Malamuten

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?

Første regel, alt besøk, folk du treffer på gata osv får beskjed om og overse hunden. Ingen klapping, ingen snakking (til hunden) og ikke se på den. Så får du heller gi hunden en sjanse til og komme fram selv. Kanskje den gjør det automatisk når folk overser den, isåfall bra, fortsett og overse. Begynner dere og ta etter den da så blir den bare redd igjen. Kommer den ikke frem så går det an og 'jukse' med godbit i handa. Kommer hunden for og ta godbiten så la den gjøre det og fortsett og ignorere. Etterhvert går det an og gjøre det vanskeligere med feks godbiten i fanget slik at den må klatre litt eller holde fast godbiten litt slik at hunden ikke bare stikker av igjen med en gang og etterhvert begynne forsiktig og klappe litt. Rolige bevegelser og ikke ta over hodet og slikt, brystet og under haka er fine plasser og begynne.

Jeg har selv hatt en slik, men hun ble en kjempesosial hund ettehvert så det er håp

For det første, om jeg ikke så feil så var det en av politimennene som beveger seg veldig brått mot hundene og de kommer i mot, greit nok, deretter synes jeg de avfyrer skremmende mange skudd på tilsynelatende rolige bikkjer... Utover det så er det sikkert greit at de ble avlivd mtp hva de nettopp hadde gjort.

Det er helt tragisk det som skjedde men jeg vil gjerne høre hvordan du underbygger den påstanden om at det er vanlig med fulle folk på jakt??

Jeg jakter ikke selv, men har vært med på en del turer, for turen sin del, jeg kjenner også mange som jakter i forskjellige jaktlag og alkohol er en stor del av 'jakta'. Jakta er selvfølgelig selve jaktinga, men 40% guttetur på hytta med masse alkohol. Helt sikkert ikke for alle, men for mange. For min del ble det slutt på 'jakta' da jeg hold på og bli skutt to ganger på en dag, den siste sto jeg og så rett inn i geverløpet med ca 30 cm klaring til ansiktet, i den høyden... Når man i tilegg regner med at vedkomende som holdt hagla sikkert hadde 1(minst)+ i promille så kaller jeg det flaks at han hadde nok impulskontroll til og faktisk ikke trekke av.

Ane: Uansett hva man kaller de så er de ute og jakter, og det er jo det som til sist er skummelt. Tragisk. Burde vært mye strengere(evt mer kontroller).

Å nei, så kjedelig lesing Go bedring til søteste fydamen

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

Må jo bare slenge inn en gladnyhet her selv om det gjenstår og se hva utfallet blir. Kodak ble levert i går, og det hele gikk fint. Han slo seg til ro inne med en gang og brydde seg katta om den snart 1 år gamle unge som hylte og skrek og ville bort å se hele tiden. Jeg tror faktisk at lille bølle frøet ble litt redd for og skade ungen for han kom litt nærme en gang og da hylte kodak et sånn au vondt hyl, men uten og røre på seg, lå på siden, og uten at det var noe kontakt. Men det er bra at han er forsiktig med ungen Det gikk greit etter jeg dro, og hadde egentlig ikke sett for meg noe annet, siden han er trygg på folk og han kjenner de fra før.

I dag har de vært ute hele dagen, først på tur hvor de møtte 3 hunder og passerte på motsatt side av veien(grusvei, ikke altfor bred) han reagerte ikke på to av de, mens den tredje hadde han bare gjort et halvhjerta forsøk på og tøffe seg mot før han ga seg og ble med videre Det liker jeg, og nå gjenstår det jo og se selvfølgelig, men jeg tror nok at mye av reaksjonen smitter fra meg så forhåpentligvis hjelper det mye bare at det er nye folk. Resten av dagen hadde de tilbrakt i hagen hvor Kodak bare lå fornøyd og koste seg Også drev de og lurte på og melde seg inn i hundeklubben så da får de enda mer hjelp til og trene målretta og fortsette sosialiseringen.

Som sagt så er det første dagen, men jeg liker og få en gladnyhet og håper det fortsetter slik

Ting kan sikkert skje, men mye av hysteriet på facebook er nettopp bare det.. Folk som vil ha oppmerksomhet, folk som liker og lage kvalm, eller folk som skriver på veggen istedet for PM..

Jeg har vell ikke så mye tips annet enn det du har skrevet selv, men i mellom tiden så går det jo an og binde fast lina så kan dere slappe av i hagen ihvertfall

Nå er det jo ikke slik at alt virker for alle hunder. Man må tilpasse til hvert enkelt individ. Det er åpenbart at dette kan ha meget god virkning. Og så lenge det fungerer, og er innenfor det som er etisk forsvarlig, kan ikke jeg skjønne hva som er så idiotisk med det.

Dette kan være den eneste muligheten til å få bukt med problemet for en del hunder, og hva er så idiotisk med det? Så lenge det løser problemet?

Nå er ikke jeg nødvendigvis i mot hverken korigering, div halsbånd eller andre hjelpemidler, så lenge det foregår på forsvarlig vis, men det er forskjell på og løse problemet og få bukt med problemet. Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Ser forøvrig ikke helt greia med og sammen ligne hund/menneske med menneske/hest/elefant. Kunne godt ha vært festa i hesten min jeg, for hun kjenner jeg og stoler jeg på. Og det som evt måtta tale imot og sitte fast i en hest må være slike ting som at hesten er et fluktdyr og løper kjappere enn meg, noe som kan bli en ekkel situasjon.. De fleste bikkjer har vell et allright forhold til eieren sin, ergo vil det ikke være så skummelt og henge fast. For det andre så har ikke jeg noen mulighet til og løpe fra bikkja mi så han har ingen overhengende stor fare for og bli dratt etter meg i det jeg løper fra en elg eller noe.

Uff, fikk virkelig vondt av den mallen(eller hva det var). Var de ikke redde før så er de garantert det nå...

Okei, noen som vet hvor jeg får kjøpt en sånn:

Har en Halti fra før, men kodak gjør en bevegelse med hodet så er den av. Det skal ikke gå ant, men han gjør det hver gang.

Glemte og si at helst i Trondheim, evt kjeder dere vet selger det som også sikkert finnes her.

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Takk for gode ord Foravtale hadde jo vært helt supert, men synes det blir litt feil og la noen ta jobben også ta han tilbake når han er bra, dessuten tror jeg ikke det er serlig interessant for mange. Også synes jeg det er viktig med litt stabilitet både for hund og eier. De som får han blir helt sikkert glad i han og så lenge det funker fint så synes jeg han skal få være der.

Men god nyhet For det første så har ei venninde av meg sagt at hun gjerne vil prøve. Hun er flink og mye ute og alt det der så hun er en jeg stoler på kan gi kodak et bra liv på alle mulige måter, det gjenstår bare og se om problemet blir for stort for de. Om det går i orden så blir iallefall ikke dette et problem. Da er han i nerheten, jeg kan treffe han og vi kan gå på tur sammen og jeg kan være helt trygg på at han har det bra. Om det ikke går i orden så er det ei fra oslo som virker veldig bra som er veldig interessert. Det er jo ikke noen jeg kjenner, men jeg kjente at jeg hadde en skikkelig god følelse etter og ha snakket lenge med henne på tlf.

Om jeg hadde hundegård så ville jeg hatt hundene ute mens jeg var på jobb, litt inne etter at jeg har kommet hjem, gå en tur også kunne de godt ha vært ute noen timer igjen. Hundene hadde sikkert taklet fint og være ute mere, men der går grensen til hva jeg synes er allright

Og uansett hva man gjør så er det selvsagt viktig og ta hensyn til hva hunden trives med.

Nå er ikke jeg noe teknisk geni *ler*, men det kan jo være modemet som holder på å takke for seg. Jeg hadde noe lignende for et par år siden. Plutselig virket ikke modemet, så virket det litt, så virket det ikke, så virket det lenge for så å ikke virke igjen. Da jeg ringte leverandøren, sendte de meg nytt modem, og da funket det utmerket .

Det kan godt hende, og det var vel første tanken, men litt snodig at det virker som det kuuter ut på samme tid hver dag også virker igjen dagen etter også gjenta.

Hakker nettet mitt mer enn én gang, så ringer jeg til CD og klager jeg. Så oppretter de en sak på det og dagen etter ringer Relacom meg og kontrollerer i det vide og brede. Med mindre jeg har fått varsel om at nettet vil være nede i det og det tidsrommet da.

Fikk nytt modem fra dem da de har hatt noe trøbbel med noen av modemene. Kan være seg ditt modem er kranglete, eventuelt trenger en oppdatering.

Huseier ville vente og se an og det forstår jeg godt. Jeg hadde CD tidligere og der er det ikke enkelt og komme igjennom gitt..

Er du kobla rett på modem, eller med egen router?

(hvis ikke koblet rett på, så gjør det og se om utfordring fortsatt er til stedet)

Du kan jo også sjekke om CD har drifts problemer i ditt område https://kabel.canald...riftsmeldinger/

I utgangspunktet router, men jeg har prøvd og koble meg rett på, men det funker heller ikke. Routeren virker så det er tydelig modemet/CD som har problemer. Skal sjekke linken, takk Viss ikke det står noe der så får bare huseier ringe så kanskje vi får nytt modem

Edit: Ser ut som det er i orden igjen nå *bank i bordet*

Man bør selvfølgelig ta høyde for at valpen kan bli skikkelig ille, men de aller fleste normale valper sover fint i en time eller mer etter en 20-30 min luftetur. Jeg synes eksamensperioden høres ut som en fin tid og ha valp på, man kan ikke lese 24 timer i døgnet og det mest krevende med og ha liten valp er jo at man må være så mye sammen med de. Man bør jo ikke aktivisere valpen på timesvis hver dag uansett.

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Først vil jeg bare si at jeg snakker generelt og ikke om hunden din

Men en hund har andre muligheter.. Og du har helt riktig, bånd gjør noe med hunden. Spesielt hvis hunden står oppbundet. Går man med hunden i bånd, får man ikke helt den samme effekten som når hunden står oppbundet, men en hund vil absolutt føle seg en del større og tøffere ved stramt bånd fordi da er jo flokken rett bak han og støtter han..

Som du sier at de blir værre når båndet er stramt. Det er derfor man ikke skal holde på å stramme båndet og dra i hunden når man har passeringsproblemer. Be hunden om å gå ved siden av deg og "krev" at han skal følge deg. Den typiske feilen som blir gjort der er at når de ser en annen hund, nøster de opp båndet, nærmest løfter hunden opp slik at han ikke rekker nedi med frembeina og så prøver så godt man kan å dra hunden ifra situasjonen. I tillegg er man selv mega stressa fordi hunden er så "teit". Det man egentlig sier til hunden er at "herregud, dette er mega skummelt". drar hunden inn i flokken og viser med hele kroppen at dette er skummelt og bare overbeviser hunden at det den gjør er helt rasjonelt, fordi det er faktisk en fare der.

Nå skal det jo sies at ikke alle hunder har passeringsproblemer fordi de er usikre, redde eller lignende. Men det er derfor det er litt greit å se hele hunden i sin helhet og se hva hunden gjør. Det igjen som går igjen er at det hjelper ikke å stramme båndet, stresse osv. Slapp av, pust, gå heller en liten omvei og be hunden om å bli me deg..

En hund som faktisk er redd, og det er det som er hovedgrunnen til fryktagressive hunder også, så vil det ikke være naturlig for de å gå imot faren. For at en hund er fryktaggressiv, så er det ikke nok at en hund er usikker, men skal være ordentlig redd. Men man har også de usikre hundene som tror virkelig at angrep er det beste forsvar. Men der igjen er det litt falsk pondus ute å går også. De vil så veldig gjerne herr tøff i gata, og blåser seg opp. Og for å holde imaget må de prøve å "skremme" andre hunder, markere masse og virkelig styre på. En ekte dominant hund har jo ikke noe behov for å vise hvor tøff han er.

Så derfor sier at en hund som står i enden av båndet og brøler fordi den ser en annen hund, er ikke nødvendig og som oftes ikke, bare fryktaggressiv. For er hunden trygg og normal i alle andre settinger, så er ikke fryktaggresivitet noe som han kler på seg når dere går i bånd.

Så for å komme til en konklusjon på hele tråden: ja, det er veldig mange som har "diagnosen" uten å egentlig ha problemet. Veldig mange har sin egen tolkning på hva fryktaggressiv er, og dermed blir det veldig vanskelig å holde det ordet "ren". Men at avl har noe å si, defintivt. Men igjen, ikke alle usikre hunder er fryktaggressive..

Jeg er både enig og uenig. Og jeg snakker også generellt, det er bare greit og bruke eksempler fra mitt eget hundehold, men min oppfattning er at dette er ting som går igjen hos flere.

Altså, i dagens bysamfunn så er det helt umulig og skjerme hundene helt på tur. Det er masse bebyggelse og andre ting som hindrer sikt og plutselig så kommer det noen rundt en sving. Da er vi kanskje allerede for nert. Da har jeg iallefall bare et valg og det er og dra med meg apen i motsatt retning eller over på andre siden av gaten, alt etter som. Når den hunden er kommet innenfor en viss radius så får jeg ikke kontakt samma søren. Er det mer åpent derimot så er første reaksjon at halen går ned, han synker sammen, reiser bust og liker seg tydelig ikke i situasjonen, her er det enda mulig for meg og lokke han med meg med godbit evt 'ta' han med i båndet på en grei måte om han ikke responderer på stemme.

At det er værre og stå bundet er jeg ikke i tvil om, men i bånd så har de heller ikke allverdens med flukt muligheter og som jeg nevnte ang dagens bysamfunn og omgivelser så er det ikke så lett og sørge for og holde seg på en tålelig avstand til alle vi møter. Ergo er jeg og båndet med på og fører han opp i situasjoner han ikke liker, og det er absolutt ikke alltid det er mulig og komme seg ut av situasjonen. Utover det så er jeg ikke i tvil om at utagering fort kan bli en innlært vane, ref eksempel lengre opp her. Hunden utagerer andre hunden forsvinner = lærte at det virket.. Har de i tillegg opplevd og bli flydd i mens de går i bånd og ville stikke av, men ikke hadde mulighet så lærer de nok noe av det også. Det angrepet som gjorde utslag hos Kodak var hverken det første eller det andre, men det som skjedde da han ikke fikk respons på sine signaler.

At vi mennesker påvirker både med kroppsspråk og adferd er jeg helt sikker på at vi gjør.

Mulig vi legger forskjellige ting i ordet men for min del er det så enkelt som at aggresjon pga frykt er fryktaggresjon, også finnes det helt sikkert forskjellige grader av det. Et annet eksempel her er et hus vi går forbi ganske ofte hvor det bor en parson russel terrier som ofte er løs i hagen og springer og kjekker seg langs gjerdet. Kodak utagerer ikke, selv om vi går helt oppi nettinggjerdet, men reiser bust og 'sutrer' mens han går videre. Når vi går forbi uten at hunden er ute så går han fortsatt og reiser bust forbi dette huset og synes tydelig at det er ekkelt. Og det jeg finner litt rart er at han er veldig trygg og velfungerende i mange andre sammenhenger som også inkluderer hunder. Type utstilling, trening og konkurranse settinger er ikke noe stort problem, han er litt stressa og urolig det første minuttet helt til han skjønner at det er jo ingen som flyr på meg jo, og da er det greit. Så får vår del er det veldig situasjonsbettinget, men det er kanskje logisk nok ettersom det er kunn på tur det har vært uhell, men han er en godt stablet hund egentlig og jeg tror absolutt det er løsbart og ikke sitter så dypt som det kan virke innimellom. Om jeg forstår deg rett da så ville du kalt det usikker og ikke fryktaggressiv? Ikke at det spiller noen rolle egentlig, for min del er det bare og vite at det er en eller form for usikkerhet og ikke bare høy apefaktor, nettopp fordi jeg ville behadlet dette på to forskjellige måter.

Jeg er muligens mer bløt enn jeg prøver å gi inntrykk av, men for meg så ligger forskjellen i hvordan jeg håndterer en redd hund og en hund som bare "monger seg". En redd hund blir utsatt for litt mildt press med støtte, en mongo-hund får bare beskjed om å skjerpe seg og gjøre som jeg sier. Om man skal ta det helt sånn svart/hvitt.

Word.

Det startet på tirsdag, jeg kom hjem fra jobb og hadde nett, da jeg skulle sjekke noe rundt kl 20 så virket ikke nettet. Det står og blinker mellom 1 og 2 lys på modemet, og det hjelper hverken og restarte, trekke ut strømmen eller reparere fra pc'n. Jeg lot det være og da jeg kom hjem fra jobb i går var det i orden igjen, men da også slutta det og virke en gang mellom 18 og 20. Jeg sjekka da jeg sto opp i morges og da virka det ikke, men det var i orden igjen da jeg kom hjem rundt 19 i dag. Nå har jeg ikke vært på pc'n på en times tid og nå virker det ikke igjen.. Flere som sliter med det samme? Hva kan det være?

Vel, nå er ikke jeg en bikkje, og jeg er veldig sjelden sint, men i situasjoner jeg har vært veldig redd for noe, har jeg også vært veldig sint. De to følelsene kan ha forskjellige funksjoner, men opptre samtidig. Ser virkelig ikke problemet med dette, men nå er ikke jeg eksperten.

Som jeg nevnte tidligere så tror jeg det har mye med og gjøre at om man analyserer dette skikkelig så er ikke sint en følelse, men mer en reaksjon/bivirkning på en følelse

Hvis jeg forstår deg rett så er du altså enig med Abrantes ? Hunden er ikke sint, den er redd, som du sier. Eller misforstår jeg deg? Og for å presisere, jeg vet ikke hva som er rett. Men synes at synspunkter fra en mann med Abrantes bakgrunn er interessente.

Du forstår meg rett. Jeg vil alikevell kalle det fryktaggresjon, for den er redd(=frykt) og den utagerer (=aggressiv handling) selv om den ikke er sint. Uansett hvilken følelse som ligger bak så er utagering en aggressiv type adferd.

Mtp de erfaringene jeg har med seneskader så ville jeg ikke kjørt frislipp etter så kort tid.. Om du vil prøve og unngå operasjon så ville jeg som et minimum holdt hunden rolig/i bånd så lenge som mulig, behandlet med liniment/BOT som øker blodgjennomstrømmning og hjelper på helingsprossessen, også begynt rolig og gradvis opptrening. Det tar lang tid og det blir nok aldrig like sterkt igjen pga arrvev.

Jeg har ikke noe problemer med å lese engelsk. Forøvrig er Abrantes lett å forstå. Mye av det han skriver er på dansk... Uansett han hevder at en hund ikke kan være både redd og sint samtidig, og mener derfor at begrepet fryktaggresjon ikke må brukes om hund.

Det kommer an på definisjoner her. Igjen, hunden er jo mest sannsynligvis ikke sint, den er redd. Utagering (eller sinne om du vil) er en forsvarsmekanisme, og jeg for min del tror ikke det har noe med sinne og gjøre. Den blir redd, kobler ut hjernen og flyr ut fordi den mest sannsynlig ikke (føler den har) har noen annen mulighet.