Siri

Jeg har hatt en del hunder opp gjennom årene, og jeg har selvsagt vært kjempeglad i dem alle sammen, men de to jeg har i hus nå har fra første stund tatt plass langt inn i hjerterota mi. Jeg har vel strengt tatt ikke tenkt så mye over HVOR glad jeg har vært i tidligere hunder, de har jo vært mine liksom, og da er man per def glad i dem, men jeg har vel blitt mer bevisst på dette etter å ha vanket på Sonen de siste årene . Willy er jo mannen i mitt liv (selv om jeg neppe er kjerringa i hans...). Han er en selvstendig fyr, litt gubbe og veldig klovn, og jeg bare elsker hele bikkjedyret akkurat som han er. Joda, irriterende kan han være når han heller skal lukte på den flekken DER borte først, før han gjør det JEG har tenkt han skal gjøre, men jeg bare elsker energien, humoren, sjarmen (han har litt sånn drittsekksjarm, han...) og galskapen. Med Yasmine var det litt sånn... "oi, hun var ikke veldig valpesøt", da jeg hentet henne, men hun var bare så inderlig god og deilig og positiv og glad at hun rett og slett brøyta seg inn i hjertet mitt. Der har hun forblitt og jeg synes hun bare er en herlig liten sjel . Jeg håper jo det fortsetter slik, selvsagt - og det er vel et godt tegn når man lett overser valpepek og faenskap fordi man bare elsker dyret

Da sees vi der da, sikkert .

Jeg hadde egentlig tenkt å si at hun nå beskrev Willy, men fant ut at det kanskje ikke var helt DET hun var ute etter :lol:

Kennel Kråkeslottet har det jeg vil karakterisere som svært vakre sheltier, hun helseundersøker dem og mentaltester også (men om det er "amerikansk" eller "engelsk" type hun har, aner jeg ikke. En bra hund er en bra hund, uansett type liksom ).

Veeeeldig rektangulær etter min mening.... Jeg anser liksom dem som en sånn langrygget rase med korte bein?

Hvorfor skal du gi det?

Legg det ut på gruppa som heter Ringpersonell på Facebook . Der er det mange som får hjelp til både ringsekretærer og skrivere.

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen når de har vært hjemme alene, og har aldri hatt noen problemer med det. Ingen har vært destruktive, og selv om jeg en gang hadde to tisper som IKKE gikk så bra sammen, så tenkte jeg ikke engang over at det kunne være noe galt å gå fra dem sammen.... Det var muligens bare flaks at det aldri skjedde noe mellom dem når jeg ikke var hjemme, alternativt var det kanskje min tilstedeværelse som bidro til konflikten? Jaja... det gikk i hvert fall bra. Nå - når lille frøken Fryd etter hvert skal begynne å være hjemme alene sammen med Willy, så kommer jeg nok antakelig til å holde dem adskilt til hun er ferdig med sin litt intense adferd overfor Willy. Han skal slippe å ha henne oppå seg hele tida, og han skal slippe hennes erting og biting i skjegg og pels. Jeg har derfor montert grind mellom kjøkkenet og gangen, sånn at han kan få være i gangen, mens frøkna får regjere kjøkkenet. Når hun blir litt eldre, så regner jeg med at hele huset blir åpnet for begge to. Foreløpig er jo jo med på jobb, så da er det liksom ikke noe problem.

Egentlig, innerst inne, så er du bare avhengig av Endomondoen fordi du MÅÅÅÅ logge de gåturene... Bare innrøm det :P

Begge deler . Av å gå - og å ha med Endomondo'n .

Bare innrøm det - du er LITT avhengig, sant???? :lol:

Så enkelt er det faktisk . Willy the man måtte ha bånd på trening helt til han var godt og vel 2,5 år- kanskje lenger. Han hadde overhodet ikke noen intensjon om å holde seg hos meg over lengre perioder under trening, for det var jo så mange søte tanter der, og 4-bente damer... så da var det jo å ha bånd som sikkerhetsline når man trente. Og greier man ikke å håndtere bånd og godbiter og klikker og alt som skal til, så er det vel ikke BÅNDET som nødvendigvis er problemet.... jeg mener - når jeg med armer og bein i alle retninger, med en hund som hadde armer og bein - OG HODET - i alle retninger, greide å administrere klikker og godbiter og bånd og leker, så burde de fleste andre også greie det .

*Noe sier meg at noen burde tvangsroe Snusmumriken litt.....*

Jeg gidder sjelden å gjøre så mye dill og dall når jeg holder på, så så sant hunden ikke har masse diller og man må gå omveier for å nå målet, så forsøker jeg (les: forsøker, i mitt hode er det sånn - kanskje er det ikke alltid slik i praksis *ler*) å gjøre ting så enkelt som mulig. Når jeg trener inn fvf på mine hunder, så lokker jeg dem i den posisjonen jeg vi ha dem, og belønner det. Jeg bruker som regel å få en meget pen fvf på hundene mine. Her er unge Yasmine på en av sine første treninger på fvf (her blir vel stort sett bare sitt'ene belønnet, men jeg belønner også alltid NÅR vi går): http://www.youtube.com/watch?v=HctlhbhaHLw

:lol:

Neida, det er jo ikke flaut vøtt, for man bare forklarer med den største selvfølge at valper har godt av å føle varme og trygghet fra sitt menneske når de er små, det medfører også at de ofte sover gjennom hele natta og ikke nødvendigvis trenger å opp for å tisse. De fleste jeg har snakket med har kjøpt den forklaringen, faktisk . Det er mulig jeg ikke ser rykningene i ansiktet til dem jeg snakker med, eller ikke forstår at de snakker bak min rygg, men det driter jeg i grunnen en himla lang marsj i . Mitt liv, mine valg . Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet . Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Det kan du få se når du kommer på lørdag . Eller - du kan i hvert fall få smake, for jo, det tar litt tid når man er mer enn to og skal ha kaffe fra en sånn maskin, så da er det greit å ha en trakter i bakhånd om man får mange på besøk . Jeg har en Tassimo-maskin, og jeg skal innrømme at det har blitt mye mer kaffedrikking i heimen etter at den kom i hus. det er jo så mye enklere å bare stikke en kapsel i maskina og vips har du en kopp kaffe liksom, i stedet for å trakte ei hel kanne (nei, jeg er ikke god på halve kanner og sånt, jeg *ler*). Synes den enkle Evergood smaker helt strålende, men det er klart - det er ikke sånn superbillig måte å drikke kaffe på .

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der .

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg). Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne .

Denne hunden har skapt store diskusjoner innen rasemiljøet hos oss: I følge FCI-standarden KAN fargen være diskvalifiserende fordi den ser to-farget ut (og det er ikke tillatt), men samtidig er det tillatt med charbonnage (som tervueren også har), men det skal ikke danne sadel og være så utpreget som dette. I Europa, for europeiske dommere, så vil den antakelig om ikke diskvalifiseres, så blir den trukket for fargen sin, mens den i USA (hvor hunden også bor og er oppdrettet) så er dette helt ok også i følge AKC-standarden. Jeg har sett mange bilder av hunden, og hun er absolutt en fantastisk bra hund med det som ser ut til å være supre bevegelser og flotte proporsjoner og i det hele tatt. Jeg har konkludert med at jeg synes hun er en svært vakker hund til tross for fargen .

Pffffft... bagggateller .

Det er ikke bare jeg som er sånn, altså *puhhhh*. Bokmål er vel likt enten man er nordlenning eller sørfra .

Jada, det vet jeg, men denne hunden er vel åpenbart ikke så himla interessert i å drive med det eieren ønsker?

Ok - du har husky? Det er vel ikke akkurat rasen som er lett å engasjere når det kommer til lp-trening? Hva er målet ditt med denne treningen? Er ikke huskyen liksom avlet for å løpe og løpe og løpe i stedet for å gå med kontakt og gjøre rare øvelser som den antakelig finner ganske meningsløse? Jeg tenker at man kanskje skal finne aktiviteter som bikkja engasjerer seg i uten at man må jobbe livet av seg for å få det til, jeg... Det er ikke alle hunder som egner seg til alt, liksom. Men første bud er selvsagt å ha hunden i bånd, og da mener jeg kort bånd. Langline er jo bare i veien og tøv, du har mye bedre kontroll på hunden med et vanlig, kort leiebånd.