Det jeg ser på mine ihvertfall er at de to helbrødrene har annlegg for å bråke,eldstemann hater andre hannhunder (bortsett fra gr10) , mellomsten har jeg skjermet nettopp pga dette og han har aldri fått anledning til å mene noe om fremmede hanner. Eldsten er godt sosialisert,mellomsten er skjermet. Tendensene er helt like. Yngste har ikke det der i seg i det hele tatt. Han utagerer ikke,mener ingenting om andre og er bare hyggelig og søt. Jeg tror det er mye genetisk. Yngsten har vært med og sett de to andre ape seg,men han tar aldri etter. Mellomsten trigger med engang eldste blåser seg opp. Så jeg tror det handler om hvordan de er skrudd sammen. Selv om yngsten er mest "nervøs" av dem og de to andre er ganske kalde,så henter aldri yngste frem utagering eller noen form for aggresjon. De to andre har mye lettere for å "bli forbanna"