Siri

De mest traumatiske ferieminnene jeg har fra barndommen, var faktisk disse "fellesturene" der familien skulle være samlet og ha det så hyggelig sammen. Biltur til Danmark, biltur til Sverige *grøss*. :lol:. De beste minnene stammer fra helgene på småbruket til farmor og farfar, med høyonn og kjøring med hest, pass av sauer, melking av kyr... og helgene vi var hos mormor og morfar, og man fikk være med morfar i "værste" og spikke, sake og høvle, eller være med mormor i hagen, plukke bær, likte på blomster, leke i bekken med selvlagde barkebåter... eller når man var hjemme og syklet til stranda, fisket krabber med blåskjell, fanget tanglopper, lå på en luftmadrass og duvet i bølgene.

Selvsagt er det forskjell på elever, men skal man da faktisk la foreldre med både økonomi og ressurser til å "undervise" egne barn (ja, særlig at unger på ferie får undervisning - ferie er ferie - det sier seg selv, selv om de opplever noe annet enn skolebenken) få ta med ungene sine på ferie, mens de som kanskje ikke er like ressurssterke må sitte igjen på skolen? Er det rettferdig? Jeg tenker siden man er så himla opptatt av at unger ellers skal få de samme mulighetene... Men her handler det jo ikke om å gi elever tilpasset undervisning - det handler om at foreldre faktisk tar ungene ut fra skolen for å dra på ferie MIDT i skoletida.

Så det du EGENTLIG mener, er at det er helt ok å forskjellsbehandle barn i en klasse basert på deres evne til å lære?

Klipper og limer - og irriterer meg . Og noen ganger gidder jeg ikke sitere i det heletatt - i alle fall ikke dele opp.

Han har schäfer - de pusser bare skoa, de... .

Det varierer noe fra område til område hvordan man har organisert jakta og dermed også hvem og hvordan man forvalter kvotene. Kommunen jeg bor i hører inn under et større forvaltningsområde som omfatter både Hamar, Elverum og Løten vestfor Glomma, samt en liten del av Åmot kommune. Det er Løten kommune som er forvaltningsmyndighet for dette valdet (som heter Elgregion Mjøsa). Valdet har ved sist driftsplan en total fellingstillatelse på 2200 dyr fordelt på 5 år. Og her er stikkordet - DRIFTSPLAN. Det legges planer for lang tid framover, hvordan man ønsker at elgstammen skal utvikle seg. For øvrig kan det leses en del inne på Hjorteviltportalen: Forvaltning av elg, hjort og rådyr Fylkeskommunen som veileder og koordinator Fylkeskommunen (FK) har regionalt ansvar for hjorteviltforvaltningen. Dette går i hovedsak ut på å være veileder og koordinator for kommunene i saker som angår elg, hjort og rådyr. FK skal blant annet bistå og gi råd i saker relatert til hjorteviltforvaltning. Videre skal FK påse at kommuner samarbeider om hjorteviltforvaltninga der det er nødvendig å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. FK har også en viktig rolle som regional planmyndighet, og er blant annet ansvarlig for utarbeiding og oppfølging av regionale planer etter plan- og bygningsloven for de ti fastsatte nasjonale villreinområdene. Kommunen har et bredt ansvar Kommunen er en veldig viktig aktør i forvaltningen av elg, hjort og rådyr. Kommunene har et stort ansvar for de offentlige verdier knyttet til hjortevilt, for eksempel opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. I tillegg har kommunene både ansvar og utfordringer knyttet til jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet. Det er dessuten kommunen som fastsetter minsteareal, godkjenner vald og tildeler fellingskvoter. Kommunen skal også godkjenne bestandsplanområder og bestandsplaner. Det er viktig at bestandsplaner gjenspeiler målsettingene for bestandsutviklingen som kommunen selv har satt. Siden kommunene også er en sentral aktør i arealforvaltningen, er det viktig at hjorteviltinteresser, ikke minst villrein, blir tatt hensyn til i arealforvaltningssaker.

Jaktkvotene settes ganske strikte mht hvor mange kyr, okser, 1,5-åringer og kalver som kan tas ut pr jaktlag. Så er det opp til jaktlaget/jegeren selv å vurdere dyrene innenfor disse kvotene. Kvotene settes slik at det skal være en reproduksjonsdyktig bestand, uten at det blir overproduksjon. Også skulle jeg gjerne likt å vite hvorfor ulver herjer vilt i en sauebesetning og åpenbart dreper for moro skyld, når de i følge enkelte her åpenbart bare tar ut syke og svake individer til eget konsum... .

Og nok en gang: noen ganger kan det være smart å holde kjeft framfor å fjerne all tvil.

Og slike utsagn viser bare hvor lite du egentlig vet om jakt...

Føler meg nesten beæret *ler*. Jeg husker godt situasjonen på Sørlandet den gangen - det var virkelig et problem med svært dårlig kondisjon på elgstammen (jeg jobbet mye sammen med "elgfolk" der nede den gangen). Det har jo vært store diskusjoner ang kvotestørrelsene også - og jeg husker da de begynte å øke kvotene radikalt for å redusere stammestørrelsen på Romerike. Det var jo omtrent ikke elgbeite igjen på Romerikssletta - men det satt langt inne hos elgjegerne å ta ut produksjonsdyr ja . Jeg er jo også for ulv i naturen, men jeg har liksom ikke noe større følelsesmessig forhold til ulv enn jeg har til rev, elg eller andre dyr som hører naturlig hjemme liksom .

Strengt tatt var det jakta som bidro til å øke elgstammen slik at den nå er kunstig høy i forhold til det den var før 70-tallet. Det var vel den retta avskytinga de begynte med som bidro til å øke elgstammen - og nå MÅ man nesten jakte elg for å holde den i sjakk slik at det ikke blir beiteskader på produksjonsskogen. Det jeg undrer meg sånn over i slike diskusjoner er egentlig HVA det er som gjør at ulv setter slike følelser i sving? Både det sterke hatet MOT ulv og den sterke romantiseringen av ulv... hva er greia egentlig?

Overraskende mange briarder også - hele 7 stk faktisk... men med dommerendring tror jeg kanskje ikke jeg gidder å ta turen. Får se an hvordan det går dagen før, kanskje... Antar det er mange juniorer som stiller hos oss.

Men ER det faktisk så bra at hundene trenger så lite mat? Det har jo også noe med hundenes metthetsfølelse å gjøre, og når de spiser lite, fyller det lite i magen, selv om de får i seg det de trenger. Jeg opplevde det da jeg fullfôret hundene mine med Vom&Hundemat. De gikk rundt og var kjempesultne og masete fordi de fikk så himla lite mat (selv om de ikke var direkte tynne liksom). Jeg måtte over på tørrfôr for å fylle magen deres.

Nesten så man skulle oppgradert med en slik bag, kanskje..... men de er jo utsolgt i alle andre farger enn rosa??? Jeg nekter å kjøpe noe rosa, altså.... Sjekket pris på omtrent samme bag i Danmark hos PitStop for Pets - men den var litt dyrere der.

Ehhhhhh... jeg har bare en NKK-ryggsekk jeg - fylt med det nødvendigste . Ikke noe fancy her i gården...

Yeyyy

Valpen min er laget i dag . Forhåpentligvis, da .

Med tanke på at svært mange leger i Norge i dag kommer fra andre land eller kulturer, så ser jeg ikke bort fra at det faktisk ER en del leger som OGSÅ vil ha problemer med å skrive ut selv en ussel p-pille... .... men moralen får være at unge jenter - knip igjen - det er ingenting som litt avholdenhet før ekteskapet .

Da går vi åpenbart på forskjellig underlag, på forskjellige turer, GÅR forskjellig - eller har helt forskjellig oppfatning av hva glatt faktisk er Nesnalobbene jeg hadde som barn var superglatte - mulig det kom av at vi fila vekk rillene sånn at de SKULLE gli godt i nedoverbakkene . Men ja, nesnalobber er vel noe av det minst glatte jeg har hatt på beina (om de har samme gummiblanding nå som før i tida) - men de er liksom ikke egna over alt, alltid, da .

Babytåfiser er jo som marsipan . Bare søte . Så ut som en herlig dag på bøgda .

Jeg bare digger EFIT'ene dine, Ingvild Du burde egentlig meldt på Gaia til Dogs4All .

De fleste sko blir jo kalde om man sitter stille, så ... hehehhehe . Men selvsagt er det smart å kjøpe dem såpass stor at man får gode sokker og godt rom for tærne - jeg har en tendens til å ende opp med sko som bare er akkurat store nok *ler*. At jeg aldri lærer . Men på bre - går man ikke da med stegjern og sånt? Sånn at da merker man kanskje ikke at skoene er glatte? Man får vel egentlig bare alliere seg med brodder åkke som

Skoen så kjempefin ut (jeg liker den type sko ), men er de også varme nok når det er kaldt? Problemet med slike såler er jo forresten at de lages av alt for hard gummi - så jeg vil vel helst kjenne på gummien selv før jeg kjøper slike . Myk såle slites litt fortere, men sitter jo bedre på glatt underlag .

Noe av det viktigste for meg når det gjelder vintersko er at de har en god såle som IKKE glir på snø og tørr is. Jeg har ennå til gode å finne sko som har slike såler og det irriterer meg grønn! Jeg har DogWalker som liksom skal være såååå bra på vinterføre - nope, de er ikke det. De glir selv på vanlig snøføre, så om noen kjenner til sko/støvletter som IKKE er glatte (og da mener jeg IKKE GLATTE), så tar jeg i mot alle forslag .

Det tror jeg er en lur tilnærming - også kan du jo jobbe med å forebygge at hunden får tak i ting den helst ikke bør få tak i . Min erfaring er at jo mer man fokuserer på et problem og forsøker å "gjøre noe" med det, jo verre kan det faktisk bli . Når det kommer til barn, så ville jeg bare vært oppmerksom på hunden - man skal jo uansett ikke la hunder og barn være alene, så om du gjør jobben og passer på bikkja sånn at det ikke oppstår slike situasjoner, så ville jeg ikke vært særlig bekymret.