Malamuten

Da har vi vært til vet for røntgenbilder av Vims og rabiesvaksine og tannsjekk på Varga, sistnevnte lite populært Vims hadde ingen planer om å sovne så fikk litt å holde på med der, ikke hadde hun tenkt å ha venflon i foten heller og ikke ville blodårene hennes samarbeide, men det gikk til slutt. Avlesningen kommer litt senere, men i det minste så vet man nå at man har en frisk å fin hund, i skjelettet ihvertfall. Vims takler vetrinæren ganske bra synes jeg også, ifht hennes forutsetninger og det faktum at vi liksom ikke får trent så mye på det, så det liker jeg, hun er ikke veldig høy i hatten, men det er ikke noe store problemer heller Forøvrig positivt overasket over prisen i dag, hadde glemt hvor mye det var jeg skulle så ble litt bekymret for om jeg hadde ført over nok penger, men hd/aa pluss 3 ekstra bilder av rygg, rtg bilder til å ta med hjem, dop, ekstra dop pluss venflon osv, sjekk av vims, sjekk av varga, tannsjekk varga og rabiesvaksine til varga ble 3300 kr. Det er ikke så ille synes jeg ikke. Ingen planer om å slippe ballen sin Trudd hu va fresh igjen (og ballen må med) Men det gikk over så hu sovna sånn her me øyan åpen

Jeg aner egentlig ikke hva jeg ser på, men jeg tror de ser fine ut så jeg gjetter nå 0 på albuer uansett Det er liksom så jevnt og rundt og fint Ja, kjekt med digitale bilder og ny røntgenmaskin.

Da var det Vims sin tur: Edit: Ser ganske fint ut, tipper selv B på hofter og 0 på albuer, rygg ua. Litt kortere ryggvirvel den siste der, men fortsatt god plass så vet regnet ikke med at det kom til å gjøre noen verdens ting. Synes hoftene sitter fint på plass, men kanskje en liten anelse ujevne? Alt i alt veldig fornøyd, nå er det bare å vente på det offisielle resultatet.

Jeg har ikke hest lengre, men det er nok ikke vanlig å ri bittløst her oppe ihvertfall. Noen gjør det, noen gjør det noen ganger, men de fleste rir og kjører med bitt. Jeg synes ikke det er problematisk med bitt i utgangspunktet, ihvertfall ikke normale bitt, så lenge man har en fin hånd og husker på at det er et levende dyr med metall i kjeften i andre enden av tøylen. Det jeg derimot grøsser av er hardhent bruk (dessverre alt for vanlig), og kanskje noe av det verste pessoa bitt o.l. uten kjetting/hakestropp... Folk tror jo kjettingen/hakestroppen er "vond" og problematisk og tenker ikke på hvordan vektstang bitt faktisk fungerer og hva som skjer med det når det ikke er noe som stopper rotasjonen.. Der er det lite krefter som skal til før det er mye press både i munn og bak øra på hesten. Personlig liker jeg godt hack på tur, det gir ikke samme mulighet til å lede med tøylen osv, men det er behagelig for hesten og man har skikkelige bremser om man skulle trenge det, om hesten blir skremt eller noe. Bittløst fungerer jo og jeg ser gjerne at det blir mer vanlig i bruk fordi det også fordrer ryttere som er bedre til å bruke alle hjelperne sine og å ri mer korrekt kontra å bare holde hesten sammen forfra.

Jeg hadde egentlig mål om å starte klasse 1 i slutten av august, da ville valpen vært 10 måneder ca og kom til meg når hun var 4. Over hodet ikke et urealistisk mål, ihvertfall ikke for oss, dessverre så ble det null trening i sommer og generelt lite både for og etter det også så jeg droppet det. Kunne sikkert ha presset det igjennom med litt intensiv trening på slutten, men det vil jeg ikke. Spesielt med en ung og urutinert/uerfaren hund så vil jeg at vi begge er godt forberedt. Klasse en er ikke sååå mye/vanskelig sånn egentlig om man jobber litt målrettet, så det burde jo gå helt fint, men man må jo uansett bare se an hunden. De er forskjellige, har forskjellig kapasitet, og forskjellige utfordringer å stri med ifbm hormoner og pubertet osv. Lydighetstreningen begynte vi sånn omtrent med en gang hunden kom i hus også har vi utviklet oss gradvis med at hunden blir eldre og flinkere. Og tar ting på hundens premisser. Nytt mål for oss i klasse en blir til våren(som da muligens blir dagens klasse 2 om de nye reglene trår til).

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett. Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Tiden har gått raskt siden jeg hentet lille krapylet i februar og i dag er hun faktisk blitt 1 år.

Fordi du ikke trenger å jakte på dem/fange dem først, de sitter jo i fangenskap..

Dobbelkommando tipper jeg

Det må du gjerne mene, jeg kommer nok heller aldri til å kalle slike folk for jegere, fordi jeg legger noe annet i ordet, men teoretisk sett så er det ikke feil å bruke det ordet i denne sammenhengen. Som kanger viste.

Det er nok ikke noe problem for en hund som er vant til å trekke Man skal jo strengt tatt ikke være nødt til å holde sammen med gruppen, det er jo en individuell test. Og med en hund som trekker så vil jeg tro man stort sett forlater resten av gruppen ila de første 50 metrene

Kanskje ikke på den måten de fleste av oss ser på hva jeger betyr, men snikjakt er jakt det også. Bare ikke den lovlige typen som de fleste driver med. Snikjakt-snikjeger.

Jeg ser mange som går sånn og mange kommenterer det ikke, men det står jo noe om at man ikke får "hjelpe" hunden (husker ikke ordlyden) så jeg kan ikke forstå at det er lov å gå slik sånn egentlig(i konkurranser), så jeg regner med at "rett" dommer kicker ganske hardt på det. Men en lokal bronsemerkeprøve overlever dere nok Edit: Spørsmål, er det bestemt om de nye reglene trer i kraft fra 2016 eller fra 2017?

Man er vell strengt tatt en jeger når man har vært på jakt. Skulle vært forbudt å gå "vell en uke" uten å se til dyra sine, lengre tid hadde det vell gått også ettersom det ikke var bonden selv som hadde tatt turen opp for å se til dyrene sine da dette ble oppdaget, men varslet av turgåere... Det kan jo feile dem andre ting også som bør håndteres så raskt som mulig.

Jeg vil tro det går helt fint så lenge det ikke er en type hund som er veldig sånn "enmannshund". Hunden kjenner deg godt, du kjenner hunden godt, tror ikke det blir problematisk i det hele tatt

Det forstår jeg, jeg bare tenkte at de kanskje skilte på halsbånd å sele siden de jo kan å gå fint i bånd til vanlig Du får ta deg en trondheimstur Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja

Nå vet jeg ikke hvordan det er oppe hos deg, men på schæferklubben her er det ihvertfall stort sett så man sykler uten dommer og jeg har ikke hørt at de har sagt noe på de hundene som løper foran i trekksele, men det kan jo hende de er mer nøye på det andre steder.. Det funker ikke med halsbånd og løpe på siden da? Det skilte ihvertfall muttene fint på. Halsbånd på hunden og så holdt jeg båndet i hånden. Sparkesykkel aner jeg ikke, men det burde jo ikke ha noe å si iom at det går på tid/fart.

Jeg ville utelukket hunden fra avl om brokken er stor og/eller om det er tegn på at dette er en arvelig greie (feks at flere av valpene har det, om mor har det eller om det ellers er noe som forekommer på linjene valpen din er fra). Utover det så er det vell ikke spesielt problematisk, ihvertfall ikke med en liten brokk, men en tlf til vet kan jo være smart så får du høre sikkert hva h*n tenker om det I verste fall så er det vell operasjon som må til.

Det man ofte sitter igjen med er en hund som ikke egner seg spesielt bra til hverken det ene eller det andre. Ikke er de enkle, greie familiehunder og ikke vil bruks og jaktfolk med bedre kompetanse ha dem, sånn stort sett.

Jeg tror kanskje hun snakker om at egenskaper blir testet og opprettholdt på et vis. Schæfer og malle testes gjerne ikke i gjeting, men de testes gjerne i mye annet som da vil gjøre samme nytten. Hvorfor tviholde på noe som aldri kommer tilbake? Jeg synes da vitterlig at det er veldig stor grad av økning i popularitet i jakt og bruks varianter(og jeg tror den kommer til å fortsette å øke) i takt med at div raser blir omgjort til ekstreme utstillings og selskapshunder. Og det gjelder jo ikke bare folk som vil ha brukshunder til et formål, det gjelder jo i større og større grad også aktive familier, folk som "bare vil ha hund" osv, når de ikke lenger finner noe som ligner på å være friskt, funksjonelt og brukbart blandt de andre.. Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at dette er dårlig avl, mentalitet og gener, ikke drifter eller "sånn rasen skal være" det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer. Og de problemene som var uønsket i utgangspunktet vil jo bare følge med på den "forbedrede" versjonen ettersom man avler bort driftene (som ikke har noe med saken og gjøre) istedet for å avle bedre mentalitet. De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet..

Om tørrforet ikke har noe å si på hunden etter din mening så la det stå der det står også passer du bare på når det serveres vom. Da burde vell problemet være ute av verden. Om valpen fortsatt er litt tykk så kan du jo redusere mengden vom valpen får og/eller bytte til en magrere type. Evt, om tørrforet blir et problem det også, forsøke å få i katten bittelitt mer vom i hver servering også ta vekk tørrforet helt? Om den uansett spiser såpass lite av det så burde det vell være mulig kanskje?

Du kan jo sjekke om leke eller mat fungerer til avledning, viss ikke så ville jeg faktisk bare dratt hunden med meg samme hvordan det ser ut. Gjør man det hver gang så vil hunden før eller siden gi seg fordi den ikke får noe ut av adferden sin. Personlig hadde jeg brukt grime eller strup som er oppunder øra, strupen gjør vondt, noe som ikke nødvendigvis er poenget, men det greieste er å få med seg hunden uten at det blir noe mer kamp å tull enn nødvendig og de fleste hunder følger med relativt lett når den strupen er på plass. Så i praksis er det nok ikke så vondt egentlig iom at hundene gjerne ikke kjemper imot, de bare blir med og da blir de jo heller ikke strupet. Grime er jo snillere sånn å kan fungere like bra på mange. Dette kan man selvsagt gjøre sammen med unnvikende manøvre som å gå i bue rundt, gå over på andre siden av gaten, ut i grøften etc for å gjøre det enklest mulig for hunden. Det kan også være veldig nyttig å bare trene på å være rundt andre hunder feks på fellestrening med hundeklubben e.l. om dere ikke driver med det allerede. Evt sjekke om det finnes noen passeringskurs i nærheten eller allier deg med noen som kan være figuranter så dere får trent under litt kontrollerte former.

Tipper heller en veldig bortskjemt og litt usikker hund.. De raskeste triksene er ikke de som fikser hunden (det tar tid), men de som hindrer hunden i å gjøre det man ikke vil. Ang å hoppe opp på bord eller andre plasser du ikke vil ha den så gjelder det å gjøre det sånn at hunden ikke får til å komme seg opp, da er problemet ute av verden Ang tur så må du nok bare smøre deg med tålmodighet, enten det er usikkerhet som styrer turen eller det er det at den er vant til å få bestemme selv, akkurat det tar lang tid å endre mønster på. Du kan selvsagt bestemme hvor dere skal gå med en gang, men protester, virring eller andre problemer kan sitte i lenge. Maset kan jo være mye forskjellig, det kan være at hunden maser mye fordi den er ukomfortabel med å være hjemmefra, savner "mor". Eller det kan være at den er vant til å få mye kos og oppmerksomhet og derfor maser på vane. Eller det kan være generell stress/uro fordi den ikke har lært å være i ro. Det enkleste for deg er jo å bare skjemme den bort, da slipper du maset og problemet er mer eller mindre ute av verden, viss ikke så er det bare tålmodighet og trening som gjelder. Hver gang den bråker/maser så må du avbryte den også gi den en alternativ komando, feks legg deg. Dette kommer til å måtte gjentaes en del mest sannsynlig, men til slutt vil det nok bli bra. Om hunden er litt sliten etter en lang tur vil nok det også være til din fordel.

Akkurat dette tror jeg er veldig individuelt, fordi man er forskjellig, har forskjellige hunder og forskjellig hverdag og noe en synes er ok eller lett kan være strevsomt og vanskelig for en annen person i en annen situasjon med andre hunder. Jeg ønsker egentlig ikke å ha 3 hunder, men her blir det nok 3 hunder i en periode med overlapping, ihvertfall denne gangen ettersom jeg har en "ufør" brukshund i tillegg. Neste gang, når jeg har to fungerende brukshunder så blir nok nytt familiemedlem skaffet når den eldste er mye eldre, sikkert en liten overlapping da også, men ikke så lang periode som denne gangen. Jeg synes det er best å få inn en ny før den gamle har takket for seg. Da slipper den andre hunden å bli alene og jeg har mer å holde meg opptatt med i sorgen.