soelvd

Facebook er definitivt et massemedia. Spesielt sammen med Twitter, som var tidligere ute med "nyheter" om hva som skjedde på utøya enn det mediene var. Vi fulgte Twitter aktivt og det var utrolig hvor mye du kunne lese der - som noen minutter senere stod på forsiden av VG, DB, etc.

Ser at ei venninne har postet denne. Der kommer det spørsmål om sagflisa blir lagt i kryss, for det hadde hun sett et sted. Så bekrefter en annen at hun har sett sagflis i et kryss et annet sted i området. Hva feiler det folk?

Jeg har hørt at dette er oppspinn og at det er ytterst få som får det som følge av bløtt for. Uansett er det jo en valp vi snakker om, så den får vel endel tyggeting uansett.

Tror du det ble gjort et grundig forarbeid og undersøkelser om foreldrene, sykdom, mentalitet, etc?

Synes dette passet godt. Typisk, standard nysgjerrig og litt "forpussa" valpis.

Så utrolig herlige! :-)

Jeg er ikke så kreativ av meg! Vil bare tipse deg om å lage en logo som kan fungere i svart/hvitt. Nå vet jeg ikke hvor mye du skal bruke logoen, men plutselig skal man skrive ut plakater og har bare svart hvitt, etc.

Åh, de dropsene så skremmende gode ut!

Takk!

Det er sjeldent vi får bruk for tvangsroing. Men når han er så liten som nå og i en vanvittig vekst fysisk, men også mentalt, så synes jeg det kan være vanskelig å se hvor grensa går før han er overstimulert. Når en valp da vandrer hvileløst rundt, tygger på ting, bjeffer, styrer på når jeg VET han er dødssliten - ja da synes jeg det er bedre å hente han opp på fanget, holde han i ro i et minutt eller to for så å slippe han ned. Da tusler han rett bort i senga og legger seg. Ute derimot har han vist seg å ha en fantastisk avknapp hittil. I går var vi på hundeklubben, han sprang happy rundt og lekte med tre andre hunder. Når han var sliten kom han bort til meg, la seg på bena mine og slappet av. Fem minutter senere var han oppe og lekte litt igjen før han på ny kom inn igjen og hvilte. Så det er nok også forskjellig fra hund til hund. Fanta var IKKE sånn, hun kunne lekt til hun stupte og skjønte aldri når hun burde ha roet seg ned. Vi trente nok for lite rotrening med henne (mange husker kanskje dra-i-båndet-når-hun-kjeder-seg-tråden). Hun hadde derimot en naturlig avknapp inne ganske tidlig. Med Monti virker det som om ting er motsatt. Men vi kutter jo selvsagt ikke ut rotreningen ute bare fordi han viser gode tendenser selv. Men jeg ser på tvangsroingen som en nødvendighet i stede for å la bikkja stresse seg opp. Vanlig rotrening er en selvfølge hver dag og da gjør vi omtrent sånn som du beskriver. (Dette ble rotete, ser det selv).

Helt enig. Spørs om oppdretter er enig..

Oransje ser ut som dama til Monti ja! Definitivt

Så nyyydelig! :-)

Mora er 20 kg og faren 23. Men tispa har visst en svær bror blant annet, så jeg stoler ikke helt på at han ikke blir større enn foreldrene sine. Men det er kanskje mest normalt at han ikke blir så mye større? Eller kanskje ingenting er normalt :-D Det er i alle fall ikke vanskelig å se at han er slankere enn en vanlig golden. Synes støtt og stadig han ser tynn ut - men så kjenner en lett på ribbeina at han er IKKE tynn. Men standardgoldenvalpen ser jo mye tjukkere ut ;-) 30? Det er litt mye hund for min del, altså! Nå er jeg vant til 15 på tollertispa og synes egentlig det var passe.. Men blir vel vant til det ;-)

Hunder eier ikke tidsperspektiv sånn sett, sies det. De merker ikke forskjell på fire og ni timer. Det de derimot merker det på er når de feks må på do. Jeg synes ni timer er absolutte maksgrense. Når Montien blir stor nok til å være alene hjemme en hel dag kommer vi nok allikevel til å alliere oss med naboen som kan lufte han midt på dagen så han får tisset.

Godt å høre. :-) Ser helst at han ikke bikker 25 kg. Det skal vi definitivt :-)

Pippi? Helt enig. Han var mørkest i kullet og får nok Tequila sin farge. Og hun er mørk, hun :-) De sier vel at ørefargen er en indikasjon :-)

Da er vi klare for en liten oppdatering. Har hatt gullklumpen i snart to uker nå! Bilder finner dere på bildeforumet :-) Monti er blitt en svær gutt på 7.2 kg i en alder av ni og en halv uke. Noen som vil tippe hvor stor han blir til slutt? Har litt angst for at han blir aaltfor stor og tung til agility Men foreldrene er jo små, så vi satser på at han ikke blir gigantisk! Vel, bjeffinga hans er litt vel mye, men vi jobber med det og har fått masse tips både her og av oppdretter. Vi er nok veeeldig føre var her, han er jo ikke store knøttet. Ellers er han en drøm. Han tisser og bæsjer ute så lenge vi er flinke til å løfte han ut med jevne mellomrom. Ellers så gikk han i dag på døra og peip for første gang! Slapp han ut og da satte han seg for å tisse med en gang. Da var vi godt fornøyde alle mann. Min samboer og jeg fordi det er så kjekt med hund som sier ifra og Monti fordi han fikk maaasse ros og lek! Han er FULL av energi, har en enorm lekelyst og vi begynner så smått å se den fantastiske arbeidslysten han kommer til å få. Alt han gjør nå gjøres med stor drama! Og den energien vil vi ha, vi må bare lære oss å tøyle den. Vi har lagt inn endel hverdagsting siden vi har det friskt i minne hva vi burde gjort annerledes i forhold til hverdagslydighet. Så, han sitter fint ved innkalling, han har kun forsøkt seg på hopping et par ganger, han venter med å ta maten til han får vær så god, han kan sitte fint på en meters avstand og vente på "kom". Han sitter på kommando, vi har lært ligg som en frivillig adferd, men ikke lagt på kommandoen enda. Ellers er han helt konge på kommando. Han har lært seg å sitte fint før han får komme opp i sofaen, mens jeg skrev nå så satte han seg fint ved stolen og hadde god øyekontakt sånn at han fikk komme opp for litt kos Han er sliten nå, vi har vært utenfor på grusplassen og trent på innkalling. Han kommer løpende bort til oss som står i hver vår kant, vi leker, hopper rundt, bruker energien hans, men legger samtidig inn endel "sitt" og "vent med å ta godbiten som ligger på bakken". Han dunker omtrent i bakken (dramatisk, som jeg sa), og han venter lydig mens halen logrer i hundreogtjue. Han er helt fantastisk stødig på innkalling! Jeg tror faktisk han kommer på 100% av forsøkene. Oppdretter plystret samme melodien når de fikk foring sånn at vi hadde et godt utgangspunkt for innkalling. Enkelt, genialt og utrolig praktisk. Han har også lært "slipp", både når vi har dralek og når han skal slippe ting på avstand (på opptil ca en meter). Der er han ikke heeelt stødig enda, men synes allerede han har gjort utrolig mye bra. Ellers sov han alene i stua i natt, tisset ikke eller noe. Hadde døra åpen inn til soverommet og han så at vi gikk og la seg, men brydde seg rett og slett ikke. Når samboern hadde lufta han i dag tidlig kom han krypende opp i senga til meg etterpå, ga meg noen våte kyss på kinnet før han la seg ved hodeputa for å sove. Herlige gullet :-) Ikke tygger han på ting (han er heller superflink til å leke med lekene sine), han tisser som sagt lite inne nå selv om uhell skjer og han virker bare superhappy over hele livet :-) Så, ikke akkurat noe sjokk etter hva jeg har skrevet, men vi STORkoser oss. Vi har senka skuldrene, slipper å ta tusen forhåndsregler, Fanta har det bra og vi nyter dagene med Montusen vår :-) Edit: OH MY så mye jeg hadde på hjertet. Haha, beklager!

Takk snillinger!

Takker og bukker på vegne av meg selv og mine dyktige medstudenter

Takk på forhånd! http://www.surveymonkey.com/s/59VSPXT

Har ei venninne som kjenner henne godt. Har tenkt lenge på å ta kontakt :-) Ellers får jeg snakke med Synnøve og, som har pappaen. Hun er flink :-) Takktakk

Med fare for å hoppe rett i forsvarsposisjon: vi gjør alt det der. Jeg er leder for miljøtreninga i klubben. Han er ute på nye steder med nye lukter, nye mennesker, nye hunder og nye lyder hver eneste dag. I ettermiddag har vi vært på torget, sett på livet, hatt korte økter med kontakt trening og sett enda mer på livet. Så virkelig, han får faktisk den mentale stimulien han trenger. Fysisk stimuli har han selvsagt mer igjen på, han orker ikke spesielt mye av gangen enda. Han driver oss absolutt ikke til vanvidd, vi koser oss halvt i hjel med gullgutten. Og han er en drøm på alle andre måter :-) Hadde som sagt over en samtale med oppdretter tidligere, hun mente vi skulle fortsette som vi hadde gjort (og som du skriver), i tillegg skulle vi forsøke å "bryte" adferden i det vi ser den komme - altså før han bjeffer. :-) Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Tja, faren er visst litt vel verbal i konkurransesituasjoner og sånn. Ellers har jeg ikke hørt så veldig mye om det. Kanskje har jeg fått en sånn ja, søsknene er visst ikke helt stille de heller Det går nok an å trene ned i alle fall, ja. Vi følger tipsene fra oppdretter. Hun anbefalte å ignorere så godt det lot seg gjøre, evt si "nei". Men aller viktigst mente hun at det var å bryte FØR han begynner med bjeffingen. Og lære han å finne andre veier til det han vil, ikke bjeffe for alt. Tror nok det skal gå greit, opprettet jo tråden for å få flere tips :-)

Stord :-)