Hermes

Det spørs hva du mener med aktiv, da. Hvis du tenker på selve avlen, så er jo ikke aktiv avl noe som begynte å skje før i moderne tid. De fleste hundertyper, eller raser, var såkalte landraser frem til 1700-tallet i hvert fall, og formerte seg mer eller mindre uten vår hjelp. Temming impliserer ikke nødvendigvis en direkte utvikling til slik type avl. Temming ville uansett vært delvis nødvendig hvis de første hundene, eller ulven som tilnærmet seg mennesket, skulle ha noen verdi for mennesket, enten som kompanjong under jakten, som varmepute, som vokter, eller som noen av de andre rollene mennesket har gitt hunden. (Men ikke på samme måte som med våre moderne hunder, så klart, en rekke folkegrupper i Asia og Afrika lever med hunder, men disse hundene er delvis "ville"; likevel følger de med menneskene på jakt, uten å ha en helt bestemt oppgave, men det har utviklet seg et samarbeid mellom hund og menneske som begge arter fikk noe igjen for—basenjien var en slik hundetype). Hvis vi for eksempel ser til hest, så er det fortsatt tilfeller hvor mennesker temmer villhest, og ikke selv styrer avlen/formeringen på noen som helst måte. Mongolerne og en rekke andre folkeslag i Sentral-Asia gjør dette.

Mine syns det var rart med potesokker i starten. 4-5 meter ute, og potesokkene var glemt.

Før vi eventuelt diskuterer noe annet, hvorfor utelukker det ene det andre? Hvis domestiseringen av hunden er et resultat av koevolusjon (jeg tror forøvrig også det), vil det ikke da like gjerne være både aktive og passive prosesser bak? Jeg forstår ikke hvorfor det må være enten eller. Forøvrig er det andre søppelspisere som ikke lot seg domestisere, som reven.

Gikk og fant en innhengning til gutta. Første gang de er løs siden sånn cirka 1. april. Hva skjer? Ingen verdens ting. De loffet rundt på jakt etter tispetisseflekker. Bedagelige typer?

Dette blir vel kanskje et slags ytterpunkt også. En underlinje jeg gjerne skulle sett oftere på salukiene, og kanskje flere mynder: Victory er flott!

Det er vel ikke så farlig om du ser ribbeina på en mynde? Jeg har en mynde i godt hold og en som er litt tynn. Begge får ganske mye mat i forhold til andre hunder på samme størrelse/vekt. Hvis du ikke vil gi så veldig mye mer mat, men mer energi, bytt ut noen karbohydrater/protein med fett. F.eks. litt ister på si.

Da har jeg brukt litt av tiden på nattevakten til å bestille nye våpen mot Calle sin flassing (han stressflasser, og har litt tørr hud). A-vitaminer (og karoten), B-vitaminer, og selolje. Pelsen er forsåvidt fin på gutten, og han klør ikke eller noe slikt, men skulle gjerne bli kvitt den flassingen.

Min erfaring er i hvert fall at mynder gjerne spiser mer enn de anslåtte 2-4% av kroppsvekt per dag. I hvert fall aktive mynder. God forbrenning EDIT: Såsant mynden ikke er en rar, småspist saluki.

Det er dybden på brystkassen du tenker på, at den skal gå i linje med albuen? Enig i det punktet, men syns greyhounds generelt ofte har dårlig underlinje, både show og racing. EDIT: På den svarte greyen du postet, showhunden, syns jeg det ser noe bedre ut, men skulle gjerne sett kassen litt lengre frem. Dette er vel en norskoppdrettet hund, om jeg ikke tar feil?

Ost er ekkelt, hilsen Calle.

Her bor jeg:

Calle ville ha mat. Calle ble skikkelig skuffet da han forstod at den mexicanske gryten ikke var til han. Calle nektet å spise maten sin. En helt vanlig episode på Harestua.

Klart, en løpshund kan ikke drasse på ekstra vekt. Hvorfor utstillingshundene må det, skjønner jeg derimot ikke helt, selv om hunden selvsagt ikke må være i konkurransekondisjon til enhver tid. Men jeg har inntrykk av at en del greyhounder fra showlinjer kan være større og kraftigere. De er i hvert fall ofte større.

De fleste eksperter enige om dette? Det er jo det de krangler om, det er stor uenighet om hvordan dette foregikk. Søppelteorien til Coppinger og co. er ikke akseptert av alle. Det er heller ikke umulig at hunden har blitt domestisert flere ganger, dessuten er det ganske sikkert at det har skjedd flere steder, uavhengig av hverandre. Jeg tror mye av dette er riktig, men samtidig tror jeg vi må se på artenes disposisjoner til å bli domestisert av mennesket. For eksempel: Hvorfor ble hesten domestisert, men ikke sebraen? Ganske sikkert fordi hesten lot set temme, noe sebraen ikke gjorde (sebraen er ganske tøff mentalt, ikke bare sta som et esel, men de kan være veldig aggressive også—menneskene ville selvsagt ikke ofre livet i forsøket på å temme et dyr). Elefanter har forøvrig blitt temmet. Domestisert? Ikke lett å si. Men i asiatiske kulturer har elefanten blitt mye brukt, til alt fra transport til krig.

Jeg vil først og fremst tenke på små arter. Fugler lar seg ikke domestisere, de hentes ut av reir fortsatt den dag i dag. Rev har aldri blitt domestisert, annet som del av et vitenskapelig eksperiment. Gepard er blitt holdt, men ikke domestisert. Jeg ser ikke noe problem med at mennesker kan ha fanget små dyr, som marsvin og kanin, men ikke drept/spist de med en gang. Tipper disse dyrene ikke ble domestisert før mennesket slo seg ned og gikk over til jordbruk, det gir da helt mening. Jeg tipper også mennesker har fanget ulv tusenvis av år før ulven ble domestisert.

Det er mange arter som lar seg temme, men ikke domestisere. Det er ikke gitt at arter mennesker fanget, for eksempel til mat senere (et slags lager), måtte bli domestisert. Det handler ikke om temme eller trene en frosk, men om mennesket har en iboende trang til å samle, trene, og temme ville dyr, som påstanden fra artikkelforfatteren var. Jeg er enig i at dette ikke er et tilstrekkelig argument for at mennesket aktivt domestiserte ulven til hund, men det er relevant å spørre seg hvorfor mennesket har domestisert en rekke arter, bortsett fra helt instrumentelle grunner.

Så denne i dag, en greyhound fra coursing-linjer (ikke racing) som vinner litt på utstilling i AKC: Det første som slår meg er at den er veldig lett bygget i forhold til en god del av de greyhoundene jeg har sett vinne på utstilling. Ellers ganske moderat?

Det er forskjell på domestisering og det å fange ville dyr/holde ville dyr i fangenskap. Det andre kan mennesker ha gjort til alle tider, for alt vi vet. EDIT: Det virker på meg som en temmelig menneskelig egenskap. Hvor mange har ikke som barn samlet på rumpetroll, frosk, eller hva det måtte være?

Hunden ble domestisert lenge før jordbruket, jeg tror 15-30000 år er svært forsiktige tall, tror ting begynte å skje mye tidligere. Men vi har strengt tatt ikke noe bevis for at ikke mennesker samlet og temmet ville dyr før det. Marsvin, kaniner? Smådyr som var lett å holde. Vi vet strengt tatt ikke.

Jeg tror også mennesket har temmet ville dyr før det domestiserte ulven/hunden. Når begynte for eksempel mennesker å ta falk/haukunger ut av redene, og temme de, og senere bruke de under jakt? Jeg vet ikke om man har noen teorier om dette, men dette er jo dyr som aldri har blitt domestisert (som vanskelig lar seg gjøre), men som mennesket har temmet i tusenvis av år. De som fortsatt driver med dette, tar jo ville dyr, fuglunger, ut av redene og trener/temmer de. Mennesket har jo også temmet andre dyr som de har brukt i jakten, for eksempel gepard. Jeg tror aldri geparden ble domestisert? Men jeg er enig med Hanna at menneskets brilliante hjerne ikke er et argument i seg selv.

Jeg reagerte ogs på den setningen.

Men det viser jo at problemet ikke er enkelt. Hvorfor er dominans innad i en art naturlig, mens dominans mellom arter ikke skulle være det? Maur har også "slaver", det er da naturlig? Jeg er enig med deg i at mye moderne avl er kritikkverdig, men syns det blir å ta det for langt å kalle det unaturlig. Jeg leste en veldig god bok, som også tar opp akkurat dette aspektet, forhold mellom tispe og hannhund under parring, at de bør kjenne hverandre og selv ønske å gjennomføre parringen. Det faller kanskje ofte bort i dag, med kunstig befruktning er det ikke et tema en gang. Boken heter SOS Dog.

Nja, både og, vil jeg si. Mennesker bestemmer jo til en viss grad hvem hva og hvor når det gjelder mennesker også (i de fleste kulturer, i hvert fall før vår tid), er det unaturlig også? Jeg syns vel egentlig begrepene naturlig/unaturlig er problematisk. Kan vi ikke bare snakke om god og dårlig, for det er vel det vi til syvende og sist mener når vi snakker om naturlig og unaturlig her? Jeg vil i hvert fall ikke være enig i at naturlig er fravær av menneskelig aktivitet. Jeg vil være mer opptatt av hva menneskelig aktivitet spesifikt går ut på, og om den er god eller dårlig.

Vi blir liksom aldri ferdig med denne saken, stadig nye teorier, ny kunnskap, ny empiri, osv. Men noe er også galt med hele måten vi tenker problemstillingen på, ifølge denne kommentaren: http://thebark.com/content/why-transformation-wolves-dogs-remains-puzzle

Jeg er ikke uenig i disse betraktningene, men det er gradsforskjeller, ikke en absolutt grense. Når begynner/slutter en parring å være "naturlig" for eksempel?