Siri

Jeg husker at min bestefar faktisk betalte hundeskatt for meg for min hund.... det var på 150 kr mener jeg - men jeg husker ikke om det var chihuahua'n eller bedlington'en det gjaldt .

PM sendt . Det som er viktig er at det ikke går mer enn et par dager fra pakken blir sendt og til den hentes ut siden innpakningen ikke holder sæden nedkjølt mer enn et par dager . Regner med vet'en har orden på papirene da i alle fall. Kanskje har han også noen slags avtale med et transportselskap? Tror det var der det krøllet seg for min venninne sånn at det ble en del ekstrajobb for henne. Men ring henne du, så kan hun fortelle hva som lønner seg . Det var ikke FedEx hun brukte i alle fall, men husker ikke helt hvilket det var.

Det var veterinæren på veterinærhøgskolen som fikset alt for meg, så jeg vet ikke hvilke papirer som må være klare for sending, men om du har en oppegående veterinær som kan dette, så skal de ha slike papirer tilgjengelig. Men det er antakelig lurt å høre med veterinæren om han har papirer og alt utstyr som må brukes til sendingen. Er det fersk sæd som skal sendes eller er det frossen? Jeg vet en venninne av meg sleit ganske mye for å få sendt sæd fra Bergen, så det kan være greit å finne ut hvilket selskap som flyr fra der du er. Fra Oslo var det FedEx som ble brukt, men det er flere ulike selskaper som kan benyttes tror jeg. Jeg kan sende deg en PM så kan du få snakket med min venninne som sendte sæd fra Bergen og høre hva hun måtte gjøre.

Eller bare pisse på den?

Da jeg sendte sæd til Tsjekkia nå nettopp, var veterinæren her i Norge (Thoresen på veterinærhøyskolen) opptatt av at de som skulle ta i mot sæden hadde direkte kontakt med det lokale transportkontoret (her FedEx) slik at de kunne hente ut pakken med en gang den kom og evt betale toll. Så lenge eksportpapirene fra Norge er korrekte tror jeg ikke det skal være noe problem for mottakeren å få ut pakken. Det er neppe noen spesielle restriksjoner på å ta sæd inn til Belgia/Nederland .

Just . Var akkurat det jeg tenkte på .

Shoooot ... men men men.... skal jeg spise noe surt da? Eller hive innpå bakepulver så jeg IKKE blir så sur? Ehhhhhh.... shoot shoot shoot...

Jeg tenker ikke på spiseforstyrrelser som i anorexia eller bulimi - men om at man kan bli helsefanatisk - det er neppe godt for sjelen det heller, om man hele tida fokuserer på hva som er bra for kroppen. Alt med måte, liksom.

Faren er vel når interessen går over i fanatisme og man blir så opptatt av f eks kosthold at det faktisk BLIR et problem .

Jeg skjønner jo hvorfor jeg anser livet mitt som enkelt... Ikke bekjenner jeg meg til noen dietter som heter ditt eller datt, ikke leser jeg forskning som kan gi meg frysninger bare ved å se overskriften, ikke gidder jeg å tenke for mye på hvilken effekt et vitamin i en eller annen frukt jeg spiser virker på meg... Jeg spiser det jeg har lyst på, jeg, i moderate mengder - også spiser jeg noen ganger ting som kroppen åpenbart ikke synes er så bra, men akkurat det kjenner jeg at bryr meg midt i.... Nei - keep it simple

Jeg tåler å få litt tyn jeg altså - jeg pusser bare glorien i skjul så ikke alle andre må se det .

Kanskje det er derfor jeg ikke får sånn veldig vondt, fordi åpningen er stor og de slipper ut? . For øvrig tok jeg vel neppe ultralys med ultralyd... . Søte, gamle leger kan man jo nesten like . OMG Holder med Nirm - ovnsbakt mat er faktisk godt og enkelt - og man trenger ikke så mye fett . Lager mye ovnsbakt mat . Kanskje det er DET som er mitt problem - jeg får muligens småvondt når jeg har spist meg for mett? Hmmmmm...

Ja, legeduden jeg var hos en gang i fjor sjekket galleblæra med ultralys og så at åpningen var noe større enn normalt (eller noe sånt - jeg kan ingenting om galleblærer liksom ), men jeg ser ikke bort fra at det er noen små anfall innimellom nei... og paradoksalt nok kjente jeg på det nå i ettermiddag da jeg var ute og raket i hagen *ler*. Men det blir heldigvis ikke så ille at jeg blir dårlig eller trenger hjelp eller smertestillende heldigvis *se for seg gamle legemannen med baby på fanget *

Jeg hadde strengt tatt tenkt å skrive det samme nå som den gangen, men jeg tenkte jeg skulle forsøke å være litt mindre hoverende og litt mer hyggelig... . For ja, jeg lufter fortsatt min hund så ofte at den ikke trenger å måtte si fra når den må ut - men det ville antakeligvis blitt ansett som så nedlatende å si, at jeg tenkte jeg skulle spare enkelte for innspillet

Men hva gjør dere ellers i hverdagen? Får han turer og hjernetrim? Det er ikke sånn at du skal aktivisere ham hele tida, men om du får han til å bruke energien sin på riktig måte noen ganger i løpet av dagen kan det redusere behovet han har for å jokke på ting ellers.

Men jeg bruker så lite smør at det harskner lenge før jeg får brukt det opp .

Hehhee, jepp - EGENTLIG vil jeg jo det, men så er det jo så innihampen hardt når man tar det ut av kjøleskapet, så det er Bremykt et ok alternativ (nei - jeg hæler omtrent ikke andre typer smør ).

Tenkte jeg også...

Jeg er litt usikker på om jeg har hatt gallestein, men noe med galleblæra har jeg hatt problemer med, for noen ganger får jeg vondt der den sitter - veldig øm og hoven liksom - men jeg har heller aldri greid å finne noen sammenheng mellom disse anfallene og inntak av feit mat... Som Lucy sier - man koker brokkolien først, heller av vannet, har i litt smør i kjelen og lar det dampe litt - LITT altså *fnis*. ... og ellers har jeg vel svært lite å bidra med, men kjenner at om jeg må redusere fettinntaket her i gården, så blir det krise altså... man greier seg ikke uten fløte, Bremyk, skikkelig ost etc... . Men bruk ovnen i stedet for steikepanna - DET er lurt. Bruk bakepapir så går det strålende .

Hva med forliksrådet? Det er kanskje første instans som kan hjelpe? Muligens? Ikke at jeg har særlig peiling på det, altså...

Jeg tenker vel egentlig at kroppen er en fantastisk innretning som på en så utmerket måte tåler (nesten) alt vi utsetter den for.

Blaze har oppdratt deg bra Det er vel sjelden behov for å si fra om at man må ut her i heimen også, men OM det er krise, så vandrer Willy litt rastløst rundt, stirrer på meg og peser litt.... tror jeg iallefall - jeg husker faktisk ikke helt. Det skjer ytterst sjelden. Da han var liten valp, lærte han fort at han kunne gå til døra, og så gikk den av en eller annen merkelig grunn opp .

Nesten så man fikk lyst til å delta, jo .

En av årsakene til at jeg kvier meg for å dra ned dit på denne tida av året... jeg blir så lett sjøsyk at jeg ikke engang har lyst til å sette meg i en robåt liksom . Ok - rar quote, men.... Jeg kjørte også over brua en gang den var stengt for tunge kjøretøy - og herregud så redd jeg var. Blåholdt i rattet for at bilen ikke skulle vrenge seg feil vei, og det gikk i maks 50 km/t... for et mareritt.