MegaMarie

Ja, jeg måtte inn å lese trådene dine du hadde da han var syk. Så fælt det må ha vært å bare kjenne seg enda mer forvirret etter obduksjonen da. Det hørtes veldig rart ut det med at de kanskje fant et hjertekammer utenfor hjerte. Hvis ultralyden viste et helt vellfungerende hjerte. Kanskje han alltid har hatt et ekstra hjertekammer utenfor? Ja, alle sier det med at tiden hjelper. Nå har det ikke gått noe lang tid, men jeg kjenner ikke på det enda Jeg tenker jo litt på ny hund eventuelt en dag, men jeg tenker hele tiden at det jeg egentlig vil er å ha Tidi tilbake ❤️ Gleder meg til den dagen jeg kan se tilbake og tenke på tiden med henne som noe jeg var heldig som fikk, selv om det var kort. Nå tenker jeg mest på hvor urettferdig det er at hun fikk så kort tid og hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne fått henne tilbake og gjøre alt det vi skulle gjøre sammen ?

Åå, godt å høre at noen andre har følt det samme. Føler meg helt teit som er "urolig" pga det og ikke klarer å slå meg til ro med tanken på at hun faktisk er borte Da er det godt å vite at det blir bedre når hun er kommet hjem som du sier. Måtte du sende Midas til Veterinær instituttet for obduksjon? Hvor lang tid tok det før du fikk svar?

Ja, det kan jeg tenke meg hjelper. Som du sier, det gjør det ikke mindre vondt eller mindre trist. Men jeg tenker det hjelper å tenke på andre ting ?

Uff, så trist ? Det må være fælt å virkelig føle så hardt at det er henne som tusler rundt. Jeg har ikke hatt noen slike opplevelser. Men hun er på obduksjon nå (eller hun og hun, det er jo ikke henne lenger, men kroppen hennes er der. Hun er jo borte ?). Det er veldig spesielt å få en mail om at "Nå er hun sendt". Det høres ut som at hun er i live og er på vei til en magisk veterinær som skal fikse henne, så hun kommer tilbake. Jeg kjenner jeg klarer ikke helt å gå videre og akseptere at hun faktisk er borte før den obduksjonen er ferdig. Kanskje heller ikke før jeg har fått asken av henne tilbake og innser at det er det eneste som er igjen av henne ?.

Ja, det er på en måte fælt å si, men det er litt godt å ikke være alene om det ❤️ Jeg satt å hylgråt mens jeg leste tråden din og innså at jeg aldri kommer til å se henne igjen ? Så måtte jeg se på masse koselige videoer jeg har av henne og det hjalp litt. Men i dag var en tung dag kjente jeg ? Det er litt godt å vite at det vi føler nå, det har vi forhåpentligvis også klart å gjenspeile i kjærlighet når de levde ❤️

Å så trist å lese ? Jeg leste dette først nå. Situasjonene våre minner veldig om hverandre. Det er føles ekstra fælt ut å miste de når de er så ung og det kommer så brått. Man er på ingen måte forberedt på det, og man tenker det er så mye mer man skulle gjort sammen. Jeg tenker også som deg, at det er så urettferdig ?❤️

Tusen takk for all omtanke ❤️ Nå har det gått en uke siden hun sovnet inn. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Innimellom tror jeg at hun plutselig skal komme tilbake til meg ?

Takk for omtanke ❤️ Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ? Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisiner på lørdag. Mandag kveld klarte hun ikke å spise opp all maten sin, det virket rett og slett som at det var veldig slitsomt for henne. Jeg måtte reise bort mandagskveld til tirsdagskveld. Mens jeg var borte ble hun passet av roomien min som holdt meg oppdatert hele tiden. Tirsdag hadde hun heller ikke klart å spiste opp frokosten sin, men fullførte den senere på dagen. Da jeg kom hjem tirsdagskveld pustet hun veldig tungt og klarte heller ikke å spise opp maten sin. I tillegg var hun veldig bleik i tannkjøttet. Den natten tenkte jeg at vi måtte dra rett til veterinæren morgenen etter og la henne slippe. Men i løpet av natten ble hun litt bedre og pustet mindre tungt. Dagen etter klarte hun heller ikke å spise opp all maten på en gang, men virket ellers litt piggere enn dagen før. På tur var hun til og med litt giret. Hun fikk seg et bittelite feltsøk og det virket det som hun likte kjempe godt! ☺️ Men hun var fremdeles veldig bleik i tannkjøttet, og jeg skulle reise bort dagen etter igjen, så jeg turte ikke helt å dra uten å ha hørt med veterinæren. Da jeg kom inn sa veterinæren at hun hadde fått enda mer væske i buken siden sist, og det på tross av at hun nå gikk på veldig mye vanndrivende medisiner. Det tydet rett og slett på at medisinene ikke hjalp eller at væsken kom for fort til at medisinene kunne få det unna. Veterinæren sa vi kunne tappe væsken, men ettersom jeg visste hvor fort den hadde oppstått første gangen, så ville jeg ikke utsette henne for en slik påkjenning når jeg visste det bare var snakk om å få noen dager ekstra med henne. Veterinæren sa også at det ville være en stor risiko og hun kunne gå inn i sjokk av det. Så valget var enkelt. Det skulle vi ikke gjøre. Veterinæren sa at det bare ville bli tyngre og tyngre for henne og hun ville anslå at hun hadde noen dager igjen før hun ville være så sliten at det ikke var noen tvil. Så jeg valgte å la henne slippe mens hun enda hadde det noen lunde greit. Jeg hadde også tanker på slutten om hvilket liv det egentlig var for hun lenger. I hodet var hun samme ivrige, unge hunden som gjerne ville løpe og trene. Det var bare kroppen som ikke klarte å henge med på det hodet så gjerne ville. Etter en del veterinærbesøk i det siste hvor det har skjedd litt ekle ting så har ikke Tidi ville gått like frivillig inn til veterinæren. Så jeg spurte om vi kunne få gjøre det i bilen. Det gikk helt fint. Så jeg tok Tidi med meg ut i bilen, og hun hoppet glad og lykkelig inn og trodde nok at vi endelig skulle kjøre hjem fra den ekle veterinæren. Hun fikk spise så mye godbiter hun ville og fikk masse kos. Så sovnet hun inn i fanget mitt ❤️

Så fine høst bilder ? Og gratulerer med 10 års dagen! Han ser ut som en skikkelig fin herremann! Håper dere minst får sommeren sammen ❤️

Takk ❤️ Vi bruker Heimdal dyreklinikk som oftest. Men vi var også innom Byåsen for den første ultralyden av hjertet og jeg drog innom Stjørdalen for ultralyd nummer 2. Det var der vi tok ultralyd i august.

Nå inspirerte du meg, så jeg har også sett på Cruft nå! Med kaffe, sjokolade og pledd da ? Jeg ser på agility novice klassen medium, og de første hundene var alle av raser som jeg vurderer som neste hunderase! Så det var ekstra spennende å se da

Kjempe fine bilder ?

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis.

Samme som Tidi da ? Forferdelig når de skal forlate oss så urettferdig tidlig.

Takk alle sammen ❤️ Da jeg skulle til veterinæren tenkte jeg den verste beskjeden jeg kunne fått var at hun måtte avlives på stedet. Den beskjeden vi fikk var den nest verste ? Men ja, noen ganger tror jeg at det hele bare er et skikkelig vondt mareritt. Uff, så trist ? Var din hund og ung da det skjedde? Huff, ja! Det er helt rart at det skal gå så fort. Jeg snakket nettopp med en venninne på telefonen som var på besøk uken før jeg drog til veterinæren med henne. Hun syntes heller ingen av symptomene hun hadde var så ille at man skulle tro hunden var dødsyk. Jeg kjenner godt igjen det du snakker om at du først kanskje bare får en hund som dør i litt tidligere alder enn man forventet. Da hun ble diagnotisert med hjertesvikt i sommer tenkte jeg som deg, at hun kanskje ville bli 9-10 år istedenfor 12. Og nå å få vite at hun tvilsomt kommer til å bli mer enn 6 år ? Takk ❤️ I morgen skal vi på oppfølgingstime hos veterinæren. Da får vi se om vi kanskje skal øke dosen med hjertemedisiner. Buken hennes er ganske stor enda, men har gått ned litt. Vi har gått en rolig kort tur både i dag og i går hvor hun koste seg. I går trente vi også litt Jeg prøvde å lære henne å rydde bamsene sine oppi lekekurven sin. Ellers får hun masse kos og god mat om dagen ? Det skal ikke stå på matlysten hennes ihvertfall!

Så fine de var begge to Spennende å følge med. Håper du oppdaterer her masse. Lykke til med kullet!

Takk begge to ❤️ Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste.

Tusen takk for all omtanke ❤️ Ja, det hele kom som et sjokk for meg. Samme dagen vi drog til veterinæren hadde jeg egentlig planlagt å dra på agilitytrening. Ingen av symptomene hennes var så ille i mine øyne at jeg tenkte det var så kritisk. Men i siste øyeblikk ble det veterinæren istedenfor. Først var det veldig vondt at det hele kom så brått på. Men nå når jeg tenker på det er jeg egentlig litt glad for det. For Tidi sin del er det ihvertfall det beste. Tenk at hun i sommer var med på teltur i flere dager med lange turer mellom hvert sted vi slo camp. Ene dagen gikk vi over 20 km! Jeg kan ikke huske om Tidi var noe sliten den dagen. Kanskje det bare var en litt mer vanlig, rolig hund vi hadde ved rasteplassen den kvelden ? Men dagen etter var hun full av energi igjen! Som om dagen før og aktiviteten hun da hadde fått aldri hadde skjedd. Uken etter drog vi til Lofoten. Tidi var med på fjellturer nesten hver dag! Hun løp opp og ned fjellene uten noen problemer, og igjen var hun klar hver dag for nye aktiviteter, uansett hvor langt (eller høyt) vi hadde gått dagen før. Etter sommerferien startet vi på noen agilitykonkurranser hvor Tidi leverte noen av sine beste løp. Jeg har mimret litt i det siste og sett på videoer av løpene hennes, og hun har fart altså I tillegg startet vi bruks for første gang og der jobbet hun seg gjennom lydigheten, feltsøket og sporet uten å viste noen tegn til at hun var sliten. I høst har vi trent litt agility, gått litt på ski og gått masse turer. Tidi har kost seg og vært tilsynelatende helt frisk. Senest for ca en måned siden var hun med på skitur og løp og løp som om ingenting var galt. For under en måned siden var hun med på agilitytrening, dog med litt lite energi. Men hun var med og koste seg! Det er den siden jeg er glad for. At hun har fått leve et godt og aktivt liv nesten helt til siste slutt ❤️ Takk til @pippin for de vakre bildene!

Den siste måneden har jeg merket noen små ting hos Tidi som bekymret meg. Tidlig i februar hadde hun vært litt lite energisk på agilitytrening i forhold til hva hun pleide å være. Jeg hadde ikke vært så bekymret akkurat da. Hun hadde hatt en rolig periode i det siste, så jeg tenkte hun bare var blitt vandt med en rolig tilværelse. Men så dukket det opp flere andre ting. Hun begynte å trekke seg litt mer unna oss og var mer alene, hun som vanligvis vil fotfølge oss overalt. En dag da hun kom inn fra hagen var hun veldig ustød og holdt nesten på å falle. Da jeg hadde kommet hjem fra en ukes ferie hadde hun en mage som var stor som en ballong. Jeg tenkte først at magen var fordi de jeg bor med som hadde passet hundene hadde gitt de alt for mye mat. Men summen av alt det som hadde vært merkelig i det siste gjort at jeg tilslutt tok turen til veterinæren. Det viste seg den store magen ikke var fylt med mat, men væske. Væske i buken kunne være lever- eller hjertesvikt. Veterinæren tok blodprøve og sjekket hjertet med ultralyd. Blodprøvene var fine, men ultralyden viste et hjerte som trakk seg sammen svakere enn et hjerte skal. Vi ble sendt videre til hjertespesialist for ultralyd dagen etter og dommen var klar. Hun hadde massivt hjertesvikt. Hjertefeilen på venste side som hun fikk diagnotisert i sommer hadde ingenting med dette å gjøre. Den var like liten og ubetydelig som den var da. Derimot hadde hun nå en større hjertefeil på høyre side som hadde foresaket at hjertet på høyreside hadde vokst. Vi ble sendt tilbake til første veterinær for røntgen for å avdekke om det kunne være andre underliggende årsaker til dette eller andre ting vi burde være klar over som vann i lungene. Røntgenbildene var heldigvis fine. Det var "bare" hjertesvikt. Dessverre har det ingen gode prognoser, men vi fikk med oss hjertemedisiner for å gi det hele litt tid. Til uken som kommer håper jeg at vi får time hos samme hjertespesialist vi var hos i sommer, ettersom han er veldig dyktig og kanskje har en forklaring for hvorfor dette har oppstått og nøyaktig hva det er. Dessverre har nok ikke Tidi et like langt liv foran seg som jeg trodde for en måned siden før alt dette skjedde ? Vi prøver å nyte hver dag vi får sammen. Hun får masse kos, masse god mat og hun får gjøre de tingene hun liker best fremover, som ikke utsetter hjertet hennes for noe stress. Så få vi ta hver dag som den kommer ❤️

Helt enig med de som sier de elsker serien Jeg og gjør det! Jeg vet ikke om jeg var usedvanlig lettrørt her forleden dag da jeg så et par episoder. Jeg gråt så mye jeg ? Så her kommer tårene lett også!

Gratulerer med svensk cert og mestvinnene

Så fin han er ? Og det ser skikkelig koselig ut å kunne ha med hunden på café!

Hei Er det noen i Trondheimsområdet som kunne tenke seg å passe en eller to hunder fra 19-26 februar? Blondie er papillon på 13 år. Hun krever svært lite, spesielt nå på vinteren da hun ikke er så glad i verken kulde eller snø. Hvis det ikke er for kaldt er hun med på det meste av tur, bare ikke veldig krevende fjellturer. Tidi er en australsk kelpie på 5 år. Hun liker alt av aktivitet, spesielt på vinteren når det er kaldt og snø ute! Hun er med på lange turer, skiturer og hundetrening, men tåler også en rolig dag eller to. Begge er snille med andre hunder og bryr seg egentlig ikke så mye om dem. De er også vandt med katt. Inne er de stort sett rolige, Tidi kan leke rolig med leker av og til. Begge kan gå løs på tur i skogen. Om det er noen spørsmål, så bare spør i vei!

Gratulerer med dagen som var, Skoj Herlig at du endelig har funnet drømmerasen etter å ha siklet på den så lenge!

Så søt