Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:
Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande 2 mnd senere ble vi kjærester. Nå, 1 år etterpå, har vi avstandsforhold, men jeg er så trygg og komfortabel med å være kjæresten hans at det ikke gjor noe. Vi har begge ting vi vil oppnå i livet og respekterer hverandre og gir hverandre plass til det. Vi er samboere i helgene, om sommeren og i ferier.
Der snakker vi nok "love at first sight" for da jeg så han på trappen VISSTE jeg at han skulle jeg ha, uansett hva. Er også første gang jeg har jobbet så målrettet mot å sjarmere en fyr i senk og tatt initiativ til så og si alt, haha!