soelvd

Et år fikk jeg svære plastikkører av pappa med forklaringen om at han syntes jeg var for dårlig til å høre etter. Han syntes han var supermorsom men jeg hadde visst ikke helt den samme humoren. Et år fikk jeg brukt, inntørka neglelakk til jul av en venninne. Det var litt snålt. Søskenbarnet mitt fikk i fjor, av sin oldemor på 96, to brukte kjøkkenkluter og én brukt, brun og stivna gul oppvaskhanske. :lol:

Liker at det ikke har kommet noen innlegg på to dager og satser på at det er fordi alle koser seg glugg i hjel med barna sine på julaften :D

Jeg synes også det skurrer. Ser ingen grunn til at en veterinær skulle nekte behandling som redder hunden dersom de er sikret betaling og alt sånt. Det gir jo ingen mening.

Jeg kjenner at to er en absolutt smertegrense for meg dersom jeg vil satse med de i LP eller lignende. Egentlig holder en også sånn sett, men synes det er koseligere med to.

Da skylder vi på disse gutta - hvis det er gutt i magen min da Fikk forøvrig innkalling til UL på sykehuset nå. Der stod det at dersom tilstanden forverret seg måtte jeg ta kontakt med de.. Atte, hmmm Julegaver ja, vi kjøper ikke i nærheten av så dyre gaver som besteforeldrene gjør. Men jeg klarer ikke la være å kjøpe gave til henne, det er liksom så stas for meg

Ja, kanskje det er et guttetegn ALT har forøvrig vært verre denne gangen. Hormonene, kvalmen, trettheten, bekkenet, tissetrengt, etc. Godt det er siste gangen Hadde forøvrig en episode i går der jeg nærmest måtte hive Tuva av doen for mammaen måtte tisse sånn selv. Huff

Funker dampvasker bra, hvilken har du? Vi skal få sånn håndholdt støvsuger til jul og vurderer å følge opp med dampvasker neste jul

Med Tuva måtte jeg aldri noe særlig mer på do, ikke en gang på natten som høygravid. Denne gangen har blæra tatt fullstendig av. Og må jeg tisse, ja, da må jeg ha en do med en gang

Kommer an på hunden. Her bare bytter vi. I julen blir det tørrfor selv om de vanligvis bruker v&h, da bar ebytter vi over.

Vi har vært på mange klinikker rundt omkring med Monti, som regel har prislappen alltid vært på over 10 000. Det er et par klinikker som har ringt meg for å informere om prisene etterhvert, men ellers har de ikke sagt noen ting. I sommer var vi hos en ny klinikk der det først kostet 10 000, så 20 000 for operasjon også til slutt enda en operasjon til 12 000. På den siste visste de at forsikringen ikke dekket mer, men det var aldri noe spørsmål om betalingsevne allikevel. Antar de fleste klinikker vurderer litt underveis i tillegg til at de vet hvem som ikke betaler for seg. Og som mange andre i tråden tror jeg dere hadde blitt overrasket om dere så hvor mange som ikke betaler for seg. Jeg har folk som gjør seg til tyver for produkter for 80 kr, liksom. De bare gidder ikke betale og slutter å svare. Noen bare er sånn.. Så dersom klinikkene har hatt mange sånne kunder eller visste at akkurat denne personen var sånn så forstår jeg godt at de krever forhåndsbetaling! Ja, de fleste dyrleger er glade i dyr, men de liker da mat på bordet og et tak å sove under de også.. Selv om det selvsagt hadde vært fint for oss om alle veterinærer drev med veldedighet.

@Mari , jeg er jo på en måte ikke uenig med deg. Samtidig, bør vi ikke også oppfordre barna våre til å ta litt igjen, stå opp for seg selv? Samtidig synes jeg du har mange gode tanker i forhold til hvordan man snakker med de om sånt. Tuva virker sår om vi snakker om det, kanskje er hun redd for å få kjeft av de voksne om hun tar igjen. Så vi snakker litt mer hverdagslig om hva man kan gjøre. Forhåpentligvis uten at hun kjenner noe press på det, jeg bare tenker at det må jo være veldig viktig for de å vite at det er lov å stå opp for seg selv? og da handler det jo ikke bare om at de skal lære seg å stå opp for seg selv, det handler jo også om at de barna som er urettferdige eller voldsomme også lærer at de ikke kan kjøre over de som skyr konflikten (og som du sier, i en ideell verden er jo de voksne der i de situasjonene, men det er ikke reelt i vår barnehage. Og det er ikke de som jobber der sin feil, det er bare ikke mulig med så mange barn i forhold til voksne).

Evt noe sånt http://tinctorial.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=204&category_id=210&option=com_virtuemart&Itemid=89

Uff, klem til deg! Som om ikke man bekymrer seg nok i et svangerskap fra før av, så skal noe vike fra normalen og. Hør på legene og stol på de, så høres det jo ut som de følger dere godt opp og det er bra! Så bra hun er tøffere ute Tuva var på tur med barnehagen tidligere i høst og plutselig så de at hun manglet en sko på foten. Det regnet.. Lå langt neddi bakken den. Så hun sier heller ingenting. Det er så rart, for jeg har inntrykk av at hun har stor tillit til de voksne og liker de veldig godt! Hun er glad når vi henter men vil helst bli igjen i barnehagen allikevel, liksom. De er også veldig obs på det med å backe henne opp og går faktisk så langt som til å oppfordre henne til å "ta igjen". Altså hvis noen napper noe ut av hendene på henne så kan hun faktisk nappe det tilbake og si at den hadde faktisk hun. Virker som det fungerer godt, hun har sine øyeblikk der hun er tøffere. Snakk med barnehagene og se om du får en god magefølelse for noen som forstår "problemene" og alvoret i det. Tror dessverre det er fort gjort å overse sånt, de synes jo ikke så godt som de som har problemer med det motsatte. At de tar for mye plass, bråker, herjer, etc.

Uff så vondt å lese, Martine. Kjente det så veldig på kroppen for Tuva gjør akkurat det samme. Barnehagen gjør det de kan, men det er som du sier helt fryktelig å tenke på at de går og holder sånne følelser inni seg. Det er jo ikke noe godt for oss voksne heller... kan du ringe til de aktuelle barnehagene? Spørre de om "harmonien" i gruppen hun evt får plass i? For dersom det er barnehager med et rolig miljø så kanskje det er minst like bra for henne?

Nøkkel under dørmatta, så blir de hentet av en av de som pleier passe de. Plutselig tar fødselen et døgn og da er det fint å ikke være avhengig av at mannen må hjem og lufte. Her har forøvrig de som skal ha tuva sagt at hundene må bare komme de og. Men tror det er lettere å sette de hos noen som er mer hundevant :P

(Sorry @Siljus, et sitat fra deg en gang har hengt på meg i evigheter, blir ikke kvitt det uten å poste). @Mud, huff Kan ikke forestille meg hvordan det er. Jeg synes det er beintøft å levere i barnehagen, for da blir Tuva sånn også. Så fryktelig sår og kjemper så veldig med gråten. Men jeg kan jo hente henne igjen noen timer senere.. Men han har det vel kjekt med pappaen når han først har kommet dit?

Har fått time 6. januar så det er heldigvis ikke så lenge til neste forsøk MMasse igjen av svangerskapet ditt så mye kan vel.flytte på seg enda?

Småbarnssvømming handler, hvis de er sånn nogenlunde flinke, om å ha det gøy i vannet, leke og trene litt. Man trener som regel på grunnferdighetene, det kan være feks flyting, dykking, fremdrift i vannet, etc. Det handler om å bli trygg og trives i vannet, det er først da man kan lære å svømme og sånn. På våre 2-4åringer kan endel svømme og da handler det om å videreutvikle de ferdighetene. Og for de som ikke kan så handler det om å sakte nærme seg svømming Hos oss handler også endel om feks selvberging i vann og badevettsregler (ikke bade alene, ikke svømme under brygger og stupebrett, etc). Vi har mange måter å komme "dit" på, noen er rene øvelser og mye er lek. Feks har vi kaptein sabeltann-lek der vi finner skatter i vannet som vi må svømme (trene på fremdrift og bevegelse i vann) og dykke etter skattene, så skal alt reddes oppi en kiste. En annen øvelse kan være hauk og due der de får svømme på pølser (flytemidler de må holde seg fast på selv). Også er det mye synging og tøys og litt frilek. Men i hovedsak er det ganske enkelt: barn som ikke er trygge, trives i vannet og synes det er kjekt lærer verken å berge seg selv eller å svømme etterhvert, så det er hovedfokuset hos de fleste. Det går faktisk overraskende fint med bading etter barnehage, de fleste ungene står jo omtrent og hopper på kanten, klare for å hoppe i vannet Men alle barn har dårlige dager, selvsagt

Forøvrig, ang bilder, så synes jeg nå de ultralydbildene blir litt rare uansett Hils på vår mini

Dette tenker jeg og. Jeg forstår de etiske problemene ved det men i praksis tror jeg ikke det er fullt så problematisk og høytidelig. Her har forøvrig en av de voksne i barnehagen nevnt at "jaja, hvis det er krise får Tuva være med hjem til jentene mine" når jeg har uttrykt litt bekymring for hva vi gjør når barn nr 2 skal bli født i forhold til barnevakt. For ei snill dame, hun vil bare hjelpe. Det er ikke så lett å ha voksne barna er trygge på alltid. Tuva er ikke trygg på så veldig mange, sjenert og bruker endel tid. Og trives med rutinene sine. Så det blir tøft når de skal brytes og da er jeg så evig takknemlig for at mange er så snille og vil hjelpe oss. @Aslan Bittelitt misunnelig på at dere fikk se kjønn Så bra med frisk og fin baby og ingen sier vel neitakk til en ekstra kikk

Enig i at alle må begynne et sted. Hilsen hun som, hvis jeg husker rett, startet sonen-karrieren ved å brøle høyt om at bur-hatere var idioter og at hunden min trivdes i bur hele natten og hele tiden mens jeg var på jobb. HOST

Aner ikke hvorfor, men her i huset sier vi "du er den morsomstesteste jeg kjenner" fforøvrig sier jentungen på snart tre gøvlet i stede for gølvet (gulvet) og det har jeg blitt så vant til nå at jeg ikke alltid klarer huske hva som er rett

Jeg må innrømme at jeg sliter med problemet med det? Har ikke opplevd det selv, men gjør det så mye da? De er vel snille med alle barna selv om de passer noen av de på fritiden. Opplys meg :P

Vært på ultralyd. Må innrømme at jeg var litt nervøs, har vært litt rolig i magen i det siste. Men inni lå en frisk og fin liten baby som var akkurat passe stor, termin flyttet frem til 06.06.2016 som vi mente var den rette datoen hele tiden, to dager senere. Kjønn var vanskelig med kryssa ben, akkurat som Tuva hadde. Så ny ultralyd i januar, så får vi se. Han trodde kanskje han i noen sekunder så det var en gutt, men turte ikke si noe sikkert. :)