SandyEyeCandy

Det å ta allergismedisiner er en enkel affære i dag, da det var medisinene i tidligere tider som gjorde folk trøtte osv. Som multiallergiker som går på medisiner hver eneste dag hele året og likevel har en del plager, så kan jeg aldri begripe hvordan folk som "bare" er allergiske mot dyrepels ikke bare eter de pillene de kan få på resept, og dermed kan leve uten plager.

Jeg har veldig god erfaring med å bruke en vanlig negleklipper for mennesker på små, spisse valpelør. De der sperrene på klipperne fungerer bare dersom negla er groteskt lang, du må faktisk SE på neglen hvor den skal klippes.

Ja. Det er akkurat det det betyr.

Gode penner! Grunnen til at jeg liker Etsy er at de har sittet og trykt ting sjøl, at det ikke er masseprodusert og at det ikke ser glossy ut. Høres som vi er ute etter litt ulike opplevelser idet vi åpner pakker.

Ister er ikke det samme som Delfia-fett, så at det ikke har samme effekt er ikke så rart. Delfiafett er herda kokosfett, mens ister er uraffinert svinefett, det som blir smult etter rensing. Ganske store forskjeller i fettinhold og sammensetning. De gangene jeg ikke har hatt ister tilgjengelig, har jeg kjøpt smult og knadd det inn i maten i stedet.

Nei nei, det er Etsy som gjelder her i gjengen, ass. Hvor var de klistremerkene fra?

Det er stort sett sesongvare, som ofte dukker opp rundt juletider. Noen har det nok året rundt.

Sjukt: Satte inn DAP i veggen onsdag, og har hatt en rolig og tilnærma vanlig hund siden. Ikke noe tiss, ingen vandring om nettene, blid og glad. Spiser bedre igjen også. (Og ja, disse neglene blei klipt litt brennkvikt! )

En liten strimmel er nok strengt tatt bare tull, altså. På min lille super-samurai som løp ca 2-3 mil flere dager i uka i ulendt terreng og veide mellom 9-11 kg, ga jeg en håndfull isterterninger i maten for at hun skulle holde vekta. En strimmel er en snack.

Hva slag sjukdommer "påfører" en barnet om en får unger i godt voksen alder, tenker du? Bortsett fra at det er påvist en korrelasjon mellom å få barn med Downs syndrom (som ikke er en sjuldom) og fødende over 40 år, så er jeg ikke kjent med at en påfører unger så mange sjukdommer.

Dette kjenner jeg at jeg har veldig lite meninger om på vegne av andres liv, kropp og helbred. Når det er sagt, så tenker jeg jo at dersom du (og evt partner) er så gammel da barnet kommer at hin høyst sannsynlig blir foreldreløs i ung alder, så kan det være greit å ha med i vurderinga.

Joda, men det er jo bare vanlige turer med jentene, føler ikke akkurat at det er noe treningsaspekt ved det. Jeg har et mål denne uka: Jeg skal ned på 60-tallet, sånn at jeg virkelig føler at jeg har gått ned og nærmer meg målet, for 2-3 kg er jo ingenting på denne lange kroppen. Har med andre ord gått ned helt i henhold til planen med en kilo ned i uka. Powpow!

Brann Man Sam også...

Skal du i det hele tatt navngi noe, så sjekk skrivemåte. Egentlig burde NKK hatt en rettskrivingsekspert inne (jeg melder meg frivillig, kan ta det på fredagskveldene!) som retta opp i navn skrevet helt høl i hue. Vi snakker orddelingsfeil, apostrofer på avveie og reine feil. Helt skrekkelig.

Jeg er ikke spesielt stolt av meg sjøl denne måneden, men har i alle fall gått litt over 22 mil, så det får være greit. Har MYE å hente på spisinga, må begynne å spise bedre sammensatte måltider og planlegge bedre. Nå er det mye kjøtterstatninger, grønnsaker, pasta og saus på glass.

Min eldste tispe heter Aiko, som utelukkende er brukt som hannhundnavn med mindre bikkja har japansk herkomst. Det betyr lille elskling (feminint kjønna) på japansk, og er så langt fra maskulint og barskt som det kommer i mine ører, som fniser hver gang en barsk schäferhann heter det. De skulle bare visst, liksom. At tispenavn må slutte på -i eller -a er bare fantasiløst.

På shiba er Mio et helt vanlig jentenavn, det betyr vakker kirsebærtre eller noe sånt japansk.

Jeg har hacka ei IKEA-hylle, hatt et ******* med det, but lived to tell the tale.

Noen som vil ha? Klistremerkene passer Erin Condren og kanskje også classic Passion Planner. Washi-teipen er 5 mm tjukk og 8 meter lang. Tenker 100 kr er greit.

Det er så flott å høre hvor fint du jobber med henne!

Har vært rolig på tissefronten siden tirsdag morgen (små gleder, ass). Har også snakka med mange som beskriver det samme forløpet med tissing, små, snikende atferdsendringer i forbindelse med kommende løpetid, så sjøl om jeg selvsagt skal dra til veterinær og sjekke henne mer utførlig bare for å ha utelukka ting, så holder jeg fortsatt en knapp på hormonelle forstyrrelser som gjør henne uttafor.

Det er et ekstremt vanlig problem på min rase (shiba) at de hater å få på seg sele. De har ofte ikke så store problemer med det når de er valper, men så blir de tenåringer med mer meninger, og så blir hele selesituasjonen veldig ubehagelig, for de vil jo være nakne og frie! Noen blir helt krakilske og slåss for livet, andre rømmer og blir bare ulykkelige når sela tas fram, andre lar seg villig påføre sela, men blir stive og rare inntil de får komme ut. De aller fleste glemmer heldigvis tvangstrøya idet de får komme ut, mens noen er ganske idioter her også. Resultatet er at nye shibaeiere gjerne kjøper uhorvelig mengder seler for å teste, mens det jo ikke er sela det er noe galt med, men bikkja. Måten å komme rundt det på for de fleste, er å lure hunden inn på gangen og forhindre rømming, og trene på å ta på sela på en beherska måte uten at hunden blir ekstreme noen vei, uten at eier må mase eller drive med hundre repetisjoner. (Jeg har skrevet om gode selevalg her). Å holde hunden rolig og påføre sele og deretter rose masse og gi godis om hun vil ha, er kanskje innen rekkevidde, iogm at hun er så innmari liten?

Har bildeblogga om resultatet av shibajulebordet vårt.

Veldig godt tenkt, det skal jeg absolutt gjøre!

Ja, at noe plager henne er heva over enhver tvil, og hadde dette pågått sammenhengende over tid hadde jeg nok vært raskere til veterinær, men jeg har jo tenkt (og tenker nok fortsatt) de gangene hun har tissa inne at dette er atferd forårsaka av noe emosjonelt, ikke fordi hun f.eks. ikke klarer å holde seg. Hun er jo en type med mye følelser om ting. I tillegg er hun veldig blid, glad, leken og vanlig midt oppe i det hele. Men både Jakob og jeg er enige om at hun nok drikker mer enn vanlig og ikke minst at hun framstår "utafor", så mer enn UVI-undersøkelse må bare til, uansett hvor avfeiende veterinær måtte være. Med unntak av de to hun har bjeffa på, er det heldigvis fortsatt sånn i hennes øyne at alle mennesker er ute kun for å være sammen med henne, og alle som kommer på besøk må ligges tett ved siden av, så hun er liksom ikke skvetten og snål på alle områder, hun er bare litt "off", liksom, om du skjønner? Kan smyge seg inn på stua med halen litt nede og være engstelig, en ekstremt ukarakteristisk atferd fra hennes side. Samtidig er hun fortsatt sitt sedvanlige, skrekkfrekke seg, som tar seg til rette og holder på. Hun får ikke være i sofaen fordi vi er redde for at hun skal tisse i den, så i stedet har hun begynt å insistere på at den harde puffen skal være hennes tilholdssted. Dette møtte f.eks. Jakob da han kom hjem i dag (og hun ikke hadde tissa inne, jej!): Så det er absolutt ikke sånn at det er bare sorgen hele tida, sjøl om jeg er veldig bekymra nå fordi jeg vil at nutta mi skal ha det bra. Tusen takk for fine svar og gode tanker, dere er gull verdt!