Hermes

Temple Grandin tenkte jeg på fordi hun har et spesielt forhold til dyr (hun er autist). Hun har blant annet utviklet mer "humane" slakterhus. Jeg spiser selv moderat med kjøtt, men er ikke vegetarianer. Har samboer som har vært vegetarianer, og fortsatt ikke klarer å spise noen dyr (først og fremst svin). Det er flere sider ved industriell kjøttproduksjon som bør stilles spørsmål ved, som ikke bare handler om dyrenes velferd. Jonathan Safran Foer sin bok Eating Animals er innom en del av disse. Han skriver journalistisk, og besøker/intervjuer representanter fra industrien. Han besøker også bønder som driver mindre, som er mer opptatt av dyrenes velferd, og sier mye positivt om disse. Problemet er at disse bøndene ikke slakter dyrene selv... og det er dessverre fortsatt mye negativt ved industriell slakt og kjøttproduksjon. Og de små bøndene konkurreres ut i en stor industri (dette er amerikanske forhold, riktignok). Men tilbake til trådens tema

Hvis du ser videoen på siden det er linket til, så sies det at det er 80% momentan dødelighet. De siste 20% avlives med rifle. Du skal selvsagt få lov til å mene dette, og det er naturligvis problematiske sider ved å spise intelligente dyr. Det finnes mange vegetarianere som begrunner sitt standpunkt med nettopp dette. Personlig er jeg mer opptatt av om dyrene lider eller ikke, enn hvor intelligente de er. Hvis du er opptatt av disse tingene kan jeg sterkt anbefale å lese bøkene til Temple Grandin.

Jeg gir litt olje, selv om jeg forer med V&H med laks som basis. Bruker selolje fra Polargodt nå, og er fornøyd med det.

Jeg har blitt ekstremt opptatt av vind. Det er noe jeg aldri har fulgt med på når jeg sjekker været tidligere. Vinden avgjør stort sett om det blir dekken på han eller ikke

Jeg driver og lærer Hermes å rulle seg selv inn i teppe! Har kommet så langt at han forstår "dekk", haha.

Vil ikke gi inntrykk av at Hermes er en utålmodig hund, altså. Han er som sagt veldig behagelig og rolig å ha i hus, og det er sjelden noe mas fra han da. Han klarer fint noen rolige dager, også en rolig uke med kun korte tisseturer. Dette er nok typisk for whippet. De virker på meg å være veldig tilpasningsdyktige, ikke bare til eiers livsstil, men også endringer i eiers liv. Men Hermes er nok en driftig whippet, og han liker at det skjer noe når han er ute og på tur. Han har alltid hatt mye lek i seg, det er ikke noe jeg har "trent" på, det har bare vært der. Han elsker å jage ting jeg kaster, ha drakamper, leke sisten, hente baller, osv. Det siste gjør jeg ganske sjelden rett og slett fordi jeg syns stressnivået hans blir litt vel høyt når jeg tar frem ballen. Hermes bjeffer så og si aldri, men når jeg tar frem ballen blir han veldig høylytt. Han hadde nok blitt en god LC-hund, det har jeg ingen tvil om, men vi får se om vi lar han delta (det blir uansett kun for moro, da han ikke kan få cert). Men akkurat nå ligger den driftige whippeten henslengt på sofaen og nyter livet

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng). Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden. Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen). Og det er jo ikke en hund å trene lydighet med. Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd

Nå tenkte ikke jeg spesielt på å sette ut hunder med sauen (pyreneerhund eller anatolsk gjeterhund). Har også forstått det slik som deg, at disse hundene også vil vokte mot mennesker da de ikke er sosialisert med mennesker. Karelsk bjørnehund brukes enkelste steder i statene når bjørnen forviller seg inn i boligområder eller lignende. Enten fanger de bjørnen og utsetter den for et par hunder som bjeffer på den mens den er i bur, for så å slippe den løs lengre ute i villmarken. Eller gjør de som på filmen, jager bort bjørnen fra området der og da. Det jeg kanskje lurer på er om det ikke finnes andre metoder enn å drepe ulven. For problemet er ikke at det er for mye ulv. Problemet er at den er for nær beboelse.

Jeg vet ikke om det funker på ulv, men de bruker karelsk bjørnehund til å skremme bjørn. Skal visst holde de unna. Veeeeeldig "amerikansk" dette klippet, men:

Den siste har jeg fått høre, da... at Hermes er en sånn designerhund.

De oppdaterer etterhvert. Fjellanger er også flinke. EDIT: Du trenger selvsagt ikke å melde deg på valpekurs før du har valp.

Da må vi ta en kveldstur, i så fall. Men jeg har hodelykt!

Canis har sikkert valpekurs som er basert på positiv forsterkning og klikker. Følg med her: http://www.canis.no/hundeskolen/avdside.php?avdid=22&mid=282&s=1 Det finnes andre i Bergen også som baserer seg på samme filosofi.

Liker ikke random, jeg heller.

Går av og til fra Krohnegården (marken der) jeg også, men som oftest går jeg herfra (Nils Langhelles vei), så kommer opp fra andre siden på toppen. Damsgårdsfjellet, fra Melkeplassen, er også en fin tur. Går ikke der like ofte, men det blir nok noen turer utover våren for variasjonens skyld.

Ledet lenge mot Line på andre forsøk... så sprakk det på slutten. Arg!

Hei, ikke være så private da, jeg liker å lese om hunder, inkl. om samojed!

Denne tråden var mye brukt! Hvis været holder seg ok i morgen, og det ikke blåser for mye, så tar jeg meg en tur på fjellet. Møtes vi der?

Jeg tipper afrikanske og asiatiske hunder, for eksempel mynder fra ørkenområder, har en noen annen utvikling. Saluki har løpt og jaktet på tørr, steinete, og glodvarm ørken i hundrevis, om ikke tusenvis av år (og de har ikke endret seg så veldig mye de siste 100 årene, så jeg tror neppe det er avlet bort enda). Men det kan godt hende poten er lik likevel, at det har samme effekt (at de ikke brenner seg) andre veien? Det finnes jo ulver og villhunder som lever under andre forhold enn arktiske. Dette kan vel også ha en funksjon? Det sies at man ikke skal klippe pelsen rundt potene på saluki, fordi det skal beskytte (men saluki som løper på mye hardt terreng, slik de er avlet for, vil slite ned på denne pelsen) - i nordisk klima, med snø, kan det derimot bli klabb og babb

AKC har en heeelt annen klassifisering. En gruppe som heter "hound", hvor alt fra basset hound til alle mulige mynder (sight hounds) er plassert, samt RR. Myndebladet mitt, Sighthound Review, tar kun med myndene og RR, derimot. http://www.akc.org/b...hound_group.cfm Vet forsåvidt at FCI ikke klassiferer RR som en mynde i hvert fall EDIT: Men det kommer i hvert fall klart frem i AKC sin klassifisering at RR er en jakthund:

Er det egentlig det? Det amerikanske myndebladet jeg abonnerer på er full av RR. Klassifiserer de noe annerledes i AKC kanskje?

Skal det være merkelig at RR er viltsporchampion? Forøvrig finnes det både whippser og saluki med viltsporchampionat også

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound. Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

Vi pusser ikke tenner. Har prøvd i perioder, men finner det enklere å gi han noe å bruke tennene sine på - kjøttbein. Han har flotte tenner, og ikke dårlig ånde. Tror du kommer langt med å fore riktig.

Virkelig flott hund!