SandyEyeCandy

Og det skjønner jeg godt, det så ut som ei skikkelig rønne, enda verre enn den vi bor i. At dere "liker å pusse opp" er ikke det samme som å måtte totalrenovere en leilighet. Gud hjelpe meg så mange forhold som har røket pga evigvarende oppussing og manglende trivsel. MÅ dere kjøpe nå, da? Jeg ville definitivt venta og sett.

Jeg synes det er helt innlysende at du ikke slipper bikkja di mens hun har løpetid, og jeg synes det er helt innlysende at du drar to bikkjer som blir litt for intime med hverandre enten av voldelige eller amorøse årsaker, fra hverandre. Uansett er dette helt poengløst å diskutere, tispa er drektig, hannhundeier prøver å do the right thing, og trenger innspill til hva det kan være.

Dersom det var ønsker til denne studentene, så kunne vedkommende valgt selvstudiumsvarianten og sluppet hele problemstillinga. Velger du seminarvarianten av exphil, så må du faktisk gå på seminarene.

Ja, hun der knertmonsteret har det med å gjøre et uutslettelig inntrykk på mannfolk. Å være hjemme hos dere med han var merkelig nok ikke noe problem, men å ha han luskende ureglementert rundt på retrieverplassen hvor HUN prøvde å ha oversikt, DET skulle hun ikke ha noe av, nei. Etterpå skal vi kjøpe ved OG hundemat!

Hadde forøvrig en interessant samtale i går mens jeg satt i studieinfoen. Det ringte inn en enkeltemnestudent som hadde spørsmål om et emne og kravet om deltakelse på seminargruppene. Jeg svarte på spørsmålene og henviste til emnesiden hvor absolutt all informasjon om emnet står. Dessverre var ikke det jeg svarte helt i henhold til hva denne personen hadde sett for seg, så det blei dårlig stemning, gitt! Etter at jeg enda en gang hadde sagt at når det står at en oppmeldt student må delta på alle seminargrupper, da disse er en del av eksamensformen, så betyr det at kun legeerklæring ved fravær vil være gyldig årsak, så blei vedkommende så oppgitt over meg at h*n måtte innrømme at h*n ikke hadde tålmodighet til å forklare meg dette igjen og igjen, og det blei også stilt store spørsmål ved om jeg egentlig var innstilt på å hjelpe eller ikke. "Jeg veit ikke om det er jeg som ikke klarer å forklare dette ordentlig, eller om det bare er at du rett og slett ikke er interessert i å hjelpe meg! Finnes det noen andre jeg kan snakke med?" smalt det (standard spørsmål når studenter ikke får det svaret de vil ha). "Jeg kan forsikre deg om at jeg virkelig ønsker å hjelpe deg", svarte jeg som sant var. "Nei! Jeg tror faktisk ikke det!" svarte vedkommende med lett hysteri og åpenbar indignasjon. "Du var akkurat likedan da jeg snakket med deg i går også!" fortsatte det. Da måtte jeg smile litt for meg sjøl, altså. "Nei, det var jeg nok ikke, for jeg satt ikke her i går, så da var det noen andre du snakka med", svarte jeg. Det går månedsvis mellom hver gang jeg opplever at studenter reagerer på denne måten, fordi jeg alltid er hyggelig, respektfull og imøtekommende, og sjøl om de ikke nødvendigvis blir fornøyde med svaret, så forstår de hvorfor det er sånn. Mens denne karakteren her muligens kanskje burde gå litt i seg sjøl når h*n klarer å krangle med to ulike personer om samme tema to dager på rad.

Ta kontakt med Stine&Staffene her inne, hun driver med oppdrett av staff og vil nok kunne gi deg gode svar.

Åh, karma: Står utenfor huset og venter på bussen til Vinterbro før direktebuss til Oslo mens jeg humrer for meg sjøl over de dustene som står på andre siden og venter på bussen til Ski som en stappfull da den kommer, for alle burde jo skjønne at det JEG planlegger er det lureste og raskeste! Min buss kommer ett minutt seinere, er helt tom, og avleverer meg i perfekt tid for å rekke Oslo-bussen 08.29. Som ikke går før 08.42. Så jeg må vente ute i Sibir-kulda i nesten 20 min og kommer inn til Oslo 15 min ETTER de som dro til Ski ett minutt før. For å tukte meg sjøl gikk jeg til neste holdeplass. I den ***** Sibirkulda.

Du er LITE ikke kjedelig, da!

Det spiller da ingen rolle.

Det trur jeg kanskje ikke hadde spilt så stor rolle, det hadde jo vært den samme hunden. Hehe, litt sånn tenker jeg også. Pelsen til Aiko, stødigheten til Aiko, jaktinstinktet til Imouto, fysikken hennes, kontaktbehovet hennes. Ja, i det hele tatt. Den tanken der er jeg helt med på. Akkurat det tenkte jeg også da jeg så du hadde svart i tråden!

Du, det er fantastisk hvordan en bare tar alt som skjer på strak arm når en er inne i det universet!

Jeg husker hvordan vi sto med strå på strømgjerdet da jeg var liten og kjente det tikke i hele armen. I dag hadde jeg aldri turt.

Når jeg ser på bildet av Marvin lengre opp i tråden her, så får jeg nesten helt frysninger av hvor vakker han er. Har dere SETT en penere hund, eller?!? Og jeg må smile. Det er greit at Imouto er utstillingshunden min og mer korrekt, men fy flate så vakker hun der trollbolla er. I øynene hennes ser du all verdens visdom, kjærlighet og faenskap på en gang. Hun er bare helt utrolig, den hunden. Den måten hun hilser flokken på om morran, etter å ha humpa ned trappa, siste hund til å stå opp. Et rolig suss til Dany, verdig inspisering på lillesøster og forsiktige vipp på halen mens hun lukter Marvin i øret. Finingene våre!

Altså, noen av oss har varmepumper som lever sitt eget liv, sånn at vi ikke har noe valg. Såret til Drogo blei infisert, og for å redde han ba Dany heksa om hjelp. I bytte mot Drogos liv tok heksa livet fra barnet til Dany (som var født med skjell over hele kroppen), mens Drogo blei liggende i en vegetativ tilstand.

Jeg sier jo alltid at hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg valgt Aiko igjen og igjen for resten av livet mitt, med alle hennes eksteriørfeil, skjelettdefekt og lunefulle temperament. Jeg antar at en i en kloning tar ut defektene en kan påvise genetisk, så jeg ville klona Aiko. Igjen og igjen. Tenk å ha resten av min levetid sammen med mitt livs lys!

Myllar, altså. I dag har jeg krøpet til korset og lagd meg kakao med en cappuchino oppi. Den smaker skikkelig høgg. En fin ting med kulda: Sirkus Samurai kommer løpende med EN gang jeg roper dem inn om morran! :lol En dum ting med kulda: Jeg trur at det er vakre snøkrystaller jeg ser på bakken, inntil jeg kommer nærme og innser at det er frosne spytteklaser. Og så savner jeg sommer og den mest spektakulære fjellturen jeg noengang har vært på: Dany var like stor som Imouto (ikke dobbelt så svær som nå), og snø midt på sommeren var noe vi var glade for: Verdens snilleste og vakreste kooikergutt var med: Sirkus Samurai forsto hvor shibaene er ment å befinne seg: Og vi visste å slaske oss på hytta: Åh, som jeg lengter!

I dag får jeg besøk av ei venninne som jeg knapt har sett de siste to åra, gleder meg masse! Det ryktes at Anette og bøtteballetten hennes stikker innom en tur også, så da blir det tur med fire shibafrøkner i kulda.

Harde dager for dere nå. Håper natta går fint!

Jeg må fôre 50/50 rått og tørt på eldste og 75/25 på yngste for å holde tarmene i gang. Varierer mellom kylling og sprint fra vom & hundemat, og tilsetter smult og ister til yngste i kalde og tøffe perioder. Har prøvd veldig mange forskjellige tørrfôrtyper, og merker ikke nevneverdig forskjell på bikkjene utover at yngste lett blir tynn og at de naturlig nok bæsjer mye mer jo mer tørt de får. Jeg har ikke bytta rundt pga endringer hos jentene, men fordi de ikke vil spise. Registrerer at kulene må lukte masse og helst være skikkelig fettete for at det skal være noe stas. RC 4800 er en hit, det samme med Orijen (pga lukta, det har for lite fett for den yngste) og Brit Care Activity. Jeg har brukt ProPlan tidligere, og kommer til å kjøpe det i neste runde. Høyenergi til knertis og vanlig voksen til tjukkis. Labb, appetitt og eukanuba er bare dritt iflg mine hunder.

De skal jo sikre at bikkjene er tilgjengelige, at de ikke har forsvunnet inn i seg sjøl av utmattelse feks.

Nedrøyta shibalaks står i kø for å få kremplassen i senga, mens Aiko sier god natt med huskyøyne.

Jej me. Trur jeg har gått på meg blærekatarr. Fikk ullbokser av mamma til jul, men jeg synes sikkert underbevisst at det er skikkelig nerdete å gå med, så jeg glemmer alltid å ta den på. Vi går mellom en halv til en mil hver dag så og si, og jeg blir så sjukt kald på rompa. Nå er det ikke noe kjære mor mer! Pøse på med tranebærjuice (særlig de har det på Blodpris, eneste butikken på Blindern) i morgen og håpe disse følelsene av sitronlyn opp i magen gir seg. I dag prøvde Imouto en ny variant av den hardhendte pokinga si, nemlig lette puff med nesa bare, kombinert med hodet på skakke og svarte, kjærlige øyne. Jeg endte fort nede på gulvet da, og blei sittende med hodet hennes lent mot magen min mens jeg masserte nakken hennes og sussa på grisebusten (fleeceløver uten underull har nemlig grisebust, haha!). Åh, som jeg elsker den hunden!

Ah, det styret der, ja! Stort sett går det greit for meg med mellomlegg, men noen ganger skjønner ikke maskinene noen ting. Så der er jeg helt på lag med deg.

Ikke helt. Funksjonsanalyse er en mentaltest. Ferdselsprøven er inngangen til RIK-programmet, så vidt jeg har forstått. (Men dette er jeg åpen for at kan være feil, hehe).

Nei, hunden får tittelen AD ved bestått utholdenhetsprøve. BH er ved bestått funksjonsanalyse.