SandyEyeCandy

Kom på enda en dealbreaker: Røyking! Og ja, jeg snakker om noe så simpelt som sigaretter med nikotin i. Føffaen, for en lukt.

Så kult, gratulerer så masse! Grattis også til @Monab88 med nærmest uslåelige Nora.

Kanskje den kan avdekke om det er marijuana eller hasj partneren har brukt, sånn at h*n kan kastes ut om det er dealbreakeren det er snakk om?

Kanskje diskusjonen om virkestoff og effekt av cannabis evt kan tas i en egen tråd?

Jeg sa bare at jeg ønska en person med høyere utdanning, jeg. Om folk synes jeg er snobbete, nedlatende, "intellektuell" eller annet pga det, så er ikke det så farlig, jeg har ingen jeg skal sjarmere som potensielle partnere her uansett. Jeg har som sagt litt mer enn hypotetiske scenarioer å vise til når jeg deler mitt standpunkt om at jeg ikke ønsker å være sammen med noen misbruker rusmidler (det være legale eller illegale), så flisespikkeri ifm hvilken framstilling av cannabis som er ok eller ikke er helt irrelevant for meg.

Jeg er gjerne sammen med en intellektuell, men ikke en kvalming som ikke hadde klart å prate med pappa, stålarbeideren som slutta på skolen som 14-åring.

Tenkte på det samme når jeg blei "beskyldt" for å være nedlatende fordi jeg i utgangspunktet ønsker meg en partner med høyere utdanning. Er ikke så voldsomt mange i segmentet uten som hadde sett det som et stort tap å ikke få være sammen med meg, trur jeg, så jeg ser ikke helt problemstillinga.

Selvsagt er det komplekst, men nå har jeg tilsammen 6 år bak meg i ulike forhold som var prega av rus fra den andre partens side, så jeg har ganske god snøring på hvordan JEG vil håndtert det og hva JEG synes er ok. I tillegg har jeg siden den gangen opparbeida meg vesentlig mer erfaring og kompetanse på å snakke med folk, se dem og kartlegge (er begrensa hvor god en på sånt i slutten av tenåra), så akkurat her veit jeg hvordan ting ville foregått i et forhold hvor slikt evt hadde blitt et tema. Jeg snakker også hovedsaklig om illegale rusmidler, men med mye alkoholisme og fest-mentalitet i familien, så synes jeg ikke fyll er spesielt sjarmerende heller.

Nå ville jeg styrt unna under forhandlingsfasen, og dersom jeg opplever at enda en partner utvikler et "trøblete" forhold til rusmidler som du sier, så er det jo en del som leder opp til noe slikt. Om vedkommende i løpet av prosessen velger å fortsette mot at det blir trøblete, så går jeg. Jeg har ingen grunn til å bli om ikke det vi har i utgangspunktet er motivasjon nok til å kutte.

Nettopp! Jeg har kanskje vært utsatt for en uheldig korrelasjon mellom ingen utdannelse = lav refleksjonsevne, for det er jo nettopp den reisa som former, utfordrer og kanskje endrer en persons verdensoppfatning jeg er opptatt av at folk skal ha opplevd.

Jeg regna med å få en kommentar på den der. Jeg hatt partnere uten høyere utdanning og massevis av flørter og løse forbindelser uten, og jeg opplever at en del av de tingene jeg synes er viktige egenskaper hos en partner, er vanskeligere å finne blant folk som ikke har studert. Men ingen regel uten unntak, og bare for å ha sagt det, så er jeg den eneste i familien min med universitetsutdannelse og ingen av venninnene mine fra lang tid tilbake har høyere utdanning, så jeg er ikke så kvalm at folk flest ikke orker å henge med meg.

Jeg finner det veldig interessant at ingen av dere nevner rusmisbruk som en dealbreaker. Er det fordi det er så selvsagt, eller fordi ingen av dere har noen erfaring med hvordan dere ville reagert, mon tro? For meg er rusmisbruk, det være seg hasj, alkohol eller diverse narkotiske remedier, helt uaktuelt. Jeg velger heller partnere som bikker over i andre retningen og er avholds enn å oppleve det der igjen. I tillegg responderer jeg særdeles dårlig på forsøk på kontroll, det være seg sjalusi, forventninger om at min tid tilhører "oss" eller andre mindre sjarmerende utslag. Fysisk og psykisk vold er selvfølgelig ikke ok, og jeg hadde neppe kommet på å nevne det engang hadde det ikke vært for at alle andre gjør det. Jeg vil heller ikke være sammen med noen som er dårlig sosialt kalibrert, men slikt lukes jo ut under forhandlingsfasen før en blir sammen, så det er også ganske selvsagt. For meg er ikke det å ha sex med andre nødvendigvis utroskap eller en dealbreaker i ordets rette forstand. Å ha sex med en annen er ikke utroskap i mine øyne, men dersom "støyen" fra en sånn løs relasjon (type noe tilfeldig som skjer etter trening, en "konferansekjæreste" eller noe på byen) kommer inn mellom meg og kjæresten, da ødelegger det noe av intimiteten, så det ønsker jeg ikke. Men jeg har ingen illusjoner om at jeg er den siste dama kjæresten min ligger med, og synes det er befriende å vite at han heller ikke trenger å være min siste seksuelle erfaring med mindre jeg velger det. Jeg vil heller ikke ha en partner som tar meg for gitt, og som gjør at jeg begynner å synes at de små tingene er viktigere enn de store. For jo, når jeg begynner å irritere meg over hvordan klesvaska er hengt opp, da er det faktisk deg og ikke meg. En partner som gir meg følelsen av at jeg vil mer og elsker høyere enn vedkommende er også no-go. Eller en som (forsøker) å påføre skam. Herregud. Jeg kunne heller aldri vært sammen med en person som er veldig tradisjonell, som ønsker seg barn, som ikke har høyere utdanning og som ikke liker dyr eller er empatisk. Vi trenger ikke stemme på samme parti, men bør være ganske enige om hva som er viktig i verden og mellom oss. Og så kan h*n ikke være furtete. Eller ikke like at jeg er flott, kunnskapsrik og opptatt av å være tilgjengelig for folk rundt meg. Jeg vil at en partner skal være min viktigste støttespiller, være stolt av meg, av vår tosomhet og løfte og heie heller enn å forsøke å dempe. Akkurat som jeg ønsker å gjøre med min partner.

Har sitti og gått gjennom hele albumet til Electric Linda. Herregud, så vanvittig flink! Skulle ønske jeg ville hatt noe sånt, da hadde det ikke vært tvil om hvem jeg skulle gått til! Er veldig lysten på å stikke til England og omsider få tatovert meg når jeg er ferdig med master. Samtidig tenker jeg at jeg kanskje aldri kommer til å gjøre det... Men jeg synes jo ikke at hunden min er noe fin heller. Så kanskje jeg like godt burde utsmykke den?

Jeg har fått tilbake korrekturleseren min, gått en deilig tur langsmed elva i solskygge med jentene, spist pizza til frokost og barbert leggene. NU skal det skrives!

Gevir er bra! Veit om mange som har går dit og er superfornøyde.

Det finnes flere bare her på Østlandet.

Min hund blir straks sju år, og i dag har det vært en prøvelse å ha henne med på tur. Ikke bare har hun lagt seg ned på alle skyggeflekker hun har funnet og nekta å bli med videre (er ikke så farlig hvor jeg befinner meg hen), hun bare MÅ hilse på alle mennesker som smiler til henne, lager hvinelyder (usedvanlig søt hund) eller som egentlig bare sitter i nærheten av der hun går forbi. Alle mennesker er jo ute kun fordi de venter på henne! Når mora og faren min kommer på besøk kanskje en gang hver fjerde måned (hver for seg, de er ikke sammen), så skriker hun av glede. Når jeg kommer hjem fra jobb, gidder hun å bli med lillesøstra til døra for å si hei, men det er bare noen få vipp på halen å spore (når hun logrer vipper krøllhalen fra side til side over ryggen) og hun er ikke alltid i samme rom som meg når vi er hjemme. Men vi hører sammen, vi to. Sjøl om Aiko er en ekstremt sjølstendig hund som alltid har vært sånn (jeg kan fortelle mange historier om hvordan hun oppførte seg som valp som ville fått mange atferdsspesialister til å klø seg i hodet), så er det noe med det å lære seg å leve med en sånn hund og ta henne for den hun er, som er utrolig givende. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg har lært enormt mye om hundeatferd og ikke minst -trening av henne, for ingenting av de typiske triksene funker. Nå sier jeg ikke at din hund kommer til å bli som min deilige kråke, men at valpen din er happy-go-lucky og søker kontakt med andre er helt naturlig gitt rasen, og at den gjør det, tenker jeg at tyder på at den allerede kjenner seg veldig trygg og fornøyd hos deg. Dere har GOD tid til å bli kjent med hverandre, og så snart dere begynner å trene på ting, så kommer kontakten og ønsket om samarbeide mer naturlig. Lykke til, og kos deg med skatten din.

Imouto har egentlig aldri lært utgangsstilling, hun sitter helst der hun ser meg dypest inn i øynene, så det å sitte foran vil nok være helt naturlig for henne. Ok, jeg tenker at du sikkert har rett i at det er best å ha med henne.

Ja, det kan hun jo, sjøl om den lineføringa er litt så som så, jeg har jo aldri øvd på det, hun bare ser opp på meg naturlig. Hun kan klaskedekk med håndtegn, "legge seg" på kommando (som er en rolig dekk) og er veldig obs på hvor jeg beveger meg, så kanskje det er like greit å ha med henne? Samtidig hater jeg jo egentlig å trene inn ting, eller å terpe.

Så innmari gøy, @SFX! Jeg er påmeldt rallykurs i slutten av juni. Har ikke helt bestemt meg for hvem av jentene jeg skal ha med enda og tar gjerne innspill fra dere her: Aiko blir 7 år i august, er svært godt grunntrent på triks, lp1-øvelser (og noe i lp2) og i tillegg er hun kastrert, så hun vil alltid ha godbit og er derfor lett å belønne og "den lydigste shibaen på østlandet". Innimellom vil hun også leke drakamp. Vi har konkurrert i lp, men la det på hylla for 4 år siden fordi hun var så høy og gal at jeg mista helt kontrollen på henne. Har siden dengang jobba MYE med nettopp det, og nå har jeg full kontroll på nød-dekk og har mye bedre kontakt. Hun vil på tidspunktet for kurset være på sin andre måned uten smertestillende (har noe rygg-greier som også gir seg nevrologiske utslag), og er i tillegg veldig værsjuk og ekstremt treig å ha med seg ute når det er varmt. Hun legger seg feks ned på alle skyggeflekker hun ser. Imouto er 5.5 år gammel og kan "ingenting". Forskjellen mellom hun og søstra er likevel at Imouto faktisk bryr seg om hva jeg sier og synes om ting. Imouto har naturlig god kontakt og liker også godbiter innimellom, men går fint på bare skryt. Hun liker ikke så godt å leke med ting, med veldig gjerne leke med meg. Hun er spretten, kvikk og veldig på. Problemet er at hun ikke kan stort. Med Aiko vil jeg kunne kreve ting ganske raskt og bygge videre på grunnlaget vi alt har. Utfordringa er om hun gidder akkurat da det er kurs. Med Imouto vil jeg måtte begynne helt på start, men vil slippe å ha følelsen av å måtte hale bikkja med meg. Jeg har lyst til å konkurrere. Hva trur dere?

Shit. Så nettopp det siste klippet. Jupp, @Marie, det er ganske åpenbart hvem av de to brødrene som er mest fucka... Og at det er veldig, veldig dumt å ikke bli ordentlig kjent før en blir sammen, for da hadde tiliten kanskje vært litt større mellom dem...

Hurra, @Alvira, endelig satt den!

Jeg tenker at det er lurt å se på denne serien uten å anta at hver eneste scene er der for å fortelle eller lære oss noe, men at narrativene og opplevelsene til karakterene er der for å drive handlinga framover som i enhver serie, men at det innimellom kommer slike !ping! *følg med her*-scener. Jeg tolker overhodet ikke denne scenen som en pekefinger om at det er dumt å drikke, Skam har jo ikke akkurat vært redde for å vise mindreårige drita fulle som en naturlig del av livene deres før. Jeg tenker heller at dette var et plot som "måtte" komme, både for å gi karakteren William mer dybde (i alle fall tilsynelatende, hvem veit hva slags agenda broren egentlig har) og for å vise at også smarte, sjølstendige og fornuftige jenter som Noora kan gå på en smell. Det spennende er mer hva som skjer videre, tenker jeg. Det er ikke noe særlig å våkne opp i et sånt scenario, spesielt ikke om en 1) normalt ikke drikker, og 2) var jomfru. Her kan det potensielt komme mye god mat til håndtering av skamfølelser, seksualitet og moral.

*Det er Noora sin bukse.

Ja, her skjer det ting, forråsidetsånn...