Zitka

Nytt og nyttig har slike briller man slår ned et og et glass

Men alle på sonen kommer med råd osv uten å kjenne den andre hunden. Er det et kriterie på å få gi råd? Og jeg har såpass tiltro til hundeierene jeg at selv om jeg spør om de har prøvd bur, så hiver de ikke valpen i bur i 10 timer og lar det stå til. Selv om jeg mener at det er protester, så har jeg aldri sagt at hun skal bare dra ifra den i 10 timer. Men sånn generelt må jeg si jeg blir litt oppgitt av hundepolitiet, på lik linje som mammapolitiet. For det er faktisk ganske mange som klarer å ta seg av en hund og hunden har det bra selv om det ikke gjøres etter det optimale og det korrekte bestandig..

Når jeg har valgt bur, så er det pga sikkerhet. Siste whippet lå i bur, fordi valget var enten at hun måtte ligge alene på et rom eller ligge i bur men på samme rom som rottisen. Uansett hvor gode venner de var, så turte jeg ikke å ha en liten whippetvalp løs sammen med en rottis. Ikke før valpen blir større.. Bc'n har ligget i bur en periode nå, fordi jeg må vite at hun er faktisk rolig når hun skal slappe av pga halthet og betennelse i skuldra.. Så kanskje det greieste er vel å ikke være så kategorisk at man tror andre ikke har en fornuftig tanke bak selv om man har et prinsipp..

Men det finnes også alternativer til behandling. Snakk med dyrlegen om å få en antibiotikakur, og så vasker du sårene skikkelig med grønnsåpevann og lar det tørke godt. Klipp ned pelsen skikkelig og et større område enn selve sårene.. Jeg vet at våteksem kan bli ille, men ikke brukt opp mengder med fucidermsalve. Det må vaskes skikkelig rent først og så skal det kun brukes det tynt lag med salve.. ikke som om du bruker håndkrem.

Hvis han er vant med å være med deg hele tiden og så blir plutselig igjen hjemme mens du tar med deg den andre, så blir det gjerne protester. Mitt tips er faktisk å bare ta den med i bilen en liten mnd og så prøve igjen, da kan det være en helt annen greie. I tillegg hvis de er vant med at de får aktivitet hele dagene, så blir en arbeidsdag plutselig kjedelig og lang. Nå er det faktisk ikke sånn at jeg bare hiver de i buret, og lar de bråke ubegrenset med tid. Min erfaring med hunder som protesterer er at det blir på samme måte som de nekter å klippe klør, prøver å bjeffe på deg fordi de vil leke osv. De prøver ut ting. Jeg vet 100% hvor trygg hunden er, hvor mye den bråker osv. Vi snakker absolutt ikke angst her. Og har man en del selvstendige hunder, så bryr de seg ikke nødvendigvis om de er sammen med en annen hund osv. De synes det er bare møkk kjedelig å sitte i bur. Jeg for min del prøver å unngå at de bråker i bur, for det er dårlig vaner.. Men hvis jeg må bort, og så begynner de å bråke etter en halvtime og holder på en halvtime med protester (som du forøvrig hører på bjeffingen også), så tar ikke jeg det så tungt..

Måler du temp da?

Prøvd å hatt han på eget rom og ikke ser den andre hunden? Jeg tenker at det er nok bare høylytte protester og ikke nødvendigvis angst. Jeg mistenker litt hvilken rase det er, og de har jo lyd i seg. I tillegg er de vel også litt som føler for rettferdighet mtp at er den ene løs så skal den andre være løs også Med slike hunder pleier jeg å bare la de protestere til de gir seg. Det tar faktisk neppe lang tid uansett, men det kan jo ikke du gjøre. Men et tips som er viktig er at når du trener, så må du fysisk bort fra huset. Ikke sitt på trappa liksom.. De vet at du er der.. og så lager du ikke noen vaner. Dra ut på tur feks, når du kommer hjem, hiver du den om i buret og så går du deg en liten tur til osv. Trøtt og litt uforutsigbarhet når den er blir alene, så har du en grei start

Hos oss gikk det akkurat ei uke etter jeg kjente sparkene fra valpene første gangen Prøvd å satt han i bur?

Viaplay har criminal minds;)

Kan jeg spørre hvilken rase som har både vakt og vokt? Jeg tippet du hadde en helt alminnelig varsler. Og det kan du få nesten uansett rase, og har ikke nødvendigvis noe med vokting.. Og eurasier Er i mine øyne enkle hunder..

I dag jeg børstet og "forberedt" en tibetansk spaniel før ringen.. Jeg liker å tro jeg kler det ass! Til tross for litt god fnising fra fan-området Vi fikk flat rød. Noe var jo innenfor på kritikken, Men å få til å måle en hund på 48cm til 44,5 cm synes jeg var godt gjort jeg vet om minst 3 tisper i dag som fikk nøyaktig samme mål, og de tre tispene er ikke like store

Hvis du er husredd, så vil du ikke ha en hund med vokt i og som reagerer på alle lyder Har du sett på eurasier?

Wsava har vel alltid hatt de anbefalingene fordi produsenten anbefaler dette? Men ellers så er det ingenting om dette annet enn noen random sider. Og når jeg har spurt om dette på et par klinikksider, så er det helt tyst.. Hvis det er faktisk sånn at dagens vaksineprogram ikke er godt nok, så er alle hunder under 1 år i faresonen. Det i seg selv burde vel virkelig være god nok grunn til å faktisk gå ut med mye og skikkelig informasjon hvis dette er reelt..

Det jeg reagerer på er at det er vistnok NVH som har gått ut med anbefalingene om å endre vaksinasjonen.. når man da spør mer, er det WSAVA som har anbefalt dette.. Men de har heller ingen nylig nyhet om dette..

Man føler seg som skikkelig dreven utstiller når egenoppdrettet valp blir BIM, min egen tispe blir 2. BTH med cert og hannhunden jeg handlet (kullbror til min tispe) ble 2. BHK med cert (selv den hadde en dårlig dag i ringen).. Og så avslutter man dagen med å slå en halv kaffekopp ut over puppene med begynnende melkespreng og tråkker i en giga bæsj fordi jeg gikk et skritt bakover mens jeg snakket med noen og så dermed ikke ruka.. Men hey; fikk certet!! Så da er spørsmålet; hvor får man billigst storcert?

Det heter seg at bilen skal være godkjent innen mnd. Men hvis du nå ikke får bilen godkjent før mnd-skiftet, så vil du motta et brev fra statens vegvesen om at du har innen neste mnd på å fikse bilen før det blir evt avskiltningsbegjæring. Så du har en mnd på deg.. Men, har du dårlige dekk og havner i en ulykke der veigrep blir fokuspunkt, så kan du få problemer.. Men da pga dekkene dine er dårlige, ikke fordi bilen ikke er Eu-godkjent..

Jeg har aldri fått følelsen av at BV faktisk skjuler fakta. Men jeg har fått en liten følelse innimellom at de forteller, men kanskje ikke så detaljert om nøyaktig hva som har skjedd. Litt for at man faktisk ikke skal fordomsdømme barnet og en del eldre barn fungerer innimellom bedre hvis de føler at de voksne ikke vet 100% på hva som har skjedd, sånn negativt i fortiden. De kan altså begynne litt på 0. Men det skal sies at vi har aldri vært borti noen yngre enn 10 år. Og hun som var yngst, hun var veldig krevende og egentlig ikke 100% fungerende sånn i samfunnet er lagt opp til. I tillegg er det mange andre variasjoner som spiller inn i bildet, og ikke minst det @Zappa sier: mange får faktisk ikke med seg hva som blir fortalt. En variasjon som spiller inn kan feks være hvordan foreldre påvirker barnet også. Feks ei jente jeg var støttekontakt til, vi snakker tenåring, var hos BV fordi mor ikke ville ha henne. Det var mye sirkus rundt osv., men mor hadde både eldre og yngre søsken boende hjemme, men ikke denne jenta. Men når mor hadde samvær en gang i mnd, så var denne jenta mor sitt yndlingsbarn de timene. Vi snakker godsnakking, sitting i fanget osv. Mor hadde også stor intr av oss som jobbet med jenta, feks meg som støttekontakt, og spurte oss ut en del. Første gangen jeg ble sendt avgårde, fikk jeg i utgangspunktet ikke vite noen ting om verken familie eller grunn til plassering. Arbeidskontrakt var heller ikke diskutert i detalj før jeg hadde gjort ferdig den turen. Så mor prøver å spørre meg ut om timelønn, hva jeg vet osv. Og jeg er ærlig og svarer at jeg ikke vet, det har ikke blitt diskutert, at jeg ikke er der for pengene. For det var nettopp det hun var ute etter; etter hver samværstime, drev mor å ringte barnet og satte barnet imot feks støttekontakt osv., fordi vi gjorde de kun for pengene og brydde oss ikke om henne. At alt som var viktig var hvor mye vi tjente osv. I tillegg ringte hun BV og vrei på alt annet om oss, for å få BV til å tro at vi ikke egnet oss som støttekontakt til datteren. Dette gjorde mor hver eneste gang, bare for å ødelegge. Men jeg hadde ingen info til henne som ammunisjon, så det gikk sånn ok smertefritt å få meg inn i "teamet".. Jeg tror jeg er den mest negative personen man kan snakke med hvis noen begynner å nevne at de ønsker å være fosterhjem. For jeg har ikke møtt et eneste fosterhjem, utenom de jeg vet om som fikk de nesten som spedbarn, som ikke har hatt noen vannvittige runder med et eller annet. Og allikevel står folk der om nesten romantiserer det, og nå skal de "redde" et barn. Og for å være ydmyk *host*; jeg tror også at vi kunne ha blitt en fin fosterfamilie. Vi blir boende i ei passende lita bygd der de kan bo hjemme til de er ferdig med vgs, på en del linjer i alle fall, på gårdsbruk, med både hunder og andre dyr. Og i tillegg er alle i familien veldig åpne personer som ikke bryr seg så hardt om hvem som er biologisk eller ikke osv. Men igjen; det er nok jobb med å få alt til å klaffe, om man ikke skal prøve å overbevise de i tillegg at det beste er faktisk å bo hos oss og ikke hos foreldrene Så sånn sett kunne det vært mye finere å åpnet hjemme for tenåringer osv, slike som kanskje er vanskelig å finne hjem til, men som likevel ønsker et inkludere hjem til de feks fikk ferdig vgs osv. Men med tanke på at mine egne barn er bare 1 og 3, så bør vi nok uansett vente en del år før man hopper i noe slikt. Må overleve mine egne først før jeg tar på meg andre sine

Det går nok garantert hvis du bare gir litt f og ikke tenker så mye.. aner du ikke noen ting, så får du uansett ikke til å trikse til noe. Så da er det bare å puste da?

Jeg har aldri vært i fosterhjem og har ikke hatt fosterbarn selv, men jeg har vært "søsken" av fosterbarn, og jobbet innenfor BV med å være støttekontakt. Samt foreldrene mine har fungert som avlastningshjem og beredskapshjem. Gjennomgående kan vi vel si at ingen av ungene jeg har vært borti, har ønsket å vært hos oss eller under BV. Ingen har ønsket hjelp og samtlige har vært veldig klar på at de skulle hjem til foreldrene sine etterhvert, til tross for at noen av disse aldri har bodd hos foreldrene sine. Barna har kommet ifra forskjellige kommuner og dermed forskjellige folk i BV som har blitt med på lasset. Det er STOR forskjell på folk der også. Og alle barna hadde kontakt med foreldrene sine, som jobbet bestandig imot BV og ordningene i fosterhjemmene. Og gjennomgående kan vel også sies at ingen av historiene har vært solskinnshistorier. Vi fikk blant annet en gutt som var ferdig med u.skolen, mora hadde ikke sjans å klare på han og han hadde snudd døgnet totalt, gav f i alt og gjorde som han ville. Kun respekt for voksne mannfolk, inntil en viss grad fordi han skulle gjerne være "kompis". BV mente at det gutten trengte var et friår der han fikk valget selv om han ville hjelpe til eller ikke, og dermed styrte økonomien selv osv. Han skulle gjøre det han selv ville. Men hva hjalp vel det når han blant annet hadde en far som gjorde det han kunne for å kjøpe velvilje fra sønnen og satt over så mye penger som han ville? når han hadde hatt samvær med mor, skulle hun gjøre opp for den dårlige samvittigheten sin og han kom hjem med mengder av både snus, snop og penger. Og så forventer BV at mine foreldre skulle få gutten på rett kjør ved å gi han valg. Vel, det to et par mnd max, med litt diskusjoner med BV før foreldrene mine fikk gjennomslag at han fikk begynne på en slags skole for de som hadde falt litt ut av skolen. Den slags mellomting mellom uskolen og vgs der de tok litt grunnleggende fag, men samtidig jobbet med prosjekter som ungdommene selv ønsket. Han bodde hos oss et år før BV flyttet han tilbake til området ved foreldrene sine og gav han en hybel. Noe mer vet ikke jeg, men det var avtalt at han skulle uansett kun bo hos oss i et år. Ellers så har jeg vært borti et par som havnet på institusjon, ei som måtte inn i et spesialhjem nærmere fordi det måtte inn både psykolog nesten daglig osv., og ei som fikk tilbake til mor inkl oppfølgning av BV (men hun var egentlig uproblematisk, hun og mor trengte egentlig en pause ifra hverandre). Jeg har opplevd hvordan det er å være "helgesøsken" til en som ikke hadde helt riktig syn på riktig og galt når det gjaldt "vold", så jeg har blitt knøvlet ned i bakken fordi et uhell og jeg kom borti lekene hans på gulvet da jeg gikk forbi osv. Han havnet til slutt på institusjon da han ble tenåring fordi han ble skummel hjemme hvis han ble sint. I tillegg har jeg vært borti flere plasseringer igjennom vennepar av foreldrene mine og andre bekjentskaper. Så jeg personlig skulle gjerne vært fosterhjem. Men jeg vet ikke om jeg orker, helt ærlig. Fordi jeg kjenner at for min del er det to ting som må være på plass; fornuftige saksbehandlere og kontaktpersoner i BV og fosterbarn som selv ønske å leve i en "vanlig" familie. Som ønsker å bo hos oss. For det hjelper ikke en dritt hva man legger ned i arbeid når barnet selv ikke har en interesse av å engang bo hos deg, fordi det bare venter på at de får tilbake til foreldrene sine og kan finne på å rømme..

Livet som småbarnsforeldre og student: prøvd å jobbe med skole i et par timer nå, alt man har fått gjort er å funnet frem bøkene og tatt en forkunnskapstest på 10 spørsmål.. Alt riktig da til tross for at det er 9 år siden eller noe jeg gikk første året Det er da NOE

Det som er litt vanskelig for privatpersoner er å få med seg alle fradragene og ikke minst endringene.. Og så har du slike som meg som utdanner meg som regnskapsfører, men vet ikke om jeg tar gårdens sitt selv ass

Dessverre, ut fra det jeg vet så er det faktisk sånn at nav går ikke inn og dekker feks husleie hvis du har samboer og han tjener godt. Da forventes det at han skal være behjelpelig.

Haha Ja, jeg er fort gjort å overse, så

Vi sees muligens på Heimdal da jeg er ferdig i kjelleren kl 4 du vet, jeg er den med udressert valp, to unger alle retninger og som prater

Haha det er som oftest det