soelvd

Haha, nei. Jeg mente hver dag..

Har alltid hørt at man kan skifte på den måten, jeg. Får ALLTID beskjed om å ta overgangen gradvis. Sukk, noen som vil ha v&h? Vi stappa frysern med 15 kg i går..

Han får forresten aldri mat før trening. Skal vi på trening på ettermiddagen dropper vi måltidet midt på dagen og gir han det etterpå i stede. Sånn at han er litt sulten. Vi har forsøkt mat to ganger om dagen uten noen nevneverdig forskjell i temperamentet da heller. Tusen takk for gode tips!

Det kan jeg godt skjønne, ordla meg snålt. Det siste vi vil ha er en stressa hund Men vi vil gjerne ha litt energi og arbeidsvilje! Ja, det er rart.. Hey, ikke sett ting sånn i perspektiv for meg.. Det har jeg aldri tenkt på, jeg kan ikke så mye om foring. Kanskje kan det være en idé å forsøke et mer lettfordøyelig for til han. Han blir foret som du skriver kun med v&h, 3 ganger om dagen. Halv åtte, fire og åtte igjen. Her spiser han 4-5% av kroppsvekten - og maten spises alltid med stor iver. Aktivitetsnivået er som regel som beskrevet over. Han får en timinuttersrunde på morgenen, er som regel ute og leker en halvtime-time hver dag og i tillegg er det noen dager i uka trening - men det blir som regel små treninger da han uansett ikke er spesielt lett å trene på noe som helst når han ikke vil ha godbiter eller har noen spesiell energi til å prøve i det hele tatt. Akkurat nå skal vi reise østover og være halvannen uke hjemme hos min mor og far, så jeg tror vi fortsetter med v&h en liten stund til, nå blir det et helt nytt sted og tre andre, nye hunder å forholde seg til. Det er kanskje nok for valpen? Eller har det ikke noe å si, tror du? Nei, kanskje trenger han ikke det. Men han var jo et råskinn hos oppdretter. Han tygger på tyggepinner som bare det, så virker ikke som om han har problemer med tyggingen ellers, altså.. Tja, han har vært ganske behagelig å ha i hus hele tiden. Men når hanvar 8 uker er det jo mer forståelig at han sover så masse, da var han jo bitteliten. Men når du spør så tenker jeg at det var nok kanskje litt mer futt i han en stund. I alle fall i forhold til lek og sånn, han apporterte alle leker, feks. Nå gidder han ikke springe etter. Men han har allikevel vært relativt rolig hele tiden. Vi har ikke presset han noe særlig når det kommer til energi på trening, siden han ikke er så stor. Men nå begynner jeg å tenke at energien kanskje burde dukke opp snart - 4 mnd gamle valper erjo ikke kjent for å være rolige! Åh, neidu. Da har du misforstått et eller annet. Vi er ikke helt gærne heller :-) Han går 10 min på morgenen, så har vi som regel en lekestund ute midt på dagen (halvtime-time), så gjør vi et eller annet på kvelden. En kort lydighetsøkt (som nevnt over så blir de ganske korte siden han ikke har noe særlig lyst), går en liten tur der han kan få springe løst (halvtimes tid), eller lignende. Ellers sover han ALLTID. Jeg synes han er i ganske lite aktivitet. Vi gir han dager der det ikke skjer noen ting så han forstår at sånne dager også kommer. Og det er aldri noe problem - da sover han store deler av dagen, aktiviserer seg selv litt med lekene sine - og sover igjen.

Dette innlegget gikk meg hus forbi.. Ja, kanskje han gjør det. Vi er bare absolutt ikke vant til det. Spesielt etter forrige hunden har vi vært utrolig obs på å ta godt vare på av-knappen - som du sier er det fantastisk med en god avknapp inne! Men det var den på-knappen, da.. Tiden går så sakte også, så "etterhvert" er jo veldig relativt. Vi trodde at vi nå ville ha funnet påknappen. Men verken leker eller mat hjelper med mindre han selv tar initiativ.

Må bare presisere at vi hauser han ikke opp på noen negativ måte. Jeg ordla meg kanskje feil. Men vi jobber med å få opp intensiteten (er kanskje et riktigere ord). Vi prøver ikke å herje han opp så han til slutt "mister hodet" omtrent, men vi jobber med å få litt mer intensitet utendørs. Kanskje bør vi være mer forsiktige - vi vet jo at det er en aktiv rase i utgangspunktet. På den andre siden så er vi litt usikre på om vi bør jobbe med intensiteten allerede nå - sånn at han forstår at den må vi ha når vi trener. Ellers på turer, lek, etc får han jobbe, leke, gå i sitt eget tempo. Godt å høre at det er andre som har det samme "problemet". Luksusproblemer er også problemer..

Det er jo vel og bra med en avknapp - om man også har påknappen..

Det var godt å høre! Det er forsåvidt ok at han er rolig nå, litt tålmodighet har jeg. Men verre om han aldri får opp nivået.. Smøre oss med tålmodighet, altså. Hm, ja...

Hehe, akkurat ja. Jeg håper han blir mer aktiv, hvis ikke er det ikke mye liv i han. Vi jobber veldig med å få opp stressnivået. Ikke på en masete, stressende måte men ved å skifte aktivt på med lek og løping feks og å trene. Prøver også å holde oss unna rolige aktiviteter (han tar jo dekk og bli inne i stua med skjult fører i 2 minutter, så rolige øvelser er jo null stress) og heller jobbe med de det er litt mer fart i sånn at han aldri synes trening er kjedelig. Men finner liksom ikke helt den "spruten". Men han er jo så liten. Forhåpentligvis gjør vi bare ting veldig rett denne gangen - at han får akkurat det han trenger. For så lenge han er som han er nå kan vi jo ikke stresse han mer eller pushe han - når han faktisk er rolig og snill inne. Takk for svar!

Grøss..

Hehe, godt å høre! Jeg er jo klar over at valper er forskjellige, men vi har jo fått høre hele tiden at her får vi en håndfull og han her blir virkelig en aktiv hund. Også er han så daff Men kanskje det kommer seg. Vanskelig å smøre seg med tålmodighet.... Takk for svar

Godt å høre at jeg ikke er alene.. Ja, han virker forsåvidt veldig fornøyd. Men han sover jo gjerne 21-22 timer i døgnet, synes det høres voldsomt ut. Og er han våken og rolig så kommer han opp på fanget for kos og der sovner han. Ellers så tusler han som regel etter oss dit vi går (på do, rydde, etc) men det er også vanlig at han blir liggende. Men roper vi på han kommer han alltid, klar for å være med på ting. Eneste gangene vi må dra han med oss er når jeg skal på skolen og skal lufta - men da står jeg opp kvart over fem..

Dette er forresten sånt jeg kunne funnet på å spørre dyrlegen om på en eventuell 6-månederskontroll.. Altså, Monti var den mest aktive i kullet og utmerket seg tidlig som den som var først ute av valpekassa, han var først til å undersøke alt. Han var helt klart tøffest og oppdretter holdt han igjen fordi de visste han måtte til noen som var veldig aktive og ville drive aktivt med feks lydighet, agility, etc. Noe vi har planer om. Men. Nå er han 4 måneder og jeg trodde aldri jeg skulle gjøre dette, men jeg klager faktisk på at han er så rolig. Han har en himmelsk avknapp og stresser aldri. Er han trøtt så sover han. Men han er trøtt hele tiden, han sover hele tiden med mindre vi drar han med på noe. I dag har jeg vekt han utpå dag (tolvtiden), da hoppet han rundt ute en times tid, søkte litt etter godbiter, lekte litt med tauet sitt. på egenhånd. Så sov han til klokka fem, da reiste vi på lydighetstrening som for det meste kun var valpefakter og dill, så vi lekte og koste oss en veldig liten time, så dro vi hjem. Og siden har han sovet. Han er ute på en timinutterstur på morgenen. Thats it, allikevel sover han hele tiden. Han er så utrolig rolig, rører vi på oss tenker han lenge før han kommer tuslende etter, han bare daffer rundt. Eneste gangene vi virkelig ser energien hans er når han skal få mat eller når vi er ute og leker. Å trene er vanskelig (ja, jeg vet han bare er 4 mnd), siden han er lite interessert i maten. Og er han interessert i maten går det ikke akkurat unna allikevel, han tar det meste utrolig rolig og "kult". Så da lurer jeg litt, vi har en jaktgolden som skal være veldig aktive, og jeg har "gærningen" i kullet - og allikevel er han SÅ rolig? Gjør vi bare en god jobb sånn at han faktisk er sliten i hode og kropp ellers? For han er i alle fall stikk motsatt fra Fanta (toller), hun var bånn gass fra dag en. Småsprø valp. Og han her er jo en drøm, så mye en drøm at det nesten er kjedelig. Skulle tro han var 100 år, jo. Tenna ramler ut i hytt og pine for tiden og han tygger ikke en gang på noe som helst. Ellers synes jeg han virker fornøyd med livet, han er trygg på alt og alle. Møter vi noe nytt så setter han seg ned og observerer. Han er veldig hjertlig og glad når vi står opp eller kommer hjem fra jobb, virker veldig knyttet, men er kanskje noe var. Et bestemt "nei" så velter han over på ryggen med en eneste gang. Så, da forventer jeg jo bare svar som "gi han tid", "han er bare 4 mnd" og "bare vent til puberteten". Men hva tror dere? Var bare den forrige valpen vi hadde sprø i hodet, har vi en normal valp nå eller er vi bare "heldige" som har en så snill valp? Vi forventet oss jo en skikkelig håndfull med tanke på at det er en aktiv rase og atpåtil den mest aktive i kullet. Kan også legge til at dagen i dag er en typisk dag for oss. Vi skulle gjerne vært mer ute på tur, etc, men vi vil ikke det når han faktisk er så rolig og behagelig, da overstimulerer vi han vel mest sannsynlig. Så derfor er dette alt som skjer. Ellers ligger han bare og sover.

Men hvorfor gir du til utlandet? Jeg synes at forskning på resultater ved bistand er skremmende fraværende. Selvsagt, endel er ikke mulig å måle enda, men til en viss grad bør man vite om dette faktisk fungerer. Og for det meste fungerer det ikke. Jeg tror heller ikke noe på å gi bistand til konkrete ting som feks brønner, skoler, etc. Det jeg derimot tror på er bistand til å få folket der nede selv til å bygge skoler, brønner, etc. Jeg tror ikke at det hjelper noe å gi de ting de trenger i hendene - mennesker må jobbe for "godene" (selv om det er noe så trivielt som brønn) for å ta vare på det. Jeg synes ikke spørsmålet er hvor mye man gir og sånn, jeg synes det er viktig å være bevisst på HVEM man gir til og hva de jobber for. Hva tror man personlig vil fungere? Så kan jeg jo legge med denne: "Det var en gang en gammel mann som hver morgen tok en spasertur langs stranden. En dag så han en gutt, som forsiktig løftet opp noe og kastet i havet. Han ropte: ”God morgen, hva gjør du der?” Gutten rettet seg opp og svarte: ”Jeg kaster sjøstjernen tilbake i havet. Det er lavvann og solen skinner. Hvis jeg ikke gjør det, dør de.” "Men, unge mann. Er du egentlig klar over at det er milevis med strand her. Og overalt ligger det sjøstjerner. Du kan jo ikke redde alle disse, det har jo ingen hensikt.”Gutten lytter høflig, bøyer seg, tar opp en ny sjøstjerne og kaster den på sjøen, og smiler: ”Men for denne betyr det alt.""

Jeg synes Leija så finere ut på papiret enn det hørtes ut. Og at det var finest når det uttaltes med æ og ikke e..

Kjøper alltid =Oslo når vi er i byen. Møter jeg flere kjøper jeg flere blader - så gir jeg til venner. Jeg har studert et halvt år med bærekraftig utvikling og der hadde vi endel fokus på bistand. Derfor er jeg utrolig nøye på hvem jeg gir bistand til, hvilke saker de kjemper for og hvorfor. Støtter også mye heller saker her i Norge, som å gi julegaver til barn på barnehjem, hjelpe de som trenger et varmt måltid til jul, etc. Jeg er student selv og ikke med spesielt god råd, men jeg gir når jeg har men da til nøye utvalgte. Jeg gir ikke en hundrings her og en hundrings der når noen kommer på døra, noen står utenfor butikken, det kommer en TVreklame, etc.

Huff, at det går an Vi fikk beskjed om å sende mail samme kveld som vi hentet han fordi hun ville vite hvordan det gikk, vi har mailet med bilder jevnlig og nå skal vi møte de når vi er innom der de bor. For oss er det morsomt å kunne jobbe med gode resultater for hunden sånn i forhold til å spre oppdretters navn, etc. Det verste er vel at jeg antar de alle virker pliktoppfyllende, hyggelige og flinke når du selger til de.

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Sant. Men som du sier, ikke alle oppdrettere følger opp. Den forrige oppdretteren vår gjorde uten tvil ikke det. De ny gjør det til en veldig stor grad og vi har sendt litt mailer om div. adferder og lignende og fått lange, gode tips til svar. Men igjen så er det jo dessverre mange som ikke har det sånn.

Noen forslag fra vinmonopolet: "XVIII Bordeaux 2006" - denne var jo litt morsom. Du kan uttale det "Exvi" selv om det i utgangspunktet er tall. "Vignoble du Sud Syrah 2008" - Syrah "Sierra du Sud Côtes du Rhône 2008" - Sierra "Suremain Mercurey 1er Cru En Sazenay 2008" - Sazena/Sazenay "Taupenot-Merme Auxey Duresses Premier Cru 2009" - Auxey "Sang des Cailloux Vacqueyras Lopy 2007" - Lopy "Clos Cristal Saumur Champigny 2009" - Cristal "Cheze Saint-Joseph Cuvée des Anges 2006" - Cheze "Chante Cigale Châteauneuf-du-Pape 2007" - Chante "Chapelle du Bois 2008" - Chapelle "Dufouleur Fixin 1er Cru Clos du Chapitre 2007" - Fixin/Chapit/Chapitre "Chablis 1. Cru Mont de Milieu 2005/2006" - Chablis

Samboeren min ville kalle bikkja Jostein. Samme hva slags hund, hann eller tispe, etc. Et annet hett tips fra han var Kjerring eller Kjerringa Vi hadde det veldig morsomt med en fransk vin som heter "Arne Brimi tur og hyttevin" eller noe sånt. Tenk så gøy å fly rundt i skogen og rope på Arne Brimi

Kan i alle fall si at på kullet til Monti så var kravet at han skulle ha navn etter en fransk vin. Vi klikka inn på vinmonopolet sine sider og der er det jo en million kule navn. Så ta en titt der :-) Nå er jo ikke Monti så spennende, men det var det vi endte opp med etter vinen "Le cadet De Montirius".

Åååh, samme her! Akkurat det samme. En valp som fløy rundt på Kreta og "plaget" alle (den var jo bare valpen). Den fulgte etter oss overalt. Sukk, som jeg maste om å få ta den med hjem, men nei...

Støtter opp under det de over sier, man kan ikke forvente stort av en treåring, men man kan forvente mye av foreldrene. Husker godt vi var i Oslo på rosetoget med den forrige hunden. Vi stod litt utenfor der det ikke var tjukt av folk, men endel folk var det jo for det. Så kom det en mor med to unger på jeg vil tippe 4 og 6 år. De gikk rett bort og skulle klappe hunden. Moren tok tak i armen på de, trakk de vekk og sa at "sånn gjør vi ikke. Man må spørre om lov før man hilser." Den ene ungen nikket og hilste på nytt, moren trakk ungen unna igjen og gjentok det samme - her skulle han spørre selv om hun hadde poengtert greia foran hundeeier. Ungen spurte og fikk selvsagt lov til å hilse på. Den andre ungen derimot nektet å spørre, han syntes det var flaut at moren var så streng så det ut som. Han fikk aldri hilse på hunden - selv om han tydelig hadde lyst. DET var flott å se. Ikke bare at moren poengterte det, men at de faktisk MÅTTE gjøre det. Og kunne de ikke gjøre det holdt moren fast på prinsippet og ungen fikk ikke hilse. SÅNN bør det være.

Nå er det langt i fra alle hundeeiere som er medlemmer på forum eller tenker på forum som en mulig løsning :-) Mange hundeeiere møter kanskje sjeldent andre hundeeiere, henger ikke på forum, etc. Da blir man gjerne ganske isolert og får kanskje flere spørsmål enn de som er aktive i hundeklubber, aktive på forum, mm.