Malamuten

Prøv det du. Han er også ung og i tillegg til irritasjon rundt tannfelling så kan det være litt ekstra hormoner som klusser litt i perioder. Ikke stress med det og bare la han bli trygg så går det nok helt fint

Jeg aner ikke utover som nevnt over for vår egen del mtp hygiene osv og mtp lettere og børste/unngå floker osv. Men det er jo forskjell på hunder også på hvilken pelstype de har, hvor fettete de blir, hvor ivrige de er på og rulle seg i ting osv, personlig så vasker jeg ikke hunden veldig ofte, kun ved behov, dvs når hun har rullet seg i noe eller når hun begynner og bli fettete og ta på, da brukes shampo, ellers blir hun kun spylt med vann om hun er gjørmete e.l. og da gjerne bare føtter og under magen (der det gjerne sitter) og ikke hele hunden. Er vell to grunner til at jeg ikke dusjer dem oftere den ene er at det ikke er min favorittsyssel, det andre er at pelsen gjerne blir mer funksjonabel når den ikke vaskes med shampo for ofte, mtp og beholde litt fett/oljer. Malamutene ble dusjet kanskje 1 gang i året med shampo, ellers bare spylt med vann ved behov, de hadde veldig god og selvrensende pels. Varga behøver kanskje en vask hver 2-3 mnd ca for og ikke bli for fettete, har helt grei pels, men ikke like bra som muttene.

For det første må du velge en. To så forskjellige måter skaper bare stor forvirring når dere blander dem. Om den fungerer og bytte, hvorfor ikke bare fortsette?

Null mat før han er bedre. Mat bare forstyrrer magen mer og gjør at det blir verre eller drøyer lengre enn nødvendig. Ring veterinærvakten, det er mulig og få treffe vet på kveld/helg også om det er akutt, og om ikke annet så har de kanskje noen tips på lager som kan gjøre natten litt bedre.

Sikkert noen som føler det er status med mange kull osv, jeg synes ikke det spiller noen rolle fra eller til. Så lenge man følger etiske retningslinjer og ikke driver rovdrift osv eller produserer for mange valper ifht str på rase osv så bryr jeg meg lite om antall kull. Det jeg bryr meg om er hva de produserer, hva som har kommet i de kullene de har hatt. Noe egen erfaring kan være greit selvfølgelig, men utover det tenker jeg at man kan lære mye på andre måter, lære av andre, lære teoretiske ting som linjer, gener hvordan ting fungerer osv kan man lære like godt ved god gammeldags research, trenger ikke og ha masse kull for det. Tilsvarende bryr jeg meg lite om folk har hatt få/ingen kull så lenge de virker reflekterte, har en spennende kombinasjon og holdninger jeg kan identifisere meg med.

@ det er slett ikke rart, ute og inne er to forskjellige situasjoner, sikkert mer på vakt ute, ting er litt mer skummelt og han går og passer på litt mer, folk som da kommer bort og tar kontakt er jo truende i hans øyne, men som sagt, ikke lag noe styr av det, prøv og sørg for at han kommer i minst mulig slike situasjoner hvor han "vinner" og får være dum også vil det nok bli mye bedre når hormonene roer seg igjen. Ikke gå rundt og vær redd og stresset for at han skal bite, det er ytterst liten sannsynlighet for at det kommer til og skje, (nå har ikke jeg sett hunden, men bjeffing og usikkerhet på den måten der er ikke det samme som aggressiv og bitende hund), for det andre kommer du til og lage mye problemer for deg selv om du begynner og gå rundt spent og stresset og overfører dette på en allerede frustrert og hormonell hund. Og ikke bli stresset (flau/pinlig berørt etc) fordi om han oppfører seg som en dust, så lenge han er i bånd og ikke får skremt folk på ordentlig så får du bare ta den støyten og trøste deg med at det blir bedre, igjen fordi om du begynner og stresse med det, hiver på litt frustrasjon for og få bikkja til og holde kjeft så blir det som i scenario 1, det hjelper ikke, og i verste fall blir det verre.

Mulig jeg missforstår, men bassert på dette "kan ta i matskålen når han spiser, ta godbiter fra munnen og slikt, men med en gang han får jumbone eller dentastix og jeg skal ta det ifra han " (klipt fra ditt innlegg) så synes jeg ikke det er noe rart at han reagerer, for når jeg leser den setningen så får jeg inntrykk av at du flere ganger har tatt i matskålen, tatt ting fra munnen på han og tar fra han bein og dentastix etter han har fått det, og hva lærer du han da? Jo du lærer han at han må passe på maten sin før du kommer og tar den. Klart, noen ganger må man, men det er gjerne så sjeldent at de ikke får noe forsvar av det, når man driver og "trener" på det derimot da skjer det så ofte at det bare skaper motsatt effekt hos hunden. Fra nå av så gir du kun ben/dentastix/mat og andre gode ting når han får ha det i fred da begynner han nok og slappe av mer han også, og om du MÅ ta fra han noe så gjør du det og tuller han da så smeller du til en gang og ber han drite i det og de resterende 99 gangene av 100 får han ha det i fred. Kommer det barn så har du to valg, ta vekk ben osv mens de er der om du er redd for og miste kontrollen eller legg bikkja i bur/annet rom/kompostbinge eller andre plasser den får være i fred til den har spist opp også kan du slippe den inn/ut igjen.

Høøks har mye rart til en billig penge, selv er jeg godt fornøyd med kvalitet ifht pris osv. Jeg ville sjekket ut der jeg. Også ville jeg kanskje kjøpt 55 eller kanskje tom str 60. Hun er jo bare 4 mnd og vokser nok raskt inni det, men det er jo litt lettere og bedømme om du drar i en butikk og prøver, ikke noe vits i og kjøpe så stort at hun ikke kan bruke det før om en mnd, men ingen poeng i og kjøpe noe som hun vokser ut av på 2 uker heller.

Da har du nok sett det, rift på øyet kjennes ut som man har noe innpå der hele tiden, så hadde det vært det så hadde han nok "myst" og blunket og vært mer på, og antagelig hadde det rent av det. At han stryker borti kan like gjerne være sår i område rundt øyet, kan være irriterende det også. Edit: Om du har noen engangs saltvannsampuller så skader det ikke og skylle heller da, sånn i tilfelle bakterier etc.

Her får de kun vanlig mat til daglig, variere nå mellom RC adult/RC 4800 Evt eukanuba jogging and agility, men kommer til og fore på NP eller V&h når jeg flytter og har mer fryseplass. Ingen tilskudd, men innimellom får de et egg eller en kjøttbit for kosen sin del. Alle hundene mine har vært fine i pels, har sterke poter osv så da ser jeg ingen behov for noe suplement i maten.

Det kan godt hende, jeg bare vet at ikke alle er like gode og noen fungerer ikke i det hele tatt, men den ene som har vært helt magisk som jeg har erfaring med er den til Canter. Den du kjøpte har jeg ingen erfaring med, men du burde merke det, spray bittelitt i handa og kjenn om den blir skikkelig glatt når det har tørket. Funker som regel bare og spraye på, vent litt også ready to go Evt om det er floker så sprayer du på, venter litt også børster du.

Nei, selvfølgelig det går ikke, men da har jo hunden noen som gir den "det lille ekstra" og mener det

Det er jo forskjeller ute og går her, så klart, men jeg tror at i noen tilfeller så er det ikke optimalt (for hunden heller) og ikke ha kjemi. Ikke fordi man blir dyremisshandlere eller stenger bikkja ute, men rett og slett fordi hunden merker at man er litt tilbakeholden. Hunder er jo litt som oss, de setter pris på kjærlighet og kos, selv om det eneste de MÅ ha er mat, vann (og tur). Og akkurat når det gjelder følelser så går det ikke og fake, det vil skinne igjennom om man egentlig ikke liker noen.

Jeg tenker at det noen ganger kan være like greit og omplassere om man ikke har kjemien, ellers kan det nok i mange tilfeller bli slitsomt både for hund og eier og da er det vel bedre at hunden får komme til noen som virkelig liker den, har tålmodighet med den og som kan få maksimalt ut av hunden. Det kan det selvfølgelig også være om man bare har gjort et bomkjøp på rase eller individ eller om man har gjort noen brølere med oppdragelse som man ikke helt ser for seg og rette på, bedre det enn at man går rundt og er irritert/urettferdig/gjør enda mer feil osv. Bare synes det er greit og skille på hva som er kjemi og hva som er andre ting ettersom kjemi ikke forandrer seg, mens oppførsel kan så vil det kanskje også i noen tilfeller spille en rolle om man faktisk omplasserer hunden eller holder ut litt til. feks som mtp TS sitt spm i startinnlegget, vell er det valpeoppførsel som er Djerve sitt problem så er det vell bare og starte på oppdragelsen og det vil bedre seg snart, er det kjemi så er det egentlig ikke noe mer og vente på da den vil mest sannsynlig være slik den er.

Det er ikke poenget, kjemi er går ikke på oppførsel, egenskaper (evt manglende sådan) eller oppdragelse, kjemi er noe annet som opptrer uavhengig av hvor god hunden er eller hvordan oppførsel den har. Så en hund kan være for dårlig(om man feks har ambisjoner i bruks og hunden ikke når opp) selv om man har god kjemi og motsatt, det kan være en god hund som egentlig passer til ditt bruk, men som man ikke får til og trene med fordi man mangler kjemi. Kjemi forandrer seg sjeldent, selv om man selvfølgelig til en viss grad kan tilpasse seg og lære seg, mens manglende oppdragelse eller dårlig oppførsel kan jobbes med.

Manglende kjemi er vell ikke helt det samme som irriterende/plagsom valp... Manglende kjemi er vell mer at man føler at noe er "galt"/conecter ikke med hunden selv om det er en okei hund liksom, ikke på oppdragelse/oppførsel.

Nei, det synes jeg ikke. Jeg kommer aldri til og gjøre det selv. Og det er pga det som er sagt over, først og fremst sykdommer og parasitter som kan gjøre mye galt for veldig mange, men også fordi vi har mange mange hunder her som trenger hjem, hvorfor ikke starte her. Vil man hjelpe så er det fint, personlig tror jeg vi hjelper mer og kommer lenger med økonomisk eller annen støtte i det aktuelle landet heller enn og ta et par hunder hit til Norge.

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

Sånn sett bort fra at jeg (i dag) ikke hadde kjøpt hele lam (eller halve) så hadde jeg glatt betalt over 100 kr kg for godt kjøtt (og dyr som har det bedre kanskje?). Vet ikke hvor mye dere tenker og gå opp da.

Jeg for min del har ingen tvil om at ting kan gjøres, mine tvil ligger på om det kommer til og gjøres, om det finnes stor nok interesse for at ting skal gjøres og blant de riktige personer/instanser. Det har jo lenge vært fokus på dette med helse, så det er jo ikke noe nytt, allikevel skjer og har skjedd fint lite(evt negativ utvikling), så hva gjør man da, når de som kan og bør ikke gjør det? For det er jo det det er snakk om her, ikke og starte med forbud for dette er ikke starten, dette er noe som har pågått lenge, men når ingen starter, hva da? Edit: Jeg er ikke for forbud generelt, men jeg er ikke på noen måte for mye av den avlen som foregår i dag, som blir registrerte og premierte hunder som da igjen fører dette videre, da tar jeg heller forbud, om ikke menneksene bak rasen er villig til og gjøre det som er nødvendig for at vi skal kunne ha hunder som i det minste slipper smerter og pusteproblemer.

Ja, derfor står NKK nevnt.

At vi ikke har hatt tid til og gjøre en forskjell er jo bare tull, forskjeller kommer raskt, om ikke problemet er ute av verden på en generasjon så skal det ikke veldig mange generasjoner til før man har utgjort en forskjell(om man virkelig vil og går inn for det). Er det snakk om store problemer (altså problemer som smertefulle sykdommer/skavanker, pusteproblemer osv) og evt et genmateriale som ikke åpner for store endringer på kort tid (typ alle har de samme skavankene) så åpner man for blandingsavl og kjører på med skikkelig innsats for og få rasen på rett kjøl igjen. Det er ikke på noen måte etisk riktig og la så mange individer over så lang tid gå og plages fordi vi trenger 100 år på og rette på noe. At det finnes friske, sunne og glade individer er flott, men om så en halv rase er rammet av seriøse problemer så er det dyreplageri. Det er forferdelig og det er ikke noe man kan eller bør ta seg all verdens med tid til og fikse. Der det er mulig bør raseklubber/nkk osv gå inn og kutte ut alle som ikke avler på de individene (og får valper som er friske, sunne og oppegående), der det ikke er mulig og ha kull uten en eller flere alvorlige skavanker bør det strakstiltak til med nye gener.

Mat må man ha, det blir for meg noe helt annet og avlive dyr bare fordi. Fordi man er lei av dem, fordi det ikke passer så godt lengre etc. Det gjelder også hunder, hester, kaniner osv om man har lyst til og spise det.

Viss det er gress/hår så er det jo ikke så voldsomt mye du kan gjøre med det da, annet enn og håpe at det blir bedre med alderen når han slutter og spise på alt.. Men om det er hard mage så kan du jo påvirke det.