Malamuten

det er vanlig å dra opp hunden, men det er jo forskjell på hunder. Noen må jo bare holdes nede, men for veldig mange så er det også en treningssak. Det med å koble på hjernen å jobbe rett samtidig som man jobber opp intensiteten. Feks varga til meg er ikke spesielt intens, men hun går nesten rett i kok om det blir gøy, men det går å trene på ?

1 time siden, Tempus skrev:

Den eldste er 1.5 år, det er hennes andre løpetid.. Får vel bare fortsette å passe på ja, heldigvis "bare" to uker igjen..  

Men greit å høre at det ikke er en unormal oppførsel! Hu er ganske spesiell på mange områder nemlig  

Da vil jeg nok tro at den eldste kan bli litt bedre bare med alder og modenhet også

10 minutter siden, charlottes skrev:

Hei! Jo, de tjener jo på det. Men hundene blir jo solgt uansett, så om de ikke blir kjøpt av dyrevernere så blir de kjøpt av noen som vil spise dem.

Det er vanlig å selge hunder på marked i Kina, så det er jo dumt å støtte det, men det er litt spesielt under festivalen. For da blir de slaktet mer brutalt enn til vanlig, fordi det skal være underholdende. Da er det en god følelse i seg selv å vite at man reddet den og den hunden fra en så grusom død.

Men om det er en ond sirkel er jeg usikker på.

Det er klart, men i verste fall så vil jo det at andre kommer å kjøper hunder føre til større etterspørsel = flere antall hunder neste år=flere som må lide. Jeg tror eneste måten å få endret dette på er å jobbe med holdningsendringer og endring i lovverk, slik at det rett og slett ikke blir lov. Jeg ville lett etter store organisasjoner som jobber med disse to og donert evt penger dit istedet for å hjelpe deres arbeid mot å få slutt på hele greia. Det vil sikkert ikke bli ulovlig å spise hund, og det er jo greit nok, men som du sier, det er jo grusomheten rundt det som er det verste og det bør det gå an å få gjort betydelig bedre ihvertfall. :)

Ikke meningen å være negativ, men vil ikke det at man drar ned å kjøper opp masse hunder bare bidra til å holde liv i "festivalen"? Og da i verste fall være med på å booste slik at enda flere blir lidende på sikt? Det burde absolutt blitt gjort noe ja, får helt vondt av de skjebnene der.

De kan være morsomme noen ganger ja  Er litt sånn her og(bare at her er begge med på det), kanskje ikke fult så ille som du beskriver, men såpass at jeg må skille dem når jeg drar bort osv. Hvor gammel er den eldste da? Det kan jo gå seg til etterhvert, nå er jo dette sikkert litt nytt iom at den andre er bare valp enda, men etter et par løpetider hvor hunden får beskjed om at det ikke er ok så vil jeg anta at det blir bedre iallefall, kanskje den eldste også er litt ung enda? isåfall vil jo alder og modenhet kunne ha noe å si også. Eller kanskje du er uheldig og har fått en som er skikkelig ille. Vanskelig å si før man har sett det an. 

Regner med det beste er å passe på at de ikke får lov, da dette som regel er ganske selvforsterkende. Ville brukt bånd/stengsel til hjelp både for å kunne slappe av litt selv innimellom og for å sikre at det blir gjennomført skikkelig i starten. Og du må sikkert bare belage deg på å måtte være tålmodig og gjenta deg selv.

Solveig Zetterstrøm  Trener ikke rally og har ikke vært på kurs med henne, men trente i samme klubb før og kjenner mange som har vært på kurs for henne å er fornøyd. Hun utdanner også instruktører og er veldig flink i tillegg til å være herlig sprudlende og hyggelig :)

@Lene_S Vekst går på gener det. Alt for lite mat kan stoppe vekst, men da snakker man ekstremt lite eller ingen mat over lang tid slik at kroppen ikke har noe å gå på, og ofte så vil slike hunder vokse videre til tiltenkt str når de får den maten de trenger, selv om de har hatt en periode med nød.. Med mindre de går mer eller mindre uten mat til de er helt voksne, da vil det sikkert ha satt sine spor som ikke kommer til å gå seg til samme hva. Andre veien derimot så vil ekstra energi bli til fett å legge seg i bredden, ikke føre til at man får en hund som vokser for raskt eller blir større enn den bør bli. 

Friske hunder vil stort sett ha behov for det samme, men med eldre hunder så kan det jo tenkes at man må ta noen hensyn etterhvert om hunden ikke lenger er frisk.  Men oftest så er det vell andre ting enn næringsbehovet i seg som gjør at man føler behov for enten tilskudd eller spesialfor, feks tilskudd av glukosamin e.l. til hunder med skjelettlidelser, omega 3 for slitte ledd. Men dette er jo da for hunder som ikke er friske.

Forøvrig så kan man jo begynne å studere innhold i div for, ofte er det ingen forskjell i innhold, de bare endrer navnet for å skape et behov og dermed mersalg. Ser du på de forskjellige produsentene så er det større forskjell mellom forskjellige typer valpefor (altså til samme bruksområde) enn det er mellom en variant og en annen (feks valp og voksen) hos en og samme produsent. Alikevell så vokser de aller fleste hunder opp til å bli friske og fine, både på det ene og det andre foret. Nå vet jeg at det stort sett går bra uansett, selv om man forer på skikkelige drittfor, men om jeg skulle bekymret meg for noe så hadde jeg vært mer bekymret for all dritten som finnes i de fleste for, fyllstoffer, dårlige råvarer, tilsetninger, konserveringsstoffer osv enn jeg hadde vært bekymret for å fore en valp på voksenfor eller en senior på valp eller voksen for osv. 

Tur tar ikke stress, men jeg ville fortsatt luftet litt godt før stevne bare for å sørge for at en aktiv hund ikke koker over av energi i tillegg. Men målet her er selvsagt ikke å slite ut hunden. Ellers tror jeg nok jeg ville ha lagt konkurranser på hylla en liten stund og heller brukt mer tid på trening og få bukt med problemet i sin helhet der. Kanskje dukker det opp igjen når man da etterhvert begynner å konkurrere, men jeg tror uansett at både hund og fører har mye lettere for det når ting sitter 100% på trening. Utfordre henne litt på dette med å bli for oppspilt å tren på at energien/motivasjonen skal komme ut på en konstruktiv måte i utstråling, intensitet og fart og ikke bare koke og tulle. 

Når konkurransedagen kommer ville jeg luftet hund, så tatt en god oppvarming hvor du trener litt på det som er vanskelig, enten det er momenter eller det å bare få satt hunden i rett modus før dere skal inn. Det virker jo som at det hjelper for Nemi og holde på litt, at hun roer seg etterhvert og ikke bare bygger seg opp mer og mer? Når det er dags for å gå inn i ringen så ville jeg tatt hunden inn på fot med en gang og hatt hunden under lydighet på vei inn og helt til vi starter slik at hun ikke rekker å tenke så mye selv. 

Det finnes selvsagt ingen fasit her, folk er forskjellige, vi vil forskjellig, prioriterer forskjellig og trives med forskjellig. Jeg har vært i forhold med menn som har vært totalt uinteressert i hund utover at de synes hunder er søte og godt kan bo med hund. Her har jeg selvsagt hatt alt ansvaret og dermed også valgt den hunden og det hundeholdet jeg vil. Jeg ville aldri forventet at disse skulle gidde å gå timeslange turer med hunden min, når de ikke liker å gå tur, fordi jeg skal bort, men jeg forventer egentlig at jeg får gjøre som jeg vil og ha den hunden jeg vil så lenge jeg tar ansvaret også. Å ikke ha hund er ikke et alternativ for meg og å ha en annen hund enn det jeg vil er egentlig heller ikke et alternativ. Jeg må ha hund som passer til det jeg vil drive med.. Nå er jeg med en som er like hundeinteressert som meg, da kommer jo andre utfordringer, feks antall hunder, og det må da løses på andre vis, men en løsning finnes alltids tenker jeg. Synes ikke det er noe merkeligere å ha "mine" hunder i et forhold enn det var å ha hest alene som jeg måtte bruke mye tid på hver dag, stort sett uten sambo. Om jeg ikke ville ha hund, så hadde sambo fortsatt fått ha akkurat hvilken hund(er) han ønsker, så lenge min aktivitet med de hundene er begrenset til det som passer meg. Hadde vi kjøpt hund sammen fordi vi begge ville ha hund og litt av kriteriet var at vi kunne dele på det så hadde det vært noe annet, da er det vår hund og delt ansvar og delt beslutning på hvilken rase. 

Det er ganske mye arbeid med en hund, spesielt om man ikke er interessert i det i utgangspunktet, så for meg så er det helt rimelig å ta alt ansvar selv i en setting hvor det er jeg som ønsker hund og ikke den andre parten. Evt om jeg ønsker en hund som blir for mye for den andre. Og det er definitivt verdt det  All interesse som evt måtte komme og alt selskap jeg måtte få på tur tas som en positiv overaskelse. :)

1 time siden, Pixie skrev:

Men hva er god nok grunn til å legge ned veto? Feil aktivitetsnivå, for krevende (skarphet, vakt/vokt osv, jaktinstikter osv), for stor, upraktisk (nakenhund der det blir -25 mye av vinteren), dårlig helse hos rasen? Er det nok med at hen bare ikke liker rasen, uten å egentlig vite noe særlig om den?

Føler litt på at jeg ikke har like mye å si i valget her. Han liker ikke katter, så det er uaktuelt. Han liker ikke små hunder, så det er uaktuelt. De rasene jeg har lagt ned veto på har jo rett og slett vært helt feil for en sofapotet uten interesse for trening eller oppdragelse av hund, det har vært raser som lett kunne endt opp understimulerte med stygge uvaner om vi skulle hatt dem som førstegangshund. 

Det må vell egentlig bare dere finne utav. For min del så må sambo komme hjem med akkurat det han vil så lenge han finner en løsning på de evt vanskelige sidene. Jeg har generelt en innstilling som tenker at ting ordner seg og jeg er ikke "redd" for å ta i et tak der det trengs så lenge jeg kan det, men hovedansvaret må ligge på han ettersom jeg har nok med mine egne når det kommer til tur og trening i det store og det hele.

Edit: Vi har vell lagt ned veto på chihuahua og lignende, men det er vi heldigvis enige om begge to  Men ikke for det, hadde han absolutt ønsket seg en miniatyr så hadde jeg vell forsonet meg med det også. 

1 time siden, Lene_S skrev:

Flott at det fungerer for dere, men i mitt hodet føles det veldig feil. Spesielt det der med at man ordner pass selv om den andre er hjemme. Hadde kjerringa krevd noe sånt, så hadde jeg faktisk aldri skaffet meg hund. Eller kanskje skaffet hund og tuppa ut kjerringa. Det blir litt samme prinsippet som med stebarn. Man passer da de man bor sammen med, enten de er egne eller ei, hunder eller unger. Hvis man legger opp hverdagen på samme måte som om man var alene, hva er vitsen med å bo sammen med noen da? Er ikke en stor del av poenget at man faktisk er to, og dermed sammen om slike ting?

Det er jo så enkelt som at vi begge er hundeinteresserte og vil ha hver våre brukshunder. Det er ikke mulig, for meg ihvertfall, å ha 4-5 store brukshunder som krever sitt, alene, så om han skal bort mer enn en dag eller tre(hvor det holder med litt begrenset aktivitet) så har jeg rett og slett ikke mulighet/kapasitet til å passe alle. Og samme omvendt. Det har ingenting med at man ikke vil eller ikke er to om ting. Det kommer sikkert også litt an på hvorfor man har hund. Skal man ha en familiehund så er det sikkert litt av poenget, vi har begge hund for å trene med eller drive med hvert vårt som krever at vi har hver våre hunder. Det er mange fordeler med å være i et forhold, å få litt hjelp til småting i hundeholdet er kjekt når man er syk eller skal ut en tur, men for min del er ikke hundepass eller turhjelp noe som er relevant for forholdet ihvertfall. Hverdagen er jo ikke den samme som om jeg er alene uansett. Man har noen å legge seg sammen med/våkne med, man lager mat sammen, vi er sammen på trening selv om vi trener hver vår hund, vi går ofte tur sammen med våre hunder, finner på ikke-hundeting sammen, deler husarbeidet osv.  og hjelper selvsagt til der det trengs så langt det er mulig. Og med det så forventer jeg egentlig at jeg får ha den hunden jeg vil og jeg legger meg ikke borti hva mannen vil ha så lenge det er hans hund både i teori og i praksis. Barn blir noe helt annet med helt andre hensyn som må taes.

1 minutt siden, HeleneFS skrev:

Dette er en fiktiv situasjon, som selvfølgelig innebærer at samboeren ikke ser problemet, men DIN hverdag blir mindre trivelig på grunn av hunden hen har valgt og latt vær å gi stimuli.

@Malamuten ja, det var vel egentlig noe sånt jeg så for meg. Men da nekter man jo plutselig samboer å få akkurat den hunden hen vil ha? Altså virker det som det må være visse krav selv om man lar sambo velge akkurat den rasen man vil ha. Det påvirker jo ikke bare sambo sitt liv, men ditt også.

Det jeg egentlig vil frem til er at jeg tror ikke det fungerer helt svart og hvitt med "mine hunder og dine hunder" så lenge man bor sammen, det må være visse ting i bunn, for eksempel at begge to TAR ansvar for stimulien hunden trenger.

Det fungerer jo helt fint så lenge det faktisk er "hans" hund. Det ligger jo i ordet sånn jeg ser det. Den dagen han legger mesteparten av ansvaret over på deg/lar være å ta ansvar så er det jo ikke lenger hans hund, da er det ditt eller deres problem. 

For min del har ikke det så mye med forhold å gjøre, for en understimulert hund er gjerne ikke så mye verre å ha i hus enn hunder som får alt de trenger (så lenge det er folk hjemme og de eier litt oppdragelse), og skulle de være slitsomme så finnes det mange lette løsninger på det, feks mannen får ta med seg hunden i bilen når han drar, avgrenset område inne/hunderom/hundegård, hundepasstjenester.. For min del hadde problemet ene og alene vært at jeg hadde syntes synd på hunden og jeg hadde kommet til å sagt tydelig ifra om hva jeg synes om neglisjering av dyr, slik jeg også ville gjort om det hadde vært en venn/venninne. 

Det fungerer ihvertfall helt fint her. Her er det kun jeg som tar ansvar for mine hunder og slik kommer det til å fortsette å være og samme motsatt. E skal ha hund etterhvert, kanskje flere og det er helt greit, men jeg ønsker på ingen måte å ha 3-4-5 hunder å ha ansvaret for og det kommer heller ikke til å skje at jeg er med å deler på det ansvaret. Stille opp å lufte når han er syk og evt pass om han skal noe spesielt, ja det er greit så lenge han spør meg og det passer slik. Samme motsatt. Det finnes så mange tilbud at det bør jo over hodet ikke være et problem å få til å gå opp. Om en av oss skal bort over lengre tid så må vi nok begge belage oss på å ordne pass til våre bikkjer til kjente eller på kennel. På samme måte som man da måtte ha gjort om man hadde vært alene.

5 minutter siden, HeleneFS skrev:

Dere som skriver at sambo kan velge akkurat den hunden hen vil ha så lenge det er 100% deres ansvar, hva om de ikke tar ansvar? Det har jo vært dilemmaet her hos oss, jeg vet at jeg ville vært den som satt igjen med en hund som var energibombe inne fordi den ikke fikk den stimulien den trenger av mine samboer. Samboer gidder jo ikke bli med MEG på tur, så hvorfor skulle han gjort det med den rasen han ønsker seg som krever MASSE stimuli...

Om jeg hadde vært overbevist om at han ikke hadde tenkt å ta vare på hunden så hadde vi jo selvsagt hatt den diskusjonen på forhånd. Om det hadde blitt til at han hadde skaffet seg hund (som ikke passer han) uansett og ikke tatt ansvar for det, ja da hadde han fått høre det etterpå, på samme måte som om vi har andre problemer/utfordringer i forholdet/livet sammen, også hadde han fått ta ansvar for den situasjonen han selv har satt seg (og meg) i, samme om det betyr å skjerpe seg å ha seg ut på tur, omplassere, betale for hundeluftetjenester eller noe annet. 

Hehe, ja, det er absolutt et alternativ som sikkert kommer til å bli brukt litt uansett, men har hørt at mange ikke tar på seg napping av riesen fordi de er så store og tar så lang tid?

Milla ligner egentlig veldig på en riesen  Vi får se, jeg må bare finne ut om jeg gidder pelsstellet eller ikke

Det fungerer ikke.. 

Noe må ha skjedd nå ila gårsdagen? Nå er det ihvertfall masse nye problemer hos meg. Tregt og bad gateway 502/504, på mobilen (ikke tapatalk) kommer det ikke opp ting om jeg går via varsler ihvertfall. Folk er "usynlige" i tråden, så jeg må inn på pc for å sjekke om folk har quotet meg el. Og siste uleste fungerer fortsatt dårlig, havner som regel på siste innlegg og må bla meg bakover.

Edit: Får fortsatt bad gateway innimellom.

Han var lekker  Lykke til

Jeg ville luftet litt godt også tatt en oppvarmingsøkt med det som er utfordringen. Kanskje får man ut det verste loppene der og man får belønnet rett adferd og evt også mulighet til å korrigere gal adferd før man går inn i ringen. Og da greit og ikke belønne for bra slik at hunden får enda mer forventning. Og når det blir ens tur, samle hunden i rett sinnstemning før man krysser ringbåndet så slipper man å ta det på innsiden med dommer å publikum osv. Og jeg ville nok hatt fokus på dette på trening også, selvsagt, det er jo der problemet må fikses til syvende og sist. At hunden skal gjøre rett selv om forventningene kommer, detaljpirk osv. Å ha lignende rutiner både før trening og konkurranse kan være veldig smart.

Det er det jeg tenker sånn umiddelbart, men hunder er veldig forskjellige så man må vell egentlig bare prøve seg frem litt. Noen fungerer best om de får tur, andre uten, noen er best om de er minst mulig ute på området før stevnet, andre er bedre når de får sitte ute å vente å følge med på alt, noen er best med lang oppvarming, andre med lite osv.

For det første så bør du slutte å skylde på deg selv, det er ikke sånn at bare man gjør alt rett så får man en fin, snill og grei hund uten problemer. Noen hunder har problemer med seg fra starten av og kommer til å bli slik uansett hva man gjør. Hunden er usikker, og det er helt sikkert der det ligger. Usikkerhet som trigger vokt/vakt når man er på hennes område i hennes hus (sett fra hennes ståsted) eller ute at hun føler at hun må passe på fordi det finnes skumle folk. Typisk også at barn er vanskelig når hunden er usikker, fordi de er så uforutsigbare. 

Ressursforsvar er jo ikke et ukjent fenomen på schæfer(tisper) ihvertfall, det er det ikke sikkert du får gjort så mye med, annet enn å passe på å ikke ha ressurser i nærheten når de er flere hunder. Og litt vakt/vokt må man jo også bare regne med egentlig. Å blande usikkerhet oppi det hele derimot er jo det som ofte skaper problemene. Usikkerheten kan bli både bedre og verre/likens som den er nå, hun er enda ung og det kan jo ha litt med at hun er blitt verre å gjøre. De skal jo gjennom div faser med hormoner, modning osv hvor de kan bli litt ekstra usikre e.l. så er du heldig så kan hun bli mye bedre helt på egen hånd om litt når hun får landet litt og blitt "voksen". Men det kan jo selvsagt også være at hun har blitt voksen nå og det som hun før kanskje vek ifra når hun ble usikker, kanskje hun nå er tøff nok til å gå imot istedet. Ikke ønskelig som regel, men ikke uvanlig at skjer når de får mer "pondus" til å bakke opp meningene sine..

Ting kan altids trenes på, men sånn usikkerhet er ofte noe dritt som man må jobbe mye med for lite resultat. Har selv en i hus som var noe ala det du beskriver, hun har blitt mye bedre på å oppføre seg etter uttalige timer med trening over de siste snart 4 årene, men hun kommer aldri til å bli bra og jeg må hele tiden følge med, passe på og forebygge. Hun har feks ingen problemer med å gå forbi folk lengre, men om noen stopper for å ta kontakt blir hun skeptisk og vaktsom med en gang. 

Første bud er at du må jobbe med deg selv og så langt som mulig greie å holde deg rolig selv om hunden oppfører seg dumt. Begynner du å stresse så kommer garantert ihvertfall hunden til å være dum og treningen kommer til å bli umulig/vanskelig. Deretter er det greit å ihvertfall vite at man har kontroll på hunden, da er det lettere for deg å slappe av også, feks ved hjelp av en grime, evt en munnkurv om du faktisk er redd for hva hunden kan finne på. Det kan jo være kjekt å alliere seg med folk som ikke er redd for hund som kan stå i gangen eller "møte" dere på tur å stoppe å snakke litt med dere osv. Utover det så er det bare å fortsette å trene på lydighet, kontakt, oppdragelse/oppførsel (sett krav til hunden), gjør ting som hunden synes er vanskelig/utfordrende å jobb med det så det gradvis blir bedre. Dette gjelder egentlig alt, hva som helst. Folk, miljø, hunder, impulskontroll osv. Start med små utfordringer og øk på etterhvert som hunden blir bedre. Ellers må du bare regne med å måtte skru på tålmodigheten og være forberedt på at det kan ta lang tid og mye jobb før du får noe særlig igjen for det du gjør. Og at hunden kanskje ikke blir 100% trygg og grei noen gang, selv om den sikkert kan bli bedre enn den er nå.

Hvordan foregår øyelysing? Er hunden våken eller dopes de? Jeg har nå vært med på et par, men greier ikke å huske hvordan det var

Litt for lite egentlig 

5 min ca etter vi sto opp, også 10 min løs på en øde plass etter en liten handlerunde ca midt på dagen, 15 min lufting på vims før hun måtte vente i bilen mens jeg dro på sykkeltur med varga og min bror og hans hund, også endelig i halv 11 tiden ble det en liten runde på henne også, ca 30 min, bare oss to. Heldigvis greier det lille stripedyret seg helt fint med en kjedelig dag innimellom.

noen har det, andre ikke. Men uansett så er det mye uforutsett som kan skje på et par år så det vil jo uansett ikke være noe sikkert, bare planer og ønsker. Det er nok i tidligste laget å booke valp et par år i forveien, men det man kan gjøre er jo å ta kontakt for å bli kjent med oppdretter og fortelle at man ønsker hund etterhvert.

Jeg har skikkelig lyst på riesen fra litt brukbare linjer. Ikke umulig at det blir neste, neste hund  Har begynt å snuse litt på linjer og oppdrettere så får vi se  

Velkommen hit  Flotte hunder du har  

Hollender, korthår, fordi jeg digger dem og de passer til meg og det jeg vil drive med. Evt kanskje en malle av samme årsak  Ønsker meg flere raser også og jeg håper ihvertfall noen av dem kommer i hus  etterhvert, men det blir nok en hollender(eller malle) neste gang. 

Du er nok ikke alene om det nei, sist valp, som nå er et år, var vell planlagt i rundt 3 år før hun kom i hus og neste valp er planlagt allerede, regner med det blir i 2017  Er jo til dels mye å sette seg inn i så jeg liker å ha god tid på å finne ut hva jeg ønsker, hvilken oppdrettere jeg liker og hvilke linjer jeg vil ha hund fra, alt det er klart så da gjelder det bare å vente på rett tidspunkt og mulighet.