Du har fått gode råd, og lagt gode planer selv. Jeg har vært, og er i samme situasjon selv, med en ung intens hund som ikke tar den voksnes signaler, med en voksen som ikke klarer å være tydelig nok. Jeg ville ikke satset på at det går over av seg selv. Dette kan utvikle seg til å bli ungguttens måte å leke med andre hunder på, og det er slitsomt.
Han er 9 måneder, så det er lov å oppdra han. Jeg begynte mye tidligere å gå inn og si fra til valpen at det ikke er greit. Med stemmebruk og fysisk fjerning, og ved å koble i bånd. Tror det er "hold opp med det der" (med en tydelig og litt mørkere stemme)- som er blitt den verbale queuen. Min er nå 1,5 år, jeg må fortsatt følge med, og sier fra til henne når jeg ser at hun får det "blikket" og setter fart mot den eldste (eller andre hunder). Jeg må ha en "finger i øyet" til enhver tid på min yngste når hun er med andre hunder, nettopp fordi hun fort blir veldig plagsom, og jeg liker ikke at hun oppfører seg sånn mot andre hunder. Så når hun blir antydningen til intens, og ikke tar min verbale varsel, går jeg irritert etter henne og sier strengt i fra at hun skal holde opp. Hvis hun holder opp roser jeg, og lar henne gå videre. Begynner hun med en gang igjen, går jeg på nytt etter, sier fra at ingen liker det der, og kobler henne i bånd.
Ellers, når jeg slipper løs, hvis jeg aner at spesielt den yngste er litt ekstra "loppete", kaster jeg litt godbiter rundt så de starter "fri"tiden med å søke. Jeg opplever at det hjelper litt å flytte fokus fra å herje og styre, til å roe litt ned og slite seg litt ut på den måten, før de utforsker videre Det positive der er også at nesa er kobla på, så hun er ofte mer opptatt av å snuse og utforske videre, fremfor å løpe tulling og herje
Lykke til!