Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamuten

Medlemmer
  • Innholdsteller

    10,807
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    41

Innlegg skrevet av Malamuten

  1. Hei. Er ny her. :) Vi har ingen hund nå, men håper på valp i 2016. Må bare finne rett rase og kull først. :)

    Hei :) Så spennende. Har dere noen tanker om rase og slikt eller er dere helt blanke enda? Lykke til med en spennende prosess ihvertfall!

  2. Vet du : jeg trente aktivt med hund i mange år. Minimum 3 organiserte treninger i uka.  

    Hundene jeg har nå - som familiehunder - har et mye mer aktivt liv,  opplever mer og får mer oppmerksomhet enn de jeg hadde før når hund var livsstil. Let's face it : feks rundering betyr en halv dag i bilen for bikkja og typ 15 min trening?  

    Familiehunder i en aktiv familie trenger på ingen måte å være late selskapshunder som går for lut og kaldt vann.   

    NeI,   jeg mener ikke at alle raser skal være selskapshunder,  men jeg mener at det er på tide for mange "raseentusiaster " å innse at det faktisk ikke er behov for så innmari mange vakt, gjeterhund og jakthunder lengre.  

    Det vi trenger mest i dagens samfunn er stødige trivelige familiehunder.  Ikke ørten forskjellige hardbarka jakthunder, gjeterhunder,  vakthunder etc som enten dør ut som rase pga manglende behov eller ender opp med en ekstremt liten avlsbase.  

    Jeg har selv eid en rase som var i ferd med å dø ut fordi de ikke lengre egnet seg i et moderne samfunn,  heldigvis tok noen av oppdretterne til vettet og begynte å avle de mildere og mer familievennlige,  men noen er selvfølgelig - som alltid - sterkt uenig i utviklingen.  

    Jeg har ikke sagt noe om at familie/selskapshunder ikke får et rikt liv(eller at brukshunder nødvendigvis har det så fantastisk aktivt), det er jo nettopp tvert imot det jeg sier. De såkalte heftige hundene er ikke noe problem å ha som en aktiv familiehund heller, så hvorfor forandre dem om det ikke er en sofapotet man vil ha? Har man tenkt å gi dem et rikt liv kan de vell like gjerne være som de er?  Og det er det jeg ikke forstår. Uansett er det jo tydeligvis nok entusiaster i mange raser til å holde dem i live og fortsatt brukanes så da er det vell ingen unnskyldning at man må forandre rasen for dens overlevelse heller? Igjen, det gjør meg fint lite at raser deles i to så lenge det finnes det jeg vil ha, og det finnes ihvertfall mer enn nok av innen "mine" raser enda, men hva er det godt for? Og hva godt fører det med seg? 

    Jeg tror mange her diskuterer adferdsproblemer og ikke rasetrekk/egenskaper i denne diskusjonen, noe som absolutt bør fikses i mange tilfeller, men da med sunn og fornuftig avl, ikke ødeleggelse av rasen. Det er jo bare å se på de nedavla brukshundene, de har kanskje mindre av de problemene som er vanlig på bruksvarianten, men de har jo like mange selv. Andre, men like problematiske utfordringer selv, fordi avlen ikke er forandret så veldig og mentale brister følger med. Og siden det først blir nevnt, selskapshund avlen har vell minst like mange problemer i sin egen avl, helt uten at det er heftige brukshunder det er snakk om. Langt i fra alle som er stødige, enkle og hyggelige der.

     

    Når det gjelder gjetere, så er gjeting av biler og syklister og høyt stress noe som mange BCer sliter med. Så vidt jeg skjønner så er det nettopp en av de tingene som diskuteres her, om det er negativt at den slags blir minsket/fjernet. Personlig tror jeg at rasen som helhet ville hatt det bedre om gjetingen ble mye mer utvannet enn den er i dag, men da ville de kanskje ikke egnet seg like bra til hundesport og trening.

    Tja, jeg mener nå at det det ikke har noe med hverken rasen eller gjeting å gjøre, men en mental brist. Ubalanse i driftene eller noe annet. Så jeg tror uansett ikke at svaret her er å avle ned, men å avle mer fornuftig på hunder som er riktig skrudd sammen.

  3. Verden forandrer seg, vår bruk av hund forandrer seg,  hundene forandrer seg. 

    Jeg klarer ikke bli opprørt lengre. Det er større bruk for selskapshunder enn jakthunder etc   

    Den gjengse familiehund gjør en helt utrolig viktig jobb i dagens samfunn. Av en eller annen grunn blir denne funksjonen sett ned på , men jeg personlig mener at en god familiehund sannsynligvis har et rikere liv, en viktigere funksjon og er en bedre skrudd og lykkeligere hund enn mange av de hardbarkede brukshundene. 

    Hilsen hun som har en bruksavlet trekkhund som helst vil være kosehund og en selskapsavlet vakt og gjeterhund som helst vil være politihund /jakthund /trekkhund  :P 

    Det er vell få som ser ned på familiehunder sånn generelt? Mange synes det er en uting når hunder blir en kosebamse som skal ligge i sofaen å være selskap uten at eierne gidder å gjøre noe for hunden. Og mange synes det er en uting når bruksraser ødelegges for å bli "bare til selskap". Fordi det fører noe negativt med seg for de som vil ha noe annet enn en familiehund. Familiehunder gjør en viktig jobb i dagens samfunn og de skal selvsagt bestå, men gi meg en god grunn til at det betyr at man skal selskapsavle alt av hunder eller hvorfor det er positivt på noen som helst måte? Lite krevende, stødige og snille familie og selskapshunder finnes det flust av i alle str og fassonger, trenger man noe som ikke finns så bør man heller lage en ny rase eller blanding da, fremfor å ødelegge en rase med et annet væremåte enn det man vil ha.  Og for å si det igjen, de fleste brukshunder er ikke så krevende som de fleste skal ha det til, de som er sånn er helst de som ikke er helt rett skrudd sammen, det har ikke noe med at det bor så mye i de å gjøre, men nervekonstruksjon og balanse i hunden. Hva de fortjener osv er jo en annen sak, men jeg sliter med å se det som et argument også iom at jeg er av typen som mener at alle, inkl de mest inngrodde selskapshundene både trenger og fortjener å få litt prioritet i hverdagen, så eneste forskjellen slik jeg ser det er at om man har en jakthund (feks) istedet for en boston terrier så trenger man ikke bruke mer tid, men at man 3 dager i uka feks hiver på hunden sele og setter seg på sykkelen å henger på istedet for å ta bena fatt med hunden i flexi.

    • Like 3
  4. Men definer selskapshund, da. Jeg har to av dem jeg - en som opprinnelig ble brukt i aktivt arbeid på fiskebåter (en egenskap man faktisk ikke har like mye bruk for lengre) og en som er nedavlet fra kontinentale spanielraser, som alltid har vært kose- og pyntehund. Men slik jeg bruker mine vil jeg si de er selskapshunder. Vi går tur, vi har trent agility, vannarbeid i ny og ne, koser masse, gått litt sporadisk med kurs osv. Mine hunder brukes ikke til noe spesielt, de er først og fremst mitt gode selskap. 

    Det kan godt tenkes at andre definerer selskapshund som noe negativt, men jeg gjør ikke nødvendig vis det. At den ene rasen min har et mildere gemytt enn før er helt nødvendig i det samfunnet den er en del av nå. Det betyr dog ikke at en selskapshund skal ha et innaktivt liv. Begge mine får godt med aktivitet, og for meg betyr det mye mer enn hva de defineres som. 

    Raser er jo hele pakker, og jeg skjønner at det er forskjeller knyttet til raser i denne diskusjonen. Noen egenskaper trenger man ennå, og de bør tas vare på. Men de fleste hunder er tjent med å være tilpasset samfunnet vi lever i, tenker jeg. Da i ulik grad. 

    Jeg vet ikke jeg hva som er definisjonen på selskapshund, men slik temaet er i denne tråden da ut i fra ts spørsmål om å lage hunder som "alle" kan ha, så betyr det for meg i stor grad å lage en selskapshund i negativ forstand. De aller aller fleste hunder i dag har ingen problem med å leve som aktive familiehunder (som det du beskriver at dine "selskapshunder" er), det trengs over hodet ikke å endre en rase for å få til det. Selv min unghund hollender(som er hund med stor H) med fluer i hodet og hormoner som herjer hadde levd et fint liv som aktiv familiehund, både nå og senere. Enn så lenge så er det stort sett det hun har vært da jeg er i dårlig form og vi ikke har kommet skikkelig i gang med noe, og ikke bare det, men jeg kunne ikke tenkt meg enklere hund å ha med å gjøre. 

    Men det er jo en drøss med jakthunder som fungerer, mange som er spesialisert til en konkret jakttype. I dagens samfunn er jakt såpass regulert i store deler av verden at det ikke vil være plass til alle disse rasene. Hva gjør man da? Samme med gjetere. De brukes nesten ikke (i den store sammenheng) til denne oppgaven. Hva gjør man da? Lar man rasene dø ut, eller går man inn for å avl frem hunder som passer inn i en moderne verden? Som vil fungere i helt vanlige familier, i bytrafikk, og sammen med andre dyr?

    Sånn som basenjien. Hvis den bare skulle brukes til jakt så ville den ikke overleve i vesten. Ikke fordi den ikke fungerer til jakt, men på grunn av popularitet. Dette er en kvikk, sprek, godt konstruert rase med lite helseproblematikk, og jeg tror det er en av de eldste hunderasene vi har (correct me if I'm wrong). Personlig mener jeg at det er bedre å avle rasen til å fungere til nye arbeidsoppgaver (selskapshund) enn å droppe den helt, og for mange raser er dette alternativene.

     

    Tja, akkurat hva gjelder gjeterhunder så er det jo tydeligvis ikke så vanskelig å bevare rasens opprinnelige egenskaper samtidig som veldig mange bruker hundene til noe annet enn gjeting. At hunden ikke kan brukes til sin opprinnelige oppgave betyr jo heller ikke nødvendigvis at hunden må gjøres om til en selskapshund som "alle" kan ha. Ting er gjerne ikke sort hvitt, men om man nå skal se på det sort hvitt så er jeg enig med deg i at det er bedre å finne en plass til raser som ikke lenger har et bruksområde heller enn å kutte den ut, men de fleste moderne hunderaser er jo hunder som enten allerede er gjort om til selskapshunder for lenge siden eller hunder som faktisk har et bruksområde enda, selv om det ikke er livsnødvendig lengre. 

    • Like 1
  5. Har du prøvd å behandle det med noe? Selv om du ikke vet hva det er så kan det jo være greit å bare forsøke noe. Er jo en del ting som er ganske standard når det kommer til slikt så med enkle grep kan du kanskje utelukke mange ting og kanskje også bli kvitt det :) 

    Vask med eddik vann for å ta knekken på evt sopp. vask det rent, tørk og  ha på aloe vera. Vask rent, tørk og ha på bacimycin salve eller noe lignende. Verdt forsøket ihvertfall.

    • Thanks 1
  6. Hvoran er det fornuftigå avle dårlige hunder (for rasen) for å holde liv i den? Finnes det ikke avlsmateriale nok med bra egenskaper, så er det kanskje bare å innse at det ikke er liv laga...

    ---------

    Forøvrig; skal det være noen vits å diskutere utvanning av bruks/jaktegenskaper og selskapsavl av slike raser, er det vesentlig å skille mellom raser som fortsatt er i aktiv bruk, har jakt/bruksprøver for sitt formål. Og raser som ble brukt til et-eller-annet for tre hundre år siden, men siden har blitt rene selskapsraser eks puddel, ridgeback osv - lang liste) Siste kategori ER selskapsraser, og står ikke i fare for å miste egenskapene ved dårlig avl, deles i jakt/utstillingstype osv. Som er en reell problemstilling for mange raser i dag...For denne første kategorien; NEI, det er ikke greit. Det finnes ca 400 raser å velge i. Velg rase etter bruk, verre er det ikke.

    Fordi det finnes gråsoner, ikke bare sort/hvitt. Ta feks hollender da, det er en liten rase med litt forskjellig avl. Det er ingen krise om man bruker hunder fra litt mindre heftige linjer for å avle seg ut når det begynner å bli tett blant de beste og mest brukte. Litt mindre heftige linjer trenger ikke å bety ubrukelig. Og om så de hadde vært mer eller mindre ubrukelige(tenker nå drifter osv, ikke dårlig mentalitet etc) så er det jo to foreldre valpene får gener fra, man kan bruke ganske ubrukelige hunder smart uten å "ødelegge alt" så lenge man har et langsiktig mål og det er balanse i det. 

    • Like 5
  7. Er det ok at "alle" raser som en gang hadde et formål har falt inn under mainstream selskapshund avl slik at alle og enhver kan ha glede av de som selskapshunder uten at de har for mye drifter og lignende? Er det greit at noen raser ikke har de samme naturlige egenskapene lenger, mens andre er viktigere å ta vare på? Burde de som ønsker en engelsk springer spaniel til selskap, som i utgangspunktet er en støtende fuglehund, egentlig kjøpt en ren selskapshund rase? Har noen raser blitt bedre (f.eks mer nervesterke eller mer funksjonelle, bedre helse etc) av egenskaper har blitt mindre prioritert ovenfor eksteriør og familiehundstandarden?

    Jeg synes ikke det er ok. Jeg synes det er synd, for rasen og for de som vil ha en brukshund(jeg bruker brukshund nå, men snakker jo egentlig om alle hunder med et bruksområde, jakt, trekk etc etc). Jeg synes det er helt på sin plass at ikke alle hunder er for alle, det er helt unødvendig. Så mange hunder vi har å velge i mellom i alle str og fassonger og med forskjellige væremåter og egenskaper så burde det være noe for alle uten at man er nødt til å "ødelegge" en annen rase enn å velge en av de sikkert 100ish som allerede kan passe til det man ønsker. Det andre er at det ofte ikke er sånn at det blir en hund for alle selv om de avles ned, og selv om folk liker å tro det og i mange tilfeller tror jeg det er noe som ender opp med å gå utover både hund og eier på negativt vis. Dessuten blir det et problem for de som virkelig vil ha en hund til noe, enten det er hobby eller arbeid og selv om dette kanskje ikke er flertallet så er det nok noe mange nytter godt av at finnes. Feks hunder til politi, militær redning osv. 

    En annen ting er jo at dette i stor grad ikke er nødvendig, de aller aller fleste hunder krever jo på ingen måte overmennesker til eiere og gidder man ikke å bruke tid på hunden så burde man vell strengt tatt ikke ha hund uansett. Selskapshunder liker nok innholdsrike liv de også og de fortjener også å få gjøre sitt, ikke bare være selskap i sofaen. 

    Jeg kan egentlig ikke se noen fordeler med deg, med unntak av kanskje å opprettholde mangfold i en rase hvor man sliter med å holde populasjonen på et bærekraftig nivå.. På de rasene jeg har noe som helst erfaring med eller interesse for så kan jeg ikke se noe annet positivt. Enten det er utviklingen på rasen som helhet i retning mot show eller familiehund eller det er en rase som er delt i to med hver sine leire. De har gjerne vær sine problemer, som selvsagt bør jobbes mot å få bedret. Bruksvarianter har gjerne ikke det beste eksteriøret, men ironisk nok så har jo gjerne ikke utstillingslinjene det heller, de er bare på en annen måte fordi det blir for ekstremt i andre retningen. Personlig så liker jeg å ha flere tanker i hodet på en gang og foretrekker en gylden middelvei hvor helheten også er tatt med i betraktningen, ihvertfall til en viss grad, men så lenge det finnes det jeg vil ha så spiller det egentlig ikke så forferdelig stor rolle hva andre gjør med rasen, selv om jeg ikke liker det. Da styrer jeg bare unna og gjør mitt for å støtte opp om og bidra til å opprettholde det jeg mener at rasen bør/skal være.

     

    Edit: Unntaket for min del må isåfall være raser med bruksområder som faller bort i sin helhet, hva nå enn det er. Men igjen så er jeg litt usikker på om det er rett og evt om det er bra å skape en "selskapshund" av dem. Så lenge man avler på godt og stødig gemytt så er det jo liksom ikke noen krise egentlig uansett hvilken hund man har og hva man skal bruke eller ikke bruke den til. Da skaper bare de forskjellige rasene litt variasjon og det er bare positivt synes jeg. Om alle er like så trenger vi jo ikke raser lengre, da trenger vi jo bare en hund.

  8. Ny hodelykt etter at den gamle så langt er forsvunnet etter flytting. Må ut å teste i kveld og er veldig spent, var så utrolig fornøyd med den forrige å håper jeg får det samme i denne lykten. Dyrere lykt med bedre forutsetninger så den burde jo være bra, det var bare noe med helheten på den gamle, ikke bare lysstyrke, men hvordan den lyste opp. Spent. 

    Denne gangen ble det denne

    9123397042206_1114077_147833_144445_jpg.

  9. Reglene er klare og tydlige, og ransakelse på bakgrunn av magefølelse er faktisk ikke greit. Likevel har det vært flere eksempler på dette på hundesonen. Jeg har politi i familien som er vel kjent med problemstillingen dessverre, og som har bekreftet at et par av tilfellene i serien ikke er innafor. Når man er obs på det er det veldig tydelig hvem som faktisk er nøye på at det faktisk skal være reell grunn til mistanke, og hvem som handler mer på magefølelsen.

    De kan vell sjekke personer eller i biler e.l. så lenge de får tilatelse av de det gjelder? Om de nekter derimot så kan de ikke gjøre noen verdens ting uten å ha en god grunn.

  10. Min hannhund var voldsom på å slikke en periode under puberteten, for hans del var det mye stress som kom ut i slikking. Hva som gjør at din slikker mye er vanskelig å si, det kan være en uvane som henger igjen etter ubehaget i munnen, det kan være stress, kjedsomhet, annet ubehag, generell nevrotisk adferd eller sikkert mye annet. Nå har dere jo vært til vet og har ikke noen indikasjoner på at han har vondt eller noen slike plager som er årsak til slikking så da ville min fremgangsmåte til å begynne med være mer aktivitet ute og krav om full ro inne. Ikke avled med å gi han andre ting, men krev at han slutter. Og ikke bare krev at han slutter med slikking, men krev ro. Inne kan han ligge å sove. 

    Aner ikke hva dere gjør med hunden, men kanskje den kan ha nytte av litt mer krevende aktivisering? Altså ikke nødvendigvis bare lenger tid ute, men at han får gjøre noe som krever litt mer av han så han blir litt mer sliten rett og slett. I starten av et slikt "regime" hadde jeg villet forsøke å få til en god lufting på morgenen, slik at han starter dagen med å få brukt litt energi og dermed vil ha lettere for å slappe av etterpå også en langtur etter jobb. 

    • Like 1
  11. Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

    • Like 5
  12. Nå er det snart slutt på sekken med valpefor og Pigg er 4,5 mnd - jeg har ikke vært så fornøyd med rc junior (han går på det + vh nå). 
    Tenkte at jeg kanskje like godt kunne bytte til voksenfor nå og eventuelt noe som har litt mer energi i seg enn det rc junior har, så han slipper å spise så store mengder.

    Han kommer til å fortsette å få en blanding av tørrfor og vh.
    Noen som har tips til tørrfor med litt mer energi i? 
     

     

    Om du skal gå bort fra valpefor så ville jeg gått for høyenergifor. Det koster litt mer, men har mer energi og bedre råvarer. Et bedre for rett og slett enn tilsvarende vanlig voksenfor. Selv har jeg vært fornøyd med RC 4800. Har også brukt eukanuba sitt litt og hundene har fungert på det, men liker ikke det like godt. Fordelen med disse er jo også at de har tilbud hver høst med 2 for 1 så man kan få ganske rimelig for også :)

  13. Takk. Hvordan vet man hvilken størrelse man må ha?

    Man må bare prøve å se hvem som sitter bra. Det hjelper ikke at det står feks fra 15-20 kg på str m, fordi det varierer så veldig på kroppsfasong på hunden og hvilken type hund selen er laget for. Noen merker er feks laget for fuglhundtyper og de vil da ikke passe en malamute (som jeg hadde), fordi den selen som ble stor nok i halsen til min ble da alt alt for lang i resten av kroppen fordi en fuglhundtype med så stor halsomkrets ville jo vært diger(lang og høy).

    Om du ikke selv vet hvordan en sele skal sitte så bør du helst få med deg noen som kan, å dra i en butikk som selger seler er langt ifra noen garanti for å få en som er passe, veldig mange av de som jobber i slike butikker har over hodet ikke peiling på sele str. Senest i dag kom min bror med en nykjøpt sele som noen i en butikk hadde lurt han til å kjøpe som over hodet ikke passet hunden. Og de verste jeg har sett har vell vært en 2-3 str for store og regelrett vonde og evt skadelige for hunden å bruke :/ 

    • Like 1
  14. De kommer ikke nødvendigvis til å trekke mer eller bedre, det kommer av trening og motivasjon. Men en god trekksele vil jo gjøre trekkingen mer behagelig for hunden og ikke minst vil den gi en bedre fordelt belastning slik at det blir mindre sannsynlig med slitasjeskader fra aktiviteten. Trekkseler trenger på ingen måte å koste over 500 kr. Aner ikke hvilke hunder du har, men du kan jo sjekke ut troll sine nomeseler feks, de koster vell 4-450 kr og er av de bedre som finnes på markedet. Mr koppel lager på mål til akkurat din hund for under 400 kr (men her tilkommer jo litt frakt og kanskje toll), samme med bjørkis. Ellers har felleskjøpet helt ok nomeseler fra breeders til en hyggelig pris. Du må bare finne den som passer til dine hunder, det kan variere litt fra merke til merke. 

  15. Jeg tenker at det spørs hvor mye det stiver av. Om det bare gir litt ekstra motstand og avlaster leddet litt(og varmer og øker blodgjennomstrømming), men fortsatt fjærer nok til at leddet gjør jobben sin så hadde jeg glatt kunnet bruke slikt i trening på en hund som brukes mye og som har en stor risiko for slitasje etterhvert.  Men nå aner jeg ikke hvordan de der er eller fungerer i praksis.

    • Like 2
  16. Voksne hunder hos meg får bare ut å tisse kjapt på morgenen. Hadde jeg hatt hage så hadde de sikkert bare blitt sluppet ut mens jeg ordner meg. Men vi er mye ut resten av dagen og jeg har brukt å starte så tidlig på jobb at det bokstavelig talt er midt på natten når jeg står opp og dermed er det heller ikke så fryktelig sent på dagen når jeg kommer hjem og går langtur med dem rett etter jobb. Jeg er trøtt om morgenen og kommer nok alltid til å ha bare en kjapp lufting da, men skulle arbeidstid endre seg så jeg starter senere og kommer hjem senere så kommer jeg nok heller til å kompensere med en lengre kveldslufting i tillegg til turen etter jobb, de dagene vi ikke er ute på trening om kvelden. Med unghunder derimot bruker jeg litt mer tid på morgenen når jeg skal bort 8-9 timer for å gjøre det litt lettere for de som raskere kjeder seg osv. Vil jo gi best mulig assosiasjon med å være hjemme alene fra starten av.

  17. Under VM så kom den aldri så langt som til gr.C. Den ble disket allerede etter noen minutter i gr.B, som var den første gruppen den skulle starte, så da fikk den aldri prøvd hverken A eller C...  Jeg hadde gledet meg til å se den, for den videoen på YouTube har så dårlig kvalitet, at det er umulig å se hvordan bl.a. bittene er.

    Ah, jeg trodde det var VM den videoen og poengsummen var fra. Hvilken konkurranse var det da?

     

  18. Nei, du har ikke gjort noe galt, om dama her ikke ønsker at barnet sitt skal hilse på andre sine hunder så må hun nesten ta det ansvaret selv, ikke forvente at alle andre forstår at de ikke kan si ja til folk som kommer bort å spør om å hilse på hunden som er snill. 

    Ang at noen folk ikke lar hunden hilse på folk og fe så har det nok ikke så mye med å være sær å gjøre (som regel), men heller det at de ønsker en hund som ikke skal bry seg om å hilse på alt å alle. Finnes mang en hundeeier som har fått en god del problemer fordi de har latt valpen hilse på "alt" de møter fordi den senere da ikke vil gå forbi, utagerer, piper/hyler, stresser, den vil bare bort å hilse, hopper på folk om den er løs (fordi den blir så glad) osv. Men galt er det ikke og ikke alle hunder får masse problemer av det heller. 

    • Like 2
  19. Her er litt kjernen for min del. Jeg har tatt RIK-grunnkurs og Nemi har biteglede og intensitet så det holder(bare lek fra hennes side, såklart), men samtidig, pga. hennes alder og også sykdom har jeg ikke helt fått meg til å begynne med IPO, selv om jeg synes det virker utrolig kjekt og spennende. Jeg kan derfor ikke si med sikkerhet om jeg kommer til å trene IPO med neste. IPO er jo også en sport som tar mye tid og da blir det ikke så masse tid til andre ting, hvert fall ikke med min timeplan. Det er uansett ikke noe tap for min del å ikke ha en hund som egner seg til IPO. Jeg fikk dog høre av noen at om jeg ikke skal trene IPO, så kan jeg bare droppe malle/hollender, fordi de omtrent MÅ ha et slikt arbeid for å trives. Jeg trener jo i hovedsak lydighet, men jeg gjør jo andre ting også. Jeg er i tillegg også veldig glad i å gå tur, så å ha en hund som går overens, greit overens hvert fall, med det meste er ganske viktig for meg. Som kan gå løs på tur hvor man treffer folk og hunder uten at jeg trenger å være redd for at bikkja finner ting den skal fikse selv. 

    Jeg har fått veldig sansen for spesialsøk og også ID-spor. Nemi er flink i ID-spor, men jeg går ikke så mye det med henne fordi hun ligger paddeflat på marka og drar som et uvær fordi hun skal finne den leka. Det blir ikke så kult å gå lenger når man etter endt økt har verkende armer og stive fingre, selv om hunden går et aldri så bra spor *ler*

    Det var jo en labrador med i ipo vm nå nettopp og den fikk vell 96 poeng i gruppe c om jeg ikke husker helt feil. Så det går jo med andre raser også, men da er man jo enda mer avhengig av litt flaks når man velger individ og antagelig en hel del mer arbeid nedlagt. 

    https://www.youtube.com/watch?t=1&v=VqaLoo6PklU  

    At slike hunder må trene ipo er jeg helt uenig i. De elsker det som regel, ja, men de elsker som regel alt. :) Bare de får leve et aktivt liv med litt hjernetrim så er det helt topp.

    Forøvrig noe jeg ikke tenkte på i sted, det finnes jo mange som avler såkalte sportshunder. Altså de som avler på bruksmaller, men med fokus på søk, lydighet, ag osv. Disse er ofte like arbeidsomme, kjappe og utrøttelige, men litt mindre skarpe og alvorlige så det kan jo være en retning å se i. Ang å ha de løs så er det jo mange som er greie der og de som ikke er det har jeg inntrykk av at stort sett blir ok å ha løs uansett med litt trening. De må bare lære å ikke jage syklister osv og en god innkalling til å stoppe dem om de tenker å "jage" vekk noen som kommer inn på deres område. Litt kontroll rett og slett. Og det er jo ikke nødvendigvis så veldig annerledes med en schæfer heller. Selv om de kanskje ikke er like alvorlige alltid så er det vell mange der som gjerne kjefter litt på folk de møter i skogen e.l. som man må lære å kontrollere seg.

  20. Jeg liker å tenke fram i tid, og har allerede begynt å vurdere hvem som skal være stedfortrederen til Nemi. Når hun pensjoneres vil jeg ha en ny brukshund. Nemi er schäfer etter brukslinjer og hun er bare best! Så egentlig vil jeg ha en kloning av henne, bare som er frisk :P 

    Nemi er en allsidig hund som tar det meste på strak labb. Vi har trent mye forskjellig, alt fra spesialsøk, til lydighet, til agility og rally-LP osv. Hun er med på alt. Hun er lett å motivere, har stor arbeidskapasitet og godt driv. Hun jobber fort, tar ting raskt og er klar for hva jeg skulle måtte finne på å introdusere henne for. Hun er passelig sosial, ikke sånn overfallende labradorsosial, men litt sånn "jeg ser deg, du er ok, men det er mor som betyr noe her i verden". Samme innstilling har hun til andre hunder. Det er greit at de er der, men det er kun utvalgte hun gidder å leke med. 

    Hun er passe balansert med drifter. Hun har vokt og skarphet, men hun er sparsom med å dra det fram. Hun har lang tålmodighet og foretrekker å trekke seg heller enn å by opp til kamp. Men føler hun at noen trenger på eller oppfører seg truende i hennes øyne, er hun ikke redd for å "si i fra", men da med plenty med advarseler, ikke spesielt triggerhappy som sitter i folks arm for et skjevt blikk. 

    Egentlig så er det jo schäferen som er "the one", men så er det helsa. Jeg elsker denne hunden over alt, men allergien hennes har tatt på kjenner jeg. Jeg vil helst ikke gjøre den biten en gang til. 

    Jeg vil ha en brukshund som er kjapp, som er med og på, med grei avknapp. Jeg liker personlighet, de må gjerne ha egne meninger, men de skal samtidig være førerorienterte. Det jeg digger med Nemi er at hun er ganske sparsommelig med oppmerksomheten hun ofrer ovenfor hunder og folk, noe som gjør hun eksepsjonelt enkel å trene, fordi det for henne ikke er noe forstyrrelse. Hvis hun f.eks. bryter en fellesdekk, så går hun ikke bort til de andre hundene. Hun blir stående eller kommer bort til meg.

    Jeg vil dog heller ha en sosial hund, enn en som er for mye på andre siden. Jeg ønsker ikke en hund som er utrygg på folk. 

    Rasene jeg har kikket på, og som jeg hopper i mellom er:
    - Schäfer selvfølgelig, de har jo det jeg ønsker, attpåtill er de jo utrolig vakre.
    - Australsk kelpie - har ikke truffet så mange individer, de få jeg har truffet har jeg ikke blitt videre imponert over når det gjelder arbeidsdriv. Litt sarte ovenfor folk har de også være. Jeg har skjønt på sonen at de jeg har truffet ikke nødvendigvis er veldig representative. I tillegg liker jeg størrelsen. 
    - Dobermann - veldig pene, men er er jo helsa et problem. I tillegg er jeg usikker på hvor lett det er å finne en skikkelig brukbar dobermann.
    - Beauceron -  litt usikker på arbeidskapasiteten her også i tilegg kjenner jeg lite til rasen.
    - Malle - Digger den lette kroppen, farten, smidigheten og arbeidsviljen, men kjenner jeg er usikker. Det er mye hummer og kanari ute og går og får du en triggerhappy, ustabil malle er den jo direkte farlig. Får man en god malle med godt balanserte drifter så er det jo en helt annen hund. Jeg er litt usikker på om jeg tørr begi meg ut på den rasen. Der føler jeg schäfer er et safere alternativ.
     

    Jeg er forøvrig ikke veldig glad i spaniels eller retrievere og vil ikke ha en rase med nevneverdig pelsstell. Jeg er ikke veldig begeistra for langhårshunder. 

    Noen her som har flere rasealternativ eller som evt. kan svare litt mer utfyllende på de jeg allerede har nevnt?

    Ikke så mye å fylle med på egentlig, men gode dobermenn er ikke så vanskelig å få tak i, det finnes en god del oppdrettere rundt om, spesielt i sverige og nedover i europa som har gode "bruksdobere". Helsa er jo så som så, men det virker som mange er flinke til å teste det som testes kan og som, så vidt jeg vet, ihvertfall ikke har vært plaget mye med sine hunder. Kanskje det finnes linjer som er safere enn andre? Men en dober vil alltid uansett være noe helt annet enn schæfer og andre gjetere (men det vet du sikkert).

    Ang malle (og hollender) som jo ble valget mitt når jeg sto ovenfor samme problemstilling, er akkurat det du sier. En god og balansert malle er en flott, brukbar og trivelig hund. Dessverre så er det jo et relativt utbredt problem med mentale brister og utrivelige hunder i forskjellig grad og det kan være utrivelig og i verste fall farlig. Det er jo en sjanse man evt bare må bestemme seg for å ta. Mye av det kan jo plukkes vekk ved valg av valp, samt at de fleste oppdrettere av brukshunder jo er veldig greie på å ta tilbake hunder, gi ny valp eller full refusjon ved problemer, Det gir jo en viss trygghet i valget, men fordrer jo også selvsagt at man må være i stand til å gi ifra seg hunden man sikkert har blitt veldig glad i, noe som er kjipt uansett. Men de aller fleste er jo ikke sånn, flertallet i et kull er jo som regel greie mentalt, men man må sikkert jobbe med en del andre småting som kanskje ikke er like vanlig hos schæfer iom at det uansett er en ganske annen type hund. 

    Jeg elsker malle/hollender til tross for at mine har vært mer eller mindre problematiske begge to. En "god" en hadde jeg gjerne hatt uansett hva jeg skulle drevet med, men mtp at det er litt bingo å kjøpe en så hadde jeg nok antagelig valgt en annen rase om jeg senere skulle legge IPO på hylla og ikke lenger hadde trengt den biten. Hadde jeg derimot vist at jeg hadde fått en stabil og hyggelig en så hadde jeg tatt den glatt over alle andre raser. 

    blomstermalle er jo et litt tryggere valg, de er jo ofte mer som terv, bare med kort pels. Litt variasjon mellom linjer og oppdrettere, men det finnes absolutt brukbare hunder, men gjerne med litt mindre tyngde og alvor i.

    Beuceron finnes i brukbare utgaver, men det er ikke så voldsomt mye å velge i og du må antagelig ut i europa å lete. 

    Kelpie hadde stått høyt på lista her om jeg skal ha en brukshund som ikke skal brukes i ipo, fordi jeg digger den enorme intensiteten, kapasiteten osv, om enn kanskje litt i overkant igjen her :P Men heller det enn noe som er treigere enn det jeg vil ha. Minus med dem for min del er at de er litt mindre enn jeg helst liker. 

    Jeg har aldri likt spaniels veldig godt, men etter å ha møtt et par working spaniels har det endret seg litt. De er også litt små, men gud for noen herlige lykkepiller med en nesten ubegrenset kapasitet og mye mindre pels enn de "vanlige". Bare måtte si det :P 

×
×
  • Opprett ny...