Malamuten

Jeg ville funnet den maten han liker best og holdt meg til den, uansett. Vær streng, ikke la maten stå fremme om han ikke vil ha, da får han vente til neste måltid, også kan du innimellom (uansett om han spiser eller ikke) hoppe over et måltid eller to bare så han får kjenne litt på sulten. Også har man småtriks som og ikke servere frokost med en gang man står opp, men gå en tur og få i gang systemet først, det hjelper ofte litt, og selvfølgelig aktivitet generellt øker appetitten (men dere er vel rimelig aktive om jeg husker rett). Jeg har hatt en matlei hund og det var ikke noe gøy, men med hjelp av dette regimet ble hun en normalt spisende hund til slutt. Nå er det år siden hun har skippet et måltid, men hun kan spise litt mindre om det blir rolige perioder.

Ellers kan man selvfølgelig drive og bytte, ikke noe galt med det, men jeg personlig orker ikke, samt at jeg ser fordelen i og ha en hund som spiser uansett hva jeg serverer. Også er det jo greit og velge et veldig energirikt for da slik at det blir mest mulig kalorier på minst mulig mat.

Grattulerer med hjerteknuser

Har det noe og si at han sutrer litt da? Så lenge han ikke er redd og gir seg med sutringen og ikke sitter og uler helt til dere kommer hjem så hadde jeg ikke brydd meg om den, men bare fortsatt og tøyd tiden han er hjemme alene gradvis lengre. Den forsvinner sikkert etterhvert som han skjønner at når dere går ut døra kommer det ikke til og skje noe på en stund så det er bare og slappe av.

Ta med hunden. Et bur med et skikkelig godt underlag av fleece/ull hadde vært og foretrekke for min del, har du en litt god og myk pute av noe slag unnerst med fleece/ull oppå er det fint for hunden og synke nedi midten der, da får den litt varme opp på sidene også, viss ikke så ville jeg tatt med en god seng/pute, lagt et pledd oppi og lagt det bak i bilen og oppbevart hunden der.

Jeg er veldig fornøyd med nomeselen fra Bjørkis. Den sitter veldig godt på Harly, i motsetning til de fleste andre seler

Om ikke standard størrelsene passer, så syr de også etter mål, og prisen er heller ikke noe å si på

Bjørkis sin nomesele er god på hunden, men de tåler ikke all verdens dessverre, så med store hunder ville jeg styr unna der. Jeg har prøvd og det er ikke noe gøy når selen rakner, helst når du trenger at den ikke gjør det.. Med lettere hunder så er den et godt valg.

Kjempe fine begge 2, terrien er skikkelig kul og jeg tror jeg begynner og få en ting for mynder

Uten at jeg har alt for mange konkrete råd så er vell hjernetrim stikkordet her. Maten kan søkes opp på gress eller i snø, godbitsøk inne, hjernetrim leker, lette triks kanskje, ting og tygge på, bein, kong med snadder i, osv gjelder og være kreativ. Kjip situasjon, go bedring til valpen.

MR syr på mål, har slitesterke seler og de er godt paddet så de sliter ikke så mye på pelsen. Ikke er de kjempedyre heller

Jeg synes ikke det er så veldig mye mer nyansert enn det. Selvfølgelig er det trist at sauer blir tatt eller at hunder blir tatt, men stregt tatt så er det vell vi som presser oss på, ikke ulven.. Jeg ser ikke spesielt mange andre grunner til og utrydde rovdyrbestand enn at det er lettvint, for oss..

Har ikke sett det før..

Beardisen er faktisk noe jeg har tittet på, men har lagt litt fra meg igjen fordi jeg føler at de kanskje krever litt for mye? Jeg har faktisk ikke møtt så mange av de enda, men jeg føler at det finnes jo egenstlige eksemplarer av alt der ute, men gjør man litt jobb så kan man jo finne noe som passer sine krav. Dog ikke med alt, men jeg har absolutt ikke noe hastverk og kan gjerne bruke litt tid på å finne rase/oppdretter/valper ja you name it

At de krever mye er ikke mitt inntrykk. Jeg kjenner ganske mange og de fleste lever som rene familie/utstillingshunder og får ikke tur hver dag engang. De får klare seg med en runde i hagen liksom. Og de virker glade og fornøyde de. Disse individene er også trygge, ikke engstelige, men klart tøffe beardiser har jeg til gjengjeld og se enda. Allikevell så er det jo en rase med litt lopper i blodet, de er ikke treige liksom, så de har forutsetningen for og kunne trenes med også, for den som vil. Det er nok verdt og sjekke litt rundt for iallefall

Hadde du sett på schapendoes? Det er også herlige hunder, litt som beardedcollie i gemytt og aktivitetsbehov, bare mindre. http://www.123hjemmeside.no/shantaris denne damen har 4 stk, er oppdretter og trener lydighet med sine hunder, veldig flink og hyggelig, hun svarer helt sikkert på spm om du har noen

Hva som er rett eller feil synes jeg er litt vanskelig og si, men for min egen del så forventer jeg ikke at valpen blir perfekt.. Det kan man jo faktisk ikke vite. Jeg synes det er en grei deal og få reduksjon i pris ved medfødt sykdom/alvorlige feil (ting som kan påføre utgifter og forkorte hundens liv). Ang utstillingsfeil så er ikke det noe jeg hadde krevd penger for, men når jeanetteH nevnte det nå så høres det rimelig ut og gi avslag på hund som ikke kan oppnå gulsløyfe på utstilling, spesielt da om man selger brukshunder. For en god oppdretter burde jo ikke det være veldig vanskelig for en gulsløyfe krever ikke perfekt bygde hunder, men jeg hadde ikke nødvendigvis krevd det, da jeg ser på det som en av 'risikoene' med og kjøpe levende individer, man vet ikke hva man får før de er voksne.

Og utover det så synes jeg det ligger et visst ansvar på kjøper også. Se foreldrene, se på søsken, sett seg inn i rasen og gjør litt research på oppdretter.

Det kommer nok mest an på hunden. Varga kan måtte finne seg i og ligge i bilen i en del timer på treningsdager evt om jeg skal noe som hun ikke kan være med på, Hun har ikke mye pels, men klarer seg alikevell fint. Det har væll vært i nerheten av -10 her oppe i vinter, men jeg har ikke tatt i bruk dekken enda. Men, det er viktig at de har isolerende og varmt underlag og gjerne fleece eller ull nermerst kroppen i tilfelle de er våte eller drar med seg snø inn i bilen som smelter. Jeg har også et fleeceteppe over buret og blir det -10 eller kaldere så kommer det på et dekken. Se an hunden, det finnes hunder med mye pels som fryser lett og hunder med lite pels som tåler mye.

Jeg stemmer for Heftig

Det holdes kurser som heter T-touch eller noe i den duren. Vet Hund i fokus var med/holdt et slik kurs nå nylig.

Jeg pakker nok heller bikkja mi stramt inn i et teppe enn å kjøpe dette dekkenet.

Ellers er jeg av den formening av at om en hund trenger slik innpakking for å slappe av, så er det noe galt med den.

Vel, roer det hunden og du er fornøyd, så ok.

Men, roer det hunden din og bruker den i avl - ikke ok.

Jeg har hunder som har kommet hit som nerverak. Skudd, rakketter osv, det ha vært mareritt. Men, pr i dag så er en rakett noe som de ikke lar seg affisere av. Og dette uten trening. De har bare vært med på hverdagslieting.

Så, ja, det roer hunden din disse omslagene, og du må bruke de år etter år etter år etter år (tror og vet du) så går greia opp for deg: DU vil ikke overleve. Dine forslag til demping ryker. Du blir sittende der, med en masse spørsmål og folk som vil ha svar ... Shit happens liksom!

Men vil noe slikt faktisk være så 'magisk' at det kan få et nervevrak til og plutselig fremstå som en okei avlshund (for folk som evt ikke kjente hunden fra før) det tviler iallefall jeg på, evt viss dette er alt som skal til så er det kanskje noe annet enn bare gener som har vært fremtredende.

Jeg tviler på at dette er noen mirakelkur, men har man litt engstelige hunder og dette virker så ser jeg ingen grunn til og ikke bruke det.

http://www.propet.se/hund/hundburar/canvasbur-c-169-1.aspx

Alle hunder fortjener et hjem, men og lete bevist etter, og støtte blandingsavl uten mål og mening er ikke serlig heldig. Og hva er det du liker med blandingen? Og hvorfor tror du at du får en hund som er slik du vil? En collie/golden retriever mix kan jo bli collie, det kan bli golden eller alt i mellom (både på utseende, gemytt og helse).. Du aner jo ikke hva du får eller om den er slik du vil. 100% garanti har du aldrig, men kjøper du hund fra en seriøs oppdretter har du litt mer forutsigbarhet uansett.

Og de aller fleste blandingshunder kommer fra foreldre som ikke er helsesjekket, og det er faktisk ganske greit og ta i betraktning, syke hunder er ikke gøy. Jeg ville iallefall, om jeg var deg, tatt en titt på alle de forskjellige rasene som finnes, du finner helt sikkert noe som passer deg både i utseende og gemytt, finn en seriøs oppdretter og få valp derfra, det er det tryggeste.

Kodak dreiv og markerte litt inne i puberteten, ikke så mye hjemme, men han var snar til og løfte på foten om vi var borte på besøk. Det som hjalp her var overvåkning og fersking samt klar og tydelig med store bokstaver beskjed om han ble ferska. Som regel var det nok og følge med til han hadde vært inne en stund og blitt kjent og roet seg og etter en tid med føre var så var problemet borte. Uansett hva du velger så er det viktig og være føre var, sørg for at han ikke får mulighet til og tisse inne, enten det er bellyband, bånd e.l. så vil det antagelig gi seg om litt.

Jeg personlig foretrekker suv, jeg synes de er gode og kjøre og det er som regel grei plass, ulempen er jo at de gjerne ligger en del høyere i pris enn personbiler og muligens litt høyere på drivstofforbruk, men det er ikke veldig mye. Min pajero bruker feks 0.7l på mila på bykjøring og det kan jeg leve med vertfall. Hadde jeg hatt flere hunder hadde jeg fortsatt kjørt suv, men kjøpt henger i tillegg.

Kassebiler enten de er små eller store forsåvidt, er jo unektelig veldig praktisk, men gjerne ikke så god og kjøre med. Gjerne rimelige og kjøpe også.

Personbiler ala Touran er et godt alternativ, større plass enn i en vanlig stasjonsvogn og bedre kjørekomfort enn en kassebil.

Toyota er jo stort sett et trygt kjøp, men det aller viktigste er jo at bilen er tatt vare på av forrige eier.

Har du skriftlig (mail/sms) bevis på at du skulle kjøpe hunden og kanskje en bankutskrift for at du tok ut pengene osv så kanskje du kommer noen vei, kanskje. Viss ikke så kan du jo prøve mattilsynet om du er redd for at hunden ikke har det bra, men husk at det er lite de kan gjøre så lenge hunden får mat og har tak over hodet(sånn ca).

Den så spennende ut Hermes

Riz: Jason Bourne filmene er bra, de har jeg sett Resten skal sjekkes ut

Nirm: Sahara var nevnt lenger opp og den så tror jeg absolutt kan være noe

De jeg har truffet har iallefall vært rimelig nært beskrivelsen av en labbis, labben er kanskje litt tøffere, men jeg har ikke møtt engstelige beardisser heller. Eller jeg har møtt 1, som løp og gjemte seg om det kom store biler i gården, tordna eller liknende, men hverken jeg eller eier føler at den var rasetypisk på noen måte. Jeg vet at det finnes en del engstelighet, men ikke værre enn at det går an og finne trygge eksemplarer om man bare er litt nøye på oppdretter. Pelsen kan jo holdes kort, så da er jo det verste arbeidet at den må klippes en gang i blant og børste bort ull en gang i uka eller noe, så de røyter, men de røyter ekstremt lite, vertfall om død ull børstes bort en gang i uka ca.. Den passer ikke TS mtp at det er litt pelsstell og at den ikke er mini, men ellers synes jeg den var verdt og nevne, så får TS se selv om det er interessant. En bra beardis er en kjempe hund som ikke er ekstremt langt fra labbis i gemytt og oppførsel.

Kom på flere; dragonheart, firefly-serien, serenity, den nye cabin in the woods, cloverfield, aeon flux filmen, leon, wasabi, american werewolf in paris, inception, twin peaks, pelikanrapporten, the manjurian candidate, snatch/lock, stock and two smoking barrels. Siden du allerede liker stargate så kjenner du vel til stargate atlantis også Liker du japansk animasjon? For i så fall kan jeg komme med en del der også

Stargate atlantis så jeg på tv, men de har jo lagt ned serien uten og avslutte... slikt skulle ikke vært lov Japansk animasjon kan jeg vell styre min begeistring for Resten skal sjekkes ut når jeg får tid

Jeg synes ikke det er sært jeg, det er vanskelig og gi fra seg ansvaret over noen man er glad i, at folk ikke vil ha med slikt på 'kjøpet' forstår jeg også, men jeg synes alikevell ikke det er sert og ha det ønsket, eller og prøve seg.

Om jeg tar over en hund så tar jeg også over ansvaret og bestemmelsesretten, men og la gammel eier få hilse på innimellom har jeg ikke noe problem med, jeg hadde sikkert sendt bilder/oppdateringer på mail i ny og ne også (om gammel eier var interessert).

Hundene jeg har omplassert er jo hos venner så jeg får jo truffet dem innimellom og det synes jeg er veldig greit. Hesten havnet hos noen jeg aldrig har snakket med før, men der er jeg innom om jeg er i nabolaget og hun ringer meg om det er noe som skjer, løp, etc. Jeg legger meg ikke borti hva og hvordan de gjør ting, med mindre jeg blir spurt, fordi de er ikke mine lengre, men det er alikevell koselig og få hilse på og se at de har det bra.

Det kan selvfølgelig bli for mye av det gode i noen tilfeller, men så lenge det er på et akseptabelt stadie så synes jeg bare det er fint at gamle eier kan stikke innom, eller vi stikke innom og bare vise frem at hunden har det bra også videre.

Beardis er stooor, den passer kanskje ikke helt i leilighet?

Stor er vell og ta i, men det er ikke minihunder, nei. Jeg skjønner ikke helt hva som menes med og ikke passe inn i leilighet jeg? Er det størrelse? Bråk/Lyd? Aktivitetsnivå? Det må isåfall være opp til deg og bestemme. Slik jeg ser det er det ikke inne hunden skal få aktiviseringen sin så så fremt den kan skifte stilling, strekke på bena og velge om den vil ligge hardt eller mykt så har den alt den trenger, om det så er 10 kvadrat.. Beardisen er etter min oppfatning energiske og glade hunder som er førerorienterte og kan egne seg til det meste (vertfall i lavere klasser), men uten og bli extrem som feks BC, noe jakt, men ikke mye, og lite aggresjon enten det er mot folk eller fe Eneste aberet er vell og velge rett oppdretter da noen kan være litt engstelige.