Malamuten

Takk

Nå skal de virke, de var delt i en lukket gruppe, men nå har jeg delt fra profilen min.

To små videoer fra i dag. (om dere får til å se dem?)

Det var en ganske kjip dommer hørtes det ut som.. Dømmingen var nok korrekt, men merkelig og si det på den måten da. Ting er ikke alltid så lett i konkurranse, med nerver kanskje både hos hund og fører. Vi har hatt mange slike vi, men greide det med fine poeng til slutt, og heldigvis ikke møtt noen dommere som kommenterer ting som "lavt nivå" osv. Du må ta med deg det som var bra, at du gjør feil fordi du ikke vet bedre, eller ikke rekker å tenke over det er jo ikke det samme som at dere har gjort det dårlig, sånt er fort gjort uansett og noen plasser er de jo veldig pirkete og firkantet på hva som er lov og ikke og hvordan det "straffes". Men det er jo sånt man må igjennom og lære av.

Litt, spesielt på en øvelse som har vært så sikker å så bra Men det viktigste var jo å få en positiv opplevelse i ringen og å se hvordan vi fungerer i praksis og det fikk vi jo ihvertfall. Og kjekt å oppdage den tabben nå så kanskje jeg får fikset den til offisiell debut i klasse 1

Da var debuten i ringen gjort, vi greide ikke bronsjemerket da Men veldig fornøyd tross alt, og vi lærte noe nytt. Hun jobbet kjempefint, null problem med fraværende belønning, forstyrrelser, dommer, ikke berørt av at jeg blir "rar" osv og det var egentlig ingen store overaskelser, litt rot på foten (som vi vet), trege sitter(det er jo sånn hun er litt og noe vi jobber med). Derimot la hun seg på stå under marsj, hun sto først, men når jeg hadde gått 3-4 skritt så la hun seg, begge gangene. Stor overaskelse, da hun aldri noen sinne har gjort det før. Tok en liten økt etter at prøven var ferdig og fant ut at jeg har gått å sett litt bakover på trening, når jeg gjør det så står hun, når jeg ikke gjør det så legger hun seg etter jeg har gått litt i fra. Så da lærte vi noe vi må trene på og jeg må slutte med Visning av tenner: 10 Lineføring: 9,5 (her synes jeg dommer var litt snill, trakk for trege sitter, men hun ploger og trenger litt også og er litt uryddig i springmarsjen spesielt) Dekk fra holdt: 9 (igjen, treg sitt) Innkalling: 9 (treg sitt) Stå under marsj: 0 Enkelt dekk 1 min: 10 Helhetsinntrykk: 10 Totalt 144 poeng. Mange fine poeng og veldig fornøyd med Vims sin innsats Så da er det bare å grue seg til FP i morgen Gruer meg for jeg er usikker på programmet, når dommer skal kommandere og ikke osv, men det går vell bra Og jeg håper for guds skyld ikke det ligger snø på bakken for da tror jeg vims blir veldig kald på de 7ish minuttene hun må ligge i dekk..

Hvil i fred Engla <3 og klem til deg Nathalie. Ikke noe gøy avgjørelse å ta.

Velkommen hit Og gratulerer med en helskjønn liten vorstehdame

De fleste greier seg jo bra uten en fot liksom (bortsett fra at de antagelig får belastningsskader i den andre foten etter hvert), en tå hadde ærlig talt ikke bekymret meg spesielt.

Hva har du prøvd? Har problemet vart lenge eller er det første gang? Er det veggen hun har gått på eller er det noe annet som er revet istykker? Hvor gamle er hun/de? Sånn generelt sett så ville jeg forsøkt å fått slitt dem ut litt ekstra før de skal være alene en periode for å se om det har noen effekt. Det skal selvsagt være en midlertidig greie som skal fases ut igjen, men det kan være nok til å få avbrutt adferden før den setter seg og få hunden på bedre tanker. Har selv hatt god erfaring med det. En mnd tid ca har vært nok på de jeg har hatt også har jeg gradvis trappet ned igjen mosjon før alene tid. Evt ha med i bilen en stund (om man har mulighet til det) også prøve igjen. Det viktigste er jo at adferden ikke setter seg, ofte er det jo bare perioder hvor sånt står på.

Vil ikke påstå at dere stiller høye krav, ganske vanlige krav for en familie vil jeg tro og ikke noe som burde være problematisk. Men noe av det du nevner, som å ikke hoppe på folk, vente på mat, innkalling osv er jo oppdragelse og trening, ikke hundetype. Men noen er jo selvsagt enklere å trene enn andre

Sånne finner du alltids, kanskje de er mer vanlige innenfor visse deler av hundeverdenene (?), men tror ikke det har så mye med rase å gjøre nei. Ville ikke revurdert rasen, men ville definitivt sett meg om etter en ny oppdretter

Lekebutikk?

Ikke at jeg har noen erfaring, men å mangle ei tå er jo ikke problematisk, å la den være der kan som du sier medføre en risiko for at hunden må ha vondt og gå på smertestillende resten av livet. Jeg ville tatt vekk tåen uten å mokke. Det er jo en relativt ung hund enda som mest sannsynlig har mange fine år igjen foran seg, det er verdt risikoen ved en operasjon i mine øyne ihvertfall Egentlig er det det uansett om alternativet betyr sannsynlighet for smerter og begrensninger for hunden.

12 km sykkeltur på onsdag pluss en halvtime eller noe på formiddagen. I går ble det 4 solide økter med lydighet på vims og litt smålufting, litt lek, litt soling og en litt lengre lufting på varga på klubben. I dag er det treningsfri og opplading til bronsemerkeprøve i morgen en halvtimes tur i formiddag og litt over en time i kveld

Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for..

Hundedagis går det jo an å kalle det. Ellers så ser jeg ikke problemet med å kalle det hundebarnehage heller da, men mulig det er noe jeg ikke forstår fordi jeg ikke jobber i barnehage..

Haha Akkurat nå bruker jeg bur til vims når jeg skal bort for å være sikker på at hun og varga ikke får barket sammen. Men jeg er borte fra dem maks et par timer (i verste fall en kinotur på slutten av dagen etter lang tur, trening osv) og maks en gang i mnd kanskje. Men nå har de to allerede barket sammen, stemninger er ikke helt 100% enda og jeg vet at om de begynner når det ikke er folk her så kommer jeg antagelig hjem til bare en levende hund, maks. Og jeg synes da det er bedre at de får være så de ser hverandre enn at de ligger alene på hvert sitt rom. Men når jeg evt begynner å jobbe igjen og det blir snakk om å være mer alene så igjen så blir det nok å fikse en annen løsning, grind eller noe så de kan være på hvert sitt rom og samtidig se hverandre. Det er bare ikke noen enkel løsning på det her i huset så når situasjonen er som den er så er det lettere og det er så lite at det kan både jeg og bikkja leve fint med, det er jeg sikker på. Men siden når ble bur eneste løsning på ting liksom? Finnes vell mange som ikke stoler på å ha hundene sammen når de er alene hjemme enten det er snakk om to voksne som kan sloss, en ung som man er redd skal plage den eldre eller hva det nå måtte være.. Og hvorfor alle disse unnskyldningene om at det er for hunden sin del... Det er vell for vår del at det er kjekt med bur. Det er enkelt og i de fleste tilfeller ikke nødvendig over hodet.

Tror begge kan passe fint Nå skal jeg ikke skryte på meg all verdens erfaring med noen av de to, men etter min oppfatning så vil jeg kanskje tro at puddel er hakket mer egnet sånn generelt om dere vil prøve å trene litt, til alt det andre vil jeg tro begge passer fint

Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen.

Ja, blir spennende da Herregud, mannen begynte å snakke om tvillinger her for noen dager siden, han håpte ikke det var det, ble ikke mindre stresset av det da Han fikk beskjed om å slutte å snakke om det så han ikke jinxet det.. Det hadde tatt seg ut liksom Men trøster meg med at det ikke er tvillinger i slekta så vidt jeg vet hverken på min eller hans side Sikkert veldig fint med tvillinger, men sikkert ganske så slitsomt i starten også

Jeg lurer på hvordan hunder de har de som skal fortelle andre at spesielt brukshunder må vennes på å ligge i bur, fordi de blir jo så raskt rastløse må vite og takler jo ikke sånt uten å bli stresset om man må bruke bur feks ved sykdom/skade.. Om ikke annet så har man vell godt med tid å trene på da om hunden blir syk/skadet. Fint med litt tidsfordriv og hjernetrim iform av burleker da sikkert, om man har behov.

Takk Takk Takk Hehe, ja du kanskje ligger der med en liten en/ei? Eller er på vei til det. Så gøy Når har du termin? Om vi har regnet rett så kom vell legen frem til først på oktober for vår del.

Takk Det er kjekt å høre for det er der jeg har bestilt time Takk Ja, det er jo sånn jeg regner med det blir. Ting kunne vært bedre planlagt, bedre forberedt osv osv, men jeg er jo rimelig sikker på(sånn innerst inne) at vi skal greie oss bra uansett og at det blir veldig fint når det nå blir sånn. Men selv om jeg er sikker på det inni meg så må jeg nok gjennom en del forskjellige følelser uansett på veien dit tror jeg. Det er jo litt skummelt og en stor omveltning for oss begge, og for ikke å snakke om en veldig stor usikkerhet rundt hundene for min del, og da spesielt Varga som jeg liksom ikke føler har noe annet alternativ enn avliving om vi ikke finner en løsning som fungerer her hjemme.. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det nå, orker ikke egentlig, det får jeg ta litt når jeg står oppe i det og ikke har noe annet valg. Så får det bare bli litt skjerming og utestenging i starten mens man ser an om det er noe håp og hvordan man evt kan løse det i praksis. Også er jo ikke formen min på topp akkurat heller, jeg tror jo jeg skal greie det, men håper liksom at det blir litt kos også, ikke bare slit og "negativt". Men det er så vanskelig å vite hva man skal forvente seg når man ikke har vært med på noe som er i nærheten av å ligne på denne situasjonen tidligere. @Mud Takk

Jeg tror nok også det blir litt annerledes etter å ha sett det på UL, om ikke annet så kanskje det føles litt mer virkelig Jeg vet jo at jeg er gravid, men det føles litt uvirkelig likevell Jeg håper også det, men med en mor som var ille plaget omtrent hele veien gjennom sine to svangerskap så er det vell kanskje ikke så veldig mye håp Ikke er jeg så flink til å ta det med ro heller, men det er levelig enda da, så om det ikke blir så mye verre så skal jeg nok klare meg helt fint, selv om det kjennes godt nok innimellom. Har bestilt time på vikhammer