TonjeM

Jeg vil bare påpeke at nugatti er et utmerket pålegg, står ikke tilbake for brunost eller noe det. Datteren min hadde nugatti med på skolen hun. Hun var sterkt undervektig, og vi hadde beskjed av lege å legge vekt på at hun fikk i seg karbohydrater og fete ting (! Ja, det var legen sin det!) Dette er jo en del år siden, men jeg fikk på pukkelen for det av lærer. Jeg spurte læreren om det var bedre om hun hadde brunost, og det var det visst - da var det en deilig følelse å kunne trekke frem innholdsfortegnelsen til nugatti og sammenlikne den med brunost.. det var ikke så himla mye forskjell den gangen ihvertfall. Omsorgssvikt tror jeg arter seg på veldig mange felt sammen med matpakke/manglende matpakke, man kan ikke lese mye av matpakker alene. Gratis skolemat kunne kanskje hatt noe for seg.. eller kanskje ikke.. Jeg har selv mange fæle erindringer fra skolemat på engelsk skole da jeg var liten, ikke få lov å gå fra bordet om man ikke hadde spist opp (og den gangen var engelsk skolemat veldig mye innvoldsgreier.. man ble jo hobby-anatomiker i 5-års alderen liksom, nyrer, lever, ymse lugubre blodretter og vom også faktisk!) Kan forresten føye til at da sønnen min gikk på ungdomsskolen så hadde de premiering av de med de beste matpakkene (antagelig i et forsøk på å få ungdommene til å a)spise regelmessig og b) spise sunt). Sønnen min vant han. Vi hadde grovbrød som var blitt formet til bagett og la masse salat,tomat,agruk,paprika etc sammen med kylling eller annet inni der. Pakket inn i gladpack slik at det så ut som det kom fra nærmeste bensin-stasjon. Sønnen min syntes premieringen var pinlig. I tillegg spiste han jo aldri matpakken men solgte den og kjøpte seg cola isteden..

Erie hvis tispe (Erie er egentlig et alveland i en eller annen bok tror jeg, det var også en by med masse mystikk i en serie som gikk på 90-tallet..) Og så er det sånt et fint og mykt navn men allikevel tydelig, synes jeg. Og så vet jeg ikke, men Egbert synes jeg er et sjarmig hundenavn (ikke at jeg ville kallt en kelpie-hanne for det altså, men du skal jo ha schäfer!)

Takk Mari! Jeg baker lavkarbo-brødet Misheru linket til på s 7 (innlegg 129 tror jeg) (får ikke til å lime inn linker jeg) Ja, vi er gradvis på full vei over til "full pakke" her, jeg strammer inn trinnvis. Nå har jeg begynt med å veie ting og regner ut karbo/fett/protein-fordelingen pr måltid/dag - og det er litt slitsomt men veldig nyttig. Jeg er bare i starten på den prosessen, men jeg ser at vi må "skru litt" for å få inn nok protein faktisk (margarin kan ikke brukes! Ikke bare pga det er kunstig etc, men margarin har ikke noe protein - og er ødeleggende for fordelingen! Enda en grunn til å bruke smør istedenfor margarin, dropper å bruke opp margarinen vi har liggende jeg). Og så skal man holde øye med de skjulte karbene.. Smoothien ovenfor feks har ca 10 % karbohydrat, hvilket er litt høyt, sånt vet man ikke uten å ha sjekket litt! Ellers har vi hatt mye moro med brød her.. gubben var jo ikke fornøyd med brødet. Så jeg kjøpte i dyre dommer sånn lavkarbobrødmel-miks (som viste seg å være noe protein-greier såvidt jeg skjønte av den tyske innholdsfortegnelsen) og som ble bakt med gjær. Det så ut som et vanlig brød, gubben syntes det var knallgodt nybakt - men - så var det ikke godt lenger. Og ikke ble han ordentlig mett av det heller. Videre har han oppdaget at yoghurt naturell med bringebær duger ikke til frokost. Og så er vi begge nok blitt litt frelste - dette med stabilt blodsukker er virkelig deilig altså. Vi har begge hatt problemer med ustabilt blodsukker (jeg vet jeg er arvelig belastet med mye diabetes i familien), men det har vi jo ikke lenger - og det er deilig. Det dumme med lavkarbo er at man skjønner ikke hvor behagelig det er før man bøtter innpå med karbohydrat. I helgen hadde vi besøk av foreldrene til svigerdatter (tenk de kunne ikke fordra Strider!!) og da serverte vi "vanlig" mat og la lavkarboen på hylla akkurat den dagen. Og det var en overbevisende demonstrasjon ja. Søndag var vi tilbake på den smale sti. Det jeg synes er litt gøy at min sære gubbe, godt over 50 med sine godt etablerte gubbevaner, er blitt så "frelst". Det er en gubbe til på jobben hans som også går på lavkarbo - og de 2 hjelper hverandre i lunsjen med passende lunsjmeny den dagen, diskuterer oppskrifter og greier *ser det for seg.. de er jo søte da*

Da har gubben vært og kjøpt ikke en, men 2 lavkarbo-bøker. Den ene var lavkarbo&matglede (samme som Mokken har bestilt) og den andre heter Frisk med lavkarbo, frokost og lunsj av Hexeberg og Birthe Storaker. Så nå testes det oppskrifter... Gubben sliter med frokost og så savner han desserter.. Idag har jeg forsøkt meg på mandel-pannekaker fordi de skulle være fine for folk som har vært vant til å spise søtt om morgenen (gubben pleide å spise brød med yltetøy eller brunost eller sirup han.. litt av en overgang m.a.o.!) Oppskriften på mandel-pannekaker er som følger: 4 små pannekaker 2 egg 2 dl kremfløte 1/2 ss fiberhusk 50 g mandelmel eller finmalte mandler. Bland sammen alt. La røren svelle i 10 min. Stek i masse smør. Jeg synes ikke disse ble noe særlig.. helt smakløse bortsett fra at de smaker veldig salt etter all smøret (bør vel bruke usaltet smør ja!) og så er de sinnsykt fettete og kvalme.. Idag har gubben kjøpt en stavmikser/hakke dingsboms (flere ting i et sett). Så ikveld har vi laget smoothie - og det ble godt det! Sinnsykt godt! Mulig det er trivielt for dere unge hippe hoppelopper, men for oss gamlinger var det noe helt nytt - og gubbens frokostproblemer er nok løst for denne smoothien holder seg natten over i kjøleskap: Jordbær smoothie (1 porsjon.. men det er en stooor porsjon altså) 1 1/2 dl kremfløte 1 1/2 dl tyrkisk yoghurt/grsk yoghurt eller yoghurt naturell 1 1/2 dl jordbær - friske eller tinte frosne. Her brukte vi bringebær for det har vi bøttesvis av 1 egg 2 ss kaldpresset linfrøolje, udo's choice eller flytende kokosolje (vi brukte sånn cococossacava piasava hva det nå heter..) Ev. litt sukrin (vi brukte ganske mye.. ) Så her kjøres det nå lavkarbo om dagen. Om et par uker vil jeg at gubben går og får sjekket blodverdiene sine, er litt engstelig for dette med kolesterol. Og så synes jeg det er dumt han ikke har min fastlege som selv lever på lavkarbo.. (antagelig pga kona hans som er kontorsøster hos han, hun er stooor lavkarbo-fan). Poteter etc til middag savnes ikke lenger, men vi er muligens litt vel brødbaserte - jeg baker brød annen hver/hver 3. dag! (Men et sånt lavkarbobrød er jo bare 500 g, og med bare 4-5 g karbohydrater totalt.. tror jeg). Nå skal jeg begynne å regne ut karbohydrater, fett,protein og kalorier i de ulike tingene vi bruker fast her.. Sånn!

Bilvei og bilvei fru Blom.. Vi har en del bomveier, eldgamle tømmerveier. Der jeg møtte bil med Strider løs, hadde jeg ikke møtt en bil på 3 år (og vi går der 3-4-5 ganger i uken liksom..)! Så på en del av disse skogsveiene er det veldig langt mellom bilene. Om vinteren pleier naboen vår å brøyte disse veiene for oss slik at vi kan gå tur med hundene der, så det er en del av "løshund-nettverket" vårt. Men Scilos, når han gjerne vil være med bilene, skriker han? Er han helt hysterisk i båndet? Sånn at han overhodet ikke reagerer når du snakker til han/brøler til han/eventuelt dytter i han med en finger/tar tak i hodet hans og prøver å få blikk-kontakt (og verre enn verst, tar tak i nakkeskinnet løfte hunden litt opp og brøle til den i fjeset.. )? (Legg merke til escaleringen av tiltak..). Strider enser ingen ytre påvirkning han når han er i "jage/stoppe" bil-modus. Og jeg synes det er helt forferdelig. "Biltreningen" vår synes jeg ikke noe om heller, være så streng med han når han bryter kommando.. lugge tak i siden på nakken og si "ØØøøøøj".. Men da fokuserer han på meg igjen, setter seg ned igjen etc Hans bil-jaging er så sinnsykt farlig siden han løper rett foran, bilføreren ser han jo overhodet ikke.. Hans blokkering er så hinsides farlig. Nå skal jeg forsøke å trene det bort, men det er jo jeg som må straffe han - med strømming så ville han ikke forbinde all elendigheten med meg direkte - tvertimot jeg kunne få trøste han og ta han inn i "mors trygge favn" og fortelle han at usj så slem den dumme bilen var. Jeg kunne få være helt fremfor skurk. Og han ville ikke jage biler selv om han skulle være ute alene, treningen her innebærer jo at det alltid må være noen tilstede for å stoppe han. Selvfølgelig har vi han i bånd, selvfølgelig er han alltid under tilsyn ute - men man kan jo aldri vite - en eller annen gang kunne det kanskje skje et eller annet (jeg vet ikke hva det skulle være, men jeg kan ikke gjøre rede for alle mulige scenarier de neste 10-15 årene), som ville innebære løs Strider alene på smal skogsvei med bil i møte..

Jeg har også en biljeger, en intens slik en. Strider er helt helt tussete - og han løper ikke etter bilene - nei han løper foran og biter og glefser i støtfangeren. Å løpe foran oksene i Pamplona blir som en tur i blåbærskogen i sammenlikning (men ikke for oksene da.. men det er ikke de stakkars oksene jeg skal snakke om). Vi har hatt en "nær-døden"-opplevelse (ihvertfall for meg, fordi det kunne gått så skrekkelig galt om det ikke hadde vært for at bilisten var oppvakt nabo som stod på bremsen). Vi bor på landet, har tomme skogsveier hvor det kun kommer en bil hvert jubelår og den kommer gjerne i 80 km/timen og mer. Strider er helt fin i bymiljø, han er helt fin i hagen når bilene kjører forbi. Men ute på veien rabler det fullstendig, også når han er i bånd. Jeg har forsøkt å ta han steinhardt (og siden jeg er positivist av både natur og utførende evner, så var det ikke gøy nei, men bikkja er så bortreist at jeg så ingen annen måte å nå inn til han), det gjorde han bare enda mer stressa, jeg har forsøkt å ignorere, jeg har forsøkt å bare dra han inn til siden og holde han i ro - til ingen nytte. Så problemstillingen skjønner jeg veldig godt, og jeg skulle gjerne strømmet Strider for det der - uansett om han egentlig er redd eller i gjeterhund-overdrive eller hva det nå er som får han til å gå så totalt fra konseptene. Jeg er pinlig nøye med å ha han i bånd på skogsveiene, men jeg vet jo at shit happens, en gang kan det kanskje hende at han en befinner seg løs på en skogsvei når det kommer en bil, og det plager meg. Nå driver vi og trener på det, og jeg håper kanskje det kan hjelpe på sikt. Jeg har alliert meg med naboer og gubben - de kommer kjørende langsomt og slik at jeg vet når de kommer, så kommanderer jeg Strider i sitt i forkant og krever øyekontakt - og straffer han for å bryte kommandoen. Ved å være i forkant, være skrekkelig streng når han bryter, så ser det ut til at jeg får forhindret den verste blokkeringen - men det holder hardt. Og det må 4-5 repetisjoner til hver gang vi trener, før han sitter pent når bilen kjører forbi - langsomt. Jeg håper jeg etterhvert kan a) forhindre blokkeringen b)sikre meg at han lyder i situasjonen. Og hvem vet, kanskje, etter noen års trening at han til slutt kan ignorere bilene også i skogsvei-settingen. Så ja, jeg skulle gjerne kunnet strømme han for biljagingen.

Ha! Fant file-upload-opsjonen jo! Får se om dette blir "representativt" men noen av oss med IE sliter med litt vel stor skrift (nok skal forumet være lettlest, men det gjelder vel for folk flest med noenlunde normalt syn og ikke slike som har fått operert ut øyelinsen?) Skjermdump (som hvis deyt kommer frem slik det skal) ser slik ut (og som forminsket bilde så ser det jo bortimot normalt ut.. men altså dette er forminsket så i real life ser det ganske så stort ut altså!):

Idag er man mye mye gladere! Og gubben overrasket meg idag. Han hadde hjemmekontor idag og vi hadde en heftig diskusjon igår om hva han skulle lage til middag. Og vi var nesten tomme for lavkarbobrød og igår måtte jeg jobbe til nesten kl 23.. jeg orket ikke begynne å bake brød da. Så lavkarbo-stemningen var heller laber idag. Men mens jeg var på jobb, bakte gubben "solsikkebrødet" til Mokken (men han glemte å hakke solsikkene.. så det ble litt sånn omelett med solsikker i fremfor brød akkurat. Tror jeg liker fuglefrø-brødet bedre). Ikke nok med det, jeg kom hjem til en fantastisk middag - lunsjkaker av kyllingdeig (nydelig krydret, gubben er ganske flink til å lage mat..), brokkoli - og så - lavkarbo-kålstuing. Sistnevnte hadde han selv lett på nettet etter oppskrift til, og det var bare sååå vanvittig godt! (Oppskrift: stek finsnittet kål i smør til kålen begynner å bli litt gylden og myk, tilsett fløte til passe konsistens, smak til med litt hvit pepper og litt salt - genialt enkelt og kjempegodt!) Igår hadde vi Maris laksepakke men med ørretfilet isteden - det var snadder det (men gubben liker ikke fisk han.. ). Nå har jeg kjøpt yoghurt-naturell (finner ikke tyrkisk yoghurt jeg) og sukrin slik at gubben kan lage seg bringebær yoghurt (burde vært rømme, men det blir han syk av så..) og da fikk han "dessert" (han er vant til å spise frukt etter middag, først middag uten potet og så ikke få noe frukt.. ble tungt for han) så nå er han fyr og flamme. Vi snakket om å "spise vanlig" i helgen, men jeg kjenner at det har jeg ikke lyst til. Matlagingen går meg over hodet, planleggingen likeså, men det er ikke tvil om at man føler seg veldig veldig mere vel (noe også gubben motvillig innrømmer, han har ikke hatt sånn "insulin-skjelving" en eneste gang siden han kuttet mesteparten av karbohydratene - noe han ellers pleier å ha daglig). Så bare man får kontroll og blir vant til andre ting så blir det sikkert bedre. Denne uken spiser vi en del lett-produkter og margarin, men neste uke skal vi forsøke å gå over til meierismør og ekte rømme og fløte, blir spennende å se om gubben blir dårlig av det..

Flotte bilder! Men husk at en basenji aldri blir for stor til å ligge på fang (og faktisk gjelder det både flatter og kelpier også..)

*tordensky-smiley* *snerre-smiley* *fråde-smiley* Og her skal det klages!! Det er for mye hassle med denne maten altså!! Nå har jeg tilbrakt kvelden på kjøkkenet med matlaging og oppvask - hatgjøremål som ligger og topper lista der sammen med støvsuging og vasking av bad!! HVa skal man med ekstra energi hvis den skal brukes opp på hat-sysler? Kvalm er jeg også, og allerede lei egg.. og ikke får jeg til nok vegetabilsk fett i kostholdet heller (redd for gubbens tette blodårer ja..) Og gubben da!! Såre fornøyd med dagens mat han - men måtte ha dessert (fruktcocktail..) *rive seg i håret og forgå av raseri* Og kantina på jobben hadde lagt om idag.. kokt makrell med potet hadde jeg definitivt ikke lyst på, ble sittende med noen salatblader og et stykke brie.. pokker altså. Nå er jeg sååå sur&sinna at jeg tror jeg skal leke med lille kelpie, da blir man blid igjen på 1-2-3!

Frokostsalat - er sånn mix av i bunn og grunn majones,ostemasse+krydder,urter (feks gressløk) + noe mer. Det er hvitt,er på glass og er laget av Delikat-fabrikker. Det har 40 g fett og 3 g karbo pr 100 g. Jeg synes det er svinaktig godt men gjerne ikke spist så mye av det pga all fettet! Jeg vet ikke om det er noe for deg, for det er tross alt fabrikk-blandet.. (jeg har ikke slike motforestillinger, har man vært kjemiker så er alt molekyler. Og disse kunstige stoffene er ofte ikke mer hokus pokus enn man finner dem i naturen liksom.. emulgatorer er ofte agar feks - det er utvinnet av tang, ikke mye kunstig der. Konserveringsmidler er feks askorbinsyre, sitronsyre hvilket er c-vitamin og sitronsyre forekommer naturlig i sitron. Smakstilsetninger er gjerne ymse estre - og er gjerne stoffer som finnes i naturlig mat og som gir smaken i det også..Og det er ofte slike stoffer befinner seg bak e-betegnelsene..) Skjulte karbohydrater er de jeg mistenker kan gi problemer - de dukker jo opp mange steder og mange bekker små blir en stor å. Ta feks lavkarbobrødet ("fuglefrø-brødet") med 37 g karbo pr 100 g og et så komprimert tungt brød, så skal det ikke mye til før man har fått i seg 100 g brød - hele brødet veier 500 g og er ikke så stort liksom (akkurat det veide jeg og sjekket ut). Nøtter har en del karbo også, og grammene bygger seg fort opp - en neve nøtter kan fort gi karbiser man ikke tenker på. Så ja absolutt - småkarbisene er skumle! Men jeg skal forsøke å ikke veie ting for mye altså.. rydder bort kjøkkenvekten mellom hver gang jeg må veie noe - ellers blir jeg fort manisk med å veie alt og hele hjernen slår om og fokuserer kun på mat, neste måltid, vekten av hver enkelt ingrediens, total antall karbiser, fett, protein hvis man varierer litt i blandingsforhold.. (verre enn verst egentlig - i en fjern fortid var det kun kalorier jeg var opphengt i - her har man hele 3 variable i form av karbo, fett og protein - å underholde hjernen med!) Men nå må jeg bare sette meg ned å jobbe altså - se der - begynner å bli avledet allerede! edit: rettet stabilisator til emulgator!

Wow! Tusen takk for oppskrifter og tips! (og det hjalp noe vanvittig med bakepapir..) Da skal det settes opp plan og handleliste her. Gubben har gått med på å prøvekjøre noen dager ihvertfall (han spiste pliktskyldigst fuglefrøbrød til frokost her). Og det slår meg at jeg har faktisk, uten å egentlig tenke bevisst over det, vært på en slags lavkarbo siden torsdag.. Og jeg har ikke vært sliten-matt en eneste gang, ikke vært død av sult, ikke vært sukker-hungrig - kanskje innbilning men so far so good! Imidlertid er jeg ikke i nærheten av nødvendig fettinntak, blir fort litt kvalm hvis det blir for mye, men det er kanskje en vanesak. Jeg lurer på om jeg skal begynne å telle og veie ting men, vet ikke hvor lurt det er siden jeg har en "obsessive" side som ikke bør få blomstre liksom. Tenkte i første omgang å ta sånt litt på ca - jeg leser tross alt innholdsfortegnelse på alt, sjekker hvor mye karbohydrater det er og har sånt ca anslag av diverse. Håper det er bra nok! PS. Kan forresten anbefale frokostsalat.. det er snadder på brødet og frokostsalat inneholder masse masse fett, men dog litt karbo også så man kan ikke spise uhemmet av det desverre.

Hmm.. kanskje prøve å lage "mandel-brødet". Gubben likte selvfølgelig ikke det andre brødet (som jeg syntes var sååå godt), det var jo frø i det og han var da ingen forb*** spurv som skulle fores med fuglefrø! Når det gjelder det andre brødet (solsikke,egg,sesam,kli,rømme,linfrø), så bommet jeg noe på det med smøring av formen. Fikk bare halvebrødet ut, resten satt limt fast i bunnen. Hvordan smører man formen slik at det ikke klistrer seg helt? Og så lurte jeg veldig på hva karbisene har på menyen neste uke? Jeg må lage ukesplaner slik at jeg får handlet inn alt, tilberedt det som kan tilberedes på forhånd etc (vi handler bare en gang i uka, å ha 3 mil til nærmeste butikk gjør at man forsøker å være effektiv vedr handling)

Damn.. brødet står i ovnen nå, da ble det litt mye rømme ja.. fikk for meg at 1/2 boks sikkert var 2.5 dl, syntes nok at røra fløt litt.. Jeg håper gubben liker brødet, for da kan det svinge - lavkarbo er jo egentlig manne-mann mat for tøffe machoer! Å kunne ta margarin på brødet, spise skinke, salami, bacon (forbudt mat ellers for en med høyt blodtrykk, for mye salt), sånt frister en middelaldrende gubbe.. Men jeg legger ihvertfall opp en plan med start en eller annen gang i neste uke. Siden jeg er usikker på kolesterolen, får fettet i første omgang komme hovedsaklig fra "planteverden" og så får man se hvordan det går etterhvert. Spennende altså!

Iiiik - hvor mye er 0.5 boks creme fraiche?? Jeg har bare sånne rømmebegere med 125-135 ml, går det 2 slike på 1/2 boks? Ellers så syntes gubben at middagen var passe god og sa han ikke savnet poteter. Nå er han blitt såpass interessert at han vil vi skal prøve å lage det lavkarbo-brødet.. (OK, nå håper jeg at jeg ikke har lovet gull&grønne skoger men jeg sa til han at et sånt kosthold kan få ned blodtrykket hans, at han vil slippe sånne "huggærn anfall" pga variabelt blodsukker - begge ting han bryr seg veldig om). Selv syntes jeg det ble for mye ost i den gratinerte blomkålen, lunsjkakene jeg lagde ble alt alt for salte så vi tok fiskekaker til isteden (8 g karbohydrater pr 100 g..) og agurksalat. Problemet er jo at jeg er en idiot til å lage mat.. Men det var dette brødet da..

Tusen takk for svar folkens (og den karbolista var jo kjempegrei!) Ketose ja, har forsket litt mer jeg - ketose er jo en/flere sukkerarter også faktisk (men forskjellig fra andre sukkerartet som har aldehyd-grupper fremfor keto-gruppen), og ketoser er ikke farlige nei! Og så tittet jeg på på fordelingen til Mari med 75-80 % fett, ca 15-20 % protein og 5 % karbohydrater - and it makes sense. Tar man fra kroppen karbohydrater som tross alt er primær energikilden, så vil den jo hente energi fra andre kilder. Da må man pøse på med fett for å unngå at kroppen spiser protein (og derved muskler også..) isteden. Og jeg har jo smugtestet litt dvs det var ikke med vilje. Når jeg har vært på jobb så må jeg rett ut på en lengre tur med Strider for han går jo nesten ut av skinnet sitt av å ha ligget uvirksom i 10 timer. Når man har stått opp 4:30, reist i totalt 4 timer, jobbet i nærmere 8 timer, spist lunsj kl 10:30, så fristet liksom ikke så mye med en 2 timers tur ilagt trening med lille rabagast kl 17. Enda så utrolig søt og morsom han er, jeg var sliiiiten når jeg kom hjem.. På jobben min er det en fantastisk kantine og jeg oppdaget, delvis tilfeldig, at ved å spise varm mat og salat og så heller ta et kjøtt/fiskestykke ekstra istedenfor knekkebrød eller poteter, ble jeg verken så sliten eller sulten - og lille Strider fikk en eier som orket å gjøre mer ut av turen enn ren energiutladning av han. Så karbohydrater er noe dritt! Det som lugger litt er dette med all fettet - som Mari sier - det går jo imot alt en har lært. Men så virker det logisk også - man vil jo ikke at kroppen skal forbrenne proteiner. Jaja, lavkarbomiddag på gubben idag, og selv kan jeg jo begynne med å satse på 50 g karbo pr dag sånn til å begynne med (jeg antar at man normalt spiser minst 100 g karbo pr dag liksom) og så se hvordan det går. Matlaging er hassle og ikke snakk om at jeg får gubben, som elsker å lage mat, til å lage lavkarbo-mat - man kan jo ikke legge slike begrensninger på kreative gourmet-kokker

Høres fryktelig forførende ut dette altså.. dette med velvære og mer energi, frister veldig! Men jeg lurer på en del.. 1)ketose. Såvidt jeg har forstått så går man over til annen type stoffskifte og man danner ketoner ved fett-spaltningen. Nå er det slik at ketoner er giftige (gammel kjemiker jeg..) så det jeg lurte på er om noen har noen peil på bivirkninger? Ketoner er fettløselige så jeg regner med at det er ikke nyrene som eventuelt blir belastet men lever, vet noen om hvordan det går med feks lever over lenger tid på lavkarbo-diett? Og hva med kolesterol? (Jeg har en gubbe som har sykelig forhøyet kolesterol, dårlig type kolesterol, og en slekt som stortsett dør av kloggede blodårer..) Jeg vet at man sier dette er dietten til "steinalderfolk" men det må jo påpekes at steinalder-folk ikke ble gamle.. for alt det jeg vet så døde de av bivirkninger av kostholdet (finner ikke noe info om slikt på nettet, bare ekstatisk skryt av dietten og hvor naturlig den er, blir skeptisk av sånt) 2) Hva med total kalori-inntak, man lærer jo at vekt er gitt av inntak av kalorier vs inntak av kalorier. Og maten må jo sies å være svært så kaloriholdig. HVordan kan det ha seg at folk går ned i vekt? 3) Og dette at man får mere energi (som jeg synes høres mest tiltalende ut..). Jeg hadde en spiseforstyrrelse i yngre år, og ødela en del av stoffskiftet mitt på det. Min kropp går i shutdown ved dietter - forbrenner ingenting omtrent, blir akutt anemisk etc - i praksis kommer jeg ikke opp av sofaen. Nå har jeg ikke prøvd noe slikt som denne dietten hvor kalori-inntaket forblir høyt, men jeg lurte på om noen med liknende "shutdown"-problemer har forsøkt lavkarbo og gikk det bra? (Noen som har drevet jojo-slanking og etterhvert fått lært kroppen å reagere med lav forbrenning) 4) Så var det maten da. Frukt går jeg utifra inneholder for mye sukker i form av fruktose, glukose etc, men hva med erter, bønner? Mais er vel som poteter fy fy pga høyt innhold av stivelse. Dog har jeg sett gulrot oppført som nei-mat hvilket jeg synes er rart. Kalori-innholdet til en matvare sier noe om fett/karbohydrat-innhold og gulrot har jo svært lavt kalorinnhold, så det kan simpelthen ikke være rart med karbohydrater der? 5) Hva skjer hvis man bytter ut de mest fettholdige produktene med lett-variantene? (Feks rømme, fløte etc. Gubben min kan ikke fordøye animalsk fett uten å drikke alkohol til, men han kan jo ikke pjalle seg gjennom hverdagen heller..) Var dette jeg lurte på i første omgang. Imorgen skal jeg prøvekjøre en lavkarbo middag på gubben (blir lunsjkakene med kylling kjøttdeig samt den der oste-blomkålen LineSk ga oppskrift på her..) for å se hvordan han håndterer en middag uten ris, potet eller pasta til! (Blir sjokk for han det! Nå må det også sies at han kommer fra et hjem som mente at makaroni, ris, spaghetti etc var grønnsaker som ble servert sammen med poteter og gjerne på bekostning av andre grønnsaker - da jeg traff han i sin tid, sa gubben at den beste grønnsaken han visste om var makaroni Har altså et lite stykke å gå der i gården ja!) Jaja, var dette jeg lurte på i første omgang.

Jaja, har hjemmekontor og sitter og venter på at jobb-pc-en skal tygge ferdig tall for meg. Så jeg sitter og ser på Strider (gjør mye det av en eller annen grunn..). Idag har han og Tomsingen fått hvert sitt tyggebein. Tyggebein er ikke vanlig kost her, faktisk har ikke Strider fått det før (har glemt slikt jeg, de siste årene sluttet vi med det pga lille basenji var så tannløs at det var ren sadisme å gi henne tyggebein og se stakkaren sutte på det etter beste evne..). Strider syntes det var tvilsomme greier visst. Han har kastet det rundt, lurt på om jeg kunne tenke meg litt drakamp med det og så har han tygget litt på det. Jeg vet ikke hva han synes om smaken - men han ruller seg ihvertfall på det - slik han gjør med lik han finner ute (urk). Han er snodig da.. her om dagen fikk han litt kjøttdeig (uten vann&salt) i maten - da ble det iherdig rulling i matskålen (og for noe søl det var, for ikke å snakke om at det så tåpelig ut - så ut som man serverte en porsjon marke-kelpie liksom..) Vi går mye spor om dagen, har gjort det hele sommeren. Det med spor er veldig veldig fasinerende synes jeg. Strider er en rev på "smarte løsninger" og jeg kan liksom ikke bebreide han det heller for jeg synes jo det er godt tenkt jeg også, men vi jobber med å fjerne "quick and dirty"-triksene etterhvert som de dukker opp. Vi har trent på å legge spor over store stener og oppå trestammer (gamle klønete kjerringa her har virkelig krabbet rundt i skauen altså!), og så insistert på at han skal følge sporene over og oppå. For Strider han vil heller løpe rundt den store steinen og så fange opp sporet igjen på den andre siden, synes jo det er lurt egentlig jeg, men han har nå skjønt at her må han gå over. Så kjørte vi en del spisse vinkler, i førsten fulgte han dem helt ut, men så begynte han med å krysse over og droppe selve vinklen, igjen, synes han er lur jeg! Men back to the drawing board, insistere på at vinklen følges fullt ut.. Han bruker samme trikset når sporet krysser bekker, vi har t.o.m. vasset litt opp eller ned bekkene slik at sporet slets ikke nødvendigvis er rett over andre siden. Da er det greit at han tar nytt sporoppsøk på andre siden. Så begynte vi å legge spor innom grusvei, og det ble en aha opplevelse.. han så på grusveien som bekk tydeligvis - ga blaffen i å spore i veien men sjekket heller kantene for å finne der sporet gikk ut i skogen igjen - smartingen. Så nå har vi funnet et grustak og da kom nesa ned igjen og finsøket ble slått på. Stakkars lille Stridergutt, så lur og så plukker vi det bort og insisterer at han jobber på en måte han antagelig synes er tungvin.. (men han gjør jobben altså, og med stor stor glede - vi synes jo alle at spor er kjempe kjempe gøy, og det er så stas når han kommer til slutt-pinnen vi bruker som sporslutt og han dekk-markerer.. da leker vi alle sammen - strider, gubben, tomsingen og jeg! Godt vi bor i glisgrendt strøk for det ser sikkert ikke videre smart ut!)

Gratulerer med vakre hofter! Supert, satser på at søsknene har like fine hofter! Og Balrog veier 17.5 kg, høres ut som en fin vekt det. Husker Balrog var blitt lillebror da vi møttes i mai - både Harly og Strider var større enn han! Og så husker jeg da Balrog var liten og var på slanker'n, så deilig at det ikke er slik lenger! (Og nå kjenner jeg at jeg ble veldig nysgjerrig på hva Strider veier, han var 16 kg for ca 4 uker siden, men dyrlegen sa at han var for tynn og måtte få på 1-2 kg..nå håper jeg at han har gått opp, han fores med høyenergifor så det står etter) edit: glemte jo nesten det viktigste av alt: tvi tvi med debut! Tror det går suverent jeg!

Gratulerer med dagen kjære lille Ikke-pikke (eller det skulle vel skrives på en eller annen "obskur (fnis)" dialekt!)

Gratulerer med dagen verdens beste Harly!

Takker og bukker! (Og Marie - igjen - det er ikke superlativer når det er fakta! Måtte forresten flire litt av at vi skrev ganske likt om våre respektive ekorn..! )

*hytte pekefinger til Marie* Det er ikke skryt - det er kelpie-fakta ! Og gratulerer ballemannen, her også! (Jeg går i surr med alle gratulasjoner.. det er her og på facebook.. blogger har jeg ikke rukket over enda! Godt det ikke er flere søsken!)

Strider, verdens beste Strider, verdens beste bisk (sikkert en tittel han deler med mange!) hele 1 år idag! Ikke til å tro! Må jo også gratulere verdens beste Balrog, verdens beste Harly, verdens beste Ikke, verdens beste Bob og verdens beste Emmett! Og verdens beste oppdretter! Marie snakket i AN-tråden om dette med forventinger og forhåpninger, og akkurat som Balrog, så er Strider alt jeg noensinne kunne håpe på eller drømme om. Min heftige, myke, arbeidsivrige,smarte, kjærlige, alltid glade rabagast! Og så vakker han er - jeg får aldri sett meg mett på han. Og så full av spillopper&hyss&rampestreker (ikke alle som ønsker seg det i en hund tenker jeg, men vi verdsetter det høyt), så mye latter! Idag har jeg forsøkt å kjempe med kameraet, resultatet .. nja.. men det får så være, er apekattens bursdag jo! Strider har lekt med Kark og tom brusflaske Dårlig bilde, men jeg måtte bare ha det med - se det fjeset! Kelpier har så kule fjes, man flirer bare man ser på dem jo! Og så har vi vært på tur i skogen, og da blir det mye venting på en liten krok somer så mye kjappere enn de andre i følget Og vi venter mer.. Var ikke måte på så mye venting.. Finingen Strider så at den pinnen var skikkelig vintage i det han løp forbi, så da må man jo gå tilbake og hente den. Skal ikke tro at bursdagsbarnet tar fri bare fordi han har bursdag.. denne boken fikset han mens jeg lette etter poteter i kjøleskapet. SÅ gratulerer kjære kjære lille lømmel! Jeg er fortsatt spent på hvordan fremtiden blir!

Vi synes lillesøster er nydelig vi - men vi synes opsis er nydelig også - med boling eller uten boling - vakre! Ellers er jeg spent på hvordan det går med å motvirke sånn "en gang i blant" varsling. Vi bor jo også sånn halv-øde til, men Strider er blitt riktig flink etterhvert. Dog synes jeg det er mye å verre å forhindre varsling i "en gang hvert jubelår"-tilfeller. Nå er det nyttig med litt varsling også da, er ikke det.. er ting utenom det vanlige er det fint å få beskjed om det (dog er Strider og jeg litt uenige om hva som er en gang hvert jubelår.. ) Strider er veldig veldig harm på tyvene som kommer annenhver torsdag - helt åpentlyst kommer de, i diger lastebil t.o.m. forsøker ikke å skjule seg engang - og så stjeler de søpla vår Noe så hinsides frekt!