Malamuten

Jeg lurte på akkurat denne påstanden siden jeg ikke hadde hørt dette før (uansett om det var han eller noen andre som hadde sagt det), og jeg har en hund som er slik selv som han forklarer. Da ble jeg usikker om dette faktisk var normalt eller om at jeg må begynne å unngå at hunden gjør dette. Jeg ser som sagt på CM hver dag, og det er vel 2 ting han har sagt som jeg har vært helt uenig i som feks at hunder ikke har minner/hukommelse og dette med denne leningen. Men samtidig satt jeg igjen og tenkte litt på denne lening-påstanden og måtte høre her hva folk selv har erfart.

Igjen, jeg tror ikke det er selve leningen det er snakk om, selv CM har jo hunder i fanget på sofaen eller lar de hoppe på seg når sinnstemningen er rett. Så i dette konkrete tilfellet så er det nok mer denne hundens sinnstemning kombinert med den leninga som er problemet, ikke leninga i seg selv. Hunder støtter seg jo på andre. Det er jo ikke uvanlig at to hunder som står og måler hverandre fyker sammen i det eieren kommer feks, da føler de støtte og blir tøffere og det smeller. Det samme tenker jeg kan få en usikker hund til og gravitere mot eieren (eller andre mennesker), og da også kanskje føle seg tøffere noe som kan resultere i at det smeller om det kommer en hund forbi, mens den sitter der og støtter seg både fysisk og psykisk på mennesket sitt. Det hadde ikke jeg godtatt. Vanlig lening fordi de vil ha kos o.l. ser jeg ingen grunn til og gjøre noe med, med mindre man selv ikke liker leningen.

Viss det finnes i nerheten av deg så ville jeg sett etter et passeringskurs, viss ikke det finnes så ville jeg sett etter et hverdagslydighetskurs. Om du forteller ca hvor i landet du bor så er det kanskje noen her inne som kan være med deg og trene også.

Generelle tips, jeg ville bare dratt han med meg. Om så jeg måtte slepe han bortover bakken. Du kan prøve og snu og dra han med deg vekk fra den andre hunden istedet for mot. Kjøp en grime for bedre kontroll ifht utfallene hans. Start miljøtrening, dra på plasser med en del folk og hunder hvor du samtidig har nok plass til at dere får den avstanden dere trenger, så kan dere bare være der og se på livet til han roer seg og det går an og få kontakt og det blir slutt på tullet, så kan du gjenta bare at du går litt nermere neste gang. Og når han begynner og bli avslappet og fin i parken så er det nok lettere og begynne og trene passeringer på tur, selv om det blir litt annerledes.

De som er best er jo slike for som orijen o.l. som har høyt innhold av kjøtt og er kornfrie. Orker man våtfor så hadde jeg sett på Norwegian polar eller Vom og hundemat sitt, hadde valgt det forran tørrfor anny day(mangler bare fryser), og utenom det så er som sagt de fleste dyrebutikkfor greie, men at hvilket av dem som passer din hund best må du finne ut av underveis da det er ganske individuelt hvordan hunder reagerer. Av dyrebutikkfor så liker jeg Royal Canin best også har jeg eukanuba (da fortrinnsvis høyenergiforet og lam og ris variantene) på en 2. plass.

Jeg vet ikke om det er noe fasit svar på det, men jeg setter grensa ved 6 mnd.

Billig enkel middag i dag, fiskegrateng til 10 kr og litt kokte gullerøtter til, skikkelig bra I morgen skal jeg prøve meg på brokkoli og blomkålgrateng med bacon og ost

Jeg tenker at det kanskje betyr det i enkelte situasjoner, men ikke at en hver form for klenging er dominans. Men det merker man nok. Feks viss en har en hund med ressursforsvar og den begynner og breie seg når andre hunder nermer seg feks så er det jo tydelig et forsøk på og passe på/dominere (eller hva man vil kalle det)

Bare gi rett på, eller om du vil gi de litt tillvenning så gi et måltid NP og et måltid tørrfor et par dager. Det tåler vell 8 dager i kjøleskap tror jeg.

Du har hørt riktig, man kan prøve selvfølgelig, men mange, spesielt da de renrasede polarhundene har mye jaktinnstinkt og for mange så hjelper det ikke hvor mye innkalling ol man har trent den dagen det står villt innen synsfeltet. Jeg har hatt to Alaskan Malamuter, den ene gikk løs til den var to år og kunne muligens gått løs resten av livet hadde det ikke vært for nr to som drog med seg den første da han ble gammel nok (ca ved 1 års alder). Det hendte seg at de fikk gå løs, for ingen av de stakk bare for at de luktet noe eller slikt, men jeg da ble de sluppet på jorder o.l. Hadde vært for stor risiko og hatt de løs på tur feks.

Så i bunn og grunn regn med at den må gå i bånd som voksen, og ta alt annet som en bonus. Tren mye på det nå, tren på innkalling og kanskje ta med hunden på en gård eller noe og lær den og vær rolig sammen med hester og andre husdyr. Og når den blir litt eldre, tenk litt på hvor du slipper den. Ikke slipp løs hunden midt i saueland feks, just in case.

Jeg holder med puddel, vannhund og lagotto, også vil jeg legge til schapendoes

For meg så er svarte hunder litt kjedelig på en måte, så det er ikke førstevalget om jeg skal ta et overflatisk valg.

Jeg tenker størst mulig uansett jeg da, men minimum så bør han kunne ha mulighet til og stå oppreist slik at han får strekt seg om han vil. Hvor stort det blir kommer jo an på hvor stor hunden er.

Malamuten: men her nevner du en omplassert hund slik som jeg forstår det. Her ligger det vaner mot den forrige eier. Det blir litt annerledes.

Men viss du (eller andre) ser meg på gaten så vet ikke du det og hadde vært like dømmende mot meg og min hund som mot hvem som helst andre.. og det er akkurat det som er poenget mitt, hva vet vi om hva den hunden har gjennomgått eller ikke eller hvorfor den er som den er? Det kan være eieren, selvfølgelig, men det kan også være noe helt annet.

Jeg omgåes heller ikke folk som dømmer korreks så lenge det skjer rettferdig..

Men jeg har opplevd opp til flere i tidligere treningsmiljøer..

Det var egentlig ikke det som var poenget mitt, poenget mitt var at jeg for min del ser lite til denne fordømmende holdningen til trening med korreksjon, så lenge det ikke er over i det ekstreme. Jeg har faktisk meldt meg ut av treningsgruppe pga stygg "trening". Tvert imot så synes jeg det virker som normen er at de fleste trener med en eller annen form for korreksjon, mens de som banker/kveler/rykker hodet av bikkja og de som er fanatiske andre veien er sjeldnere, selv om de absolutt finnes.

Jeg overtok en hund i fjor som var rimelig redd for meg og for andre mennesker. Om hun brøt en sitt utenfor butikken, mens jeg skulle knyte båndet hennes så lå hun på ryggen og ålte seg bortigjennom, livredd, før jeg så mye som rakk og si noe, uten at det betyr at jeg har banket henne. En ting er og dra konklusjoner om man ser dårlig oppførsel (slåing/sparking osv) men det kan være tusen grunner til at reaksjonen var som den var inkl at den har blitt slått, men det er litt dårlig gjort og bare dra den konklusjonen uten og vite. Som 2ne sier, det gjør det ikke lettere for de som har slike hunder og for allt vi vet så kan det hende at denne personen gjør en god innsats for og bedre denne hundens liv.

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trenger med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Jeg ser svert lite til denne dømmende holdningen til trening med bruk av korreks, med unntak av ekstreme canisere som synes at det er fælt og si nei (ja, satt på spissen) men de er det ikke så mange av, hverken på nett eller der jeg trener iallefall. Dog kan jeg være litt dømmende selv, for det er mange som trener stygt i full offentlighet, og det har ikke noe med korreks og gjøre det er dyremisshandling på høyt plan, rett og slett..

Jeg tenker ganske enkelt at en korreksjon skal aldrig være for og påføre smerte eller skremme vannet av hunden, det skal bare være en beskjed i klartekst om at nå gikk du over streken/ta deg sammen etc. Hvor mye som er nok, hva som er for mye og hva som er for lite vil være veldig avhengig av individ. Eneste gangen jeg synes det er ok og sette en litt ekstra støkk, enten ved og skremme den psykisk eller ta i litt ekstra så det blir litt vondt, i hunden er viss den type biter noen eller går langt over streken.

Jeg er enig i at det er dustete å peke ut "verstinger" i en slik artikkel - når det finnes noen hundre raser som faktisk ikke er vurdert.. Men det ER forskjell på å ha en pomeranian/shih tzu og en dobermann/terv./schäfer.

Sjangsen for å få en "grei" hund som den vanlige familien i gata' blir fornøyd med er åpenbart større hvis de velger en enklere rase, og for ikke å snakke om en fysisk mindre hund som er enklere å ha med seg.

At vi her inne sitter og konstant messer om at det bare er oppdragelse og miljøtrening er jo det vanlige mantraet. Men i realiteten er det ikke det minste fornuftig i forhold til den "normale" valpekjøperen som ikke har særlig erfaring med hund men har lyst til å kjøpe en til familien.

Jeg er litt lei av å høre hvor enormt mye aktivitet og hjernetrim enhver hunder trenger, og det høres ut som om det er like mye jobb å opptra alle raser. Der ER ikke det.

Mange klarer seg helt utmerket med null bevisst hjernetrim eller opplæring i allskens hundesporter. De er såre fornøyde med å bare være med i familiens dagligliv og få gå noen turer på hundejordet uten noen form for krav om verken særlig dressur eller særlig bevisst oppdragelse.

Så på den måten kan et slikt diskusjonsfora være ganske skummelt for folk å lese. Man kan lett få inntrykk av at det å skaffe seg en cavalier eller en boston terrier krever at du har lest all moderne læringsfilosofi og har nærmest en doktorgrad i etologi...

Men at de som kjøper en rottweiler eller en kaukasisk owcharka faktisk har åpnet en hundebok og planlagt valpekjøpet sitt bittelitt synes jeg er helt greit og strengt tatt en nødvendighet for å lykkes med hundeholdet sitt.

Så hvis denne artikkelen får noen til å lese seg litt opp på raser de synes er pene før de skaffer en - ja, da er det kjempefint!

(og joda - finnes masse gode eksempler både for og imot det jeg skriver her, men garantert langt, langt flere som beviser det)

Susanne

Selvfølgelig er det forskjell på raser, men det og rassere huset er ikke en rasebetinget egenskap... Jeg har ikke noe som helst problem med at forskjeller påpekes, tvert i mot, det er en fin ting. Men en undersøkelse som er utformet på denne måten kan jeg ikke forstå at det skal komme mye godt utav. Da bør de heller gjøre undersøkelser bassert på realiteten, også informere godt om forskjeller på forskjellige raser, aktivitetsnivå, hjernetrim og hva som kan bli utfallet om man kjøper feil hund.

Golden retriever er jo den som scorer høyest på "agresjon mot egen familie" liksom, det er ikke en egenskap som ligger i rasen..

Forøvrig viss mann skal snakke om aggresjon osv så er det ikke noe sjeldnere og treffe små selskaps hunder som er aggressive/bjeffete osv enn store brukshunder som er det.

Små selskapshunder trenger også en god del hjerneaktivitet og mosjon, skal jeg si deg. Blir mye rabalder og leven i hjemmet til en understimulert liten selskapshund.

Jada, det kommer jo an på rase, nettopp det som var poenget mitt(det var mest bare et eksempel for og ilustrere poenget mitt). Det er forskjell på raser, noen krever mer enn andre, uansett str. Poenget var egentlig bare at det rassering av hus ikke er rasebettinget i mine øyne, med mindre det er pga sep angst så har man som eier gjort noe feil.

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er galt, ikke bare at valpen er "slem". Fornøyde valper gnager seg ikke gjennom veggen.

Så flinke dere er, grattulerer med opprykk. Skikkelig pen er han også

Jeg sier ifra jeg, men alt med måte, glad for at det har skjedd en del forandringer på treningsfronten de siste årene (selv om man personlig ikke nødvendigvis synes alle metodene er like bra) Jeg kjenner flere som trener hund på gamlemåten og selv små valper får virkelig gjennomgå, og det er virkelig utrivelig og bevitne altså.. Ikke er det spesielt effektivt heller.

Jeg hører mange sier det, og i noen tilfeller er det slik, men jaggu har jeg sett mange hannhunder som hater hverandre for småtterier eller ingenting og mange tisper som ikke er "tispete", så jeg tror heller det er en smakssak hva man liker og kanskje litt hvor heldig man er med den hunden man får (uansett kjønn).

Ja, de selges på nett, ente hos produsent i sverige http://www.mrkoppel.se/ eller i norge (både på nett og i butikk) gjennom mange vanlige hundeutstyrsforetninger. Bare google MR halsbånd så kommer det sikkert opp mange forslag.

Jeg har ikke peiling på akkurat denne situasjonen, men ut i fra et generellt ståsted så ville jeg hatt hovedfokus på og bare få i meg nok kalorier/riktig næring også holdt en knapp på at matlysten går tilbake til normalen etterhvert, og selvfølgelig er det noe du har lyst på så spis det uansett, men finner du ikke noe som frister så ha fokus på næringsrik mat, så slipper du og spise så fryktelig mye også.

Proteinshake er fint og ha som mellommåltid feks med lettmelk, da får man protein og litt kalorier/fett gjennom melka, enkelt og greit er det også om man ikke er serlig sulten. Smoothies er ikke nødvendigvis så fryktelig næringsrike, men det kommer jo an på hva du har oppi. Banan feks er ganske kaloririkt, det går an og ha proteinpulver oppi og kanskje noe juice. Steker du middag så ha oppi litt ekstra olje/smør, masse kalorier og fett. Egg, mye kalorier ifht mengde.

Velkommen hit

Hvorfor anbefalte oppdretter hannhund? Jeg vet ikke så mye om kjønnsforskjellene på golden så jeg har ikke så mye konstruktivt og bidra med egentlig, men sånn generellt sett så er tispe/hannhund en smakssak, noen vil bare ha tisper, andre vil bare ha hanner og andre igjen bryr seg ikke om hvilket kjønn det er, og på golden som er en relativt enkel hund så er det nok ikke kjempestore forskjeller.

Halsbånd bruker jeg og kjøpe et med mye innstilling på slik at valpen kan ha det helt frem til den passer inn i voksenhalsbåndet, så slipper jeg og kjøpe nytt hele tiden. Jeg liker MR sine halsbånd, eller lignende, for der kan man stille inn hele halsbåndets lengde omtrent, så mye og vokse i samtidig som de er solide og gode