Symra&Pippin

Jeg prøvde å sende et bilde, men undertegnede har ikke så mye greie på oppløsning og den slags, et mobilbilde var visst ikke bra nok for blekka.

Jeg er hjemme fra jobb i dag pga sterk forkjølelse, men jeg må kjøre til Hommelvik fordi en journalist MÅ ha et bilde av meg til et intervju! Jeg skal klare å ta den turen med et par Paracet innabords, men tenk om jeg treffer noen fra jobben? Og hvor utrolig barnslig er det ikke å tenke sånn?

Det var bare de som bodde i ødemarken i Malvik som fikk gratis skolebuss da jeg var barn. At en sjuåring ikke skulle kunne gå seks kilometer hver dag tror jeg ikke falt noen inn. Barn hadde bein den gangen.

Ja, er det ikke kjempegodt?

Jeg gikk tre kilometer hver vei fra første til sjette klasse, det var fin trim det. Det gikk buss, men den var det ingen som tok, man brukte da ikke penger på buss på den lille strekningen. Tror jeg ble kjørt et titalls ganger i løpet av de årene i forbindelse med avsovning eller skade. Rart det der med gener. Faren min elsket tyttebærsyltetøy. Ingen frokost uten tyttebærsyltetøy. Og jeg har fått det på samme måten.

Ikke veldig enkelt å mate tre hunder når man må passe på at matvraket ikke spiser de andres mat, at gamlingen får spise sin mat i sitt eget tempo og når gjeterhunden må ha to rom å spise på, man henter nemlig en munnfull på kjøkkenet og spiser den på skinnfellen uti gangen. Men jeg gikk morgentur med tre hunder + feber, det er da ikke så verst jobba.

Å skrekk! Høres ut som en grei løsning da ja. Selma og Pippin bjeffer og knurrer, de er ikke farlige for andre hunder, men det kan bli litt anstrengt stemning av og til. Det begynner forresten å bli temmelig avslappet nå da, det pleier å gå seg til.

Det er det godteste som vokser på trær i hele Norge! Hvordan blir det å ha tre hunder i senga i natt tro, når to av dem er terriere av den der "ikke kom borti meg for da biter jeg av deg hue-typen"? Tenk om jeg kommer borti en av dem med foten og så tror de foten min er den andre terrieren? Selma pleier heldigvis ikke å ligge i menneskeseng om natta, tror nok det må bli løsningen.

Jeg kjøpte to kurver med forskjellige plommer i dag, jeg har tross alt bare fjorten plommer på eget tre, og de er ikke modne ennå. Nå har jeg spist veldig mange plommer!

Jeg har veldig dårlig samvittighet hvis jeg drar fra dem igjen etter en lang arbeidsdag, men samtidig må jeg jo bare gjøre det av og til. Hvis ikke kunne jeg ikke vært aktiv politisk og jeg kunne aldri gått på en konsert eller truffet venner på kveldstid. Begrenser det så mye som mulig, og går alltid lengre tur enn vanlig hvis jeg skal ut om kvelden.

Jeg har lyst til å fyre i peisen, men er tom for ved. Bortsett fra en liten stabel som har ligget delvis under tak i over ti år. Ser veldig grå ut, kan den brukes tror dere?

Jeg har tre hunder i hus. Alltid litt spennende å se hvor gode venner/dårlige uvenner Pippin og Selma er, det har blant annet med Selma sin løpetidsyklus å gjøre. Og der smalt det ja. Og jeg kastet musa etter dem for å sjokkere dem ut av bjeffekonkurransen. Ok, musa holdt og de har gitt seg. Terriere altså.

Jeg mener til og med at matvarer burde merkes med at de fint kan brukes mye lenger enn man tror. Det kunne stått noe sånt som at man selv må vurdere ved å lukte og evt. smake. Omtrent en tredel av all mat kastes.

Jeg tipper denne kunne falt i smak hos enkelte soniser:

Så spennende med så mye nytt på en gang! Jeg bor nok i det huset jeg skal bo i resten av livet og har den jobben jeg skal ha til jeg blir pensjonist. Litt kjedelig det da, selv om jeg elsker begge deler. Det der er gammelt nytt. Nyere nytt er at scampi fra Fiskemannen ikke er miljøødeleggende. Det har jeg fått bekreftet fra Naturvernforbundet. Selges bl.a. på Meny. Samme her. Symra merka nesten ikke at hun hadde fått mat, den lille klumpen forsvant bare ned halsen og hun var like sulten! Her i huset går det på tørrfor + kjøtt, lever og denslags som tillegg.

Kroppen min var ikke så veldig flink til å slå tilbake forkjølelsesbasselusker likevel. Våkna med piggtråd i hode og hals i dag, og fant ut at jeg bare skulle bli hjemme. Stakkars de to andre samfunnsfaglærerne som skal arrangere skolevalg alene. Jeg var på konsert med Joan Armatrading i går, og selv om jeg begynte å bli dårlig og var fryktelig sliten, så var konserten en fabelaktig opplevelse. Da jeg våknet i morges hadde jeg drømt om et sjømonster som tassa i land nedi Hundhammerfjæra. Det sa at det hadde lyst til å begynne på skolen, og var særlig interessert i å lære religionshistorie. Da skjønte jeg at jeg hadde feber. Nå skal jeg snart hente Selma hjemme hos Sara, hun skal være hos oss et par dager. Da får Symra en leke- og balekamerat og Pippin noen å småkrangle med.

Egne barn er noe helt fundamentalt annerledes enn andre barn. Egne barn er sjarmerende, morsomme og veldig talentfulle uansett hva de gjør!

Jeg har bestemt at jeg ikke får lov til å kjøpe mer garn før jeg har brukt opp en god del av restegarnet jeg har. Så da begynner jeg på den ene tingen etter det andre, sokke, vanter, votter, sjal, men slutter etter en stund og rekker opp. Jeg vil strikke en kofte! Slemme meg som lager sånne regler. Broren min sendte melding om at jeg må komme på visningen på nabotomta, men jeg synes at sånt er litt innpåslitent, jeg skal jo ikke kjøpe den tomta! Slappe av litt etter hundetur, så avsted til byen.

Men nå var altså spørsmålet: Hva liker du å få i premie? Da synes jeg det må være greit å svare på det uten å være utakknemlig beist som burde gå hjem uten å ta med seg noe som helst. For noen er det faktisk en skuffelse, og da synes jeg det må være lov å si det.

Til Raksha sin bonde, Raksha selv og alle andre bønder på sonen: "Takk for maten! Tusen takk for maten norske bønder som sliter og jobber på marker og i fjøs. Takk for at dere setter ost, melk, brød, kjøtt og poteter på bordet mitt.... Takk for at dere gidder å jobbe syv dager i uken, året rundt. Takk for at dere orker å stå opp hver eneste lørdag og søndag morgen og for at dere jobber på nettene under kalvingen og lammingen. Takk for at dere tar vare på kulturlandskapet og ikke lar landet gro igjen. Takk for at dere biter dere fast selv om lønna er ræva. Takk for at dere står i stormen av klager på matpriser, og det i et land hvor vi ikke bruker mer enn 11 prosent av lønna vår på mat. Takk for at dere holder meg i live. Jeg vil ta til orde for at bøndenes status heves til helte- og stjernestatus i Norge. Jeg vil se bønder gjeste Senkveld og Skavlan og hylles for den innsats de gjør. Jeg vil se bønder løpes etter av hylende fans og bønder på plakater og boards. Jeg vil se bønder på toppen av inntektslistene. Jeg vil se bønder bli verdsatt for den jobben de gjør. PS Jeg vil se bruken av nedsettende utrykk som ”***** bonde/bønder” fjernet på linje med neger og *****. Takk for meeeej og igjen; takk for maten." Bjarte Tjøstheim

Hoppe i seng! Stå opp tidlig, forberede møte med ungdomspolitikere på skolen min, ikke glemme å minne en elev på at han har avtale med helsesøster, undervise i en dobbeltime samfunnsfag, lede det møtet med ungdomspolitikere, gjøre litt digitalt papirarbeid som jeg skulle gjort for lenge siden, dra hjem og spise litt og ture hunder, spionere litt på de som er på visning på nabohuset mitt, dra til byen for å treffe en venninne på kafé, gå på konsert med Joan Armatrading sammen samme venninne, dra hjem og besvime av utmattelse på stuegulvet, reise meg langsomt opp og gå kveldstur med hundene. Natta!

Enig i alt du skriver @SFX. Kom på en samtale i en premiebod en gang, tror det var på Nesbyen. En dame fortalte til de som satt i boden at valpekjøperen hennes var så veldig stolt og lykkelig over å ha fått en fin plassering, men kan jo ikke legge et håndkle på premiehylla? En av premieutdelerne sa: Hva med å tørke hunden med det i stedet? Det utløste rå latter blant alle garva utstillere i nærheten. Jeg forsto nøyaktig hva damen mente, jeg sto der med det samme brune, lille, billige håndkleet i hånda.

Er det bare jeg som aldri lærer hvordan jeg skal unngå at hele FB hopper og spretter hver gang jeg skal skrive noe? Feltet der jeg tenkte at jeg skrev viser seg å ha eksplodert når jeg løfter blikket opp fra tastaturet!

Takk for alt for pene ord! Fineste Heljar får det kjempebra på Rotvollskolen! Og lykke til på rehab, fingre krysset for at oppholdet blir 100% vellykket!

Nei takk. Ut på tur, bare litt sur, siden jeg er litt sliten i kroppen.