Malamuten

Kalde dager løses jo ganske lett med et dekken. Spesielt om hunden har litt varm pels så trengs det jo sjeldent masse styr med å "kle på" ting som dekker over alt eller flere lag etc. Et godt isolerende underlag gjør jo egentlig det meste om man skal ta pause og evnt et vanlig regntett dekken med litt for om det er mye regn/vind. Mens man går og er i bevegelse så går det jo stort sett bra uten, men de fleste setter vell pris på et foret dekken når det er 0 grader å sludd/regn eller når det er 20 minus å man skal rusle en rolig tur i bånd(hvor hunden ikke produserer så mye varme selv).

Jeg tenker også collie (korthåret eller langhåret), bearded collie (spørs om dere takler pelsstell?), golden retriever eller engelsk springer spaniel. Spesielt de to første (gjeterhunder) er jo fra naturens side hunder som har liten radius når de er løse, opptatt av eier, lydig og milde greie sjeler. Lydighet/komandoer må selvsagt læres, men ting som hvor stort de går når båndet forsvinner og hvor opptatt de er av å høre på eier kommer jo også en god del an på medfødte egenskaper. Det er mye lettere å få noen hunder lydigere enn andre.

Bursdags eller julegave til mannen som kan henge på "filmrommet" i kjelleren. Håper han liker det Hva synes sonen? Jeg greier ikke å bestemme meg helt, men tvilen skulle selvsagt ikke komme før etter jeg hadde kjøpt det

Vanntett underlag til vann- og matskåler? Sånn før vi får vannskade på vegg og gulv... Gjerne noe med litt oppkanter

En stund siden du spurte, men her bruker vi sånne gjennomsiktige ganske store (1,5x1,5m kanskje?) plastbelegg fra ikea. Sånn som er ment for å ha under kontorstoler for å beskytte gulvet.

Ville også sett det an litt, hun er jo forholdsvis nyoperert så smerter og slikt vil jo gå seg til, i mellomtiden får dere kanskje smertestillende? Men livskvalitet er helt klart det viktigste så om formen ikke blir bedre så hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg ville gjort ihvertfall.

Kylling og kalkunpølse? Eller sånn god og mager fra gilde?

Har bare hørt negative erfaringer om foret fra bekjente som har prøvd det. Og det er vell ikke så rart for den innholdsfortegnelsen jeg leste på var ikke akkurat imponerende. Rundt 30% kjøtt i foret og ikke de beste råvarene som er brukt. Mye ris/korn. Ikke et for jeg ville brukt.

Jeg har litt problemer med å tro at det er foret/sensitiv mage når han bare er sånn ifbm aktivitet. Det høres ikke logisk ut i det hele tatt.

Edit: Og enda mindre sannsynlig mtp at du har prøvd en del forskjellig og har samme resultat på alle.

Her var det som fungerte best å holde hundene helt adskilt når det var løpetid (eller ihvertfall når det hadde kommet så langt ut i løpetiden at det begynte å bli reaksjoner å snakke om), de fikk over hodet ikke se hverandre gjennom dagen, da var det forholdsvis rolig her. Det var nok bare de så hverandre i et sekund mens vi byttet plass på dem så var det i gang igjen, så de fikk ikke se hverandre over hodet. En fikk være sammen med oss og en var satt på soverom eller veranda også byttet vi innimellom slik at det ikke bare var en som ble stengt vekk. Når de var alene så var de også adskilt på forskjellige rom eller hannhunden ble med i bilen (på slutten var han bare med i bilen for å ikke plage naboene).

Jeg har en Finsk Lapphund valp på 12 uker som ikke synes bilkjøring er særlig kult.

Han vil helst vekk fra bilen enn å inn i den, og begynner å pipe med en gang. Vi har både foreldre og venner som bor en halvtimes tid unna så blir en del "lange" bilturer.

Omtrent med en gang vi kommer i bilen og starter den så tisser han i bilen og blir kvalm og sikker MASSE med en gang.

Vi har en sedan så har ikke mulighet til å ha bur, så han sitter i sele i baksetet.

Virker egentlig som dette bare blir værre og værre selv om vi både kjører korte og lange turer med han.

Kjøp bilsyketabletter å gi han en liten stund før dere skal ut å kjøre. Er jo ikke rart han ikke liker å kjøre bil når han blir dårlig med en gang.. Det kan være litt styr i starten, men det er ganske vanlig at valper blir bilsyke og de fleste vokser det av seg, imellomtiden får man bare forsøke å dempe symptomene så godt man kan.

Men jeg er da av den oppfatning at regler ikke gjør folk mindre dumme. Folk som vil gjøre ugagn, som ikke viser hensyn, som er egoistiske og i det hele tatt - de vil være der uansett. Tenker f.eks. på alle de gærne mødrene jeg har vært borti i mitt liv - noen som gir blaffen i alle andres unger så lenge barna deres blir prioritert (kanskje litt søkt eksempel, men folk tenker på seg selv i mange sammenhenger). Eller alle som kjører for fort. Og alle som nasker på butikken. Altså.. Poenget mitt er at jeg ikke tror på sanksjoner og restriksjoner. Jeg tror heller på aksept og tilrettelegging. Når det gjelder hund må man utdanne folk, forklare hva som er viktig med båndtvang og hvorfor man bør ha hunden i bånd når rådyra er bittesmå. De som likevel ikke følger loven velger å ta en kalkulert risiko, og for noen er ingen sanksjoner store nok så lenge de kan gjøre akkurat som de vil. Tror dessverre det er lite å gjøre med sånne folk... Men alt for mye regler og restriksjoner straffer kollektivt, også de som faktisk er flinke til å ta hensyn og å følge lover og regler. Og dessuten tror jeg streng hundelovgivning bygger opp under "vanlige folks" hunde-skrekk/-hat fordi folk tror det må være slik fordi alle hunder er dumme og farlige..

Selvsagt gjør det det, men det er jo lite annet som kan gjøres egentlig. Det er jo et kjent fenomen uansett hvor man snur seg, noen ødelegger for alle. Det var bare en kommentar til ditt utspill om at folk ikke er helt dumme i hodet, for dessverre er det veldig mange (ikke bare noen få egentlig) som er det å da blir det sånn. Synes heller ikke om flere forbud, men det er nok bare et tidsspm, virker som det bare blir mer og mer kjipe hendelser med hunder og før eller siden får det konsekvenser, for alle.

Jeg synes vi lever i et samfunn med ALT for mange regler, jeg. Folk er jo fader ikke helt dumme i hodet. Kardemommeloven er allright, også når det gjelder hunder. Selv har jeg to hunder jeg virkelig hater å ha i bånd, spesielt den eldste. Vi får ikke gått tur vi, hvis hun må gå i bånd hele tiden. Da måtte jeg gått mer baklengs enn forover. Men jeg viser alltid hensyn. Jeg passer på. Jeg har kontroll så godt det lar seg gjøre. Og jeg opplever aldri problemer i møte med andre løse hunder, mens når alle hundene går i bånd er det stadig bråk ser det ut til... Vi overholder båndtvang av hensyn til viltet forøvrig, ikke fordi noen synes hunder bør være i bånd av prinsipp. Fatter ikke de som ikke ser noen betenkeligheter ved at dyr skal leve hele livet sitt med å traske akkurat der vi mennesker vil i bånd. Det er ikke noe dyreliv spør du meg. Og siden jeg bor i Oslo får ikke Høyre min stemme i alle fall (det hadde de ikke fått uansett)...

Dessverre så er veldig mange helt dumme i hodet, og det er jo en av grunnene til at vi har så mange og dumme regler rundt oss..

Ingen av mine har brydd seg om det. Har heller ikke opplevd at andre har reagert på dem pga det, men vet at noen tisper blir litt utrivelige når de løper.

Dere som tenker på å utsette alene-treningen, tenker dere slik om klostell og pelspleie også?

Sent from my D5803 using Tapatalk

Nå tenker jeg ikke på å utsette alene hjemmetreningen, men synes ikke det er sammenlignbart. For det første så er jo stell noe hunden faktisk må ha for å ikke få ubehag/smerter/skader, altså ikke noe man kan utsette. For det andre så er det gjerne litt motsatt ifht å være alene. Håndtering (deriblant stell) er noe man nok tjener på å begynne med så tidlig som mulig så hunden blir vant, og her er det nok en fordel at hunden er ung, uerfaren og kanskje ikke har sp mye meninger og slikt enda.. Alenetrening derimot kan det være en stor fordel å vente med, rett og slett bare fordi hunden blir tryggere å bedre rustet til å være alene med alder og livserfaring. Generelt tenker jeg ikke så mye på det, jeg venter lengst mulig med å la hundene være alene en hel dag i strekk, ikke fordi de ikke tåler det eller ikke greier det, men fordi hunder på 3-4-5-6 mnd er ganske små og uutviklede enda og jeg synes det er for tidlig. Før har jeg jo jobbet, så alene har de jo måttet være uansett, men med luftinger og slikt gjennom dagen. Med siste nå så har jeg vært uten arbeid å trent fint lite på å være alene, men det er null stress uansett om jeg drar vekk i 2 timer eller 8 timer. Så akkurat hjemme trening tror jeg på ingen måte man er avhengig av å begynne med så tidlig som mulig, jeg tror tvert imot at man kan få mye gratis av å la hunden modnes litt først, om man har mulighet.

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Dessverre så er det mer enn bare rase som spiller inn. Noen ganger er det avl på dårlige foreldre som går i arv til avkom (usikkerhet og slikt er ofte arvelig) og andre ganger er man bare uheldig samme hvor mye arbeid man har lagt ned i å finne rett hund fra rett plass, avl kan være vanskelig og uforutsigbart og man har aldri noen garantier, dessverre. Håper adferdsteraputen kan hjelpe dere og at problemet i bunn ikke er så stort som det kan virke akkurat nå En fordel tenker jeg ihvertfall er at hun enn så lenge ikke har bitt, men bare markerer/truer/advarer.

Hunder jobber ut ifra hva som lønner seg for dem å gjøre og det som faller seg naturlig ifht hvilken situasjon de er i, de har ingen skjult agenda om å ta over rangen i huset, så det er nok ikke grunnen til at hunden din napper. Du sier selv at hunden er naturlig usikker, uten å ha sett hunden så vil jeg tippe at det er derfor hun napper, fordi hun innimellom føler at det blir for mye for henne og da sier hun ifra om det. Det kan jo virke uprovosert i den forstand at ingen har gjort noe galt, men om hunden er usikker så kan det bli for mye selv om ingen har vært ekkel med henne eller noe. At det bare er barn hun har gjort dette mot er også naturlig da barn er mer uforutsigbare og mer voldsomme gjerne i sin fremtoning og utstråling noe som gjør en del hunder usikre.

Hvorvidt du bør/kan ha henne er jo opp til deg. Det er ingen som kan si hvordan dette kommer til å utvikle seg, men min erfaring tilsier ihvertfall at usikre hunder ofte krever en god del jobb for å bli trygge(det går ikke bare over av seg selv). Det tar tid, tålmodighet og innsats. Man må da selvsagt være innstilt på å få til det og man må ha en del kunnskap om hvordan man skal angripe problemet, eller man må være beredt på å skaffe den hjelpa man trenger om man ikke kan nok selv. At du og barna blir usikre/redde er jo absolutt ikke til deres fordel. For å få orden på en usikker hund må man selv være en trygg klippe i hundens liv, ikke la seg vippe av pinnen av feiltrinn hunden gjør og vise hunden på en trygg og god måte at det ikke er noe å stresse med. Du må jo også ta i betraktning at du har barn, det kan gjøre treningen av en usikker hund vanskeligere iom at en del av treningen går på å skjerme. Barn er jo barn, detaljstyring er vanskelig og det kan gjøre det vanskelig. Utover det så bør man jo også se på om man i det hele tatt får til noe som er praktisk gjennomførbart ifht at barna bør jo ikke bli for påvirket av regler og begrensninger i sitt eget hjem pga en hund.

Det kan selvsagt være andre ting eller en kombinasjon av flere ting som spiller inn også, men det er nok ihvertfall ikke usannsynlig at den usikkerheten har en stor rolle i det hele. Alene eller sammen med gjeting, vokting, generelt stress eller noe annet som trigger denne adferden.

Vil tro den blir giret bare, da får de ofte den reaksjonen uten at det har noe med kåt å gjøre Sånn er det med en god del hannhunder.

Om din datter nå har begynt å ta med hunden ut, så gjør jo ikke det noe for hunden, tvert imot setter den nok pris på det, og selv om den kanskje i starten fortsatt ser på deg som sin "eier" og som den hun har mest forventninger til så kommer hun jo raskt nok til å få samme forventninger til din datter når hun igjen tar sitt ansvar som hundeeier.

Det er kanskje ikke rett ovenfor deg, men dessverre tror jeg det er lite du kan gjøre i ettertid, det er din datters hund selv om du nå har vært snill å passet på den og selv om du ikke har fått noe igjen for det. Oftest er det nok greit og klargjøre slike ting på forhånd. Litt sent nå, men det kan jo være kjekt om det skjer igjen. Da får du rett og slett sette hardt mot hardt å si at om du skal ta ansvar for hunden så får hun skrive over hunden på deg. Om hun ikke vil det så får du be henne om å ta det ansvaret hun bør ta og viss ikke så får du sette krav om at da kan hun ikke bo hos deg og forklare at slik ikke er ok. Man kan ikke bare dumpe slikt ansvar over på andre uten å avtale det og uten å gi noe tilbake.

Er du enig i at han trenger litt "mosjon"? Snakker da om å løpe en runde rundt huset. Regner med at du har litt erfaring med malamute når du heter malamuten Hva skal jeg gjøre når han løper etter bena våre å biter i ankler, føtter, henger seg fast i buksa og sokkene våre?

Ja, det er jeg, men heller gå ut å la han utfolde seg fritt enn å gå inn for å "trimme" hunden. Men å løpe en runde rundt huset (bokstavelig talt) er selvsagt ikke noe problem, men kanskje ikke det mest konstruktive heller. Vil tro det er mindre oppjagende å rusle en tur noe som nok vil gagne dere på sikt. Jeg ville gjort noe ala det jeg skrev i det første innlegget(ang tur/trim) og gjort det når det passet meg, ikke når hunden begynner å bli vanskelig. Når hunden begynner å bite så ville jeg alltid gitt timeout så den må roe seg.

Jeg ville gjort en av følgende når han begynner å bite:

1: Ha et bånd hengende fast i noe så dere kjapt og enkelt kan feste han når han begynner så han ikke kommer bort til dere og må roe seg.

2: Sett han i valpegården å la han roe seg.

3. Tvangsroing på fanget. Dere plukker han opp og holder han fast helt til han slutter å kjempe og roer seg ned.

Ingen av disse skal man gjøre strengt eller "sint" bare rolig og bestemt. Det kommer til å måtte gjentas en del ganger i starten og det krever litt tålmodighet, men når hunden først begynner å ta poenget så kommer gjerne resultatene raskt etter

Ta med hunden ut, ikke bekymre deg for det. Hverken dere eller valpen tjener på å holde valpen mest mulig i ro. Valpen trenger å utvikle kropp og evner og den trenger å få utløp for sin energi. Alt med måte i starten, ikke dra på harde trimturer, men ta med valpen ut, rusle rundt å utforske alt, la valpen gå løs/i langline om det går så den får bevege seg mest mulig fritt og i sitt eget tempo. Og/eller bare å være ute, enten i hagen/parken eller rusle opp i skogen uten å gå så langt å sette seg ned der. Gjerne med andre folk og hunder, men pass på å begrens litt når det er med andre hunder så de ikke herjer i timesvis. For det første så begrenser de seg gjerne dårlig selv når det er lek. De glemmer seg liksom litt. Og det kan bli mer stress, og det vil du jo ikke ha tipper jeg Det er også en viktig lekse å lære å være rolig selv om det er andre hunder med. Det vil dere nok sette pris på senere.

Personlig så starter jeg med sånn ca 4 små lufterunder når de er 8 uker. Vi går mest i nærområdet og bruker kanskje 15-20 minutter på å rusle en runde på 500-700m. Det gjør jeg den første uken, deretter begynner jeg gradvis å utvide. Neste uke blir det kanskje en halvtime pluss 3 små luftinger, så blir det 2 halvtimesrunder (feks en på morgen og en på ettermidagen) og 1 lufterunde så blir det kanskje en 3 kvarters på morgen og en halvtime på ettermiddag osv. I tillegg så blir turene gradvis mer og mer "tur" og ikke bare luffe rundt. Fortsatt lar jeg valpene gå mest mulig løs/fritt og har mye fokus på å gå rundt å utforske, gå litt utenom sti så de får bevege seg i terrenget, hoppe over stubber, klatre på tuer osv. Og innimellom så gjør vi andre ting. Går en tur i byen å ser på alt det rare som finnes der, trener litt lydighet eller noe osv. Da går jeg ikke 2 turer i tillegg.

Det sagt så er det også viktig med ro. Jeg kjører ofte aktivitet ute og ingen aktivitet inne. Inne er det kun ro som gjelder, spesielt om jeg har en hund som sliter med å være rolig inne. Og det kan du få til uten å korrigere med positiv straff slik du har prøvd. Du kan bruke negativ straff og innlæring av alternativ adferd isteden, det har samme effekt og er mye hyggeligere (og mer konstruktivt ofte) enn å bare bli hard. Du kan feks bruke timeout, som dere har forsøkt litt, det kan komme protester, men sånn er det bare. Fungerer ikke valpebingen så kan dere forsøke å ha han i bånd ved dere? Eller dere kan prøve tvangsroing, altså holde han fast på fanget eller noe til han roer seg, eller bare ta han opp på fanget å stryke på han om det fungerer. Er dere like heldig som jeg var med den ene malamutevalpen jeg hadde så har dere en skikkelig tålmodighetsprøve foran dere Men husk at der er lov å si nei til de også, det er ikke det samme som å skremme valpen eller være hardhendt. Nå i starten så skjønner han jo ikke hva det betyr, men det lærer de etterhvert.

Timeout eller tvangsroing kan dere bruke både inne og ute på tur. Og husk at hunder som får slike raptuser de prøver ikke å ta over noe som helst, de er som overtrøtte eller sukkerhøye barn, de kan ikke noe for det og de trenger hjelp til å roe hjernen litt. Tålmodighet og konsekventhet er det som fungerer aller best i lengden.

Varga, en litt kraftig malletispe på 26-27kg, har str 6 og den er på kanten stor, str 5 er nesten passe, bare såvidt for liten.

Mye der som bare er helt feil, men jeg ser ikke egentlig tynne dyr.. Jeg ser dyr med dårlig muskulatur, men det kommer nok sikkert heller av for lite mosjon enn for lite mat. Stakkars dyr

Det høres jo absolutt overkommelig ut, er vell bare å begynne å overtale mannen da

Apropos pels... Ico bor ute fra april - oktober vanligvis. Vintermånedene foretrekker han å være inne. Er dette med på å "tulle til" røykingen hans? Det er alltid styrete den røykingen. Mye jobb for at han ikke skal floke seg til. Resten av året er pelsen nesten vedlikeholdsfri.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Hvordan da tulle til? Jeg har enda ikke opplevd noen hund som røyter/setter pels pga ytre påvirkning/temperatur. Hester er jo veldig påvirket av slikt, men hos de hundene jeg har vært borti har røyting vært det samme uansett.

Hvor mye arbeid er det egentlig med et akvarium(kommer kanskje litt an på sammensetting i karet også?)? Hvor vanskelig er det? Mye å sette seg inn i? Må man regne med noen spesielle kostnader utover innkjøp av fisk og utstyr i starten?

Skikkelig fin er hun