Siri

*Fnis*

Da har jeg gjort min første bestilling .

Akkurat det driter jeg en lang marsj i, gitt!!! Så lenge klærne er rene, pene og man ikke lukter vondt spiller det da overhodet ingen rolle om man har samme antrekk flere ganger? Men jeg mener jo også at kvinnfolk er overhysteriske på både det å ikke gå igjen i antrekk eller å komme i samme antrekk som andre... gudamei for noe tøv liksom .

Jaaaa . For meg er det overhodet ingen krise om det ikke blir noe av parringen (hannen har parret ei tispe før uten at det ble valper....), men OM det blir, så blir det selvsagt Godstreff og valpeparty . Skulle kanskje hatt Puppyshower eller noe sånt også .

Hmmmm, ja, nei, altså.... Jeg vet jo ikke om det blir noe, men jeg har iallefall bestilt en sort tispe fra denne kombinasjonen i Tsjekkia: Mamma'n er etter linjer jeg kjenner godt fra Sverige på farsiden mens morsiden er litt mer ukjent for meg, men det er kjente linjer i Europa (jeg trenger ikke at alt skal være så himla spennende og ukjent og nytt blod, jeg...), hennes bror er forøvrig top briard i Spania de siste to årene og har mange gruppeplasseringer der. Arbeidsmessig er det lite resultater å spore, men siden jeg kjenner farslinjene er jeg ikke veldig bekymret for overraskelser. Pappa'n er jo da halvbror av min egen Willy, og har gjennomført diverse arbeidstester og er den første - og hittil eneste - briard med gjetermeritering i Tsjekkia. Han har startet på to offisielle gjeterprøver så langt (så vidt jeg har fått med meg), og blir trent av en proff gjeterhundmann som driver med bordercollier. Jeg mener siste resultat var 83 av 100 poeng på prøve - men jeg aner ikke hva det går ut på *ler*. Kanskje - om det blir resultat av parringen som forhåpentligvis er gjennomført nå i disse dager, så blir det valpehenting sånn rundt juletider en gang.

Jeg har sluttet å bry meg så himla mye om hvilken farge jeg har på klærne når jeg stiller, jeg. Jeg stiller min gråsorte hund i sorte bukser ofte (evt lysere grå drakt) - og jeg kan vel ikke si at det har påvirket resultatene nevneverdig hva jeg har stilt i . Bruk det som kler DEG, det DU liker å gå i, og drit en lang marsj i hva som er "lov" og hva man "skal" .

. Han ER happy go lucky, den bikkja . Tror ikke jeg har hatt en sånn glad hund noen gang .

Jeg vil gjerne kjenne ryggraden også, men det kommer nok også litt an på hvilken type hund dette er, og hvordan de er konstruert... jeg vet ikke helt hvordan lapphundene "bør" kjennes ut der .

Da er det bare å se bort fra mitt innlegg . Men jeg er enig med de andre - prøv deg fram, kjenn på hunden, kjenner du ribbena godt, så er han passe holdt, begynner de å forsvinne, så er han for feit og du må redusere mengden (kjenn også på hoftekulene - jeg foretrekker at det er et lite søkk mellom dem - ikke mye, men litt).

Fôrer du på Vom & Hundemat? Mine hunder ble supersultne når de bare fikk dette og de fikk "riktig" mengde fôr. Jeg måtte begynne å halvfôre med tørrfôr for at de ikke skulle gå rundt sultne (å gi de nok mat til at de ikke var sultne var jo ikke noe alternativ, da ble de jo feite ).

OMG!!!! Og jeg er ikke engang med . Jeg skjønte ikke bæra, jeg heller (ja, det er pinlig å innrømme ) - men dette var jo ren og skjær spenning og underholdning .

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... ... I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt! I praksis ser det mer sånn ut: - Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen... - Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina... - Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)... - Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen... - Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre... - Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite... Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene . Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut .

Egentlig er det litt interessant at dere (som i "dere som støtter MDG") kritiserer Kanger for å komme med masse kunnskap om et viktig tema, når partiet selv sier følgende (sitert fra tidligere innlegg):

Og med slike utsagn forventer man å bli tatt seriøst?

Det er ikke min erfaring. Jeg fôra et helt år, jeg, før jeg fant ut at nei, dette går ikke.

Jeg hadde også samme erfaring med mine hunder - de ble ekstremt sultne om jeg bare skulle fôre på V&H. Jeg gikk også over til å fôre halvt om halvt med tørrfôr og V&H og da var det straks enklere å regulere matmengde og vekt .

Stillheten!!! Himmel og hav som jeg setter pris på stillheten her jeg bor nå. Etter 16 år i konstant fly- og trafikkstøy, var det som å komme til paradis å flytte langt til skogs .

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Slike folk setter man igjen hjemme med en kopp kaffe eller et glass vin

Ikke gjør det så teknisk - bruk magefølelsen! Det er ikke alltid de beste bildene er "korrekt" eksponert, vøtt.... Lag litt spenning - undereksponer, overeksponer - ikke noe er egentlig FEIL - det er jo DU som er kunstneren bak kamera og bestemmer - ikke en tabell fra en produsent.

Prøver deg fram . Jeg bruker å telle sekunder inni meg - og tar en slags kvalifisert gjetning om hvor lenge jeg skal la kameraet eksponere.

For en fin tråd . Jeg blir glad når jeg står opp og får en overlykkelig Willy i fanget... Han er verdens beste lykkepille, han . Jeg blir glad når jeg kommer hjem fra jobb og blir møtte av en overlykkelig Willy som planter skallen sin midt i.. .ehhh... ja... i ren glede. Jeg blir glad når jeg lukter på kaprifolen som blomster og som jeg plantet i vår... og når jeg ser clematisen som vokser og blomster, ser alle humlene som koser seg i humlebedet jeg sådde ut i vår, når jeg ser hundrevis av bier som koser seg i enga mi... eller når jeg står i et bringebærkratt og mumser søte, modne bringebær... eller blåbær... eller kommer over DET kantarellstedet. Jeg blir henført av å se svalene på jakt etter insekter i kveldingen... eller tranene som danser på enga. Det er i grunnen alle de små tingene som skjer hver dag som gjør livet til en glede. De store tingene man kan kjøpe seg, eller lange reiser man har opplevd, det har på en måte mindre betydning for min del .

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?