Malamuten

Nei, for min del har jeg samme aktive hundehold med en hund som evt måtte ha hd så sånn sett har det ikke noe å si for min del. Ikke før hunden evt måtte vise tegn til å være dårlig. Jeg tror uansett at aktivitet og en god fysisk form er beste medisin for en hund som har skjelettlidelser.

Ikke setter, men Vims (hollender med voksenvekt på rundt 25 kg) kommer til å bli røntget ganske tett på at hun blir 1 år. Tar det samtidig med vaksine og helsesjekk. Pia (malamutetispe på 39 kg) ble røntget når hun var 16 mnd (a på både hofter og albuer), Kodak (malamute hannhund 42 kg) rønget da han var 18 mnd (b hofter, a albuer). Jeg tror det eneste som evt kunne fått meg til å føle et behov for å vente så lenge som mulig er om hunden hadde sett veldig uferdig og hengslete ut. Altså, de fleste ser jo ikke voksne ut ved den alderen uansett, men de fleste ser man jo at har satt seg i kroppen selv om de ikke er helt ferdig i bredde osv enda. Men noen er jo veldig slarkete og lite satt i kroppen (spesielt kanskje store/tunge raser som leonberger o.l.), der hadde jeg kanskje følt for å vente litt lengre.

Noen hunder ligger gjerne å gnager på bena sine uten at det er noe galt også, men det må du nesten bare se selv og hva du synes. Virker det som nevrotisk oppførsel eller som noe han gjør fordi han plages så er det antagelig nettopp det som er årsaken og ikke at han er en av de som "kosespiser" på bena sine. Å gni seg på hodet etter å ha spist er helt vanlig for de aller aller fleste hunder så det har neppe noe med allergi å gjøre Frys tørrfor(for å ta knekken på midd), gi minst mulig av alt annet enn det han må få (for å holde oversikt over hva han evt reagerer på) også evt forsøk å tilføre en og en ting tilbake i kostholdet frem til dere får en reaksjon (da vet dere hva som er problemet), skift ut tepper og tekstiler med skinn, vær litt ekstra nøye på renhold både av hunden og områdene hunden oppholder seg i, og se om det blir bedring Edit: Allergifor er jo fint, men om det virker kommer jo an på hva hunden evt reagerer på. Reagerer hunden på midd så hjelper ikke allergifor mer enn andre for. Reagerer hunden på noe annet enn ting den spiser så vil heller ikke allergifor hjelpe. Om hunden reagerer på fisk så er det nok å skifte over til et for med en annen proteinkilde så kan hunden leve fint på "vanlig" mat, osv. For min del så hadde evt allergifor vært absolutt siste utvei.

Oftest er det vell slik at privattimer koster 250-400 om man er en eller to. Er man flere som deler på timen så blir det selvsagt billigere pr person også

Jeg hadde ikke bekymret meg for det. Min har fått halvt om halvt med vom og hundemat (voksenvariant) helt siden hun kom hit litt før hun var 4 mnd og bare voksenfor siden hun var 6 mnd ca. Det er sjeldent at noe er så skjørt at det ikke tåler et par dager med evt ikke optimal mat..

Hun er veldig vakker Hun er 9 mnd i dag faktisk

@ Du får ikke dekt hoftekulene med fett uansett, det er en av de siste plassene det legger seg. Hvor mye hoftekulene stikker ut/hvor godt de kjennes er i stor grad genetisk, hvordan hunden er bygd. Noen har rett og slett mer utstikkende kuler enn andre. Utover det så er det stort sett kun muskler som legger seg på rygg og lend så vil du forsøke å dekke de så er det kun styrketrening av rygg som hjelper. Malamutehannen min var sånn, han var regelrett feit ei vending men hoftekulene var like utstikkende som før. mens både vims og varga kan være regelrett tynne uten at de stikker ut noe som helst.

Nydelig

Royal canin 4800 evt med en god desj olje oppi bare for kaloriene sin del. OT: At dommere på utstilling kommenterer at hunden er tynn er vell ikke nødvendigvis det samme som at hunden behøver å legge på seg. Hvor gammel er han? Mine unghunder har stort sett vært sånn at de holder vekten, men de legger ikke på seg over et vist punkt uansett hvor mye jeg forer, før de blir litt eldre. Er hunden voksen ville ihvertfall jeg heller ha trent på hunden masse heller enn å fore den på. Det går ikke like raskt, men.

Ja hun har forandret seg en del den siste mnd Jeg tror også det gjør godt innimellom, selv om Vims synes det er noe oppskrytt Men de blir iallefall glade for å få starte opp igjen da

Varga hadde noe av det samme, om ikke fult så mye/i så mange situasjoner. Her har løsningen vært 1. Unngå at hun får mulighet. Langline der det føles nødvendig, løs bare der det er oversiktlig evt passe på å kalle inn hunden før det kommer en sving osv så man slipper å bli overasket. Eller gå i bånd. 2. Jobbe med å kontrolere/håndtere stress/iver og selvkontroll på generelt grunnlag i alle situasjoner. Alt fra å gå pent og strukturert i bånd (ikke trekke og ikke være all over the place), passering av folk og hunder på normalt vis, gå sammen med andre på normalt vis og alt annet som kan trigge det minste lille stress/iver i hunden. Ta med hunden i de situasjonene og jobb med det. Har først og fremst brukt tålmodighet, avstand og positiv forsterknin/negativ straff, men etterhvert som hun landet litt og ble mer mottakelig så har jeg også gått inn å korrigert feil og fortsatt belønnet rett. Målet var fortsatt å ikke få et utfall, men de få gangene det skjedde så fikk hun korrigering. 3. jobbe med kontakt og lydighet, hovedsaklig i andre settinger enn på trening i hundeklubben e.l. Lydighet på klubben er fint det, men hundene skiller ofte veldig på det og andre hverdagslige situasjoner, så vi har jobbet mye på tur. Dette har hjulpet veldig for oss, hun er nå veldig grei 99% av tiden og der hun enda har litt tendenser så er hun i dag kontrollerbar. Dvs starter hun å bjeffe å løpe mot folk så får jeg i dag avbrutt og kalt inn. Tendenser til å gjøre utfall er generelt sett mye mer halvhjertet og stopper enten av seg selv når båndet blir stramt eller jeg kan avbryte med et lite nei, samme om det er før hun starter eller under veis. Det tok en god del tid før hun ble bra (2-2,5 år) å mye målrettet jobbing, lite resultater det første året, men det ga enorme resultater til slutt.

Jaggu fikk vi ikke trent litt i går også Var litt "bekymret" for sporet, jeg har jo ikke drevet med sånt før og "alle" jeg kjenner som går spor driver å gjentar titt og ofte hvordan spor er ferskvare og at de sliter litt når de ikke får gått ofte nok. Nå er det vell ganske nøyaktig en mnd siden vi gikk sist, og vi har jo ikke gått mye spor før det heller, men sporene i går, spesielt det første, var jo bedre enn noen gang Mer nøye og roligere. Lydigheten var litt så som så, men det ble ikke så mye da vi ble heftig angrepet av knott Lang tur ble det også tidligere på dagen. Andre gang på en uke at vi går oss vekk, kjekt for hundene da for da blir det som regel lengre tur 4 timer sist og litt over 3 timer i går. Heldigvis greit vær

Jeg synes ihvertfall at det gjerne kan være lavere enn 5%, 5% er ganske mye, og spesielt på små raser kan det raskt bli et problem. Men så finnes det sikkert behov for høyere tall innenfor visse raser og da må man jo bare, men jeg tenker at slike ting kan man jo da heller søke om enn å sette tallet høyt i utgangspunktet. Men nå er vell dette stort sett bare anbefalinger uansett så da kan vell folk drite i dem tallene så mye dem vil.

Så trist håper dere finner et godt nytt hjem til han.

Hehe, ja hun ser litt sinna ut der Ja de veier nesten ingen ting og blir nok veldig myke og behagelige når de er smurt noen ganger ihvertfall å lett å gi godis, det var det jeg lette etter. Bestilte fra tempo hund og katt eller hva det heter. Trixie munnkurv i lær.

Da jeg kom med vims var det akkurat det samme, de gløtta ikke en gang inn i bilen, de "så" på papirene, men de så garantert ikke hva som sto i de på de 3 sekundene det tok før de ga de tilbake. De glante forvirret i passet og nevnte ikke moms/toll med et ord.. Kjekt for meg da, men jeg kunne hatt hva som helst bak i bilen.

Gratulerer Jeg digger det trynet der altså Noe av det skjønneste jeg har sett

Fikk munnkurvene jeg bestilte i posten på lørdag så nå finnes det et stykk missfornøyd stripedyr Nå skal vi trene før det årlige veterinærbesøket som ikke er så mange mnd unna med håp om at hun er så å si helt trygg og håndterbar av fremmede når den tid kommer . Edit: Forøvrig traff vi @Lars J og søte Nicki i dag også, og hun å Vims fant tonen med en gang, det var gøy

For min del så går grensen ved smerter, ubehag, utfordringer vedr bevegelse, respirasjon og fysisk og mental syldom. Noe vil det alltid være, men for min egen del så bør det minimum være rundt 80% sannsynlighet for å få en frisk, veltilpass og plagefri hund for at en rase skal være "innenfor" hva jeg synes er greit å støtte. Snutelengder synes jeg kunne hatt en minimumslengde på halvparten av hodeskallen, uansett rase, i tillegg til krav om åpne nesebor osv, siden dette er to forskjellige utfordringer. En hund kan godt puste fint med kort snute, men snutelengde er viktig for en del andre ting også(oppvarming av luft på vinteren, nedkjøling om sommeren, tenner osv), så jeg synes dette i seg selv er neste like viktig som at neseborene er åpne. Skavanker som evt måtte føre til plager for hunden er over grensen, selv om det bare er snakk om "ubetydelige" ting som ører, hale e.l. Hodeskallen skal være stor nok så det er plass til det som skal ha plass. Hjernen skal ikke ligge i klem, øyne skal ikke poppe ut på eget initiativ. osv.

Elsker lille rare tjukke mallen min <3 Sjekk stilen Bildet gjengir ikke halvparten så bra som det var i virkeligheten, men..

Alac halvstrup, mr koppel vanlig eller halvstrup.. Til mine to malamuter som var rundt 40 kg og ikke gikk pent i bånd hadde jeg mr koppel halvstrup. Holdbart og behagelig bånd.

Reglene sier jo mankehøyde. Ikke dommeren som bestemmer det. Grunnen til at de spør er vell mer for å høre om man er enig i at hinderet er i rett høyde ifht hundens str så man da evt kan si ifra om man mener at dommer har tatt feil på øyemålet, ikke for å få bestemme høyde selv. Men om du stiller opp hunden din ved hinderet, hvor mange planker går det på mankehøyden til din hund? ( tror de runder opp om den ligger imellom to planker)

De aller aller aller fleste småspiste hunder er bare nettopp det, småspiste. Ja, de kan se litt skrale ut, men de er ikke farlig undervektige selv om man gjerne skulle ha lagt på dem litt til om man kunne. Med de aller fleste av disse så vil det mest fordelaktige være å gi hunden noen klare og tydelige foringsrutiner og holde seg til dem 100% (unntaket er jo der man finner noe som hunden vil spise, da gir man jo heller det enn å tvinge på noe den ikke vil ha). Tilby mat 2 ggr pr dag, ta vekk maten med en gang det ikke er noen interesse for den, og gjenta. Før eller siden blir den sulten. Min første hund kunne gå en uke uten å spise som valp/unghund, i perioder jeg var striks på foringen ble det stort sett bedre og med en gang jeg begynte å slurve å la maten stå lengre osv så ble hun dårligere til å spise igjen. Som voksen så har hun spist mer eller mindre hvert eneste måltid hun har fått servert. Andre ting som spiller inn er jo morsjon. Det kan fungere bedre for mange å gi frokosten etter at man har gått en tur, eller kanskje vente med frokosten til i 2-3 tiden på dagen, bare så hunden har fått i gang systemet litt å kanskje opparbeidet litt sult. Morsjon generelt spiller også inn, jeg merket stor forskjell på min sin matlyst om vi var mindre på tur en dag eller to. Selv om vi var ute og var ute på en relativt god tur så sank matlysten betraktelig når det var mindre/lettere enn vi brukte. Det finnes selvsagt en liten del som sikkert "sulter i matfatet" så man skal absolutt være litt obs på det, men de aller fleste blir bare litt tynne uten at det er farlig eller problematisk for hunden. Verst for oss.

Hvorfor? Hestene klarer seg da fint alene litt om man må jobbe eller prioritere andre ting enn hest? Jeg tror nok poenget var at et par innlegg her virket å fremstille det å ha hest som veldig mye enklere enn det egentlig er (eller ihvertfall burde være). Og det er jeg enig i. Det sto ikke pressisert at man faktisk må ha en del kunnskap, det sto bare at veien blir til mens man går, trenger bare litt sunt bondevett, klarer man barn å bikkjer så klarer man hest osv, mens en del veldig relevante ting ble utelatt og det er litt skummelt å fremstille det sånn, spesielt i en tråd hvor en som kan null å niks faktisk spør om råd. Slike kommentarer kan jo faktisk være det som pusher en som ikke er klar for å ha hest alene til å skaffe seg en fordi de da tror at det går fint, selv om jeg regner med at det ikke er et problem akkurat i @bie sitt tilfelle. (å ja, jeg ser at du har pressisert nå at det ikke var ment sånn så jeg skal ikke ta opp den igjen ) Man kan absolutt lære mye under veis og det er absolutt ikke alt man trenger å vite på forhånd, men man bør ha en del erfaring med håndtering, både generelt stell, lære seg litt om fysikk, tegn på at det er noe galt, det å gå over hesten å oppdage ting som ikke skal være der, samt ha vært en del med hest i praksis så man i det minste kjenner litt til kropsspråk, reaksjoner, hvordan man best håndterer situasjoner osv, sånt man gjerne bare lærer av praktisk erfaring. Man bør ha litt erfaring med riding/kjøring (hvor man kan starte i kontrollerte former) ettersom man her kan påføre hestene mye ubehag uten å mene det om man humper rundt i ubalanse og alt som gjerne kommer med når man ikke er vant med å sitte på ryggen der og ikke vet hva man skal gjøre. Og man burde absolutt vite en del om utstyr. Virkningen på forskjellige ting, hvilket utstyr som er best til sin hest og hvordan se at det passer i str og sitter rett på hesten så det ikke kliper, gnager eller feilbelaster (feil utstyr kan også skape fryktelig mye ubehag og problemer for hesten), og ikke minst foring. Hvilket for, hvor mye for osv. Edit: Alt dette bør man ha litt feeling på og erfaring med. Det kommer med erfaring. Det er en del tross alt, men går man inn for det og finner noen som har en del kunnskap å dele så kan man lære seg dette relativt kjapt

http://www.earthporm.com/dog-allergic-to-humans-2/?utm_rcreplace_392=4648 "Pet dander is one of the most common allergens in humans, lots of people are sadly allergic to dogs and cats, but have you ever heard of a dog allergic to humans?"