soelvd

Men nå har du kanskje hatt hund en stund? For nye hundeeiere er det ikke alltid like lett å føle seg trygg på at alt er som det skal og man har ofte mange spørsmål om hva som er naturlig og ikke. Om man velger å reise til dyrlegen for en sjekk og bruke noen tikroninger på det så er det da ingen problemer med det. Hysterisk og unødvendig, ja vel. Bedre enn å gå og lure eller gå med en hund som faktisk burde vært til dyrlegen. Og å sammenligne deg selv med hunden blir feil i mitt hode i alle fall. Jeg går ikke til legen selv før jeg absolutt må. Men om jeg tror småttisen trenger det reiser jeg til dyrlegen. Og nei, jeg springer ikke for hver minste lille ting. Jeg synes det blir helt feil at man skal se negativt på det når nye/uerfarne hundeeiere vil ta en tur til dyrlegen for en allmennsjekk av hunden sin om man føler det er betryggende. Det er bare flott at man vil sørge for at hundens helse er tipp topp - mye bedre enn de som ikke bryr seg! At erfarne hundeeiere ikke reiser på en sånn sjekk skjønner jeg derimot veldig godt. Men for å bruke oss selv som et eksempel, når første hunden vår var 6 mnd hadde vi endel spørsmål. Spiser hun ikke altfor lite? Hun drikker jo nesten ikke heller? Magen er jo veldig hard og hun biter seg stadig bak på rumpa? (noe som viste seg å være fulle analkjertler,eller noe sånt) Og sånn kan det fortsette med spørsmål nye hundeeiere har. Jada, noe kan man google, men ofte er det betryggende å få svarene fra en veterinær som vet hva han eller hun snakker om. Det er ingenting galt i å være en uerfaren hundeeier som vil det beste for hunden sin.

Du sier "dras med" som om det er noe negativt. Det er ingenting i veien med å sjekke om dyret har det bra en gang for mye enn en gang for lite.

UTROLIG at det går an Trist når agility blir kun for å vinne og ikke for å ha det gøy.

Vi var på seksmånederskontroll. Det er vel mest for å sjekke at alt ser greit ut og sånn. Vi var på det med første hunden vår fordi vi fikk anbefalt det og hadde nok gjort det nå også om ikke det var for at jeg har en god venninne som er dyrlege og flere ganger i uken uansett plukker og kikker på han. Det er rett og slett fordi JEG ikke føler meg trygg nok på at jeg kan plukke opp evt ting som ikke er bra siden alt vokser her og der og det er umulig å vite hva som er normalt og ikke. I vaksinekortet jeg har fått denne gangen er det først en side for 8-ukersvaksinen, så en for 12-ukers. Den neste heter "unghundkontroll" og etter det er det bare "årskontroll"er i resten av boka. Men om "unghundkontrollen" er 6 mnd eller 1 år, det vet jeg ikke.

Og det er kun det som er problemet som regel? (Misforstå meg rett, det er ABSOLUTT ikke bra. Jeg bare lurer på om dette er den ene tingen som gjør at man er nødt til å ha en sånn regel).

Kan noen utdype for en totalt uvitende person hva slags oppførsler man faktisk ser på agility? Og som majoriteten mener er feil? Altså, for å presisere, så har jeg ikke vært på så mange stevner før og lurer på hvilke hendelser som skjer på/utenfor/før/etter en agilitykonkurranse.

Jeg synes ikke det er morsomt i det hele tatt. Jeg synes det er skikkelig TRIST at vi mennesker er sånn som dette. Tenk på alle de som faktisk opplever en krise av noe slag.

I dag har vi hatt hvitløksmarinert (++) potetbåter i ovnen med strimla kyllingfilet marinert i sitronpepper, salt og pesto! Notat til meg selv: mer pesto neste gang.

Haha, æææsj. Skal huske det! Kanskje den hjemmelagde burde få seg en tur i kjøleskapet? Helt siden jeg gikk tom for midori og mickey finn (enda noen dager til lønning, sukk) har den stått i ro..

Vi endte opp med medisin, spesial og livsforsikring. Rehabilitering var det ikke mulig å krysse av for sammen med de to andre alternativene av en eller annen grunn.

Jeg forventet meg at han kom til å bli endel dyrere enn hva jeg er vant til. Men han ligger på ganske nøyaktig det samme som vi betalte for tolleren i alle fall..

Ja, da skal jeg jammen bestille pulver og se om det fungerer like godt..

Takk for innspill! Veldig nyttig. Og nei, ikke lett i det hele tatt. Vil jo bare det beste for lille, men det er jo ingen vits i å betale om vi mener det er økonomisk bedre å la være Sukk, får vri hjernen litt til

3500? Jøss, så mye kommer jeg ikke opp i samme hvor mye jeg krysser av på og hvor lav jeg vil ha egenandelen. Da tenker jeg litt sånn: de første to årene er han vel mer utsatt for død. Tror du ikke? Kanskje forsikre med livs et år eller to, så kan vi heller kutte det ut og spare på egenhånd etter det? Og da høres det jo ikke ut som om det er noen vits med elite enda? Da kan vi jo vente og se litt hvordan det går, om hunden uansett må opp på et høyt nivå før den gjelder. Så kan vi heller tegne den forsikringen om vi ser han kan komme opp på det nivået - men riktignok før han er 6 år? Svarer på denne og: 135 kr i medisinforsikringa. Jeg håper i det lengste at han holder seg under 25, men har mine tvil

Det har jeg ikke tenkt på før, takk! Vi får jo en relativt stor hund.. Når det er sagt så er kanskje det tryggeste å ta hele pakken. Vi kjøpte jo en mindre, nyere leilighet for å holde på stabiliteten i økonomien når jeg er student (fint når ting gårpå forsikringa i stede for å måtte betale for sprukne vannrør og øedelagte elektriske anlegg selv, liksom). Så følger vi samme logikken bør vi ta hele pakka. Det er jo uansett godt å vite at vi står trygt om noe skjer.

Helt sant. Så vi står vel egentlig her og vurderer om vi vil ha med livsforsikringen. Det er jo den som utgjør "hoppet". Og vi må ha livsforsikring for å ha elite. Men spørsmålet er jo litt NÅR det erstattes noe i elite. Hva som må til for å få noe ut av det.

Det er jo forsåvidt et godt poeng. Vi vil nok klare å skrape sammen penger til ny hund om vi må. På den andre siden kan jo hunden være forsikret til den er 10 år. 500 kroner i 10 år er jo ikke så store summen sammenlignet med hva det vil koste å kjøpe en ny en. Men håper jo selvsagt han blir eldre enn 10 år også Men det KAN jo fort skje ting også, er mitt inntrykk.

Høres kanskje gjerrig ut, men for min studentøkonomi teller hver hundrelapp. Og har ofte inntrykket av at man har forsikring på mye unyttig som i teorien nesten ikke dekker noe som helst uansett. Men det er klart, det føles jo godt å bare ta hele pakka. Takk for svar :-)

Æh, ja. Vi sendte inn sånn ferdigutfylt lapp vi fikk med fra oppdretter for å fortsette Montis forsikring, men den er visst blitt borte i posten så vi må tegne ny forsikring. Og nå fikk vi jo plutselig en million alternativer. Vi vil ha 10% bevegelig egenandel og 1400, det er fastbestemt med mindre noen har svære innvendinger. Ellers kan vi i tillegg ha medisin, rehabilitering og spesial (står det dekker feks avlivingskostnader, strålebehandling, blabla. Vet ikke hvor vanskelig det er å få penger ut av den delen, jeg). I tillegg har vi jo livsforsikring og om vi skal ha det er det bare en hundrings opp til "elite". Litt om elite: "Agria Elite er en tilleggsforsikring til Agria Liv for deg som har en hund som kontinuerlig brukes i praktisk arbeid eller offisiell konkurransevirksomhet (gjelder ikke utstillingshunder). Du kan tegne forsikringen når hunden er blitt seks uker gammel, men ikke har fylt seks år. I Agria Elite får du erstatning med hele livsforsikringsbeløpet hvis du ikke lenger kan bruke hunden i arbeid, for eksempel som jakt-, bruks-, lydighets-, agility- eller tjenestehund fram til hunden fyller åtte år." Med KUN grunnpakka blir det ca 1000 kr i året. Med medisin, rehabilitering og spesial ca 1450 og med livsforsikringen 2050, med elite blir det 2140 ca. Så, hva har dere? Hva ville dere tatt med? Monti er med på alt hele tiden, han skal konkurreres med aktivt. I tillegg bor vi i by (kanskje større sjans for å spise farlige ting, bli påkjørt, etc). Så, haster litt siden vi nå må få registrert han før han er 4 mnd. Takker for svar! Edit: Er det en idé å ha livsforsikring de to første årene i ALLE FALL, siden han er høyt og lavt og vimser ekstra mye som unghund? Elite er kanskje ikke nødvendig enda?

Jeg tror i alle fall en nøkkelting her er hva man vet og hva man tror. Hvorvidt det er ok å diskutere om man VET hva hennes nye navn er en ting. Å diskutere, spre og snakke om når man tror det er hennes nye navn (sånn som når venninnen hennes ble nevnt fordi noen trodde hun var Aud) synes jeg er for drøyt. Man må kanskje ta konsekvensen av å ha samme navn som en skurk av noe slag, men man bøe ikke måtte ta konsekvensene av sladring på den måten fordi noen tror du har samme navn fordi de har lest det et sted.

Åååh, jeg har to sånne ting. Det første var en slags medalje eller rundt metallting med noe rare greier på. Den hang på en sko jeg fikk en gang når jeg var liten. På en ene siden stod det ett eller annet, på den andre var det et kryss. Det tok ikke lange tiden før jeg fant ut at dette var lykkemedaljongen min og den skulle hjelpe meg ved alle viktige avgjørelser i livet. Den ble flittig brukt og hver gang jeg lurte på om jeg skulle ut og ake, skippe leksene eller lurte på om Ole på skolen var forelsket i meg så kastet jeg medaljongen høøyt i lufta. Endte den med krysset opp var det et nei, den andre siden var ja. I ettertid er det skremmende hvor mange avgjørelser den greia tok for meg.. Den andre er "Passop", en hund i tøy og bomull. Hvilken rase han var aner jeg ikke, han lignet ingenting jeg hadde sett før. Kanskje var jeg 6? 7? Jeg ønsket meg så indelig en hund, men pappa var allergisk og mamma var sta. Min søster hadde en lik en i en annen farge (Passop var brun) som het Laika. De var med på ALT. Og på sommeren fikk de bade ute, da koste de seg skikkelig. Han var naturligvis et fullverdig medlem av familien og var med på alle utflukter, turer, etc. Han sov i senga med meg til tross for den avskyelige lukten han hadde til slutt etter all badingen. Dessverre ble Passop til slutt en liten valp og det ble litt mye arbeid for meg. Han joinet skittentøyet og endte opp i vaskemaskinen og kom ut som pitteliten og slettes ikke så god å kose på lenger. Gjett om det var ei som var sur på pappaen sin da som ikke hadde fått med seg Passop i klesvasken! Det ble dessverre slutten for Passop, tror jeg. Kan ikke huske så mye om han i ettertid i alle fall.

Velkommen til dere.. :-) (Dette er altså lekekompisen til Monti og hun som vil ha en liten, uvanlig rase.. )

Niks.. Og jeg jobber på en stor dagligvarebutikk, her har den rett og slett forsvunnet fra sortimentet. Får prøve i pulverform, da.. *Furte litt til over at flaska ikke finnes* takk for tips :-)

Av et nytt måltid håper jeg, ikke maten når du ser den igjen.. Så utrolig godt ut! Så det like godt ut irl?