Malamuten

Jeg greier heller ikke å se noen som helst god grunn til å bruke en sånn eller hvorfor det er skulle være nødvendig. Er det aggresjon så kan man vell heller inseminere, er det str så kan man inseminere, om tispa ikke vil pares så kan man inseminere. Det er mulig jeg går glipp av noe, men siden ingen som mener noe annet vil forklare hvordan disse kan brukes på en human måte og må tenke selv, så greier jeg ikke å se at dette kan brukes på en human måte eller hvordan det skal være greit på noe som helst grunnlag. Å bli stroppet fast her må jo være stressende uansett og skal man absolutt avle på noen som trenger hjelp så er det vell bedre for alle å inseminere kontra å utsette tispen for noe hun ikke vil eller ikke greier på egen hånd. Det gjelder jo forøvrig uten benk også, må man tvinge så bør man finne på noe annet.

Her har hundene alltid fått både godbiter under trening (altså pølse eller lignende, ikke tørrfor), de kan få tyggebein, div snacks, en liten smakebit etter jeg har spist noe etc etc, de spiser alikevell maten sin når de får den, og en hund som den du beskriver som så gjerne vil ha tørrforet sitt som godbiter ser jeg ikke for meg at slutter å spise fordi om man gir den noe annet innimellom. Hva man kan gi kommer jo litt an på, personlig så gir jeg litt sånne tyggebein som man får kjøpt på butikken/dyrebutikken for at de skal få noe å kose seg med innimellom, men det er jo ikke sånn kjempebra for dem da. Ikke at noen av mine har reagert på det noen gang, men det brukes vell en del kjemikalier og slikt når de lager dem. Ikke noe skummelt å gi litt, men greit å begrense. Ellers er jo rå bein med lite kjøtt på fint å gnage på uten at det blir for mye kalorier, magert rått kjøtt/fisk kan man jo gi, vil man at det skal vare litt lengre å hunden få jobbe litt mer med det så kan man jo gi det fryst. Ønsker du å gi godis jevnlig så er det ikke verre enn å ta av litt på maten så blir ikke hunden tykk uansett hvor ofte du gir

Tipper fri

I går ble det en 20 min luftetur på formiddagen og sykkeltur på ettermiddagen. I dag har gikk vi en 30-40 min i formiddag med en badepause under veis og en 40 min på tidligkvelden. Får se om det blir en liten runde i kveld eller ikke.

Chippen er liten, det skal ikke mye til før du ikke kjenner den inne i noe annet. Om vet har avlest chippen og funnet at den ligger der du kjenner kulen så vil jeg si at det er 99,9% sikkert at det er chippen som er innkapslet som er den kulen du kjenner. Helt normalt og ufarlig. Noe annet svar er det ingen andre her inne som kan gi deg så om du fortsatt er urolig får du oppsøke en ny vetrinær å høre hva de sier.

Det er det jo ingen her inne som kan svare på uten å ha kjent/sett/undersøkt, og selv med en undersøkelse er det vell ikke mange her inne som kan svare på hva det er. Siden vetrinær har sjekka og mener det er chip så vil jeg nok si at det mest sannsynlig er chippen som er innkapslet, helt ufarlig og uproblematisk. Om du ikke er komfortabel med den infoen du har fått fra vetrinær så er det bare en ting å gjøre å det er å oppsøke en annen vetrinær å få en second oppinion.

Jeg prøvde å få dem til å sette ned prisen på en vare som ble solgt ganske mye billigere en annen plass, de reklamerer jo ganske aggressivt for at de skal være billigst osv. Fikk svar om at de skulle sjekke ut også skjedde det ingen ting mer, ingen tilbakemelding, ingen nedsatt pris, prøvde igjen og det ble også slettet. De gjør mye bra, men når de reklamerer så aggressivt som de gjør om enkelte ting så bør de i det minste følge det opp. Både kundeservice, prisgaranti og en del andre ting er jo ting de sier de har i høysetet..

Som Line sier så kan det hende at den er kapslet inn i vev og derfor kjennes både annerledes og større ut

Jeg ville heller ikke mast for mye på henne, hun savner sikkert flokken sin og trenger tid til å bearbeide alt Men ikke la henne bare ligge å sture heller, ta henne med på en god tur så hun får ut litt energi og får knyttet litt bånd til dere. Når dere først er ute eller gjør noe sammen så kan dere jo ta med noen gode godbiter å tren litt på kontakt å belønne det at hun ser på dere, responderer på navnet sitt eller andre kontaktlyder osv. Inne kan dere jo ta små treningsøkter om dere får det til uten at det blir for mye mas på hunden, vil hun ikke så ville jeg ventet litt, men ta frem godbiter og prøv Ville ikke lukket burdøra, det holder at buret er der og at hun kan gå inn om hun vil, men det er jo greit at hun kan gå ut om hun vil også. Og selv om hun er voksen så ville jeg startet trening og forventninger til hva hun kan av kommandoer osv som om det var en valp. Gå ut i fra at hun ikke kan noen ting å begynn å tren på det dere ønsker at hun skal kunne Ifht at hun ikke lyder navnet sitt, ligger ved døra etc så går egentlig alt dette på tilknytting (og individ, noen liker jo å ligge i gangen litt for seg selv) mer enn noe annet, når man roper så kan man jo nesten rope hva man vil, hundene kommer mer fordi de har en forventning til fører enn fordi de kan ordet. Så det kommer seg nok uansett når dere blir kjent og hun blir trygg. Introdusering, gå noen turer sammen i bånd, gjerne uten at hundene fysisk hilser på hverandre. Da får de bli kjent på avstand, begge er og kan føle seg trygge, de får ikke herjet eller få slike forventninger som jo er greit ifht første møte løs sammen når en er litt forsiktig av seg og i tillegg litt mindre. Før dere evt slipper dem sammen løs så ville jeg ha gått en tur den dagen også selv om dere har gått tur sammen før, det er gjerne den der møtesituasjonen som er verst, så greit å unngå den til de er godt kjent og trygge på hvernadre

Så flott @@Krilo, fantastiske nyheter Var til kiropraktor i dag tidlig med bekkenet,gikk ut som et nytt menneske ? nå ble det vell mer og mer tydelig at det ikke var bare bekkenløsning, men man merker liksom ikke hvor hemmet man har vært før man er bedre igjen. Nåkan jeg jo bevege ting i det området, helt nytt gangmønster. Litt murringer er det, men kan bevege meg og greide å gå en liten tur uten å få vondt i det hele tatt ! Rygg og nakke fikk en etterlengtet gjennomgang også. Ny time på fredag.

Nå blir det sikkert dobbeltposting siden jeg ikke får til å legge til quoter lengre. Elverum er mye nærmere da, og de har sikkert noen fine topper i kjøreavstand som du kan besøke innimellom Og ikke minst har de mye fint og relativt flatt terreng som ganske sikkert er fint å bruke både sommer og vinter. Og sikkert litt mer stabilt vær

@Pixie Du har en hund, i tillegg har du en ung hund og en hund av typen som ikke gir så mye gratis ifht lydighet, førerfokus osv. Hunder gjør sånt, det du forventer deg er ikke noe du kan forvente av de fleste hunder. Det er ikke din skyld, det er ikke noens skyld, det er helt normal oppførsel fra veldig mange hunder, og det ble sikkert litt verre når gubben er stressa fordi han har det travelt. Min eldste bruker ikke å være sånn, men om hun er "fri" og jeg blir irritert eller stressa så kan jeg garantere at hun løper rundt meg i ring og fjaser og på ingen måte har tenkt å komme inn til meg. Ikke fordi hun er redd, men fordi det er en ganske naturlig reaksjon å respondere med demping når mennesket er oppjaget. Du trenger å lære han å høre på deg sier du, det kan selvsagt trenes på, men det er faktisk ikke sånn at alle hunder er superlydige, lystrer med en gang(eller den tiende gangen) så lenge de vet at de ikke må. Sånn er det bare, selv for flinke, erfarne hundeeiere som har gjort alt rett og jeg tror du gjør lurt i å innse at det er sånn virkeligheten er. For all del tren på det, det vil jo bli bedre og er du heldig så får du jo en super lydig og flink hund, men du kan ikke forvente deg noe annet enn at hund er hund, det er ingen robot, og ihvertfall ikke disse unge dyra med hormoner i huet å ræva, Du kommer jo til å ta knekken på deg selv om du fortsetter sånn og det er ikke realistiske forventninger..

Ville nok også reklamert, våres har blitt brukt mye og hardt og det første røyk strikken pga skade, hadde blitt overkjørt et par ganger for mye, men det var da også 6 år gammelt og brukt av to malamuter på 40 kg hver, samtidig. Da brukte jeg mest hanefot og et bånd. Også brukt mye til oppbinding hvor strikken ligger inntill trær osv. Nå føler jeg riktignok at strikken har blitt litt dårligere på de nyere, men de har nå uansett holdt et par/tre år med mye og hard bruk, også er det jo bare å bytte strikk så holder de jo i x antall nye år

Takk

Noen som vet om det er noen hollendere, fortrinnsvis korthår, som er påmeldt? Eller hvor man kan se PM? Vi kommer kanskje å ser på om vi føler for å ta oss råd til inngang og alt det der, var ikke så veldig billig sist jeg var der husker jeg..

Ooh Lykke til

Egentlig alt for sjeldent.. At folk trener annerledes og hardere enn meg har jeg ikke nødvendigvis noe problem med, selv om det er over min grense for hva jeg ville gjort mot en hund, men så har jeg jo selvsagt en grense over det igjen også på hva jeg synes er ok å se andre gjøre og. Jeg orker ikke å snakke til døve ører, fordi jeg vet at det bare går innpå meg mer om jeg lar meg engasjere og det uansett ikke nytter så med tid og erfaring har jeg lært meg å holde kjeft for det meste. Synd, men.. Er det noe skikkelig ille som jeg føler kvalifiserer til å ringe mt eller politiet så gjør jeg selvsagt det. Ellers blander jeg meg stort sett bare om folk spør om tips/råd.

Uff da, gikk det bra med øyet eller? så kjedelig, håper dere får has på symptomene! I går var vi ute å ruslet rolig en times tidpå formiddagen og en kjapp tur på ipotrening på kvelden pluss litt smålufting. I dag gikk vi 20 min på morgenen og 1 time og 20 min eller noe litt senere. Avsluttet dagen med en liten lufting.

Det kommer veldig an på hunden føler jeg. Forskjell på sete og vogn aner jeg ikke.

Mr koppel her også Ikke vært borti noen andre som er i nærheten engang av dem. Strikk i belte eller bånd tror jeg er litt smak og behag, jeg kjøpte belte med strikk i når jeg måtte bytte ut det gamle uten strikk, og jeg liker det ikke..

Du må nok bare ta deg tid til å avbryte og be hunden legge seg, og det må du helt sikkert gjenta i det uendelige i starten om valpen synes dette er veldig gøy. Eller stenge den vekk/binde den fast, det vil jo la deg gjøre jobben, men antagelig ikke lære valpen å la være så da må du nok bare fortsette å stenge den vekk.

Det er helt lov at hverdagen ikke passer til alt man skulle ønske den gjorde, og det er lov å prioritere smart, spesielt i din alder og livssituasjon. Dessuten så blir det jo ikke sånn at hunden omplasseres, den skal jo bare flytte boplass, men fortsatt bo samme nfolk den kjenner og har brukt å bo med. Så det er nok bare din samvittighet som evt lager problemet om at du velger bort en av dem. Du får heller se det sånn at du hjelper gamlingen så han slipper belastningen med å flytte så langt (reiseveg, klimaendring osv), ikke at du velger bort den andre. Han kommer nok til å ha det supert der nede og selv om det er trist å ikke se dem så ofte som man vil så vil jeg tro at det er noe som går seg til Og så får du jo litt trøst i starten iom at du har igjen en hos deg Å skille hunder kan jo skape litt utfordringer i starten, så en liten omstillingsperiode/sørgeperiode bør man påregne sånn i tilfelle, men det går seg jo stort sett til. Og den eldre har kanskje vært alenehund før den yngre kom inn i bildet? Og dermed vant til det, om enn det er en stund siden, det hjelper nok også på. Om du vil beholde begge så sjekk hvilke muligheter som finnes der du bor, sleng ut annonser ang avlastning/pass. Det skader jo ikke å prøve tenker jeg, det verste som skjer er jo at du ikke finner noe å da kan du jo falle tilbake på den andre muligheten, å sende yngstemann ned til foreldrene dine. I beste fall så finnes det jo muligheter og ting ordner seg Finner du folk som gjerne passer dem litt så er det jo ikke sikkert det blir noe problem mens du studerer heller. Det er jo som sagt individuelle forskjelle på både folk og hunder, er jo mange som har hund mens de studerer, å ikke bor i nærheten av hjemme å synes det går bra, mens andre synes hund i studietiden blir alt for stress uansett. Men uansett hvor man bor så er det nok kjekt å i det minste ha noen som kan passe hunden innimellom så man ikke går glipp av så mye av det som skjer ifht skole og venner. Og om du ikke vil beholde begge så synes jeg du skal sende yngste til foreldrene dine med god samvittighet, som skrevet i første avsnitt så blir det nok ikke store omveltningen for hunden, han kommer jo hjem til folk han kjenner og du har ikke mulighet til å ha begge nå. Sånn er det noen ganger.

Jeg vet jo hva jeg ville gjort, men vi er jo så forskjellige, lever forskjellige liv osv så det er jo ikke nødvendigvis relevant for hva som er best for deg Jeg ville nok prøvd å ha dem selv og om det er avhengig av noe hjelp så hadde jeg prøvd å fikse det. Kanskje finnes det noen som vil ta dem med på tur innimellom? Det finnes jo folk som selv ønsker å ha hund som ikke kan av div årsaker, som gjerne vil ta med seg noen andres hunder på tur, eller noen som bare er mye på tur og vil ha selskap innimellom. Og i verste fall betale noen kr til en hundepasser for å få litt fri når man trenger det, kanskje foreldrene dine sponser deg med noen kr til hundepass? Kanskje finnes det løsninger som hjelper deg å selv trimme hunden(e) bedre enn du føler du får gjort nå uten at det er noe vanskeligere å gjennomføre, feks ved å bruke sykkel(fåes gjerne billig på finn.no om man ikke har), kløv til yngstemann mens gamlefar går uten? Godbitsøk på plena mens du bare kan sitte å se på? Ellers tenker jeg jo at begge alternativene du beskriver er greie alternativer, så fremt du finner noen som vil passe dem, så spørsmålet er vell bare hvem av de som er greiest for deg

Det som jeg tenker burde veie tyngre enn noe annet er jo hvordan hunden har det, og selv om han har livsglede og alt sånt så beskriver du jo en del ting som både nå og tidligere høres ut som en hund som har vondt. Så vondt at han reagerer som han gjør i en del situasjoner. Det er et valg som alltid gjør vondt, og det er selvsagt alltid mye vanskeligere når man er den som står i det, både fordi man ser ting annerledes når man går oppi det hele tiden og selvsagt fordi man har helt andre følelser rundt det hele. Jeg tenker at jeg nok hadde vurdert avliving på hundens vegne. Altså ikke fordi det er vanskelig å ha den pga oppførsel, men fordi det kanskje er på tide å la han slippe for sin egen del. Slippe smerter og stress. Jeg sitter jo selvsagt ikke på fasiten på hvordan din hund har det så jeg skal ikke påstå noe, men jeg synes det har vært ganske tydelig gjennom flere av de trådene du har hatt om han oppigjennom, at det er tydelig sammenheng med smerter, ikke bare en ustabil hund med dårlig oppførsel. Men om du ikke mener det samme, så er det absolutt helt lov å ta det valget fordi man ikke orker mer også. Det er begrensende å ha en sånn hund og det er ikke hverken hyggelig eller enkelt bestandig. Det setter store begrensninger både for hund og eier og folk rundt, og det er jo synd. Det er ikke enkelt, men det er helt lov å si at nok er nok å ta det vanskelige valget., men om det er noe du greier eller om det er riktig for dere kan jo dessverre bare du svare på