soelvd

Er litt rådvill her. Nevøen til T døpes på søndag. Han ble syk på mandag, i går ble de lagt inn på sykehus noen timer, han har ørebetennelse og RS. RS leser jeg at smitter via hender og at man er smittsom i opptil 2 uker etter at sykdommen viser seg. I dåpen kommer det masse folk som ikke har sett henne enda og som sikkert vil plukke på begge barna. Jeg kjenner jeg blir litt overbeskyttende når hun bare er 3 uker Så, what to do? Bli hjemme vil jeg helst ikke, er fadder og har jo lyst til å se alle. Stå som en mur rundt henne og gi alle som vil hilse antibak? "Bare se men ikke røre"-regla?

Det der har jeg lurt veldig på. For her får jeg definitivt et logistikkproblem om jeg skal ha med ungen HELE tiden. Feks når jeg putter vogna i bilen så sitter Tuva igjen i bilstolen, enten inne om jeg ikke har tatt henne ut eller i bilen om jeg har tatt henne ut. Og når jeg går på do så går jeg på do mens hun kan ligge i vuggen. Sørger for at katten ikke er inne og hunden tar jeg med meg på do da, men ja, hun er jo alene. Men jeg har inntrykket av at det er veldig fyfy å slippe de av syne.

To dyr. En hund og en katt. Deler ansvaret med samboer, men hovedsaklig er hunden mitt ansvar og katten hans.

Nå lurer jeg veldig også

Det synes jeg også. Og er like sjokka hver gang Men hun ahr kommet inn i en god "vane" med at hun er våken hele 3-4 timer på kvelden. Så får hun litt MME på kvelden siden jeg har minst melk da og det hjelper nok på. Så da er hun supermett og sliten når hun legger seg. Deilig

Ååh, skjønner deg godt! Jeg hadde delvis litt panikk for å være igjen alene. Mest fordi jeg var redd for at hun skulle skrike hele tiden. Og formen var jo akkurat på vei tilbake men jeg klarte ikke stå lenge eller noe. Heldigvis gikk det greit. Og alt i alt gikk det greit for dere og håper jeg, til tross for bittelitt krise. Nå har jeg ikke så mange flere dager enn deg, men man blir virkelig en mester på å sjonglere ting og multitaske altså Og læringskurven er bratt! Tenk å være en så håpløs jordmor, det må være trist. Skal jeg komme og slå henne i hodet med noe hardt? Trodde aldri det gikk an å bli så varm innvendig av glede Takk! I dag har vi gått nesten to timers tur. En time hver vei til ei venninne som er 8 dager på overtid. Hun skal strippes i morgen og er litt utålmodig stakkar. Monti var eksemplarisk, gikk så fint ved siden av vogna, med halen logrende hele veien, han så skikkelig ut som en stolt storebror, om det er lov å menneskeliggjøre litt Han fikk masse skryt av folk vi møtte også fordi han gikk så flott ved siden av vognen og flyttet seg fint i venstresvingene. Dagene blir enklere og enklere. Vi finner rutiner på ting, hører forskjell på sultengråt og trøttgråt, vognbagen som hun hatet i begynnelsen går det bedre og bedre med så nå får vi til en time eller to med tur hver dag før hun sover videre på terrassen mens jeg får gjort litt husarbeid. Innen den tid kommer pappaen hjem og da får hun mat, vi lager oss mat også er det kos resten av dagen. Og hun sov fra halv tolv til halv sju i natt! Tørr ikke håpe det fortsetter Edit: Og nei, jeg fikk heller ikke med meg Heljar, av en eller annen grunn. Stakkars! Og stakkars Mari og, høres ikke gøy ut.. God bedring! Og den ukjente tante soelvd sier at H fortjener is! Akkurat den han har lyst på selv, tenk! (Og pssst, du har fått bilde av meg på face, Mari).

I dag smilte hun til meg!! Happy mamma i dag Tuvis har smilt til oss fra første natten når hun ble født. Men bare reflekssmil, sånne som kommer når hun holder på å gli inn i drømmeland. Men i dag smilte hun tydelig til meg. Hun lå på soverommet når jeg hørte at hun våknet. Gikk ut til henne og da var hun LYS våken. Og når jeg kom opp i ansiktet til henne og pratet til henne så kikket hun meg RETT inn i øynene og smilte stort! Da ble soelvd, som aldri griner av glede, litt Og ja, vet det er tidlig. Leser at sånne hilsesmil kan dukke opp i 4-ukersalderen, men leser på forum at folk har opplevd de tidligere. Og Tuva og jo øvd masse på smiling i halvsøvne Og det er utrolig som hun utvikler seg. Nå drømmer hun endel og lager helt andre lyder enn vi har hørt før. Og hun lager nye lyder hver dag i våken tilstand også. Og løfter hodet høøøyt og lenge for å kikke på verden! Morsomt!

Er det ikke sånn at det er rundt 3 mnd-alder de produserer det stoffet som gjør at de faktisk kan skille mellom dag og natt? Eller er jeg helt på jordet? Her var alt kaos de første to ukene. Nå begynner det derimot å gå seg litt til og vi har noen få "rutiner". Vi prøver å holde henne våken sånn fra ca ni på kvelden, det går veldig bra nå. Pappaen tar gjerne kveldsstellet, vasker litt med en klut, skifter bleie og tar på henne pysj i ellevetiden. Så går vi og legger oss. Så ammer jeg mens vi ser en episode med how i met your mother (hva skal vi gjøre når det ikke er flere episoder? ) så Tuva sovner. Så sovner hun forhåpentligvis når jeg legger henne i egen seng. De siste dagene hvor vi har holdt henne våken rett før leggetid og hatt de rutinene har hun sovet veldig bra på natten. I natt sov hun fra tolv til halv sju! Så ammet vi, så sov hun til halv ti igjen. Kjempedeilig

Ja, nettopp. Hvorfor fortsetter alt som før, liksom, når alt er forandret

Fanta var vel 6 mnd, tror jeg..

Jeg må innrømme at jeg var litt spent. Og veldig overraska når jeg kom til toppen uten å måtte sitte litt Håper formen din kommer seg raskt Ikke begynt i noen barselgruppe, er ikke helt sikker på hvordan det der fungerer. Men tror vi blir kalt inn til sånn gruppe, men det er en stund til enda! Og ellers er jeg med i en gruppe på facebook med alle 2013-babyene i byen min i år, så vi skal nok møtes etterhvert privat! Du da? Litt hyggelig å være med andre som er i samme situasjon ja. Har ei god venninne med termin på fredag også, så vi blir en hel gjeng! Nå har pappaen bada Tuva Marie, for første gang lå hun bare der og koste seg, ingen skriking. Så har de tørka, han har massert henne inn med babyolje og nå ligger de og koser på sofaen

Jeg skal bli sprek sammen med svigesøster (som har en på 3 mnd) og svigerinnen hennes igjen som får baby når som helst - så her nytter det ikke å gi vogna til sterke mannfolk i motbakkene nei

Ja, akkurat! Og det er så rart. For jeg var veldig forberedt på at jeg skulle føle meg annerledes og at jeg skulle være et helt nytt menneske. Også følte jeg meg som før men resten av verden var blitt en helt ny

Så bra hun legger på seg, Marie! Ikke like bra her, vi var på helsestasjon og snuppa veier bare drøye 100g mer enn fødselsvekten, nå er hun to og en halv uke. Det er litt lite, så vi skal tilbake neste uke og se om det er blitt bedringer, har jo vært syk denne uken. Men ellers så har det vært en knalldag, lang trilletur med svigesøster og innom helsestasjonen på veien. Så innom butikken og innom barnehagen for å hente niese og nevø. Veldig godt å bli litt "tøffere" og tørre å ta henne med selv om hun kanskje gråter i blant. Det syntes jeg var ganske ubehagelig i begynnelsen! Det ble en trilletur med masse oppoverbakker og høy puls - så nå har jeg funnet igjen mange muskler jeg hadde glemt at jeg hadde

Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg. Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen

Ååååh, det var jammen på tide! Gratulerer, Garmen!!

Ååh, Kreta er deilig! Forelsket oss fullstendig i en løshund som fulgte etter oss overalt når vi var der. Fy søren for en sjarmklump, trist å reise fra Ellers var det jordskjelv når vi var der - skikkelige greier. Det rista godt Ååh, spennende! Jeg vil høre mer! Her har vi jo ei lita tøtte i sommer. I midten av august er hun et halvår, så en eller annen gang i begynnelsen av september tar vi oss nok en Italia-tur, da er det lavsesong og billig å bo der nede. Ellers blir det nok å feriere litt på østlandet hos familien. I alle fall når mannen jobber.. Og forhåpentligvis låne firmahytta på vågsli en ukes tid!

Velger å være litt motvekt til alt kjipt i dag jeg og. Har hatt noen fine siste timer. I går kveld var vi hos svigemor og svigesøster hele kvelden, de byttet på å låne henne og var helt forelska begge to. Så la vi oss klokka tolv. Hun våkner jo alltid etter 3-4 timer for mat så vi har ikke på noen klokke. Vel, jeg våkna halv sju av at hun lå og pludret for seg selv Så spiste hun, vi snakket litt om livet, pappaen våknet og snakket litt om livet, så sovnet hun på magen hans klokka åtte, etterhvert la vi henne i sengen sin. Så sov vi videre alle mann og våknet igjen halv tolv. Luksus! Så stod vi opp, koste litt i armkroken, dullet litt, før vi tok en tur og observerte på agilitykurs en stund. Så har vi kost enda mer i armkroken i noen timer og nå skal vi snart opp til svigemor og være der i kveld, lage middag og slappe av. Kjenner meg veldig igjen i det Marie forteller om ansiktsuttrykk. Her henger vi over henne i det øyeblikket hun er våken og kan sikkert le og være fascinerte i en time over det helt til hun sovner igjen Fine, fine dager med fine, fine jenta! Fikk sms fra mamma nå, de hadde handla masse til Tuva. Seng, madrass, dyne, badehåndkle, bamse, sengetøy, lista ville ingen ende ta - og hun hadde kost seg veldig på shopping sa hun. Tidlig krøkes og selvsagt med på agilitykurs:

Nr 1 her, liten tvil.

Vi introduserte smokk når hun var ei uke. Da hadde hun så voldsomt med sugebehov og klarte ikke roe seg. Smokken = stillhet og baby som sovnet etter x timer med skriking på natta. Vi har brukt den litt nå og da når hun er sånn så hun ikke bruker meg som smokk men stort sett havner vi ikke i "situasjoner" der vi tenker det er nødvendig med smokk. Men vi passer på at hun hadde en grei ammeteknikk først og da var også helsesøster enig i at det ikke var noe i veien for å gi henne smokk.

Nei, det er ikke det jeg sier! Jeg synes så absolutt at vi skal oppfordre belgerpia til å kjøre stjerneform, playboykanin eller noe annet kult. Glitteret som ble nevnt senere her er også et glitrende forslag!

Ja, jeg var litt for jeg var så forberedt i går på at det ble en god kamp å få produksjonen opp igjen. Hurra Stakkar Garmen! Samtidig er jeg litt misunnelig, i alle fall på at hun snart får oppleve de aller, aller første timene med babyen. De var jo helt sprøtt fine! Baby før klokka ti i kveld er min spådom!

Ååh, hva skal man si som hjelper på sånt da? Antageligvis hjelper ingenting? Du må bare stå på, snart har du han. Da er alt verdt det, som Loke sier. Og du ER bare timer unna å få hilse på han nå! Og det er lov å syte MASSE. Ellers har jeg en morsom oppdatering om ammingen. Etter at hun fikk MME og var mett og fornøyd i går har hun ammet som en helt i går kveld, i natt og i dag tidlig. Hun ammer plutselig på en HELT annen måte, med masse energi, hun lager koselyder, svelger, etc. I begynnelsen var det ikke mange sekundene hun kunne drikke sånn før det var tomt vel og merke. I dag renner det melk overalt! Så tydeligvis har hun ikke klart å hjelpe noe på produksjonen med "pingle"-ammingen hun drev med uten energi. Så nå tror jeg faktisk ikke vi trenger mer MME, for melka er definitivt tilbake. I dag har jeg en glad og fornøyd baby som enten sover veldig godt (for seg selv) eller som er lys våken

Ja, sånn i forhold til produksjonen så fortsetter jeg. Men i forhold til betennelsen? Er det noe triks med den pumpa forresten? Den synes jeg IKKE er lett Har en sånn elektrisk fra avent!