Mari, jeg vet veldig godt hvordan du føler det, og nå viste verandaleppen mye bedre enn i helgen.
Minstemann her er en slik som slo seg hele tiden. En gang vippet han ned fra sofaen og slo pannen i hjørnet på sofabordet og gikk en ukes tid med et vinkelformet sår i panna.
Jeg har hatt mine turer til lege, legevakt og sykehus med skader, deriblant tenner som flyttet på seg. Han falt nemllig ned fra brorens loftseng, litt over 2m, og det første jeg så som gjorde at jeg kjørte til legekontoret med ham, lettere hysterisk, var blod fra munnen. Hos legen svimte han av og ble derfor puttet i en ambulanse og sendt på Haukeland (hjernerystelse) og i ambulansen når vi fikk kontakt med han sa han endelig at han hadde vondt i armen og vi så vinkelen på den... brukket. Han ble sjekket av tannlege på sykehuset og fikk bare skånekost en stund, for de var løse. Og flyttet bakover på plass der de skulle være, for hans tenner sto litt fremover og fra hverandre pga smokk..... og siden det var vondt å ha smokk i munnen sluttet han på dagen med smokk.
Men det å se at det er vondt for gutten din, er noe av det verste som finnes. Så det er en fæl tid, han har vondt og du blir utslitt av å bekymre deg, selv om du vet at det mest sannsynlig går helt fint!
Minsten her hadde en tendens til at det alltid var hodet som fikk seg et dunk, så han har hatt sine runder med vekking på natten med spørsmål om navn, alder, adresse og slikt for å sjekke om han hadde hjernerystelse. Og siste gangen det skjedde, så var han så sint da han ble vekket at han ga reglen sin med alt jeg skulle spørre om før jeg fikk spurt. Litt lei, kan man si.
Lill, jeg liker ikke jordmoren din