soelvd

Eneste som funker her også er rema1000-bleiene. De er litt mindre enn pampers og libero, så ville prøvd nr 4 av de, eventuelt. Tror det er rundt 50 øre/bleie. Vet ikke om jeg skal ha dårlig samvittighet i dag eller ikke. Tuva våknet åtte, jeg var stuptrøtt og satte henne i sengen min med noen leker. Så må jeg ha sovna igjen, for neste gang jeg våknet var klokka halv tolv Tuva lå og sov.. Så hun har sikkert underholdt seg selv noen timer før hun la seg ned, puttet smokken i munnen og sov Jaja, det var godt å sove..

Oioioi så vanskelig det er å legge vesla for tiden.. Holdt på siden kvart på sju, hun er fremdeles trøtt, men nekter å sove.. Svigemor mener vi må begrense sovingen på dagen (hun sover 2-3 hviler på kanskje 2-3 timer til sammen). Jeg er egentlig uenig, søvn har alltid avlet søvn her. Men samtidig er jeg mektig lei av å sitte i mørket der time ut og time inn.

http://www.coolstuff.no/ har mye artig

Tuvagull, 8 1/2 mnd.

Å søren. Nå skjønner jeg hvorfor jeg har vært tidsforvirra i dag Haha, it all makes sense now.

8 i alle fall. Deilig!

Jeg trodde også det ang sovepose, men hun godtok det faktisk. Men større dyne hjalp enda mer. Ang mareritt så skal man vel ikke vekke de, nei. Men jeg pleier å sitte med henne sånn at jeg er der med en gang hun evt våkner.

Ånei. Jeg føler så fryktelig med deg. Det er grusomt å ikke få hjelpe når de gråter. Håper du blir fort bra.. Edit: Innså at innlegget ble fryktelig lite hjelpsomt. Har ingen gode ord egentlig, forstår deg godt bare. Snart har du henne i armene dine igjen

Det er så stor forskjell på de! Tuva bruker endel i 68 enda, overgang til 74 Og hun er jo født i midten av februar! Jeg gleder meg ikke spesielt mye til spedbarnsperioden på nytt - og jeg har bare en Nå dermot er det fryktelig, fryktelig gøy å være mamma! I dag ga jeg meg selv bursdagsgave. Det jeg hadde aller mest lyst på var noen hundrelapper til å handle noe gøy til Tuva Det er faktisk det aller, aller morsomste jeg vet om, det er litt rart. Så kom hjem med tre leker som falt VELDIG i smak

Ååh, det er SJELDENT jeg blir rørt til tårer, men nå fikk jeg litt tårer i øyekroken. Fineste gaven jeg noen sinne har fått fra den beste lille jenta i verden. Fikk Tro, håp og kjærlighet-smykke av mannen som skal henge på sammen med dette.

Hvis du kommer via Bergen ville jeg kjørt over Kvamskogen og innover til Hardangerbroen og derfra til Odda og gjennom folgefonntunnelen. I Rosendal bør du ta deg en tur til Baroniet

Hvor vanlig er det at Vizlaen har så mye pels? jeg tror bare jeg har sett korthårede..

Monti blir tydeig med og med knyttet til vesla i hus

Hurrraaaaa! Det går fremover! Ungen beveger seg fremover! Halleluja!

Monti ønsker halvsøsteren sin velkommen til sonen! Hun er så fin!

Hipp hurra sier vi også når vi er glade. Hipp!

Eller avvending Uansett, tror du det har noe med hvor fort man kommer seg ut å gjøre? Jeg var veldig bevisst på at med en gang jeg hadde muligheten skulle jeg dra meg ut så jeg fant ut at det var kjekt å være noe annet enn bare mamma hele tiden

Takk, Marianne Det synes jeg ikke du skal ha, det har alle lov til. Vi har reist fra henne en natt tidligere og det var bare deilig. Men da var hun veldig trygg og enkel og var med besteforeldrene sine som vi stoler på. Da var det kjempegodt å reise bort. Men det frister ikke så mye når hun er sånn hun er nå. Men så lenge man er trygg på at de har det bra er det da virkelig lov til å nyte friheten

Jeg hadde absolutt ikke tatt det opp med foreldrene. Hun er 20 og ansvarlig for sine egne handlinger. Jeg hadde dog tatt det opp med henne, absolutt.

Takk Inntil videre så klarer hun fint å ligge i sin egen seng så lenge vi er der. Hun trenger ikke se oss heller, men hun må høre at vi prater med henne og hun kan ikke SE at vi går. Så jeg tenker at flytter vi sengen hennes inn nå så kan hun fortsette å sove i senga si. Jeg tenker nok egentlig som deg ang overnatting. Jeg har ingen behov i hele verden for å reise på kurset, egentlig, men det er jo noe jeg bør ha etterhvert. Også er jeg litt redd for at det kan ha noe å si videre i livet. "De" (les: kvinneguiden og linkene deres) anbefaler jo ikke å være så lenge borte fra barnet når de er så små (hun er 8 mnd nå) uansett, og da tenker jeg at det må jo være enda mer kritisk når hun er i denne perioden. Men hun har det jo bra med pappaen sin hele dagen, men finner tydelig mer ro med meg.. Ang sutring og sånn så er det aldri sutring når vi er i nærheten.. Hun har heller ingen problemer med å være med fremmede folk. Det er bare det når det ikke er noen der og leggetidene som er kritiske. Hun har nesten sluttet å sove på dagtid, for hun bruker så lang tid på å finne roen og finne ut at vi faktisk er der at hun er over sove"tidspunktet" og da sover hun ikke. Men sover leeenge på morgenen da, det er deilig

Så bra det gikk bra med H *Gliser litt av tanken på hvordan han sov* Tuva sov inne hos oss en natt når hun var så forkjølet og det bare surklet i halsen hennes. Våknet flere ganger av at hun lugget hardt. Blid mamma da ja Takk for tips. Ja, jeg tror vi bare må gjøre det så enkelt som mulig en stund, for nå er det mye stress og uro hos henne. Hun som har vært så trygg og enkel hele veien. Håper bare ikke kurset er betalt, det er første trinn av babyinstruktørkurs. Men det er alltid mulighet for å sette seg på bussen hjem fra Bergen. Og det er muuuuligens en mulighet å ta begge to med, jeg får jo eget hotellrom, så.. Takk for innspill

Bichon frise

Ja, Mari, hvordan har natten gått? Jeg trenger litt input. Tuva har begynt å få ganske kraftig separasjonsangst. Greit nok på dagtid, da bare har vi henne på armen (kan ikke gå fra henne i stolen for å lage grøt feks, da er det fullstendig panikk). Men i forhold til legging må vi sitte inne hos henne til hun har sovnet. Prøver vi å liste oss ut før hun sover dypt så blir det hylgrining. Og hun bruker gjerne to timer på å sovne fordi hun stadig må kikke opp og se etter oss. Greit nok, det også.. Men nå har hun begynt å våkne på natten i tillegg. Tydelig i panikk fordi vi ikke er der. Og da må vi gjerne sitte der en halvtime-time før hun roer seg nok til å sove igjen. Så jeg tenker, skal vi kanskje flytte henne inn til oss selv igjen for en periode? Så hun ser at vi alltid er der. Leser at det er vanlig med sånt i denne alderen og at det er vanlig at de begynner å våkne på natten for å forsikre seg om at mamma og pappa er der. Og, et problem til. Jeg skal på kurs hele neste helg, borte fredag til søndag. Nå vet jeg ikke om jeg vil lenger. I dag bare skrek hun desperat selv om pappaen gikk inn til henne. Når jeg kom ut ble det stille med en gang. Da kunne jeg gå igjen og legge med så sant han fanget oppmerksomheten hennes. Men det er tydelig at hun er litt mer knyttet. Lurer også på om hun kan ha vært mer stresset i natt om ikke jeg var borte hele lørdagen og hele søndagen. Så nå vet jeg ikke om jeg vil på kurs og være borte en hel helg heller... Sukk!

Når jeg er glad og skryter av Monti sier vi ofte "Oioi!"

Her har det egentlig aldri handlet om at Tuva ikke har vært trygg på noen. Men i den mest slitsomme perioden satt jeg stille som mus, rørte ikke en finger (jeg tuller ikke, jeg rørte ikke en finger), for når hun ENDELIG sov så måtte jeg bare nyte stillheten. Etter intens vugging og kos og smokk orket jeg ikke TANKEN på at hun skulle våkne igjen.