Malamuten

Typisk at man skal i samme bryllup da!

Tenkte litt på doglife tidligere i dag.. Det er noe du anbefaler? Liker ikke å sette han ut til noen jeg ikke kjenner/vet av, men syns doglife virker ganske greit..

Trenger også pass neste fredagskveld(23.), så burde jo egentlig kontaktet de, så jeg kanskje får slått to fluer i en smekk...

Jeg både kjenner Hanne og Ådne og Nina gjennom trening i sch. klubben. De kan hund og har mye bra kunnskap, i tillegg har de utviklet et supert konsept når det kommer til kennelvirksomhet. Hundene er mye ute og de går langt for og tilpasse seg hver enkelt. Varga var der en uke mens jeg var ute og reiste, hun er jo litt spesiell, men det har gått helt smertefritt. Mammadalten ville ikke engang bli med hjem lott sårende, men tross alt et veldig bra tegn den kennelen der kan virkelig kalles ferie for hunden.

De har Facebook side.

Den fredagen kan det godt hende han kan være hær

Nå har jeg sagt til Aida at jeg kan passe hennes, ellers skulle han gjerne fått være her.

Edit: kriseløsning, doglife i Skaun er supre med hunder, hundene stortrives der.

Men gagner det rasene? I min rase feks så blir det født to kull i året ca her i landet,sjeldent noen i Danmark. Har man råd til å dele sånne raser? Om man skal "nalle" ned linjer. De arbeider jo som jakthunder i andre deler av verden

til en viss grad vil man jo ha forskjeller innenfor samme rase fordi forskjellige oppdrettere vil ha forskjellige ting, men og dele en rase, nei det tror jeg ikke er positivt på noe som helst vis, bassert på det jeg har sett blant de som er delt.

Dante: av schæfer, elghund og bc så er det vell egentlig bare bc jeg ser på som spesiellt krevende. Og at det finnes noen understimulerte bc'er rundt om kring tviler jeg ikke på. Bc har jo dessverre rykte på seg for og være så lettrente og derfor er det mange som skaffer de, også nybegynnere som ikke aner hva de krever utover det.

Det finnes en haug med understimulerte elghunder rundt om kring. De finnes dog også i hjem med jegere som vil bruke dem til det de er avlet for, men ikke alle jegere er like interessert i og ha hund utenom jakta.

Ser vi på sch. så er det jo et stort skille på bruks og eksteriør. Utenom det åpenlyse så også hvilke hjem de kommer til. Jeg har vertfall inntrykk av at en mye større andel bruks oppdrettere er mye mer selektiv på hvem de selger valp til, og det ilustrerer et viktig poeng. Oppdretters rolle i denne sammenheng.

Om det var mitt innlegg du refererte til så sier jeg absolutt ikke at jeg ikke tror det finnes understimulerte hunder fra de mer krevende rasene, for det kan jeg garantere at det gjør, det jeg sier er at det neppe hjelper og avle ned raser, problemet vil være der okke som, og kanskje i ytterste konsekvens i enda større grad.

Start inne. Når han fotfølger dere så stopp han, be han om og legge seg og bli der.

Grunnen til at han står i gangen og venter kan være nettopp fordi dere har vært ute så kort. Han ser jo ingen grunn til og gå og legge seg, du kommer jo inn igjen om litt så han står og venter.

Det er forskjellige måter og gjøre det på, min måte er og gå en tur så de er slitne, putt dem inn og gå ifra. Da ligger de stort sett og sover når jeg kommer hjem en halvtime/time etterpå. Og ta det rolig er en ting, men ikke ta det for rolig, da tror jeg du bare skaper problemer for deg selv og hunden. Det må liksom være litt fremgang, ellers blir du stående fast på 3 minutter. Og det og gå, kommetilbake og gå igjen er værre, og noe jeg ville unngått så tidlig i treningen.

Treff trygge, rolige hunder og er hunden deres veldig nervøs så kan dere gå litt sammen i bånd uten at de får borti hverandre før de dår hilse. Da får valpen en sjanse til og sjekke ut den andre hunden litt på avstand først.

Og nei, jeg bruker ikke dempende signaler.

Utifra bildene vil jeg som sagt si at den ikke er optimal. Men innafor. Spm er jo om den blir liggende enda lenger bak når hun trekker, det er vanskelig og si utifra bilde. Nå vet ikke jeg hverken hvor gammel hun er eller hvor mye hun kan forventes og legge seg ut, men bredde kan hjelpe på mye, også når det kommer til lengde på sela mtp ribbein. Enkelt sagt, halsåpningen er inafor så lenge det ikke er noe hard trekking du skal bedrive. Ellers må du bare prøve den en tur, og havner den bak ribbeina så er det ikke greit og bruke til trekk over hodet.

Seng, halsbånd, utstillingstelt, ny apport, bitepølse og for

Den virker og være helt på kanten til og være for stor. Så ikke helt optimalt, men den er innafor. Det et det jeg får ut av bildene. Både i halsen å at den nesten havner bak ribbeina

Nei jeg skjønner det. Men bassert på at du skriver ditt svar utifra det som er postet her så antar jeg at du og jeg har ganske forskjellig syn på hva den mellomtingen er.

Så gøy, lykke til med kull. Kasper er virkelig en pen hund. Også er du jo så flink til og ta flotte bilder av han også.

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

de to valpene jeg har hatt har vært kjørt hardt (relativt ifht alder) og begge er frirøntget både på hofter og albuer. Det skal utrolig mye til for og påføre hd om ikke den er genetisk disponert for det, og er den det ja så er sannsynligheten stor for at den får det uansett. Pluss at for lite mosjon og påfølgende dårlig muskulatur vil jo også gjøre det værre for hunden. Og min filosofi er at hunden, disponert for hd eller ikke, skal ha et så rikt liv som mulig mens den lever og er frisk. Dvs at jeg heller har med meg hunden på lange turer i 5 år enn og ha en hund som lever et begrenset liv i 10 år. Det eneste jeg ville tatt av hensyn på en hd hund er minst mulig ekstra belastning som kløv og trekk.

Du kan også be legen din bli med i slike møter.

ja, hun var med sist og skal også være med neste gang.

Og husk att du har krav til å ha med deg noen på møtene, godt å ha med litt støtte

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.

Byttelek som det kalles når man har to eller flere ting med lik verdi er genialt, enten hunden har ressurs forsvar eller bare er dårlig på slipp. Det tar også bort mye av konflikten som kan forsterke eller holde fast i ressursforsvaret og gjøre det til noe ppositivt og gøy og komme til deg med ting. Og lære en solid slipp komando an også hjelpe iom at du da slipper og ta ting. Mindre konflikt, mindre sjanse for bitt. Også er jo hunder på sett og vis litt dumme, de fleste bytter gjerne beinet sitt mot en pølsebit eller annet snacks de liker, selv om den er borte på en to tre og beinet varer lenge. Da er hunden opptatt på en positiv måte og det vil ikke være noe problem og fjærne beinet som den da kan få igjen når man kommer hjem fra tur eller er ferdig med det måtte gjøre

Det jeg definitivt ville gjort er å startet med opptak under møtene, noe annet hadde jeg ikke tort å gjøre.

Ja, der sier du noe.

Nei, kutt hjelper ikke dyrevelferden. MEN jeg har liten tro på det å holde dyrevernet under mattilsynet.

jeg tror ikke det har noe betydning så lenge de får det de trenger av ressurser og autorisasjon. Men igjen, så lenge de har det de trenger så tror ikke jeg det spiller noen rolle om det er mattilsynet eller en ekstern etat som får det.

Har du vært kontakt med AMU? Er jo også ett sted å begynne

AMU er "ledergruppa" på jobb, de er 100% på ledelsen sin side så der skal jeg ikke ta opp noen verdens ting. Dessverre. Derimot så tror jeg det finnes ledelse lenger opp i systemet som kanskje bryr seg, det virket iallefall slik etter sist sak. De viste ikke om hva som hadde skjedd, men virket oppriktig interessert i at dette ble løst på riktig måte, dessverre så hadde det gått alt for langt for vedkomende det gjaldt da. Hva resultatet hadde blitt da om man hadde hevet seg på den muligheten de ga er vanskelig og si iom at vi aldrig får vite det, men på tross av min skepsis mot ledelsen på jobb så tørr jeg innbille meg at de virkelig var interessert i og løse det på en god måte, bare synd de ikke hadde blitt innblandet tidligere, de viste ikke noe om hva som hadde skjedd.

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Det er ikke provoserende at du skriver det, for i utgangspunktet er jeg enig med deg. Problemet mitt er dog at jeg faktisk ikke har noe valg. Jeg er ikke på jobb nå, og det er ikke pga mobbing eller trakasering. Jeg er sykemeldt fordi jeg er syk og har ikke mulighet til og søke meg annen jobb fordi jeg pr dags dato ikke er arbeidsfør. Om jeg er "heldig" så vil siste utredning vise hva problemet er (det jeg og legene tror det er) og da vil det antagelig ligge en løsning ganske rett rundt hjørnet, noe som vil fjerne mine problemer ganske kjapt iom at jeg da kommer tilbake i jobb, kan jobbe litt og "bevise" at jeg igjen er arbeidsfør og derfra begynne og søke meg ny jobb, noe jeg også holdt på med før jeg ble sykemeldt. MEN, viss testinga viser seg og gi annet resultat enn ventet, eller at medisin og behandling av ventet resultat ikke virker (noe som faktisk ikke er helt usannsynlig) så er det ikke sikkert jeg kommer meg tilbake i jobb over hodet, og da sliter jeg veldig om bht, ledelse og nav jobber i mot meg, spesielt når de har "beviser" iform av egenkomponerte referat som viser til mitt fraværende ønske om og komme tilbake i jobb. Da blir jeg en som sitter der uten jobb, uten arbeidsavklaringspenger og uten trygd. En som bare ikke gidder og jobbe.

Subtil mobbing er ikke problemet her, det er rett frem, høylytt og åpenlyst og jeg har mange vitner, vitner som ikke trenger og være redd for jobben sin fordi de ikke jobber på bryggeriet. Det er snakk om legen min, psykologen min og min arbeidsleder som jeg vet er på min side. I tillegg til at jeg skal ha med meg tillitsvalgt på hvert et møte som skal gjennomføres fremmover, sier de noe da så får også tillitvalgt høre det og om de ikke sier det så er jo på en måte problemet mitt løst for da er det ikke noe jeg trenger og høre på og da er det heller ingen ting som ender i referat. Referat fra nå av skal leses igjennom og signeres/godkjennes av både meg og tillitsvalgt.

Ja, du mente at det å forflytte mattilsynet ut av dyrevernet var tull? Siden ikke noe annet er sitert.

Nei, jeg mente at det og vingeklippe mattilsynet er tull. De er jo stort sett vingeklipt allerede, og det er jo nettopp det som er problemet, ikke tilsynet i seg selv. Så uten mer midler, mer autorisasjon til og gripe inn og flere folk så er vi jo like langt (eller kort) uansett hva man kaller det. Spiller jo ingen rolle om det kalles dyrepoliti, mattilsyn eller spca.

Edit: poenget mitt er at i artikkelen så skylder Solhjell på mattilsynet, men det er jo ikke de spm er problemet, problemet er manglende ressurser, folk og autorisasjon til og gripe inn der de bør. Og før de innser det så spiller det ingen rolle hvor de flytter det eller hva de kaller det. Det kommer ikke til og gjøre noen forskjell. Så ja til endring, men endringer må skje der de trengs. De trenger ikke og holde det i mattilsynet for min del, men uansett om det blir i mattilsynet eller de oppretter noe eget så må jo utgangspunktet endres eller så hjelper det jo ingen verdens ting.

Tull?! Ja, med den holdningen så er det ikke rart at det ikke skjer ting.

?

Tull. Mattilsynet trenger flere midler, flere folk og mere autorisasjon til handling.

Blir vell dobbeltpost her nå. Foreningen lokalt skal jeg prøve, det var et godt tips. Ellers kan jeg jo legge til at det i dag blant annet dukket opp et referat fra sist møte som ikke akkurat talte til min fordel, og som jeg forøvrig heller ikke kjente meg igjen i.. Et referat jeg ikke har sett noe til eller signert på. Jeg har ikke sett et eneste referat fra møtene, og det har jeg vell forsåvidt også krav på.

Edit: Ironisk nok ser det ut som kontaktperson lokalt er klubbleder på min bedrift, så da er jeg antagelig like langt.. Jeg sendte mail til NNN sentralt og spurte hvem som er ansvarlig, får se hva de svarer. Tar også kontakt med Klubben til ringnes i oslo, de er det mer tak i så de kan kanskje ha noen tips og råd. Samt at de kjenner også vedkomende og situasjonen.

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.

Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Jeg er organisert ja, og jeg har vært i kontakt med klubben på jobb flere ganger, uten hell.

Ja, hvordan går man frem? Dette er helt uakseptabelt og bør få konsekvenser. Bht (bedriftshelsetjenesten) oppfører seg grovt uakseptabelt, og det bør få konsekvenser. Jeg tenker ikke og finne meg i dette en gang til og vil sørge for at dette stoppes, for min egen del, men også for alle andre sin del. Jeg vet at flere blir og har blitt behandlet slik og jeg vet at det har vært flere tilfeller hvor folk som har gått sykemeldt regelrett har blitt mobbet ut av jobben sin av ledelse og bedriftshelsetjenesten, de har jo ikke lov og si opp folk bare fordi de er sykemeldt, vertfall ikke det første året så da har de istedet mobbet folk ut av jobben sin, så de sier opp selv eller rett og slett slutter og komme på jobb, og da har de jo oppsigelsesgrunn... De har seriøst ingen grenser, siste tilfelle som endte i oppsigelse var en de viste slet veldig psykisk og var suicidal. I verste fall så kunne de presset vedkomende til og gå hjem og avslutte alt, og det var de fullstendig klar over. Jeg var med på den saken som tillitsvalgt pluss at jeg kjenner vedkomende godt.

I dag måtte jeg bare svelge alt de slengte til meg, fordi jeg var så forbannet at viss jeg hadde sluppet etter for sinnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men det hadde neppe vært til min fordel. Jeg tenker og dra tilbake i morgen, når jeg har avreagert litt, og snakke med arbeidsleder og si klart i fra hva jeg mener om dette møtet og de 3 siste møtene også, og det er forsåvidt ikke arbeidsleder som er problemet så regner med at den biten går helt greit. Jeg kommer også til og ta det opp med klubbledelsen på bruket. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor mye det hjelper. Jeg har tatt det opp før også, både med vernombud og tillitsvalgte, men det har liksom ikke skjedd noe spesielt. Om ikke annet har det blitt en hel del værre. Så har man noen andre kanaler og bruke? Hvilken vei kan man og bør man gå? Det er jaggu ikke rart at folk detter ut av arbeidslivet om det er slik behandling man skal få. Heldigvis for meg er ikke jeg den som finner meg i alt og trekker meg stille tilbake.