Symra&Pippin

Det er vel bare å begynne å glede seg.

Nei, da var det vel sengetid igjen da. Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å komme meg i seng litt tidligere.

Jeg håper det var kjøleskaplyder jeg hørte på kjøkkenet nå. Det hørtes veldig ut som mus. Gruer meg alltid til musefellestresset om høsten.

Grattis med leilighet! Nytt kapittel i livet, nye muligheter! Middag spist. Slappe av litt, og så ut. Håper været holder seg sånn noenlunde.

Vennligst fortell oss hvem Jonn er. Alle detaljer plis!

Stekte pølsebiter og løk + pastaskjell + salat.

Jeg ser for meg at ting skal bli uaktuelt, ikke lenger ønsket eller at de kjøper den tingen selv før det blir jul, så jeg tør ikke å gjøre det sånn. Folk kjøper seg jo stort sett det de trenger og/eller ønsker seg, liksom. Så da får jeg heller stå på en bensinstasjon julaften klokka halv fem og prøve å velge mellom spylevæske og slepetau.

Og nå fikk jeg "Der hvor roser aldri dør" på hjernen bare på grunn av deg. Så utrolig vakkert. Jeg sitter her og prøver å komme videre med dagen til tross for et bilde på FB. @2ne assa!

Jeg kjøper bare hund fra dønn seriøse oppdrettere, så kravene mine når det gjelder foreldredyr vil være ivaretatt i utgangspunktet. Jeg liker tre av fire fargevarianter på bearded collie. Fawn er også en vakker pelsfarge, men det gir så bleke farger ellers. Men om den vakreste av alle vakre valper er svart, brun eller blå er likegyldig for meg. Selvfølgelig er helse og gemytt viktigst, det vil det jo være for alle til syvende og sist. Ingen vil vel ha en syk og vakker hund, eller en vakker hund med raserianfall? Men farge er en del av det visuelle, i alle fall for oss som ikke bare skal ha en fungerende brukshund.

Symra renser seg selv i sofaen. Hvis hun får lov.

Jeg har sendt dette julegaveønsket til Sara. Alle kostymers mor:

Her blir det en økologisk hamburger med pommes frites og en salat med mye tomat (for de må jeg bruke opp nå). Pommes frites lager jeg vel en gang i året eller noe sånt.

*Feil tråd. Igjen*

Latterlig. Om høsten faller det løv fra trærne.

Plassen under trappa er reservert for støv og lo fra hunder og sokker. Jeg får stadig lyse idéer om hva jeg kan bruke den plassen til, men hvis man for eksempel ikke vil ha et tjukt støvlag på skrivebordet sitt så kan det ikke stå der.

Jeg kjente et fantomspark i magen min for en del år siden og ble stiv av skrekk. Det kunne jo vært snakk om historiens jomfrufødsel nummer to!

Nei, jeg vet hvordan det føles. Jeg fantaserte om at Symra plutselig fikk et valpekull i senga mi, selv om jeg var 99,998% sikker på at det var helt umulig.

Kjenner igjen den litt livlige fantasien når man har både løpetispe og hannhund. Jeg tipper du kan slappe helt av. Hadde tispene stått så ville du nok oppdaget det på alle tre hunder.

Jeg lurer på om Pippin ble litt sær, for å si det pent, fordi vi nesten aldri hadde besøk av noen han ikke kjente godt. Jeg måtte rett og slett henge ut gjennom vinduet og snakke med folk som ringte på, og snakke høyt for å overdøve bjeffinga. Men Symra har jo egentlig hatt den samme oppveksten, og hun er ikke sær. Faktisk så er hun så hjertelig mot folk som kommer hit at det føles litt feil å avvise dørselgere. Man kan ikke både smile og si at ja, hun er veldig snill og søt, og så etterpå be selgerne hute seg vekk.

Krysser!

Jeg kjenner noen som barberte ned en beardishanne. De kunne sverge på at hunden var flau over de veldig godt synlige ballene.

Det er litt skumsle når en gren plutselig banker rytmisk mot vinduet. Sånn bank bank bank bank. Det blåser, og alle trær er snille.

Ja, veldig enig. Det samme sies også om ikkereligiøs konfirmasjon, med eller uten seremoni. Overgangen til voksenlivet er også er urgammel og universell rite. Da mine unger "konfirmerte" seg ikkereligiøst fikk jeg høre at det var en kunstig etterligning av ordentlig konfirmasjon. Det er ganske historieløst.

Å æsj!

Sånne helt vanlige bajser som man bare kan plukke opp omtrent uten at de etterlater seg spor er jo helt problemløst for alle som har vært hundeeiere en stund. (Søsteren min ville besvimt).