soelvd

Monti sier takk for et utrolig fint kompliment Ja, vår lille goldis som ikke fikk lov til å bli over 25 kg har runda 30 kg 9 mnd gammel Takk

De hjernedøde hundeeierne vil neppe forstå det skrivet som er sendt rundt uansett..

Tuuusen takk Takk! Morsomt uttrykk ja. Sånne tryner våkner jeg opp til på morgenen :lol:

Vi har løpetispe i hus nå og merker ingenting på han :-P. han har sovet til elleve-tolv siden han car 3-4 mnd, så med mindre han er syk er det ikke på do han må. Men som du sier, man må jo være sikker. Takk for tips, begge to. Vi får bare bli hardwre på det.

Monti er blitt 9 mnd nå. Han har alltid vært en slask på morgenen, sovet lenge og det passer meg utmerket. Så har vi jo klaget endel på at han er så rolig, så den siste tiden har vi bevisst brukt han mye mer enn vi pleier, han har fått noen km ekstra med tur hver dag, kanskje en tur og springe galmann på jordet og litt lydighet på kvelden. Bare for å se reaksjonen. Reaksjonen? Vel, det ser ut som om reaksjonen er at han er blitt en morgenfulg. Som om han har enormt med energi plutselig. Rutinene våre er de samme ellers, vi har ikke endret noe annet i hverdagen så ser ikke helt at det kan være noe annet . Fra å sove til 11-12 på dagen er han nå klar for nye eventyr i 05.00-05.30-tiden! Da starter pipekoret. Han sover i gangen. Har forsøkt å ta han ut om han må på do, men nei, han må ikke på do, han vil bare at det skal skje noe. I dag slapp jeg han inn på soverommet i håp om at han skulle roe seg. Det hele endte med at han rulla seg over meg og samboer, i håp om kos. Til slutt roet han seg og når jeg neesten hadde sovna våknet jeg av at hoppa galmann rundt i senga i jakt på halen sin før vi fikk oss en vask i ansiktet begge to. Satte han på gangen igjen og der fortsatte pipekoret. Da fikk han bare pipe alt han orket. Han virker vanvittig kvikk og klar for å ut, rett og slett. Er dette konsekvensen av å bruke han mer? Skal vi bare la han hyle i noen uker (har allerede holdt på en stund) i håp om at det roer seg? For jeg gidder rett og slett ikke å ut på tur kl fem fordi han tenker vi skal det. Jeg har aldri hatt en morgenfulg hund, hva gjør dere som har hunder som gjerne vil det skal skje noe tiiiidlig? Kan jo legge til at han ellers er en utrolig rolig og bedagelig fyr som tar livet med ro, han virker ikke stressa ellers noe.

Det er veldig stor forskjell på hunder. Tispa vi hadde var ikke husren før hun var i alle fall dobbelt så gammel som din. Hannhunden vi har i hus nå var husren 10 uker gammel. 3 mnd er ingenting

Å, tusen takk! Og ja, han er nå en ganske flott, ung herremann Helt enig ang det øverste bildet, det ble mye bedre når jeg fjernet litt av det øverste. Tusen takk.

Det tror jeg er et godt poeng. Jeg var ute og gikk på tur i skogen med Monti her om dagen. Så lå det noe på stien lengre borte. Jeg trodde det var en ryggsekk først og fikk en litt ekkel følelse som jeg kjente godt på kroppen. Da startet Monti knurringen med EN gang. Intens knurring, stilte seg tydelig foran meg og gikk bort for å sjekke det ut. Om jeg selv ikke hadde reagert hadde han nok ikke gjort noe.

Litt inspirert av den andre tråden La oss si at dere går en tur i skogen og møter på et menneske som ikke er snilt. Feks om mennesket angriper deg, overfaller deg, o.l., hva hadde hunden din gjort? Hadde den passet på deg? Jeg tror egentlig Monti ville overfalt mennesket med slikk. Samtidig er det et eller annet inni meg som håper han hadde forstått alvoret :mellow:

Monti hadde nok ikke viket fra meg Han holder seg alltid i nærheten og om jeg setter meg ned bare tusler han rundt meg. Langt hadde han nok i alle fall IKKE gått.

Du har sikkert allerede sjekka det, men hvis du finner ut hvilket land adressen er fra finner du evt ut hvilke tall du må taste foran nr for å få i gang telefonnummeret?

Takk Han så skikkelig rar ut en stund, men nå begynner kroppsdelene å finne sin plass og størrelse

Et par bilder fra dagens tur med kamera. Hva synes dere?

Takk Ja, sånn skal han være. Og når skifter han pels igjen - til en enda mørkere en Fineste hunden på hele jorda, tenker jeg Men ja. Takk Haha, ja. Jeg prøvde i dag Dessuten er det en viktig forskjell fra forrige photoshoot: ingen kamera som blinka for tomt batteri, sol og motivet hadde bedre tid. Det ble tre ting, det. Noe må man jo skylde på Takk Jeg befinner meg jo strengt talt på vestlandet jeg og Hadde EN lp-trening her om dagen der vi sikkert hadde alle fire årstidene fire ganger hver

Aaaaah, i dag hadde vi en fantastisk tur i shorts, t-skjorte og kamera. Bedre eksamensavkobling enn en lykkelig golden som springer rundt, ruller seg i gress, søle og vannpytter skal man lete lenge etter Følg gjerne opp med flere bilder - de gir meg håp om bedre tider med finere vær

Jeg tenker at da blir det mindre for meg å gjøre på jobb (jobber i bakeriavdelingen på ica maxi) Dessuten vil det i alle fall i vårt tilfelle ikke være tomt på en stund. Større butikker steker jo endel selv og det står på frys

Jeg likte Nix som er foreslått over. Eller gjerne Niks.

Joda, mennesker er forskjellige. Jeg har også alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i dyr. Og jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert. Og jeg elsker virkelig den bikkja. Men jeg klarer ikke sette han over et menneske, rett og slett. Han gir meg noe bikkja ikke gir meg (høhø, ikke sånn). Selv om bikkja gjør det samme kan det liksom ikke veie opp. Men nå burde jeg ikke egentlig være det, vi er jo tross alt på et hundeforum med over gjennomsnittet interesserte folk, men jeg må si det overrasker meg at så mange ville valgt hunden over kjæresten/samboeren. For samma hvor mye jeg elsker hunden elsker jeg mannen mye mer.... Men ja, folk er forskjellige. Takk og lov for det

Men hva er poenget med å stille ut når dommern uansett ikke vil se de? Helt klart store forskjeller. Veldig store forskjeller utseendemessig men kanskje enda større forskjeller på hva som sitter i topplokket på de. Som jeg skrev over, vi ville aldri så mye som vurdert utstillingsversjonen (igjen, finnes alltids unntak), mens jaktversjonen igjen passer oss perfekt. Fine disse hvite, store goldenene altså og som regel alltid hyggelige, trivlige hunder. Men som arbeidshund er det vel liten tvil...

Skjønner meg ikke på folk, jeg For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

*Føle seg som en dårlig hundemamma* Monti har: 2 skåler 1 sele 1 halsbånd 2 kobbel 1 refleksvest 1 bilsele 1 klotang 2 langliner + 10000 tennisballer

Det er jo en HELT annen problemstilling. Allergi for enkelte mannfolk kjenner jeg meg i alle fall godt hjemme i

Ja, jeg tenker jo at jeg ville aldri funnet en mann som var allergisk når jeg ble sammen med han. Aldri. Mannen her ville ikke ha hund. Da var jeg ganske klar i talen (flytta gjennom halve landet til han) "jeg flytter til deg jeg, men kun om jeg kan ta med meg bikkja. Hvis ikke kommer jeg ikke, et liv uten hund er ikke aktuelt". Det var før jeg faktisk hadde kjøpt Fanta, så jeg hadde ingen hund jeg davar knytta til. Men det blir noe helt annet om han NÅ skulle blitt allergisk. Da hadde nok bikkja reist, for et liv uten han kan jeg ikke se for meg. Da er det lettere å se for seg et liv uten Monti (æsj, ekkelt bare å si det). MEN. Jeg vet han er glad i bikkja og vet veldig godt hvor mye bikkja betyr for meg, han hadde gjort alt som stod i sin makt for å gjøre det bedre/finne løsninger. Og hadde han ikke gjort det, vel, da kjenner han meg ikke så godt som han burde/bryr seg ikke nok om meg og da hadde nok han havna på hue ut.

Der traff du i alle fall akkurat det jeg tenker og mener. Jeg kan liksom ikke forstå at vi klarer å hjelpe de på vei på den måten. Fanta hadde tatt det som triks, garantert. Men kanskje Monti som ikke virker fullt så tankefull rundt alt han gjør og om alt lønner seg så han kan få en pølsebit Han lever liksom litt mer i bobla si.

Men alle dere som glatt hadde droppa mannen. Hva om mannen også er faren til barnet/barna dine? Hva da om han hadde blitt allergisk?