Malamuten

Apotek, mener det er reseptfritt, men er ikke helt sikker. Halv tablett til mellomstor hund en liten stund før man skal ut å kjøre.

Prøv en periode med bilsyketabletter og se om det blir bedre da. Ville i mellomtiden bare puttet henne inn og sett om hun føler seg bedre og dermed også senere har mer lyst selv til å gå inn i bilen. Kan hende hun blir litt bilsyk.

Dagens bilde av lille Vims; hun er vell nå 9 og en halv uke sånn omtrent. litt over en mnd til vi setter snuten mot det store utland for å hente

Crappy bilder, men der er bare slike oppdretter tar så får vell bare leve med det Kjekt for henne at ikke alle valper er solgt så hun har gode lekekamerater

Når jeg er ute og reiser til utlandet så er det Droncit vi bruker.

Oppdretter fikser til vet, skulle det være feil så har vi i verste fall et par dager ekstra før vi krysser norskegrensen så det ordner seg

Edit: Men jeg sa hvilke parasitter det måtte ta knekken på så de skulle vell greie å få til riktig.

Jeg har både tisper og hanner, og har alltid hatt det. Min oppfattning uavhengig av rase, er at om du får en skikkelig purkete tispe, så hadde jeg tatt 10 yppete hanner any day. Tispene mener ALVOR når de sloss, det er mye styggere, og tisper bærer "nag" lengre enn hannene gjør. Hannene er også mye lettere å ha med å gjøre, om du gir de skikkelig beskjed EN gang, så holder det, mens tispene jevnt over må ha påminnelser om reglementet. Jeg har per dags dato 3 hanner og 5 tisper under samme tak, hvis jeg ikke drev med oppdrett ville alle mine bikkjer vært hanner

Det der er veldig individuelt altså, det er få hunder jeg har møtt som har vært så standhaftige som hannhunden jeg hadde. Var ikke noe 1 beskjed der i gården. Begge tispene derimot de gir seg. Hannhunden var kanskje "ærligere" men jeg vet ikke om det akkurat var noen fordel, for der tispen stjal mat når jeg ikke var i rommet stjal han likegreit mens jeg var til stede, altså mer å passe på

Hannhunden min utagerte jo en del etter et utall uheldige opplevelser, og jeg fikk det aldri helt av han, mye fordi vi hele tiden hadde tilbakefall med løse hunder og nye slosskamper. Var han løs derimot så var det ingen lyd og han oppsøkte heller ikke hunder, sa jeg stå så sto han å venta til hunden var gått forbi og jeg kunne klipse på bådnet, så det var tydelig at båndet var et stort problem der. Derimot hadde han ingen problem med å gå båndtur med noen og han lekte fint med alle han kjente (også nye bekjentskaper så lenge vi gikk en tur eller lignende først så de fikk sett hverandre og blitt en del av flokken), str, kjønn og alder spilte ingen rolle da, han ville bare leke han og var veldig tålmodig så lenge ingen bråkte med han (og mente alvor). Sosialiseringen hadde vell ingen plan, vi gikk turer, noen hilste vi på, andre ikke. Hundeparker drev vi ikke med og vi hadde noen kjente som vi gikk sammen og slapp hundene sammen med. Men jeg mener at gode opplevelser er det som er viktigst, samme hvor de får de opplevelsene og hvem de får de med. Blir de litt dust i hormonperioder så ta en pause heller enn å dra ting for langt så det smeller, og prøv heller igjen når ting har roet seg litt.

Løpetid var et herk, men det hadde jo ikke vært noe problem om jeg ikke hadde hatt tispe i hus (eller hadde en plass å sette an av dem i løpetiden), markering og det å være helt lost i tisseflekker osv det savner jeg absolutt ikke (litt raseavhengig også, en gjeterhund eller mykere mer trenbar hund hadde nok vært enklere å påvirke til å bli som jeg vil, malamuten bryr seg ikke). Jeg savner heller ikke å bli angrepet på tur, det var så mye mer å passe på med hannhund, for de bråkete hundene som kom bort til oss var stort sett hanner. Tisper kan såvist bråke de også, men jeg synes det smeller raskere med hannhunder og det er ikke noe jeg savner, mer tøffing og rivalisering liksom. Og den siste unghundtiden var et h****.. Ikke fordi han var uopdragen eller noe, men fordi det tok helt av med hormoner og stress, det var som å ha konstant høyløpsk tispe i hus i 2-3 mnd.

Tisper har selvsagt sitt de også, så det er jo smak og behag. Rase, individ har nok mye med hva man opplever og de erfaringene man gjør seg vil jo spille inn på hvordan man føler det senere. For min del så tror jeg nok det hadde vært noe ganske annet med en annen type hannhund uten hormonproblemer, men samtidig så er det ikke for meg, jeg liker rett og slett ikke de der hannhundnykkene, selv hos de som er mildere og greiere enn den jeg hadde.

Er det ikke 45-55 lbs? Som blir 20 til 25 kilo.

Ah, sett feil der ja, da ville jeg gått for L, det hjelper jo ikke hvor stort det er om det ikke er langt nok. Mulig L blir litt løst, men så lenge det passer i ryggen burde det ikke være noe problem.

Har tenkt til å kjøpe varmedekkenet, men er usikker på størrelse. Bikkja er 50 cm lang og 22 kilo. Blir medium for knapt? Og large for stort?

XS 17" = ca. 43,1 cm 37 pound or less = under 16 kg

S

18" = ca. 45,7 cm

37 - 45 = 16 kg til 20 kg

M

19" = ca. 48,3 cm

45 - 55 = 20 kg til 25 kg

L

20" = ca. 50,8 cm

55 - 65 = 25 kg til 30 kg

XL

21" = ca. 53,4 cm

65 and up = 30 kg og større

Medium burde jo være helt perfekt da? 45-55cm 50 er jo midt i, og 20-25 kg, 22 kg er midt i.

*fortsatt vente på sele*

Jeg lurer på hvor mye drag det er i den fjertfisen egentlig

Noen her som har hatt 'problemer' med lite trekkvillige hunder som har fiksa biffen i dobbel med annen hund?

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.

Jeg synes egentlig at raseavl kunne blitt kuttet ut. Man kunne vel bare avlet for egenskaper? Feks fuglehunder med hverandre, og gjetere med hverandre, selskapshunder med lite drifter med hverandre osv. Man kunne jo laget et system for det og ikke latt det foregå helt vilt for seg.

Engelsk bulldog synes jeg man skal la dø ut.

men med system så blir det jo plutselig ikke så ulikt raseavl uansett da..

Det var herlig ute i dag ja? Kjempefine bilder og stemning

God jul fra meg og gutta

Helt nydelig God jul

Varga ønsker alle soniser en god jul

(orket ikke å betale så kvaliteten er ikke den beste)

Selv startet dagen med en frisk skitur etterfulgt av et bad og gaveinnpakning og nå en liten pust i bakken før vi skal hjem til mor og spise.

Forøvrig så finnes det jo hjelpemidler, enten til å bruke når man trener, om hunden er veldig sterk feks, eller som man kan ha liggende til feks besteforeldre skal ut med hunden før man er i boks med treningen, eller når man ikke orker å trene, men alikevell har behov for at hunden ikke raser avgårde. Grime feks http://www.hundepoter.no/products/nesegrime-til-hund-dogman?gclid=Cj0KEQiAwuSkBRC7qKq8rr7796sBEiQA5VnSuCGKp7z7Wbbo1y7lutQpr6hqdMdhHAI6Xhxd1rJRl58aAjk-8P8HAQ.

I prinsippet enig, men nå er det ikke voldsomme mengder trekk det er snakk om, og med en så liten hund så vil trekket så oppover uansett. Webmasteren fungerer veldig fint til trekk på ski med Odin synes jeg, og den er god å holde ham i når jeg bærer ham på armen i lange nedoverbakker.

oppover i lina, ja, men på en god sele vil man uansett ha trekk både ovenfra og nedenfra i halsringen så den ligger i balanse der. På de fleste y seler, h seler, en del halvnomer og webmasterselen kan man likegreit ta vekk alt annet enn halsringen og den delen som går bak på ryggen, resten har ikke noe funksjon (i trekket) og da er det kanskje lettere å se for seg hva som skjer da når man fester et bånd i ringen å lar hunden trekke, da trekkes selen bakover å opp i halsen. Selv de som ikke går rundt å harker å kveles får helt feil belastning, bløtvevet i halsen er ikke laget for trekk. Så viss man vet eller tror at hunden skal trekke litt og ikke har kjøpt sele så kjøper man helst noe annet, selv hvor lite det er snakk om. Billig er den jo heller ikke, så ved å kjøpe noe annet så sparer man fort noen kr i tillegg.

Hei! Er på utkikk etter en ny sele til hunden (dansk-svensk gårdshund), men er usikker på hva jeg skal gå for. Nå har hun en lifeguard Y-sele. Den passer fint rundt halsen, men blir for stor og slapp på undersiden.

Jeg vil hovedsakelig ha en sele til tur og litt trekk på ski om vinteren. Kanskje en kombisele av noe slag? Noen som har noen anbefalinger?

Y seler egner seg over hodet ikke til trekk, h seler gjør heller ikke det og de fleste halvnomer har feil utforming til å være noe spesielt bra ved trekk. Webmasterselen er heller ingen trekksele, som på de allerede nevnte så kommer alt trekk ovenfra og bare trekker selen bakover og opp, ikke noe trykk under så den holdes stabilt slik den skal med trykk på rett plasser. Derimot har ruffwear en annen sele, husker ikke hva de kaller den, men det er den som følger med på omnijore pakken deres. Den ser ihvertfall mer riktig oppbygd ut, men jeg har aldri prøvd den selv eller sett den på hund så.. Nomeseler er vanskelig og finne til så små hunder så for å gjøre det enkelt ville jeg gått for zero short, om den passer så har du en fin sele til tur og trekk

Takk for svar.

Må vel bare være tålmodige og veldig konsekvente på småturene.

Trekker hun så får vi stoppe opp. Og må bruke en kommando. For er det en bratt glatt bakke så hjelper det ikke å stoppe selv...

Har testet skitur. Med sele er bare å glemme, bånn spiker og skal være først. Trekke skal hun vel ikke gjøre før om en stund.

Men løpe fri funker utrolig bra.

I bakker eller lignende der man vet at man ikke får det til så er det like greit og ikke forsøke i det hele tatt, enten bare la dem gå eller ta dem bak seg og blokker dem der så de ikke får mulighet til å dra dere avgårde, eller bare ta frem noen godbiter å hold hunden på siden mens man lokker med godis, om det fungerer..

En fuglehund på 8 mnd har ikke vondt av å trekke litt, tvert imot, kjøp en god sele å spenn på deg ski (eller sykkel om dere ikke har snø) å ha det litt gøy

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Enig. Man må jo også huske på at det kan være flere fra samme kull som går i avl også, og siden disse deler gener, selv om de er forskjellige individer så kan tallene plutselig bli ganske mye verre også. Jeg vet av kull i relativt små raser hvor 3-4 tisper og et par hanner er avlshunder, tispene med en 3-4 kull HVER og gud vet hvor mange hannhundene har etter seg, også går flere av hundene etter dem igjen i avl (de er jo hos forskjellige oppdrettere og alle vil beholde valper så de kan fortsette sitt oppdrett), det blir plutselig veldig mange som er i nær slekt..

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Hvorfor? Jeg er litt tvert om jeg, det er jo nettopp på små raser at det har de største konsekvensene at noen hunder går igjen ofte. Så for meg er det mer naturlig og ha en slik begrensning (så langt det er mulig) på små raser enn store. På store raser så kan jo halvparten være i slekt, men fortsatt så vil jo den andre halvparten være str enn mange andre raser tilsammen og da har man mye å velge i for å avle seg bort fra avlsmatadorer og tett beslektskap. Selv om man ikke nødvendigvis bør avle på alt som kan krype å gå så bør man ikke avle for mye på noen få gode heller, så da vil jeg tro det er bedre å sette detaljer på vent og heller ha fokus på det som er grunnleggende viktig for å bevare rasen(genmangfold), også kan man ha detaljfokus igjen når rasen er mer bærekraftig. Detaljer som å perfeksjonere bruksegenskaper, farge, str, ørestilling eller hva man nå måtte se litt mellom fingrene med en periode. Mulig tallet ikke trenger eller bør være 5%, men alikevell er poenget det samme, kommer vi opp i 10% da, som kanskje ikke er en stor økning fra 5% i antall valper/kull i en liten rase så er det plutselig en betydelig andel av stammen som er tett beslektet.

Gratulerer

Veldig bra

Dyrlege kan være lurt ja. En klump kan være så mangt, og det trenger ikke være noe farlig, men det er ofte ikke så mye man kan gjøre med disse klumpene selv.

Det blir et litt annet trøkk i et fraspark med beina enn når hunder løper (da er jo vekta fordelt på 4 bein liksom) - men det kommer jo an på rasen også... en diger st bernhardshund vil jo lage litt større hull enn en chihuahua .

Stort sett går det jo bra med fotspor i skiløypa, men på visse føre er det et ******* faktisk, når det har vært litt løst og våt snø, for så å fryse på igjen. Da er det ikke veldig lett å bremse i løypa f eks.

Jeg tenker jo at hunden skal trekke litt da slik at ikke jeg omtrent må løpe bak, da hadde jeg ikke orka å dra ut med spark nemlig

Når det er sånn føre så er det ekkelt uansett

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Men i en større rase, med flere registrerte avkom burde det også være flere avlshunder og velge i og dermed fortsatt unødvendig og ha en hel haug med avkom etter seg. Så synes fortsatt at antall med fordel kan holdes relativt lavt. Tror ikke noen raser taper på det.

3 skitur på rad i dag, merktes på Varga, jeg gleder meg veldig til en til hund altså både fordi den forhåpentligvis er litt sprekere av seg og fordi det blir mer kraft med to, om begge bidrar (det gjenstår å se dog ). Men Varga tenner skikkelig når det er skiløpere som passerer oss å hun vet at de er forran der en plass, hadde hun vært slik litt mer enn bare når hun har "hare" forran så hadde hun vært en rå snørekjøringshund, for hun både løper bra, trekker bra og holder lenge, når hun bare finner motivasjonen Hun trekker greit til vanlig også, men det går ikke så raskt da og ikke like mye trøkk. Fantastisk gøy avslutning på turen i dag ihvertfall da vi kom i litt mer befolkede områder igjen fikk vi fart på oss etter en ellers veldig rolig tur. Stakkars varga vet ikke at det er skitur på planen i morgen også Men så får det bli en pause fra trekkinga til såre muskler.

Nja, om du må sparke og hjelpe til eller bremse gjør det mer skade med spark. Jeg mener skispor er til for å bruke jeg da, så jeg hadde ikke brydd meg om du ikke hadde harva sporer fullstendig, men det er jo noen som er litt vel sære på skispora "sine" kjør i skøytesporet ihvertfall

Mulig, men det samme gjør hundene så jeg tenker at det gjør vell ikke så mye fra eller til, ihvertfall ikke om sålen er god.. Og helt enig, de er til for å brukes, enten det er unger, bikjer, folk som detter eller noen som vil gå seg en tur, det blir sjelden slik skade at sporene blir ubrukelige.

Ikke i sporene, nei, men ellers går det jo fint. Ellers så hadde jeg sikkert kjørt spark med god samvittighet over alt der jeg ville ha gått på ski med hund, det er vell ikke så stor forskjell på hvilken skade man gjør, eller?