Malamuten

Løste det halvveis med å kjøre dem mer opp, og, spesielt i dekken si "dekk" og smelle leke ned i gulvet/bakken når de gjør det. Med oppsitt har jeg kjørt de høyt der også og belønnet høyt oppe.

Dekk fra sitt eller fra stå/ i fart? Dekk fra sitt går helt uten problem med og uten leke, men samme fra stå, eller om hun kommer i mot å jeg sier dekk samt lener meg ned med leken så smeller hun nesten i dekk, tror hun er nedi med fremparten, men bakparten mangler noen cm. Sitt fra dekk var skikkelig dårlig, hun ble bare stående sånn midt i mellom å var helt lost, men den ser ut til å ha blitt mye bedre når ihvertfall.

Man MÅ jo ikke lokke under innlæring på fvf. Finnes mange måter Og spesielt ikke hvis synlig belønning er det som medfører at hun låser seg.

Nei, man må jo ikke, men jeg synes ofte ikke fvf innlært på andre måter er helt det jeg vil ha. (må jo være litt vanskelig ) Det fungerer jo veldig bra på fvf, bortsett fra sitten, men den fungerer jo ikke noe bedre uten pølse foran snuten så akkurat i den settingen tror jeg ikke det gjør noe fra eller til. Men sitten må jo helt klart jobbes med sånn generelt, så antar det er best å trene på det for seg og ikke i andre øvelser. Hun er generelt lett i rumpa, selv i hverdagen når hun ikke er låst så går det ikke raskt, selv om det er et helt annet tempo enn på trening.

Test ble circle stitch med doble tråder og det gikk veldig bra og ble midt i blinken egentlig

@Malamuten Ja jeg er klar over dette Derfor jeg spurte om noen har lignende erfaringer, kanskje har reagert noenlunde likt på de rasene jeg har tendens til å reagere på, slik at det blir lettere for meg å identifisere hvilke raser som evt kan passe for meg.. selv om det såklart er unikt, så kan det jo ofte være fellesnevnere her & der mtp pels/flass/underpels/fett osv

Det var vell egentlig ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt er at er man allergisk (og vet om det) så bør man vell strengt tatt velge individ fremfor rase uansett, så man får testet på akkurat den hunden man evt ønsker å overta. Så man slipper enda en hund i kategorien "omplasseres pga allergi".

De som omtales som allergivennlige har jo en god del pelsstell. Men et obs er jo at også disse kan man reagere på, kommer rett og slett an på hva man er allergisk mot. Er det ting i spyttet feks man reagerer på så er det jo likt for alle hunder. Det tryggeste i en slik situasjon er vell å se på en omplasseringshund som du kan ha på prøve å se hvordan ting blir før du bestemmer deg, en som har skiftet til voksenpels osv. Selv om du treffer en dobermann eller enkeltindivider fra andre raser som du ikke reagerer på så betyr ikke det nødvendigvis at den rasen går bra. Hvorfor noen går bra er jo vanskelig å si uten at man vet hva det er man reagerer på.

Gratulerer med fine resultater

En blanding av å hjelpe dem med tilrettelegging (feks øke avstand, bedre belønning, senke vanskelighetsgrad på treningen) og å skru på krav, "ta deg sammen". Det er ihvertfall det jeg tenker sånn generelt, så må man jo til en viss grad se an individet. Korte økter hvor man krever fokus og jobber godt selv med å holde på det, også pause i bilen. Er det helt håpløst så får man ta timeout i bilen å prøve igjen senere.

Misforstod litt jeg da

Vedrørende sitt under fvf. Kanskje hun ikke har helt flyt på atferden enda? At de blir kjappere når hun er sikker på hva hun skal? (så sant hun ikke låser seg på belønningen da. I så fall ikke tren med synlig belønning)

Jeg ville trent mye på holdt som et moment: Gå noen steg + holdt = superbelønning. Men at belønningen kommer frem etter klikk, bra el. Det er ikke sikkert at de blir kjappe med en gang (ville ikke bekymret meg så mye over det), men etter hvert som hun får forventning til sitten, blir hun trolig kjappere

Reaksjonene kommer kjapt, så hun vet veldig godt hva hun skal, men så låser hun seg halvveis i sitten når hun tror at hun snart får belønning, så momentet blir ikke bra. Ball osv ligger i lommen, har blitt bedre der også, til og begynne med så fikk vi nesten ikke gjort noe mer etter at ballen hadde vært fremme for da greide hun ikke å veksle tilbake, hun bare fikserte på baklomma/omtrent der ballen ble borte, det er fikset nå, neste utfordring var når vi skulle begynne med apport. Apporten var kulere enn mat, så med mat så fikke jeg ikke belønnet eller trent. Med leke så var leken kulere enn apporten, så da tok hun ikke apporten, bare fikserte på leken som hun viste var en plass Det har også gått seg til heldigvis. Hun lærer jo raskt så når hun bare forsto at å ta apporten førte til belønning så løsnet det. Bevoktning har også vært et problem fordi hun bare er låst på byttet, så vi får i det minste jobbet med problemet fra mange forskjellige hold

Nå lokker jeg enda på foten så mat må være fremme, ellers får jeg jo ikke trent, men får se om man finner på noe smart. Jeg har litt dilemma i hodet mitt på hva jeg skal gjøre for jeg kan jo ikke feile henne hver gang, det tror jeg ikke hjelper noe, tror ikke hun er trygg nok til det enda, siden vi tross alt ikke har trent så lenge, så redd for at det ødelegger litt å gjør henne usikker om det blir for mye. Så tenker jeg at jeg bare må vente til hun er nede med rumpa å belønne da. Da belønner jeg jo i det minste at hun sitter, men samtidig litt usikker på om det er dumt ifht å belønne at det går tregt...

Edit: Fart skal jeg nok få frem etterhvert, men jeg må bryte den låsingen først viss ikke kommer den aldri til å bli bra...

Jeg hadde akkurat det samme problemet på min.

Mener jeg løste dette todelt.

1. Lokking opp og ned i dekk/sitt med godbit i hånden. Litt slik:

http://www.sivsvendsen.no/2014/12/9-desember-2/

2. Når hunden begynte å få en forståelse for bevegelsene (altså å klaske beina helt Opp og ned i en samlet bevegelse) fadet jeg gradvis bort lokkingen, brukte klikker og frivillig atferd, men var nøye med belønningsplasseringen og belønnet kjapt nede mellom beina på dekk og overdrevent langt oppe i sitt.

Når jeg var fornøyd med atferdene, satt jeg på kommando igjen.

Ikke noe "mirakelkur" altså

Tror det er greit å trene med leke i lommen på slike hunder, fordi de blir fort fiksert på leken hvis man holder den i hånden.

Neddekk og oppsitt går stort sett greit i den settingen, sleit litt med oppsitten, men den har gått seg til. Men sånn generelt å skulle sette seg ned, feks ved fvf og innsitt i front, når vi stopper så treffer jo rumpa aldri bakken. Litt usikker på hvordan hun har vært fra stå til sitt når jeg har trent avstandskomandering, kanskje det har vært bedre der når jeg tenker meg om. Får sjekke på neste trening. Frem til nå har jeg drøyet belønningen helt til hun sitter nede, men samtidig så belønner jeg jo henne for trege sitter da. Hovedproblemet er at hun blir slik på godbit også. Går seg sikkert til, men litt uvant problem

Så bra

Vims går helt i lås når forventningen blir for høy og/eller om det er et eller annet form for bytte å fokusere på(lek, mat osv), noen som har tips og triks? Er jo da helst sitt/dekk som blir lidende, og slipp er et problem når hun går i lås for da funker ikke bytting eller noe som helst. Reaksjonen på komando kommer kjapt, men momentet blir jo kjempedårlig fordi hun ikke legger seg helt ned ofte, på dekk og på sitt fordi hun bruker en hel evighet på å få rumpa i bakken.

Trist er det selvsagt, men jeg tror ærlig talt at dette er måten folk må lære på. Advarsler både på hunders og eieres vegne enses ikke, da blir det learning by doing, dessverre for både hunder og mennesker..

Det kommer jo veldig an på kjenner jeg. Hollenderklubben har jo mer eller mindre ingen aktiviteter, og de som evt er er i osloområdet. Men når det finnes rett over 100 hollendere til sammen i landet så er jo ikke det så rart. Dessuten virker det som om det er stor splid i klubben og facebookgruppa er nå stengt så man ikke får skrive innlegg der uten at noen har sagt hvorfor.. Sånt blir det ihvertfall ikke spesielt mye aktivitet utav. Men det er jo greit, har ikke noe behov for å være medlem der.

Sånn generelt i en godt etablert og velfungerende klubb med en del aktive medlemmer så ønsker jeg at det er litt forskjellig som er i fokus, at man får litt bredde i det som arrangeres for å engasjere flest mulig, og at det er litt aktivitet i klubben, mtp kurs o.l. for rekruttering og utviklingsmuligheter. Det eneste jeg forventer er et hyggelig miljø Selvsagt er det ting som spiller inn her, man må ha figuranter, medlemmene må være interessert i å være med på det som arrangeres, noen må bake en kake osv osv.

Underlig hvor ulikt vi oppfatter en tekst. Jeg forstår @ slik at en MH er en test som "avslører" noe av mentaliteten hos en hund men at MH-testen forteller bare en liten del i f t det som hundeeieren observerer. Så oppfatter jeg innlegget slik at noen bruker bestått MH som en slags "garanti" for hvor velfungerende hunden er. Bestått skuddtest er vel og bra, men om den samme hunden er redd for underlag (noe som MH ikke beskriver) er bestått MH et "uredelig" argument i f t "markedsføring" av hvor bra en valp er.

Det forstår og leser jeg også, og jeg er heller ikke uenig i det. Det jeg ikke forstår er hvor utbredt problem det er at folk markedsfører hunder som trygge på underlag feks fordi de har bestått skudd på MH, altså hvor vanlig er det at tester missbrukes eller missforståes i så stor grad som det virker som i startinnlegget. Tittelen er tross alt tro, myter og fakta, med stor vekt på "hvorfor lar vi oss lure" i teksten, ikke "hva er en mentaltest og hva dekker den". Så da spør jeg, hvor utbredt er dette problemet? Siden det legges frem som et stort problem.

@ Personlighet er vanskelig å teste, det som bor i hunden er fult mulig å teste. Hvor bredt man går kommer an på testen.

At man bruker testen ned på individnivå er jo greit nok i noen sammenhenger, men selvsagt veldig begrenset og ikke testens formål, men er det virkelig så mange som sier at hunden er trygg på underlag fordi den har bestått skudd? (for å ta et eksempel), at ikke alle forstår helt hva en mh er eller hva den er ment å teste er jeg med på, men at det er så på jordet som så har jeg aldri hørt om så jeg sliter litt med å se at det er så voldsomt utbredt og idioter finnes jo over alt uten at det egentlig sier noe om helheten eller at man trenger å ha et foredrag om det.. Jeg tror jeg fortsatt sliter litt med å forstå essensen her, og det er nok litt vanskelig å diskutere det når man ikke har vært der selv å hørt alt i kontekst.

Det var også det inntrykket jeg satt igjen med etter foredraget. Og dette han påpekte var en viktig forskjell, som ikke alle er klar over.

Ja, jeg har jo bare lest startinnlegget her og det er litt vanskelig da å vite hva som har blitt sagt på det foredraget og hvordan det fremsto. Litt usikker på om det som er gjengitt i startinnlegget er T.G. sine påstander eller TS tanker rundt tema. Men at MH, feks, "ofte brukes feil" og at "en seriøs hundeeier ikke kan kjøpe hund hvor foreldre ikke har gått mh" har ihvertfall ikke jeg inntrykk av at det er. Men klart, på raser hvor det er vanlig eller et avlskrav så er det jo alltids en fordel, igjen fordi det langt ifra er alle oppdrettere som er kapable til å faktisk vite hvilken hund de har, fordi de er for kunnskapsløse, også har man selvsagt også de som vet hvilken hund de har (i negativ forstand) som alikevell velger å avle. Og kanskje spesielt på en del av bruksrasene, hvor mentaltesting er mest vanlig, så kan det bli en ganske kjip opplevelse, og derfor er faktisk den MH testen ganske viktig, selv om den sier lite eller ingenting om hvordan hunden reagerer i dagliglivet.

Jeg lurer også litt på hvor han har tatt tallet 10-12% på ifht hva som testes på en slik test, og hva han legger i det tallet. Om han mener at man bare får svar på 10-12% av hvordan hunden er i det daglige så kanskje, men viss det er snakk om at den bare viser 10% av hva som bor i hunden så er jeg uenig, en slik test tester, og viser, mer enn 10% av hva som bor i hunden og hvordan den er skrudd sammen. Som jo da er meningen med testen. Og isåfall blir det litt feil å legge frem at en test bare viser 12% av noe den ikke er ment å vise, det blir en dårlig sammenligning, når testen faktisk fungerer veldig bra til det den er ment.

Engelsk cocker spaniel?

Sikkert for mye pelsstell. Ellers er de jo supre med unntak av at det vistnok er mye ressursforsvar, ref den tråden om cocker som var aktiv nylig.

Slik jeg forstod det han sa mente han at dette ikke nødvendigvis kunne generaliseres til hvordan hunden ville reagere på å bli skremt i hverdagen, fordi det er en veldig kunstig situasjon. Men han snakket jo svensk så jeg kan ha misforstådt ^_^ Jeg kan ikke noe om MH overhodet så jeg kan ikke si så mye om det, men det han sa gav mening for meg.

Det gjør det jo ikke nødvendigvis, bla fordi at hverdagssituasjoner som skremmer hunden kan hende på så mange måter med så mange årsaker, hvor samme hund helt sikkert reagerer forskjellig også i forskjellige situasjoner. Men det er jo heller ikke meningen med en MH, å vite hvordan hunden reagerer i det daglige eller i alle mulige situasjoner. Meningen er å se hvordan hunden er skrudd sammen, mtp avreagering, forsvarslyst, skarphet, mot, lydømfintlighet, lek, jakt osv. Ikke hvordan den fungerer i hverdagen.

Jeg er ikke så veldig glad i røde Siberians (fordi om jeg har en) men får Denali bare røde valper så gjett om jeg beholder en! Uansett blir ikke valpen valgt på grunnlag av farge altså

Det går jo ikke an å ikke synes at røde huskyer er smashing Det er jo det peneste som finnes

Så spennende, lykke til

Vi har lurt litt på japansk spisshund, men vet at den kan være litt skvetten av seg. Ellers så er jo JRT også en fin hund.

Jeg tenker at dere kan gjøre det mye enklere for dere selv ved å velge noe annet. En JRT kan for det første være en håndfull å oppdra så man ikke får en gneldrer og en hund full av stress og dårlige nykker. Japaneren er jo grei nok, men har ikke vært spesielt imponert over de jeg har truffet så der kan man også raskt gå seg på en større utfordring enn man kanskje liker, spesielt mtp lyd og usikkerhet.

For å slenge ut noen forslag så tenker jeg golden retriever (antagelig litt større enn dere ønsker?), collie kort eller langhåret (litt usikker på om den kanskje blir i største laget, spørs hva dere legger i middels stor hund), finsk lapphund, lundehund, cavalier king charles spaniel (obs på at det finnes en hel del sykdommer latent her), dansk svensk gårdshund, boston terrier og fransk bulldog (kjekke og robuste hunder, dog en del helseutfordringer), tibetansk spaniel.

Hva legger dere i moderat med tur? Bedre med litt mer konkrete tid eller km da det er så vidt forskjellig hva man legger i moderat, lite eller mye.

(ikke at det gjør noen ting, men Malamuten er brukernavnet )

Det er jo nettopp det som gjør det hele så vanskelig med å tenke på avliving. Hadde hunden hatt det fælt og jeg visste det beste for henne var å få slippe så hadde jo saken vert "enkel".

Men slik situasjonen er, så er det jo for OSS det tidvis er vanskelig, som ikke bare kan gå ut døra for å spise ute, dra på kino, å være en hel dag på shopping eller at samboer kan invitere kompisene over en lørdagskveld innimellom uten at vi må tenke "hva gjør vi med hunden". Og dermed føles det egoistisk å tenke å avlive, å frarøve en forholdsvis ung hund livet "bare" for at livet vårt skal bli enklere. Og vi har ikke behov for dette særlig ofte en gang... Jeg klarer ikke annet enn å føle meg egoistisk, jeg kan ikke for det. Vi ha jo alt tilrettelagt for å klare å strekke oss såpass langt som vi gjør.

Det er selvsagt hver enkelt som må avgjøre hvor langt de vil strekke seg, men samtidig så tenker jeg at det er jo ikke bare dere som har problemet. Hunden hadde jo hatt et stort problem om dere ikke hadde lagt deres eget liv i grus (omtrent), og det er ikke spesielt egoistisk å ønske seg en fridag i ny å ne, enten det er pga jobb, unger, bikkjer eller andre ting. En fridag er jo egentlig heller ingenting, de fleste hadde jo blitt smågale og utslitt tror jeg om de ikke kunne ha hatt skikkelig ferie på så mange år. Der man virkelig bare kan glemme hverdagen å gjør som man vil når man vil. Kose seg, slappe av. Jeg ville ikke betegnet det som "at livet skal bli enklere", jeg vil nesten heller beskrive det som "for å kunne ha et liv", og det er noe ganske annet enn å bare ønske ting litt lettere. "Livet" er viktig det også, og ganske essensielt. Man trenger det. Ingen greier å gå ubegrenset uten å få koble av, kose seg litt, gjøre det man vil å slippe stress å andre ting som sliter på en. Hvor mye dere går glipp av i hverdagen vet jo ikke jeg, man er forskjellig og kanskje er det ikke så mye for deg/dere som er mye hjemme eller stort sett bare med nær omgangskrets, som det hadde vært for meg eller andre her inne. Og det samme med hvor mye man orker selvsagt, det kan bare dere svare på. Men som de andre så vil jeg bare si en gang til at det er ikke noe galt i å tenke som dere gjør, det er ikke egoistisk. Men de fleste av oss kommer jo til å tenke det uansett om vi står oppe i en slik situasjon, fordi det er det man gjør når man har vanskeligheter rundt noe man er glad i. Da tenker man alltid at man kunne gjort mer, at det er sin skyld osv selv om det rasjonelt sett ikke er det. Vi er levende skapninger vi også, med våre behov, vi kan ikke greie alt og har man gjort et ærlig forsøk så er det lov å gi seg der, om man ønsker

Masse hjelp å få her, men for at vi skal kunne hjelpe på en konstruktiv måte så må vi nesten vite litt om dere og deres hverdag, deres preferanser utenom str på hunden.

Feks, hva ser dere for dere å gjøre med hunden? Bare tur? Noen form for hundesport?
Hvor lange turer ser dere for dere at dere har lyst til å orker å gå?

Hvilke turer går dere? Er dere en familie som er mye ute, sykler dere? går på ski? lange turer i fjellet? Eller blir det rolige turer i nærområdet for hunden sin del?

Hva synes dere om pelsstell som klipping? Børsting? Her finnes jo mye forskjellig, noen som bare må børstes når de røyter, andre må børstes et par- tre ganger i mnd for å holde floker unna, mens andre igjen kanskje har en type pels som gjør at kvist og kvast fester seg og må børstes etter hver tur omtrent for å holde de rene, pene og flokefrie.
Har dere noen preferanser ifht om hunden bør være enkel å ha løs uten å stikke av eller gjør det ingenting om det er en hund som kanskje helst må gå i bånd på tur?

Og hva vil jeg med dette? Jo - hundefolk lar seg lure. Av "sannheter" - der der egentlig bare er myter. Av "svaret" på en test, der kun en liten del av hunden beskrives. Av "hunde-spesialister", som ikke har den minste forutsetning for å kunne lese en hund bedre enn eieren. Av fine ord og begreper og "tester" på oppdretter-sidene. En valp kan nesten ikke selges til "seriøs hunde-eier" i dag om ikke foreldrene har gått MH, BPH, eller lignende.

For summen av alt var, på seminaret i går: eieren kjenner hunden sin best av alle - og har størst treffsikkerhet (ved forskning på dette) ved beskrivelse av egen hunds adferd. Bedre enn tester, bedre enn "adferds-spesialister".

Så hvorfor lar hundefolk "seg lure"? Og tror på gamle myter og heller ikke ser begensningen i det testapparatet som brukes på hund per i dag?

En test, feks en MH, er selvsagt langt ifra en beskrivelse av hele hunden på individnivå, men den sier noe om en del av det som ihvertfall jeg vil vite om på min hund og evt se på statistikk i valg av linjer og hva som ser ut til å være den røde tråden i dem. Oppdrettere og hundeeiere er jo akkurat de samme som de som er uvitende, de som er kjempeflinke, de som er testledere, dommere, mannen i gata osv. Jeg er sjeleglad for at vi har flere verktøy som jeg selv kan bruke til å gjøre meg opp en mening og ikke blindt må stole på et menneske som kanskje ser seg blind på egne hunder, er uærlig eller rett å slett ikke har peiling. Det sagt så hadde jeg selvsagt valgt å kjenne hunden fremfor en hver test, men det er det langt fra alltid man har mulighet til, og det alene sier heller ikke noe om hva de linjene avler. Da må jeg kjenne flertallet av hundene for å vite.

Hvorfor lar hundefolk seg lure? Vi er vell akkurat som alle andre folk. Vi kan mangle kunnskap, vi kan ha på skylapper, vi kan velge å tro det vi synes høres best eller enklest ut, det vi ønsker å tro rett å slett. Akkurat som det er ellers. En dag på facebook er jo nok til at man føler at menneskeheten er fortapt. Det er jo nesten ingen som er kildekritisk eller gidder å gjøre et forsøk på å sette seg inn i ting de har meninger om lengre, være seg hund eller andre ting, samt mange meninger og yttringer som ikke overhodet har rot i virkeligheten, skulle jo tro mange enda levde i middelalderen.

Alt det andre har jeg ikke peiling på så det skal jeg ikke uttale meg noe om, men at vi har de testene vi har er jeg veldig glad for, selv om det bare viser en liten del av hunden, og siden de fleste har kamera nå så kan man jo se selv hva man synes å ikke bare hva testleder mener. At noen ikke forstår eller bruker det feil vil det sikkert alltid være, men det er isåfall deres problem tenker jeg, og det vitner om uvitenhet på samme måte som andre ting de gjør som de ikke har peiling på. Det eneste som kan være med på å bedre ting er jo økt kunnskapsnivå og kvalitetssikring, men det er jo vanskelig å gjennomføre i en verden hvor lite av det som foregår er samstemt, titler på instruktører osv er ubeskyttet eller krav om utdanning finnes ikke. Da får jo alle spredd sine fakta, tro og myter og spinnet vil fortsette.

Edit: Mulig jeg missforstår noe av "essensen" i det du prøver å formidle, for jeg ser liksom ikke at så fryktelig mange feks tror at MH er noe som beskriver hele hunden i alle situasjoner eller i hverdagen. Det tror jeg faktisk ikke jeg har hørt eller sett en eneste person ytre.