soelvd

Det finnes i alle fall noen tommelfingerregler om at de blant annet skal være over 5 kg og noe om alder, tror jeg? Når vi gikk fra visning på leiligheten vi nå eier så husker jeg mannen spurte "VAR det malt helt rosa det rommet?". Men nei, det var helt hvite vegger. Men det var så sykt mye rosa hello kitty ellers i rommet at vi faktisk lurte på om veggene rett og slett var rosa

http://www.tshirthell.com/funny-shirts/my-diaper-is-voting-for-change/

Dere som dekorerer barnerom - her hadde de masse fint! http://lillebaby.no/barnerom/Veggdekor?product_id=170

Kanskje jeg bare tåler vind og vann godt Nå har jeg bodd her i snart 3 år, men jeg har aldri følt meg spesielt plaget av verken vind eller regn.. Jeg tar uansett vind og vann når som helst i stede for hauger av snø overalt og en fæl kulde

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de

Definitivt levert tilbake. Jeg hadde først trodd det var skjult kamera. Etterpå hadde jeg blitt enda mer paranoid og tenkt at det er noe kriminelt bak, noen mistet vesken i et oppgjør av noe slag og følger med på den fra et eller annet sted og at de hadde fulgt etter meg hjem og fulgt med på meg i evigheter før de kommer og dreper meg for å få tilbake vesken sin. og.. og.. Ja, jeg er kjemperedd sånt

Vi hører henne ikke skrike, derfor må vi ha babycall. Og kameraet må jo være for å kunne se på henne HVIS hun lager lyd. ikke som kveldsunderholdning Men ja, jeg er enig. Dyr morro for lite Det der er rare greier I går skrek hun som besatt lenge uten at vi skjønte hva det var. Når hun endelig roet seg prøvde jeg å legge henne men det var ikke snakk om at hun ville sove. Lå der med øynene oppe og småsutret i blant. Når hun spyttet ut smokken for tusende gang kjente jeg irritasjonen stige. Men hun spytta ut fordi hun lå der og smilte! Woho, humørsvinginger på den dama her da, ja

Haha, ikke bare jeg med sånn mann da, heldigvis Da slipper man jo å gå inn på rommet. Daaaah Og selvsagt. Tøffing! Digger håret til den gutten

Og dere, Tuva har begynt å legge seg før oss, så vi føler behovet for en babycall. Noen anbefalinger? Mannen er så fascinert over babycall med kamera, men jeg synes egentlig bare det er tull. Eller er det ikke det? Edit: Og enda en ting: Tuva døpes neste helg. Vi har mange gode kaker til dåpen. I tillegg skal jeg lage panna cotta i små beger med viltbærsaus på (type mange små så folk kan ta flere ganger om de vil, så det ser litt stilig ut på et brett). Så lurer vi på om vi da skal ha dessert etter maten (koldtbord/tapas) og derfor også ha dronning maud og ostefat sammen med panna cotta for så å vente litt og servere kake og kaffe? Alle gjestene drar dagen etter så tidsmessig har vi god tid. Jeg er bare usikker på om det er mye? Hva er dere vant til?

Nå har jeg bare blitt bitt så kraftig en gang - og det var i foten. Men da kjente jeg ingenting der og da, men, som 2ne sier, fy fader så vondt det var etterpå. Men det tok litt tid før jeg kjente det. Men nei, det er ikke spesielt bra uansett.

Jeg elsker også det. Det fascinerer meg enormt, rett og slett! Vel. Jeg tar heller to fødsler enn å gå gravid i alle fall, fødselen var gjort unna på noen timer, det var ikke graviditeten. Vel, det var veldig vondt å føde, men det jeg kanskje ikke var forberedt på var hvor mye "lettere" det er å ha vondt når man vet hva som skjer. Altså, nå hadde jo jeg en helt normal fødsel. Men det var liksom 1 minutt rie, 1 minutt pause (helt smertefritt minutt, jeg skrev jo på sonen og ringte mamma og holdt på i det minuttet). Så var det et nytt minutt med vanvittig vondt, da satt jeg uten et pip i fødesenga, vred bare hodet frem og tilbake og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Men allikevel så visste jeg at det var bare ett minutt, så kommer et minutt med pause. Jeg visste hva som skjedde og hva jeg hadde å forholde meg til og det var utrolig deilig og betryggende! Men i motsetning til Mari følte jeg at jeg hadde nada kontroll. En ting var kroppen, men jeg så ikke for meg at jeg skulle "miste" hodet på den måten! Når det nærmet seg slutten på fødselen og jordmor sa det var på tide å presse tenkte jeg bare at "hva, neinei. Skal det komme baby nå? Det går ikke!" For ikke å snakke om at jeg rett før bestemte meg for å telle ned fra 100. Altså telle 100 rier. For når jeg kom til 0 så måtte vel snart alt være over. Vel, jeg kom til 96 jeg, så sa jordmor at vi måtte begynne å presse. Jeg fortalte da i fullt alvor at jeg hadde begynt en nedtelling og måtte telle til null, så var jeg ferdig. Jordmor lurte på hvor langt jeg var kommet og når jeg sa jeg var kommet til 96 bare lo hun av meg og sa at DET rekker vi ikke Det er vel kanskje ingen hemmelighet at du og jeg ikke har vært helt enige på keisersnittfronten, hehe.. Men den der skjønner jeg veldig godt altså. Tuva lå jo i seteleie og vi fikk litt samme dilemmaet. Og da var jeg ganske klar på at et kontrollert ks er mye bedre enn en risikabel fødsel der sjansen for haste-ks er stor. Og vet du, Wed, det er en ting som er veldig fint med alt sammen. Og det er at snart har du babyene dine uansett! Uansett hva det ender med ang ks så har du de snart og da er alt bra Ang det med å være negativ og sånn så synes jeg det er lov. og jeg tror mange av oss her inne kjenner på hvor godt det er å ha hund nå samtidig som det er krevende! Jeg innrømmer glatt at jeg har gitt fra meg ungen til mannen og sagt at "vet du hva, nå må jeg ha en timeout" og dratt med meg Monti til skogs et par timer. Tuva tar jo selvsagt flaske så de klarer seg jo fint. Ellers har jeg hele familien 40 mil herfra og vi koste oss halvt ihjel hjemme. Og når vi hadde reist sendte mamma en melding og sa noe som var veldig enkelt, men veldig sant. Hun sa at jeg måtte passe på å kose meg med hvert eneste øyeblikk - selv når hun ikke er glad. Kose meg med henne, tenke på at det ikke er noe mer jeg kan gjøre enn å gjøre mitt beste og at Tuva har noen som gjør sitt beste for henne. Nyte hvert øyeblikk! Så det prøver vi på når hun er grinete. Tenke på at vi skal nyte hvert øyeblikk. Men det er nok også viktig å kjenne på følelsen av å være frustrert og sint tror jeg. Når Tuva gråter masse og ingenting hjelper sier jeg høyt til henne at "Nå hiver jeg deg snart ut vinduet!". Jeg mener det selvsagt ikke, men det hjelper på frustrasjonen Og er vi alene hjemme og alt er "håpløst" så hender det jeg bare holder henne opp foran meg eller lar henne ligge et minutt i sengen og gråte om ingenting hjelper uansett. Så puster jeg godt noen ganger sånn at jeg er klar for ny "økt" med byssing. Puh, dette ble jo en hel bok Jeg får ikke tid til å kommentere alle bilder og trykker ikke "liker" på alle en gang, men de er veldig fine alle sammen!

Når hun som ble bitt bare gikk videre så KAN det vel faktisk hende at eier ikke forstod hva som skjedde? En uoppmerksom eier, sant nok, men det er vel mulig?

Monti foretrekker den som tar han med på tur og andre ting oftest. Og forer. Så når jeg var gravid med bekkenproblemer gikk mannen mest tur og da var det tydelig at han "skitet" favoritt Nå er han tilbake der han skal være - i min armkrok

Det synes jeg også! Aldri møtt Marie men synes hun var så lik fra dag 1. Rare greier. Vi har noen vidundelige dager for tiden! Hun er så blid og glad! Ikke lenge siden det var utenkelig å la henne ligge alene et eneste øyeblikk. Nå kan hun ligge lenge alene i feks babygymmen. Eller bare i sofaen. Og hun smiler stort hver gang jeg "dukker opp" foran henne. I tillegg sovner hun nå på egenhånd nesten hver natt! Kan babyer bli trøtte på kvelden allerede ved 2mndalder? Trodde ikke de kunne døgnrytmer enda.. Hun blir i alle fall grinete sånn rundt 22-23. Da får hun komme opp til meg, så sitter vi en liten time og bysser og synger til hun sovner skikkelig. Da legger jeg henne i sengen sin. Noen ganger sover hun bare videre da, andre ganger er hun litt våken men sovner for seg selv for det. Og da sover hun med amming en eller to ganger på natten frem til vi våkner og står opp i åtte-nitiden. Vi har rett og slett fått rutine på det, utrolig deilig!

Nydelig! Velkommen

Sorry, jeg burde nok presisert (ellers så misforstod jeg innlegget jeg siterte tidligere). Jeg mente selvsagt om ungen faktisk er rolig hos mor. Skriker ungen uansett så er en annen sak.

Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv Men folk mener det jo godt, da

Jeg synes det er helt dust at folk må forsvare sine valg og hvordan man gjør ting uansett. Ammer man ikke får man virkelig høre det og når man ammer så gjør man det på en måte som ikke passer alle som bryr seg? MEN, velmente råd er noe helt annet. Svigemoren min er veldig flink der om hun tenker noe annet enn det vi tenker og gjør. Da blir det presentert omtrent sånn: "Det kan kanskje også gå an å gjøre det sånn og sånn, men det er ikke feil det dere gjør heller altså. Men (..) gjorde sånn og sånn med hell, det går jo an å prøve om dere vil." Sånne råd er jeg kjempetakknemlig for. For vår del med amming på kvelden så er Tuva like dan og det er lite melk på kveldstid. De nettene hun sover lenge pumper jeg en kopp eller to på morgenen som hun får på kvelden. Hvis ikke fyller vi på med mme. For hun vil ikke ligge og amme når det er lite/ingen melk og blir helt vanvittig sinna. Da føles det riktigere FOR OSS å gi henne en flaske så hun blir god og mett og vi får en hyggelig time eller to med henne før hun skal sove.

Åh Joda, men trodde ikke det skulle være SÅ stor forskjell. Edit: Her!

Det de sier om at ting går i perioder var i alle fall veldig sant. Fra å ha hatt en baby som har måtte sove oppå oss, brukt timevis på å sovne og har grått tidvis mye så har vi nå fått en kjempeblid baby! Hun er blid når hun er våken (vi så henne sikkert ikke våken OG blid omtrent de første 3-4 ukene), sovner for seg selv og sover for seg selv! Jeg har fått helt sinnsvakt med energi av det og rydder som en gal, triller som en gal og jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg Jeg er sikker på at jeg skriver fortere på macen også Får dere sett denne? Søte gullet smiler hver morgen når hun våkner http://www.facebook.com/photo.php?v=10151500743667225&notif_t=like

Hvorfor er det så stor forskjell? Til sammenligning tar vi sikkert 3-4 bæsjebleier i døgnet.

Har du amme-topper og amme-bh? Sånne amme-topper/gensere der du kan dekke både over og under, du har en åpning i genseren liksom. Jeg bruker de og da synes ikke puppen i det hele tatt, bare det lille sekunder det tar å hekte henne på. Tar puppen halvveis ut under genseren, legger henne til og åpner kjapt og hekter henne på. Så bare legger jeg tøybiten som er over godt ned mot nesen hennes. Har hatt gjester som ville løfte henne opp når jeg ammet fordi de ikke så at jeg ammet Sånne: http://www.hm.com/no/product/96693?article=96693-A Hvis du sliter med ammingen offentlig vil jeg i alle fall ikke anbefale deg denne ammestillingen:

Gjester er invitert og fristen for tilbakemelding er på søndag, så det er også under kontroll Søte E!

Dåpsforberedelser, nå har vi ordnet: Mat Lokaler Prest og kjerke Bordpynt Bordkort Kaker Hva mer trenger vi å ha kontroll på?

I dag innså jeg at jeg ble lurt 1. april. Selvsagt var det ikke hundekjøtt i pølsene i Norge.... Satt og stusset i dag - hvorfor ble det ikke mer blest rundt det? Før lyset gikk opp for meg..