soelvd

Vi hadde det meste klart før jul. Men det var kun fordi jeg hadde eksamen i halve januar og det var vanskelig å si hvordan formen ville være etter det - om vi orka masse shopping da. Så jeg hadde som mål å ha det meste klart før jul. Nå ser jeg at jeg finfint kunne fikset resten etter eksamen, men det er jo ikke så lett å se der og da. Jeg har vært veldig laid back. Og syntes i grunn det var begrenset hvor morsomme alle disse innkjøpene var. Nei, si til moren din at butikkene ikke stenger selv om dere får baby, du. Fillern, der var du igjen Dette var vi ikke flinke til Jeg har også gitt opp, to og en halv time er nok litt lite tid å gjøre det på Da tipper jeg hun kommer innen halvannen uke. Da kan jeg ikke ta feil Snakket med mamma nå. Vi skal på hyttetur (halvveis hjem til østlandet er hytten) en langhelg, helgen før 17. mai. Så ringte og spurte om de hadde lyst til å hente meg der så jeg kunne komme en uke hjem før mannen kom etter 17.mai-helgen. Hun hørtes ganske rolig og fattet ut der og da. La på halvannen time senere og da tok det ca 3 minutter før jeg fikk sms om at hun hadde begynt å se på arbeidsplanen sin så hun kunne ta så lite kunder som mulig den uken, men at hun nok måtte jobbe litt, blabla. Tror dama ble veldig glad

:lol:

HVA? Men det var jo så spennende

Marie, er du i gang? Hvis ikke bør vi virkelig komme i gang altså!

Dagens oppfordring, tenk godt gjennom navnevalget http://www.dagbladet.no/2013/02/10/tema/samliv/klikk/25683024/

Jeg for min del våkner ikke av smertene troor jeg. Jeg våkner av at jeg får et enormt behov for å puste dypt inn og ut av kynnerne. Og da våkner jeg liksom midt i et gisp. Og når jeg først er våken kjenner jeg jo at det er vondt også. Høres fint ut, jeg blir glad for alle som har sånne fødsler selv om jeg ikke helt tørr å håpe Mamma hadde relativt raske fødsler og har sagt om begge at "det var jo ikke spesielt plagsomt før på slutten". Så... På slutten var det "litt plagsomt" liksom

Jeg er bare laget sånn. Og er ikke glad i sykehus så jeg gidder ikke opp der før jeg må Det er vel like vanlig at de starter helt ut av det blå? Bare å stålsette seg

Ja, det er litt trøst. Samtidig som det er absurd å gå rundt her og håpe på akutte, fæle smerter. Tråden for de gale for tiden, det her, den ene håper enda mer enn den andre på fødsel og ubeskrivelige smerter Mnei, det vet jeg ikke? Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her Men joda, her er du!

Enda godt, høres i alle fall slitsomt ut å ha det sånn så lenge!

Skal ikke være lett! Ja, takk for den. Vi kan vel lett konkludere med at det ikke finnes fasit i alle fall. Og når jeg tenker etter så var spørsmålet jeg fikk fra alle på sykehuset om kynnerne/riene ga seg når jeg gjorde det motsatte. Altså om de kom når jeg satt så måtte jeg være obs på om de ga seg når jeg gikk og omvendt. I tillegg var de også veldig interessert i om de kom med samme styrke. Om det har noe å si for definisjonen av hva som er rier og kynnere vet jeg ikke, men det er tydeligvis viktig i forhold til om det er alvor eller ikke

Aldri? Altså, matskåla slikkes så ren at jeg aldri har følt behovet - den blir jo sleiket over sikkert fire ganger etter et måltid Vannskåla skyller vi hver gang vi fyller i vann, men vi VASKER den ikke.

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen. Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden (Nei, kunne ikke dy meg )

Da kan du jo strikke dobbelt så fort, da *Sitti inne for mange dager i strekk-humor * Garmen, utrooolig kult uglesett!

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? Og dere to siste, hvor er dere (og Lill forsåvidt, men hun så jeg nettopp livstegn fra på face ). Edit: Det ble så mye sutring at en skulle tro jeg var døden nær. Så ille er det ikke

Ja, jeg tror nok bare vi må det. Da går vi for 10. februar-babyer! Forstår ja. Men det gjør neppe saken bedre

I'm here. Vet du hva? Nå har jeg tenkt litt. Og jeg tror vi må slå oss sammen. Skal vi slå sammen all viljekraften vi har og bestemme oss for at morsdagen - det er dagen jentene våre skal få hilse på oss? Sammen kan vi greie det! Du heier litt på meg, jeg litt på deg og vips så er de ute! Ang det der med at alt ikke er rosenrødt så vet jeg ikke om jeg lever i en annen verden enn dere, men jeg har aldri fått inntrykket av at det er det. Heller det omvendte, at det vil bli tungt, slitsomt og absolutt ikke så mye glede som mange visst ser for seg. Så jeg kjenner jeg er glad bare jeg liker ungen min sånn littegranne

Må innrømme jeg blir litt furt da ja Takk For en dramaqueen du er, da Jeg synes det er så opp og ned på hva leger og jordmødre er fornøyd med når det kommer til blodtrykk, jeg. Så blir litt småforvirra. Artig at han er så ivrig Jeg innser mer og mer at min baby er en rolig baby i magen. Kunne aldri funnet på å sparke i en time sånn, hehe.. Gjemsel er hun jo kjempedårlig på, vet akkurat hvordan hun er Takk for sympati. Jeg må innrømme at det hjelper Så godt å komme hjem igjen! Hva ble konklusjonen? Det der er jo nesten dårlig gjort, vi som venter så fryktelig fra før Neida. Gleder meg bare enda mer når jeg hører sånt Svigesøster har sin nr 3 nå på 3 mnd. Og det er helt fantastisk å se på - selv om hun har gjort dette et par ganger før er hun like oppslukt av denne babyen og koser seg halvt i hjel. Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage

Det tror jeg på. Skjønner ikke helt hva hun skal med så stor dyne Jeg ooooog Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig Lover virkelig ikke godt dette, ufordragelig allerede For meg er det ikke aktuelt å ha det på gulvet, men jeg har vondt i ryggen fra før og knekker nesten sammen av å dusje Monti. Men du får jo med stativ? Det funker mens de er bittesmå og rolige - før du kommer til det punktet hvor det uansett er farlig å ha de i høyden. Da tar pappaen over badingen her Jo ... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted ) Sukk..

Den har jeg ikke sett. O lykke, så stas det skal bli med barn

Åh

Endelig sengen klar. Elsker sengetøyet

Nå gjør de det sikkert forskjellig fra sted til sted og du har kanskje hørt det før. Men her så er i alle fall "medisinen" for mild svangerskapsforgiftning bare hvile og ro. Om det derimot er mer alvorlig grad blir man satt i gang.

*Tenke litt*

HUN?!?!!?!

Skulle bare sjekke hvor nøye dere leste.. Hadde det bare vært så vel Morroklumpen! Jeg fylte riktignok 18 det året, hehe..