Malamuten

De fleste hunder kan henge med på lange skiturer gitt at kondisjonen er der. Men å trekke i 3-4 mil, det er noe helt annet og det får dere ikke fra hvem som helst. Litt avhengig av hva du legger i trekk også da (hvor høyt tempo og hvor mye drag i lina ifht hvor mye den som henger bak hjelper til osv), men om det er viktig så tenker jeg det er fuglehunder, siberian husky, alaskahusky, greyster, og div hound/trekkhundblandinger som gjelder. En husky kan være et godt alternativ ifht bruksområde samtidig som de er litt mer møysomme, ofte, og ikke like intense som fuglehundene kan være, men likevell arbeidsomme og fine trekkhunder. Men det er jo en annen type hund med noen andre forutsetnigner enn feks en setter både på godt og vondt, hvor negativt det er at de feks må gå i bånd hele tiden pga et sterkt og ukontrollerbart jaktinnstinkt varierer jo veldig ettersom hvem man spør. Noen synes ikke det er problematisk, andre synes det er uholdbart.

de fleste hunder med dobbel pels røyter vell to ganger i året, iallefall de jeg har vært borti, er vell noen unntakk med raser som ofte røyter litt hele tiden, men er det et problem så er antagelig ikke en golden blanding noe å satse på. Jeg tipper det finnes kjekke sånne blandinger, men jeg synes det høres ut som dere raskt kan bli skuffet begge veier med en slik kombinasjon. At det både kan bli for mye og for lite. 

om dere nå åpner for blanding, kan ikke da de andre settertypene være et vell så godt alternativ? tenker da først og fremst for å øke sannsynligheten for å finne en voksen hund til omplassering om det er et alternativ. For utenom husky og de andre trekkhundblandingene så tror jeg ikke dere egentlig har så mye å velge i med de kriteriene dere har, dessverre. Da tror jeg noen forventninger må justeres litt istedet, ifht den trekkbiten på såpass lange turer.

Veldig varierende her, men hovedregelen er vell at det ikke blir så alt for ofte. Iallefall nå med en liten en på slep med lite tålmodighet og mye logistikk som skal gå opp osv. Hun ser jo hunder daglig på tur, men vi hilser ikke. Gå tur sammen med andre med hund kan være alt fra flere ganger i uken til en gang i mnd. Leking blir langt sjeldnere enn vi går tur med andre. Hilse på fremmede gjør vi ikke så fremt vi kan unngå det. Optimalt sett skulle det gjerne vært enda mer både tur og lek med andre hunder nå som jeg har bare en, men hun blir godt underholdt og jeg tror ikke hun lider noen nød.

Elsker merlefargene, og bicolor. Sånn generelt. Men når alt kommer til alt så kommer det litt an på hunden som bærer den og. På min rase er det jo ikke så mye å velge i da ? men foretrekker gullbrindle foran sølv og liker de som er mørke og godt piggmenterte, både i det sorte og det gule. At de ikke blir blasse eller lyse. Samt liker de som har tydelig brindling og ikke ser mer s"skitne" ut i fargen. Skal jeg være helt overfladisk så hadde jeg gjerne tatt en blå eller leverfarget en. Synes de er fine, men fargene er ikke godkjent og det avles heldigvis ikke mye på det med vilje, men dukker opp her og der innimellom. 

Av pels liker jeg godt sånn type som hollender, malle, korthårscollie m.fl. har. Tolags, litt pels, men ikke overdrevet hverken i mengde eller lengde. Synes helt korthår er fint også, men vil nok helst ikke ha det selv. På staf og bc m.fl synes jeg det er fint med mye hvitt i ansikt

Det ble vist egentlig vanskelig å svare på, da rase har mye å si. Synes ikke alle hårlag og bygningstyper nødvendigvis gjør seg best i samme farge. Og detaljene er ofte viktig for helhetsinntrykket når det ikke er ensfarget . Og en pen hund med feil farge vil alltid være penere enn motsatt.

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Hunden er verdt det folk er villig til å betale. Personlig så ville jeg hverken betalt mye  eller tatt mye betalt for en omplasseringshund med eller uten problemer . Har omplassert to, begge gratis med utstyr mot gode hjem. Ikke at det er feil å ta betalt heller, mn det føltes rett for meg. 

Skulle jeg betalt mer enn et lite gebyr for en voksen hund så bør den minst være helsesjekket og uproblematisk. At det er en blanding er evt mindre viktig. Og snakker vi opp mot fullpris på en rasehund eller mer så bør det være et godt utgsngspunkt for en arbeids/konkurranse/jakthund/avlshund etc med et godt grunnlag og helsetester m.m. i boks.

Nå vet du jo at det muligens er noe der, ergo er du antagelig også ekstra obs på signaler og tegn som antyder at hunden ikke har det helt bra lengre, og sannsynligheten for at du drar det for langt er vell minimal så fremt du er opptatt av å ikke gjøre det. Ta en dag av gangen og kos dere så lenge hunden virker ok. ?

4 hours ago, Monikawt said:

Jeg skal bestille trekksele til gutta. Noen som kan gi tips om hvor det er best å kjøpe?   er inne på seleverkstedet eller MR koppel. Seleverkstedet sine er kjempefine, men han har ofte lang ventetid. MR koppel er billigere og raskere, men er egentlig litt usikker på hvordan selene er? Synes ikke bildene viser det så godt. Noen som har tips? Selene må ha ringer på siden, slik at man kan feste innedel.

@maysofie laga ikke du egen pinnedel? La du det ut et eller annet sted her på sonen?  

Du blir nok fornøyd med mr, solide og god utforming. Veldig gode seler ?

Hvilken type og til hvilket bruk?

Hvilken hund tenker jeg er ganske relevant. Ellers finnes det jo en del tiltak man kan gjøre, min fryser relativt lett for hun er i ro, selv med godt underlag og et dekken, men varmeflasker under teppet gjør stor forskjell på de kalde dagene. Og de holder relativt lenge. Et par-tre timer i ned til minus 15 går bra med varmeflasker pluss ull i bunn og dekken(evt flere lag ved behov). Pluss at bilen er som regel gjennomvarm før jeg parkerer. Blir jo fort kaldere, men det hjelper en del. Har opp lufting så det ikke skal bli så rått og fuktig inne i bilen. Går også og dekke buret delvis med noe for å holde noen grader varmere der inne ved hjelp av hundens egen kroppsvarme. Har du tilgang på strøm kan du jo se på muligheten for en webasto på de kaldeste dagene. 

Edit, men hadde jeg hatt mulighet så hadde jeg heller hatt hunden inne, i bur om så. 

Gå heller tur med andre hunder i bånd til å begynne med, gjerne så mange forskjellige som mulig og gjerne uten at de er bortpå hverandre så mye. Med det utgangspunktet dere har her så vil mest sannsynlig hundegård, frislipp osv bare føre til mer stress og større problem. Gå tur sammen er en rolig og konstruktiv aktivitet som lar hundene bli kjent på en god måte. De kan observere hverandre på avstand og i et rolig miljø uten for mye press. Det vil også senke forventningene til herjing og skape trygghet. Vil dere ha lekekompiser til henne så start med tur sammen for å legge et godt grunnlag også kan dere velge noen som dere kan treffe jevnlig som dere kjenner godt. Det er ikke noe om å gjøre før de fleste og ha flest mulig herjekompiser eller å hilse på alle.

ang ute på tur, se om det finnes noen passeringskurs, det går nok en god dytt i rett retning og verktøy dere kan jobbe videre med på egen hånd etterpå.

48 minutes ago, simira said:

Jeg tror det der med tidlig tilvenning av ha noe på ryggen kanskje er en hestegreie. For noen hunder kan det kanskje gi mening også, men så lenge de er vant til sele så bør det jo gå greit. Men gradvis tilvenning av vekt, absolutt.

Ikke at jeg ser behovet for kløv uten vekt i, men de kan jo lære seg å gå i terrenget med den da selv om det ikke er vekt i, så ikke helt bortkastet sånn sett. Sånn mtp å lære seg at de må beregne annerledes med kløven på ellers blir hengende fast osv.

4 hours ago, Sofiea said:

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. 

Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her  å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

1 hour ago, Tobiz said:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere  Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent.

Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. 

Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

det er ikke et valg lengre nei

5 hours ago, Sprettballen said:

Det er en del av rasevalget ja. Jeg velger ikke hunder som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. De fleste jakthunder utgår for min del med høye kneløft. I tillegg til polare raser. Jeg synes, som deg, at SH er skikkelig flotte hunder og ikke minst greie hunder, men det er uaktuelt å kjøpe en rase jeg med all sannsynlighet må ha i bånd fra den er voksen.

Meeen, så har jeg jo whippet da, som skal ha jaktinstinkt. Likevel har de fleste sine whippeter løs, så i mitt hode var det verdt risikoen fordi det ellers er en rase som tiltaler meg. Skulle jeg ende opp med å måtte ha mine i bånd pga. nevnte jaktinstinkt, så gjør jeg jo det. Men jeg jobber mye med innkalling og kontroll fra valpeben av for å få en så stødig innkalling som mulig og håper det er nok. Vi oppsøker ikke områder med stor sjanse for å treffe vilt eller beitedyr. Jeg har en enorm respekt for hva som kan skje hvis jaktinstinktet virkelig skulle kicke inn. 

________________________________________________________________

Ang. dette med å slippe løs en hund som kan finne på å løpe bort til andre hunder, så er jeg litt delt. For når man har unge, sosiale hunder så er det jo litt begrensa hvor god innkalling man har i starten og for å lære å være løs, må jo hunden få være løs også. Likevel mener jeg man kan begrense sannsynligheten for at ens egen hund er til ulempe for andre, f.eks. folk som går med hunden i bånd av ulike grunner. Når mine er unge, så slipper jeg de bare på steder der de fleste går med sine løse. På den måten kan man eliminere sjansen for å være til sjenanse. Jeg går ikke med yngsten løs i ei lysløype, hvor 98% av hundeeierne går med sine hunder i bånd, fordi jeg ikke ønsker at mine skal løpe bort til hunder som er i bånd. Både for møtende hund sin del, men ikke minst for MINE hunder sin del. Jeg ønsker ikke at de skal få uheldige opplevelser med andre hunder fordi jeg ikke har kontroll. Så møter vi hunder i bånd når mine er løse, så setter jeg de i bånd til vi har passert. Det krever jo også at jeg er litt i forkant og får kalt inn tidlig nok. 

Her på tur om dagen hadde vi vært på et hundeslippområde(en del av skogen som kommunen har satt av til å være friområde for hund, ikke hundegård), og hundene var løse når vi kom ut ved grusveien tilbake til bilen. Bak oss ser jeg det går to damer med hunder i bånd. Vi kobler våre hunder for at de ikke skal løpe bak til hundene som er i bånd. Etter vi hadde gått et lite stykke, så kommer det en liten, svart blandingshund i hundreoghelvete løs og krasjlander i flokken vår på tre. Jeg ber sambo om å slippe Blitz, for hun er ikke alltid like hyggelig når hun er i bånd. Det går bra. Så fort hunden fyker videre, kobler vi hundene og går. Så hører jeg bare et rabalder uten like, da har den lille svarte løpt bak til de som gikk bak oss med båndhunder. Det gikk åpenbart ikke like bra. Og sånt er så unødvendig! Eieren av den lille svarte snakket i telefonen og kom gående med en barnevogn. Hunden hørte ikke på henne for fem flate. DA synes jeg det er uansvarlig å ha hunden løs akkurat der(eller i det hele tatt egentlig, men spesielt der). 

Så ja, det kommer an på. Man skal ikke være til sjenanse for andre(det er lovpålagt), men hundene må få være løs for å lære seg å være løs. Og da må man rett og slett være nøye på hvor man slipper og kontinuerlig jobbe med god innkalling. Pr. dags dato kan begge mine kalles inn når de treffer andre hunder og også fra lek(minsten er litt voldsom, så hender jeg må kalle henne inn fra lek om hun blir for hardhendt). Da de var yngre og IKKE kom på innkalling når de så andre hunder, så var det enda mer begrensa hvor de fikk løpe løs. Og yngste gikk faktisk med langline til hun var 6 mnd. fordi hun ikke hørte på meg i det hele tatt. 

5 hours ago, MarieR said:

Jeg hadde heller ikke sluppet min hund om jeg hadde gått i ukjent terreng, eller i områder hvor jeg vet det er mye folk og hunder. Vi går nesten utelukkende i skogen rett ved huset hvor vi treffer folk på omtrent 1 av 10 turer og jeg går bevisst ut på tider jeg vet sjansen for å treffe andre er minimal. Så selv om jeg ikke alltid har 100% kontroll så tar jeg forhåndsregler for å unngå situasjoner som skissert lenger opp. Ingen ønsker å utsette egen eller andres hunder for kjipe situasjoner regner jeg med. Men jeg syns også det blir feil å begrense min hund og alltid holde han i bånd fordi det er en minimal sjanse for at et slikt møte ender dårlig. Spesielt når 8 år med egne hunder løse aldri har resultert i slike situasjoner. 

Nå ble det litt surr her og er på mobil så orker ikke redigere, første her hører til første qoute. Man kan ha løs hund med langline på, og få en slags helgardering da. Man trenger ikke  holde i enden eller alltid være innen radius, men om man har 5-10 meter line bak, har hunden i nærheten rundt svinger eller der det er uoversiktlig så har man langt større sannsynlighet for å få stoppet hunden når man trenger det samtidig som hunden kan få gå løs. Har selv hatt hund som ikke var helt grei i alle situasjoner og de første åra så hang det på en 5 m line når hun gikk løs. Ihvertfall der det var sjans for å treffe på noen. Hun var ofte langt mer enn 5 m unna, men den lina gjorde stor forskjell når jeg trengte den. Win win. 

Jeg orker ikke å være moraliserende, men bare et tips, som tidligere eier av en sånn hund som simira skisserer, så er det nettopp slike steder steder og tidspunkt med lite folk at vi var ute, og det vet jeg gjelder mange andre og. For å forhåpentligvis få gå i fred.

56 minutes ago, QUEST said:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Det er iallefall en del av valget for min del, og en del av grunnen til at jeg ikke kommer til å ha flere Malamuter eller andre polarhunder feks. 

Håper dere finner noe som virker og at det ikke varer så alt for lenge. Unghundperioder kan være skikke dritt. 

Her får vi nok se hvordan det utvikler seg, det er mye jaktinnstinkt, hun går også etter spor, men da går hun å stoppe. Har jeg med leke og jobber med henne hele turen så stikker hun ikke, men det blir ikke så veldig avslappende eller kos da, og det sitter ikke når den leken ikke er med en gang. Jeg må dog innrømme atjeg slipper henne uansett, men litt mer kritisk på hvor jeg slipper og ikke minst når jeg slipper, altså en hund som alltid går i bånd når vilter har smått, I nærheten av beitedyr eller det er vanskelig pga mye snø eller lignende, men ellers så aksepterer jeg at hun kan jage, men hun er ikke en type som blir borte lenge eller ikke kommer tilbake. Med alderen så kommer det nok til å bli flittig bruk av relativt tung kløv for å gi henne et handicap ifht viltet som hun evt måtte finne. Også jobber jeg selvsagt for å unngå at hun stikker da, og det er vell bare en gang på ett år der har skjedd. Hvor grensen går får vi se, tar hun noe er det slutt, går hun langt eller blir borte så er det slutt. Å jage et lite stykke under normale forhold og utenfor hekkesessong tenker jeg er akseptabelt, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det. 

1 minute ago, Lola Pagola said:

Ser ikke poenget med å begynne før hunden er helt utvokst jeg... en vanlig hund trenger vel ikke vennes til kløven lenge før det skal puttes vekt i? Hva er egentlig poenget? (jeg bare lurer :-D ) Kløv er jo en veldig belastende aktivitet.

Dette kommer jo an på hvilken kløv man kjøper, men den fra non-stop veier jo faktisk endel når den er tom og. 

Da jeg nå har en hund med dårlig rygg er jeg usikker på om jeg kommer til å tørre å kløve med neste. Men om jeg gjør det kommer den til å være over 2 år, og skal være røntget fri i alle hjørner.

Begynner jo med vekt selv om hunden ikke er utvokst. De er altså ikke av porselen og en hund som er feks ett år(og relativt ferdig utvokst) og som er vant til litt aktivitet tåler noen prosent kroppsvekt uten at det skader noen ting. Om hunden får skader senere så er ikke det pga 1-2 kg på ryggen på en mellomstor/stor hund en times tid en gang i blant altså. Da tror jeg ikke noen hunder hadde levd til de ble gamle. 

hvorfor begynne så tidlig som mulig? For min del så tenker jeg både at det er praktisk, enten det betyr at hunden kan bære maten sin  på tur eller for at det skal monne litt ekstra med tur i en rolig periode, I båndtvangen eller hva det nå er, og jeg synes det er fin trening, og god og variert trening er det beste for å forebygge skader. Dessuten så kan jeg ta meg god tid med å legge et godt grunnlag i hunden og samtidig så er hunden klar til å bære en grei vekt før den har levd et halvt liv. For når hunden så er utvokst så må/bør man jo fortsatt bygge opp gradvis. Det er mye viktigere å ta hensyn til fysisk form og hvor vant hunden er til aktiviteten enn hvor gammel den er. 

Ifht kløv i seg selv så kommer det jo an på vekten hvor belastende det er, og kløver man tungt ville jeg nok vært mer bekymret for fronten på hunden enn ryggen. Håndledd, albuer og skuldre er jo det som stort sett tar støyten.

og sånn ellers for referanse, vi mennesker feks er jo ikke utvokst før vi er godt opp i tenårene iallefall. vi bærer sekk fra vi er ganske små. tenk selv da om du har på deg en sekk med 2-3-4kg i, det blir vell noe tilsvarende som at en hund mellom 15 og 30 kg skal bære 1-2 kg, også kan du tenke på hvor belastende og skadelig det kjennes.

Om det er et unghundproblem så får du ikke trent deg utav det, bare legge til rette for at hunden får mestring og at det ikke blir noen unødvendige konflikter og guide ham gjennom perioden frem til den går over selv. Forskjellen merker du nok ikke så mye til her og nå, men all trening og jobb du legger i nå vil komme til syne og nytte etterpå å gjøre at dere lander på bena på den andre siden?

Istedet for godbitsøk har du prøvd å jobbe med hunden gjennom turen? Gi hunden noe å fokusere på som er mer konstruktivt enn å gå å stresse. Belønne kontakt med deg, lek litt, hopp opp på ting, balansere på stubber ol., gå litt fot, gjør triks, bare fantasien setter grenser, bruk det du har rundt deg, men helst gjør noe som gjør at hunden jobber sammen med deg.

Den oppførselen der har nok ikke noe med raseopprinmelse eller vaktinnstinkt å gjøre nei. Er nok heller stress/oppspilthet. Det må ofte trenes på, spesielt når man har flere som lett girer opp hverandre. Kanskje et passeringskurs hadde vært noe?

Jeg bruker å starte rundt ca 1 års alder, litt avhengig av vær og føre(er det midt på vinteren og bra med snø så går vi heller på ski og venter litt med kløv), og da begynner jeg med litt vekt i. Ikke fryktelig tung, men litt mer enn å bære fylle den med avispapir liksom. Hvor mye varier nok litt med lengde på tur og hvor ofte, men å feks starte med en halvkg i hver lomme på en lapphund i grei form, på en normal hverdagstur(1-2 timer) hadde ikke bekymret meg ihvertfall. Så øke jeg gradvis både vekt i kløv, lengde på tur og hyppighet på kløving ila det neste året frem mot hunden blir 2 år opp til en sånn passe vekt. 

Just now, Margrete said:

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg har langline på snuppis, men den er festet i mavebelte og jeg har en hånd på hele tiden. MEN uhell kan skje, og bikkja som bet dette rådyret og var i bånd, kan ha vært ett slikt uhell. Vi vet ikke hvilken rase det var, det kan ha vært en diger malamute som dro lille mor på 50 kg for å ete rådyr ... Vi skal ikke bare kaste oss over og være en mobb! 

Jeg har vært mye i Sørkedalen opp igjennom, både til hest og til fots så har jeg sett mye døde dyr vinterstid, og alle har ikke blitt drept av lausbikkjer. 

men altså, er ikke det skremmende? Det er iallefall nettopp sånne jeg ikke ønsker å møte på. Og her sto det jo flere folk og hun måtte ha hjelp til å få vekk hunden, iflg artikkelen. Også stakk hun av.

@QUEST nei du sa ikke det direkte, men det var jo hovedstoryen her, prøvde å redde rådyr, rådyret ble angrepet av hund. Altså under/etter redningsaksjonen. Men du henger deg opp i at en del rådyr nok dør likevel? Det gjør vell ingenting fra eller til for denne? Behagelig å få knekt benet av en hund, og det gjør vell ikke noe siden det sikkert hadde  dødd lell?!

3 hours ago, QUEST said:

Tja..hvis rådyret var så svakt at det måtte hjelpes opp i skisporet, så var det vel rimelig gåent . Det burde vel vært avlivet uansett. At en hund springer frem til et dødt dyr, er da vel heller ikke merkelig? 

men å bli bitt av en hund i bånd er vell helt innafor? Spesielt siden det sikkert måtte blitt avlivd lell?

Han var nok mest sannsynlig en dominant og selvsikker type?

Edit: eller, det er kanskje vanskelig å si akkurat hva han var i utgangspunktet og hva som var trening/påvirkning, men det er nok en trygg, selvsikker hund med moderat/lavt energi og stressnivå dere er ute etter. Ofte naturlig dominante hunder.