Bjerknez

Skjønte ikke det med "stor snute", men han er veldig flott ja

Noen fler bilder av Moses

Vår hund er også rød mellom tærne, men etter en tur til dyrlegen så fikk vi greie på at det bare ofte blir slik farge der det er fuktighet. Dette synes spesielt godt på lyse hunder. Men det KAN også være allergi eller sopp, så du bør nok ta en tur til dyrlege for sikkerhets skyld. Vår hund er nesten konstant rød mellom tærne, men det er kun pelsen som har en rødfarge, ikke noe annet.

Jeg annbefaler deg å starte med å lese bruksannvisningen til kameraet. Du har alt for høye krav til deg selv hvis du har som mål og ta flotte fartsbilder av dyr, hvis du ikke engang har lest deg frem til hvordan du slår på følgefokus. Et speilreflekskamera har mange gode egenskaper som kan gi deg skikkelig gode bilder, men det hjelper ikke nåe du bare knipser i vei i auto Annbefaler deg også et grunnleggende fotokurs. Du må nemmelig sette deg litt inn i lukkertid/blenderåpninger/dybdeskarphet/ISO etc. før du forstår hvordan det henger sammen

Da har jeg sendt deg kolleksjonen Slik ble resultatet ut fra bildene jeg fikk:

Var litt uskarpe bilder desverre, samt at noen av bildene var ganske mye behandlet, så en del bildetata har gått tapt. Derfor så blir det midre for meg å jobbe med. Men skal gjøre det beste ut fra de bildene jeg har fått

Da har jeg motatt bilder fra førstemann(dame) som er "SoppenCamilla" Resultatet ut fra bildene jeg har fått tilsendt blir postet i denne tråden i løpet av kvelden

Problemet her ligger nok i teknikken og ikke i fotoutstyret. For å ta fartsfylte bilder så krever det litt mer av deg som forograf enn å bare knipse. For det første så bør du slå på "følgefokus", slik at fokusen hele tiden stiller seg inn på det du fokuserer på. For det andre, så må du følge motivet med stø hånd. Jo mindre lys det er jo lenger blir lukkertiden og stødigere må du være når du følger motivet. Du skal følge motivet med en jevn bevegelse. Sett på serieopptak og hold utløseren nede. Ofte må du ta flere titallsbilder før du finner ett som er bra. Jeg tror ikke det å gå fra 3.5 i blender til 2.8 vil gjøre et uskarpt bilde til et skarpt og flott. Her er det nok teknikken som svikter og ikke fotoutstyret ditt vil jeg tro

Tja, skal vi se om jeg kommer på alt her: Kamraer: Canon 5D Mark II Canon 40D Canon 400D Canon Ixux 700 Canon Ixux V3 Canon Ixus V2 Objektiver: Canon 24-105mm f/4.0L Canon 17-85mm. USM IS Canon 18-55mm (kit-linse) Utstyr: Canon 580 EX II Blitz Canon 430 EX Blitz Manfrotto stativ Programvare: Adobe Photoshop CS5/CS3 Adobe Lightroom 3

Jeg er vel litt over middels interissert i foto og bilderedigering, og i den forbindelse så hadde jeg tenkt å tillby meg å lage noe ala bildet under til de tre første som spør (gratis selfølgelig) Jo bedre orginalbildene er med tanke på komposisjon og skarphet etc. jo bedre blir også resultatet, så det jeg trenger er de bildene du vil ha med i høyest mulig oppløsning (helst uredigert) og aller helst i raw-format hvis mulig. De tre første som sender meg bilder på følgende mailadresse får. ove@bjerknez.no Resultatene blir postet i denne tråden etterhvert som de blir ferdige.

Jeg har vertfall absolutt ikke intrykk av at vår hund er utrygg på noe somhelst måte. Han finnes ikke redd for noe som helst, og problemet i vårt tillfelle er at han kanskje er litt FOR trygg? Altså at man kanskje bør gjekke han ned litt? Det skal sies at han går veldig godt overens med alle hundene han møter (bortsett fra den sjeferen beskrevet over) Det være seg rotweillere og mindre hunder, tisper som hanner. Jeg fikk nermest litt hakeslepp når han stillte seg med hodet over en voksen rotweiller. Rotweileren ville på en måte leke, men vår hund insisterte på og stille seg over rotweilleren med hodet. Etter ca. 1 minutt så roet rotweilleren lekehumøret sitt og la seg ned. Når rotweilleren la seg ned så ville vår hund plutselig leke og da lekte dem noen minutter uten problemer. Var ikke tegn til noe "maktkamp" i det hele tatt etter dette og det var ren og skjær lek. Men som noen her sier, så kan han nok en vakker dag bli overasket av feil hund. (noe han jo også ble av den sjeferen). Men med sjeferen så kom han ikke så langt at han fikk stilt seg over den. Den sjeferen anngrep sporenstreks og den hadde bestemt seg for å angripe uansett tror jeg.

Ja, han gjør dette på stort sett alle hunder (så langt det er fysisk mulig) Jeg har til dags dato ikke sett han har prøvd å ri en eneste gang. Heller ikke på andre ting. Men merker han er langt mer dominant nå enn for bare noen mnd. siden. Men han er ikke dominant på en slitsom eller negativ måte. Han er veldig lydig og lukker skuffer og skap på ordre (mot en godbit) og er i det hele tatt en rolig hund. Vi går til sammen ca. 1-3 timer tur hver dag. Noen ganger lengre turer og andre ganger flere korte. Det er mulig Golden Retrievere er slik, men han skal omtrent ALLTID ha noe i munnen. Han tygger ikke i stykker eller ødelegger, men kun holder. Ofte så kommer han bort til oss mens han har noe i munnen og stiller seg med rompa intill beina våres og titter tilbake på oss. For oss så er dette bare morsomt og vi føler han er veldig selvsikker. For det skal ikke mer enn et lite knips til fra meg, eller ordene "Nå holdet det" så legger han seg rett ned og eller gor seg med en gang. Hva du mener med "språksterk" vet jeg ikke, men hvis det er bjeffing du mener så er det svært sjelden han gjør det. Kan hende han begynner å bjeffe hvis en annen hund bjeffer intenst mot han. Da bjeffer han litt tilbake mens han legger seg ned på fremlabbene (med rompa i været) og vifter med halen. Ellers så regaerer han ikke på hunder som ikke bjeffer direkte mot han. Han går løs på eiendomen og går ikke engang ned i veien om det går en hund forbi. (eller en katt) selv om han har muligheten. Han vet svært godt hva han får lov til å ikke. Alt i alt så mener vi selv at vi har et prakteksemplar av en hund og selv så føler vi at vår første erfaring med hund har gått langt over all forventning. Hjemme alene treningen gikk som en drøm og han kan uten problemer være alene hele dagen uten å tygge i stykker eller bjeffe samt gjøre fra seg inne. Han ligger bare å sover og noen ganger er det nesten så vi må vekke han når vi kommer inn døren. Naboen har dog en illsint (aggresiv) sjeferhund (tispe på 9 år som svært sjelden blir gått tur med etc.) og en gang så gikk denne hunden rett i strupen på vår hund når vi møttes på gaten. (begge gikk i bånd) Vår hund bare rygget unna (mens vi dro den vekk) og bjeffet intenst et lite øyeblikk. Jeg merket at bjeffingen var av en helt annen karakter enn den jeg var vant til å høre. Det virket ikke som om sjeferen satt han særlig på plass etter dette egentlig (selv om han helt sikkert hadde klart det) Men etter to minutter så var han seg selv igjen og han er fortsatt like overlegen når vi møtes på gaten en sjelden gang (men lar dem sef. ikke hilse på hverandre) Sjeferen bjeffer febrilsk og skal "ta" våres hund, men vår hund stiller seg opp rett forran sjeferen uten å gå bort til han (vi holder jo båndet såpass stramt at han heller ikke hadde fått muligheten hvis han hadde forsøkt) etter noen sekunder så roer sjeferen seg litt, men jeg tror nok sjeferen hadde gått i strupen på vår hund igjen hvis han fikk sjansen. Det er bare 20 meter fra vår eiendomsgrense til der sjeferen holder til og vår hund har ALDRI forlatt eiendomen for å gå dit (eller andre steder) selv om han har muligheten. Han kan t.o.m. noen ganger se sjeferen gå ute fra hverandaen vår. Ble mye skriving detta, men synes det er litt morsomt å høre hva andre mener om atferden. Er veldig mange hunder vi møter når vi går tur som nermest ser litt mulefunkne ut, med hodet vendt nedover og halen rett ned. Sikkert en veldig underdanig(?) oppførsel, men en slik hund vil ikke jeg ha. Er det feil? Slenger ved et bilde av Moses:

Vi har en Golden Retriever (hanne) som nå er 2 år gammel og har et spørsmål om hva som menes med en viss atferd. Den er snill som et lam og er vant til barn og den finnes ikke redd for noe som helst. Han løper ute på nyttårsaftebn (i bånd) og bryr seg døyten om raketter. Han elsker mennesker og er i det hele tatt i våre øyne et prakteksemplar. Men det vi lurer på er følgende: Når vi møter andre hunder så skal han på død og liv bort for å hilse. (ikke aggressiv). Når de andre hundene småbiter litt (for å leke) samt bjeffer litt, så bryr ikke vår hund seg overhodet. Han biter heller ikke igjen og det er evært sjelden han bjeffer også. Det hn derimot gjør er at han hele tiden på død og liv skal stille seg med hodet over den andre hunden. Han skal hele tiden stille seg over andre hunder vi møter. Ikke noe problem sånn sett, men det er akkurat som om han skal vise hvem som er sjefen rent mentalt. (uten at jeg vet at dette er korrekt)? Han ser nermest litt majestetisk ut når han stiller seg hevet over de andre hundene, nesten uansett stærrelse og rase. Så hvilket signal er det han egentlig sender ved en slik oppførsel? Kan fæye til at halen står omtrent rett opp når han stiller seg over andre hunder, sammtidig som han logrer litt. Han er ikke agressiv og selv om andre hunder glefser litt for å si ifra at noker nok, så stiller han seg bare over dem. Ikke glefser han tilbake og ikke bjeffer han heller...

Moses har nå blitt stor og er nå ett år og 2 mnd. Her er noen bilder:

For dere som vil følge med hvordan det går med Moses, samt se ferske bilder anbefaler jeg og ta en titt på bloggen min ved å klikke på linken under: www.bjerknez.no

Da har vi ligget på madrass ved siden av Moses på kjøkkenet i en uke nå, og her om dagen skulle vi prøve med litt alenetrening... Vi gikk bestemt ut døren og sa "kommer snart". Vi lot ytterdøren stå åpen, men vi lukket mellomdøren og lyttet. Moses pep og klynket litt i ca. 10 min. men etter 10min. så roet han seg, og vi kunne høre han gikk å la seg. Etter 15min. så gikk vi inn og, og ganske så riktig lå han bare å slappet av. Vi gikk inn på kjøkkenet og tok oss litt van og sa igjen "kommer snart" før vi gikk bestemt ut døren. Vi lukket også nå kun mellomdøren og sto musestille på utsiden. Ett par minutter med litt piping, men etter dette var det helt stille. Etter en halvtime var det fortsatt stille og vi bestemte oss for å ikke tøye strikken noe lenger enn dette. Når vi kom inn lå han bare og sov/slappet av. I natt var han innelåst på kjøkkenet fra kl. 22:30 i går kveld til kl. 06:00 i dag uten problemer. Litt piping ble det når han hørte vekkerklokken min ringe, men ikke noe å bry seg om. Det ser altså ut til at den berømte alenetreningen vår har gått over all forventning!

Bare ett lite portrettbilde av Moses jeg syntes ble litt bra... Bildet kan sees her: http://www.bjerknez.no/?p=1493

Takk skal du ha

Her er noen flere bilder...

Hehe... En liten hjerteknuser det der ja

Jepp... det er pappa'en

Her er noen bilder til:

Takk skal du ha

Takk skal du ha Hittil har det kun vært fryd og gammen....

Hey!! Nå har han endelig gjort fra seg ute for første gang! Dette var skikkelig morro! Moses fikk selfølgelig uhemmet med ros og en godbit i etterkant. Han ble derfor helt i hundre. Nå har Moses roet seg igjen og han ligger mellom beina mine på kjøkkengulvet og slapper av/sover. Jeg trenger ikke engang stenge grinden... da han vet jeg kommer tilbake etter at jeg har vert i stuen en stund. Dette har så langt gått over all forventning og den første natten har bare vært stas! Men MIN søvn har dog ikke vært på topp. Har tros alt sovet på madrass under kjøkkenbordet.... hehe. Nå lengter jeg inn i den nye regulerbare Wonderland sengen vår!