soelvd

Du får vel 1 mnd gratis så du kan glo på netflix på iPhone. Om du gidder se på liten skjerm. Satser på at alt er bra igjen i morgen og at du får reise hjem!

Godt de passer på deg. Det verste med sykehus i sånne situasjoner er at det er dødskjedelig. Har du netflix, kanskje?

Neida. Fra scandy, siden du forsøkte å omformulere det du mente hun forsøkte å få frem.

Ah, ok. Da forstår jeg. De har jeg aldri sett.

Gratulerer!! Fin start på helgen!

*Forvirra* Er bilsetepose og strikkepose med hull det samme? Sånn bortsett fra stoffet?

Jeg er helt enig i det du skriver og ser også at hun skriver det. Men jeg kan dessverre ikke annet enn å holde fast på at jeg er et menneske bygget opp av mange forskjellige følelser og jeg kan rett og slett ikke garantere at jeg reagerer politisk korrekt - for det kommer jo gjerne ekstremt brått på for den som får nyheten - da hjelper det jo ikke at personen som "kommer ut av skapet" har tenkt lenge og vel på det. Det hjelper ikke meg. Problemet mitt her er mangelen på forståelse for at mennesker er forskjellige og reagerer forskjellig (og ofte annerledes enn man egentlig ønsker). Med det sagt leser jeg som sagt det dere skriver og lover å tenke litt på det og sette meg inn i det litt bedre - kanskje reagerer jeg da riktigere. For som påpekt tidligere: Det her er vel noe jeg aldri har ofret en tanke. Ikke vet jeg hvorfor. Edit: Og ja, jeg vet. Nå maler jeg bare opp igjen på det jeg allerede har skrevet. Klippet litt i et veldig, veldig fint innlegg. Der var jeg med på alle setningene i alle fall. Så må jeg bare påpeke det jeg har uthevet: Jeg håper du forstår at det ikke er SÅNNE reaksjoner jeg ikke kan garantere at jeg ikke får. For litt selvkontroll har jeg Antageligvis hadde jeg blitt dødsnysgjerrig og hatt hundre spørsmål av ren interesse Men poenget igjen, jeg kan ikke garantere det. For jeg vet faktisk ikke.

Og der påpeker du kanskje det jeg prøver å si men ikke får frem: Det er ikke homofili jeg har noe imot, men det kan være mange andre ting som påvirker reaksjonen min. Som jeg påpeker over, det kan jo være andre aspekter som slår ned i deg når du får sånne nyheter. Som feks skilsmisse om det er snakk om en av foreldrene. Det kan jo gi en uønsket reaksjon. Jeg vet hva vi diskuterer, poenget er at man ikke nødvendigvis reagerer som man bør, nettopp fordi vi er mennesker som alle reagerer forskjellig. Du skrev: "Dersom du kjenner at det butter litt imot idet du blir konfrontert med dette, så BITER DU DET I DEG av respekt for den andre som faktisk viser deg den tilliten å dele dette med deg. " Dette oppfatter i alle fall jeg det som at du mener at man skal sette på et smil selv om man ikke nødvendigvis mener det. Og allikevel synes du det er rart at ikke alle har en like "medmenneskelig" reaksjon? Du sier jo selv at dette er noe som har vært veldig aktuelt for deg. Jeg tror faktisk aldri jeg har tenkt gjennom problemstillingen en gang, jeg. Da er det kanskje ikke så rart at jeg ikke har en like god reaksjon som de som har tenkt masse på det og har veldig mange meninger om det før situasjonen? Se ting fra begge sider og alt det der...

Var denne jeg tenkte på. Men blir ikke helt klok på om reglene gjelder nå eller om de kommer til å gjelde. http://jordmorsiri.no/artikler/66/article/item

Men, du som har vært gjennom prosessen, og forsåvidt alle andre som har vært det. Forstår du/dere at folk kan bli sjokkerte, reagere feil eller kanskje til og med bli sinte eller opprørte som en første reaksjon - frem til sjokket har lagt seg? Er det greit? Er det realt? Er det forståelig?

Som rak nevnte, feks. Jeg kunne nok finni på å se sånn ut Men du forstår ikke at det ikke nødvendigvis har noe med homofili i seg selv å gjøre? Heller overraskelsen og eventuelt sjokket? Reagerer du alltid rett i alle situasjoner? For eksempel vil vel de fleste si at hvis de kjører ned et menneske så vil de stanse. Sånn reagerer ikke alle, mange får panikk og kjører sin vei i stede. Man bare reagerer, man klarer ikke styre følelsene og handlingene sine alltid. Kanskje er det ekstremt å sammenligne, kanskje ikke. For meg ville det vært ganske sjokkerende om feks pappa hadde kommet ut av skapet. Igjen, fint for de som alltid klarer å være fattet og kontrollere følelsene sine. Det klarer jeg ikke. Og jeg synes det er synd at folk mener jeg mangler feks medmenneskelighet av den grunn.

De nye bestemmelsene sier vel du skal få overtidskontroll 7 dager etter? Vi hadde med sykehusbagen bare for siiiikkerhets skyld når vi var på føden. Det var litt.. absurd Fine tanter lille snuppa vår får. Selv om hun tydeligvis har bestemt seg litt mer for navnet enn vi har. Heldigvis har vi ingen problemer med å ombestemme oss uansett Disse kom som en overraskelse i posten fra den ene søsteren til mannen:) Også må jeg jo legge til teksten som stod på lappen i pakken: "Til fine lille Tuva. Eg og du Tuva, me ska bli gode venna me!! Kos og suss fra (...)"

Mannen tror dessverre ikke det vil fungere her. Beklager!

Tenkepause og tenkepause. For min del ville det vel dreid seg om å slippe den umiddelbare reaksjonen og tenke litt mer rasjonelt.

Ja, jeg sendte den til tidenes mest togengasjerte menneske noen sinne og sa jeg var sikker på at han så sånn ut når han var liten. Svaret var at sånn så han da ut når det kom tog enda (og han er lokfører ).

Jatakk, gjerne.

Jeg elsker unger SE på engasjementet

Nå har jeg bare skummet gjennom tråden og mye er sikkert sagt, but here it comes. Det er vel ingen som påstår man har rett til det. Betyr det at man ikke får ha drømmer og tanker om fremtiden - og deretter ikke får lov til å reagere når de drømmene og tankene ikke går i oppfyllelse? Himla fint for alle som er skapt sånn at de bare kan ta seg sammen, bite det i seg og reagere etter boka. Selv er jeg ikke alltid skapt sånn og i dette tilfellet er det et "dessverre". Dessverre vet jeg ikke helt hvordan jeg reagerer, jeg reagerer ofte spontant om det er noe jeg følelsesmessig er veldig engasjert i fra før av. Og om for eksempel min pappa kom ut av skapet så er jeg absolutt ikke sikker på hvordan min umiddelbare reaksjon ville vært. Kanskje er det barnslig, men i første omgang ville jeg nok følt meg litt lurt, både på mine vegne, søsteren min sine vegne og mammas vegne. Før jeg hadde fått tid til å tenke og forstå at det kanskje ikke var så enkelt å komme ut av skapet på den tiden han vokste opp, at det gjerne blir en løgn man holder inne i seg når man først "er i gang" og hvor mye det krever å si sannheten. Men min umiddelbare reaksjon hadde nok ikke vært så flott, nei. Sånn er jeg bare. Betyr det at jeg har mindre nestekjærlighet og har et lite empatisk menneskesyn? Bare fordi jeg, som alle andre mennesker, reagerer på bakgrunn av for eksempel personlighet og en haug med følelser? Nei, jeg synes ikke det. Jeg synes det er trist at man kan sitte på sin høye hest og påstå at alle som ikke reagerer rett har mangel på nestekjærlighet. Og for ordens skyld, jeg har homofile og lesbiske venninner og det har aldri noen sinne plaget meg. Jeg tenker vel strengt talt veldig lite over det og folk må få være med akkurat de menneskene de vil. Men jeg hadde nok kanskje fått en "uriktig" reaksjon på enkelte nære mennesker. Ikke fordi jeg ikke liker homofili, men fordi jeg kanskje hadde reagert med sjokk, skuffelse, o.l. Jeg forstår heller ikke helt logikken i at man skal ha i bakhodet at det er veldig viktig med en riktig førstereaksjon fordi disse menneskene har mannet seg opp til å fortelle det lenge - da burde det være lett å forstå at det gjerne kommer reaksjoner på det nettopp fordi det ER en big deal og man selv ikke får tid til å forberede seg. Og ja, det er selvsagt synd at jeg nok tror jeg vil reagere sånn - men jeg er også realistisk nok til å se at det kanskje kan skje. Vi er bare mennesker, ikke perfekte roboter som reagerer korrekt i enhver situasjon. Med det sagt imponerer diskusjonen meg. Jeg har lest endel lignende diskusjoner på forum rundt om - og du verden så lite man ser til personalangrep i såpass følelsesladde diskusjoner som denne. Edit: Og forresten. At man mener det er unaturlig betyr ikke at man har noe i mot menneskene som lever som homofile/lesbiske eller har noen fordommer?

Det må være en forsvarsmekanisme. Vi vet vi kommer til å se jævelige, slitne og halvdøde ut når babyen er kommet så da må man se bra ut så lenge man kan og håpe sminka sitter på så lenge som mulig ElZorro: For en hyggelig jordmor det høres ut som om du har. Lykke til på føden Jeg hadde jo litt forhøyet blodtrykk når jeg var hos jordmor sist, når jeg kom på sykehuset var det helt fint.

Her er mannen 7 år eldre enn meg. Merker det ikke i hverdagen (bortsett fra når han snakker om sportseventer som skjedde før jeg ble født og sånn ), men det er allikevel litt i grenseland for min del. Statistisk sett har jeg jo noen år alene i slutten av livet siden han er eldre. Møttes på nett når jeg var 17 og han 25 - det var kjempepopulært hos foreldrene mine Men de hadde ikke så mye å si, det er ni år mellom de - sånt går visst i arv

Ikke hadde jeg trodd for noen mnd siden at jeg kunne strikke en hel lue på en kveld Mangler riktignok litt snor plus en ørelapp+snor til og den er i babystørrelse, men allikevel

Jeg vil gjerne ha sim town men må spørre mannen om det fungerer på PCen hans - og det får jeg ikke gjort før i morgen for nå sover han. Kan du holde av til i morgen, snille du?

Alle med kommende babyer, TV2 hjelper deg tester priser på barneutstyr i Norge vs Sverige snart

Først: Hjeeelp! Noen som vet hvor jeg får tak i skikkelig klin rosa prinsessesengesett? TIl ei jente på 5. TERMIN: 18.02.13 UKER PÅ VEI: 38+5 IGJEN TIL TERMIN: 11 (?) dager TRIMESTER: 3. trimester! HØYGRAVID? De sier så, vet ikke helt om jeg føler meg høygravid KJØNN: Jente NAVN: Tuva Marie antageligvis. VEKTØKNING: 3 1/2 kg NESTE KONTROLL: Ja, søren. Jeg må ringe legen, jeg! AKTIVITET: Har jo ikke så masse å sammenligne med, men oppfatter det som en rolig baby - men hun er definitivt der SØVNMØNSTER: Aldri tenkt på KYNNERE? Hatt siden rundt uke 30, men tatt seg opp de siste dagene. SULTEN? Aldri! MATKICK? Ingen. PLAGER? Bekkenplager, kvalme, søvnbehovet er tidvis enormt! HUMØR: Spør mannen. SØVN: Sover som en stein, kanskje avbrutt av et dobesøk. Med unntak av siste par nettene, da har det vært lite søvn. STEKKMERKER? Altfor mange, dessverre. Men det skal man visst være stolt av MELK I BRYSTENE? Ikke sett noe til. OPPEGÅENDE? Hadde nok vært det om det ikke var for bekkenet. VANN I KROPPEN/HEVELSER? Niks SYKEHUSBAGGEN: Ferdig pakket! TANKER OM FØDSELEN: Å grue meg til noe jeg ikke vet hvordan vil bli har aldri vært min greie, gruer meg heller til det etterpå. Samtidig er jeg litt spent - hvordan kommer jeg til å takle det? Uansett blir det greit å bli ferdig med. UTÅLMODIG? Ikke spesielt. TUNGT? Tidvis veldig, tidvis veldig lite. UTSTYRSSTATUS: Jeg tror jeg har alt. Men har sikkert glemt noe!

Og, en grunn til for å "kunngjøre" for vår del: jeg synes det er kjempepraktisk at alle vet. For av en eller annen grunn synes jeg det er så kleint å fortelle at jeg er gravid