Hundeliv

Oi! Det var dyrt. Betalte 206 kr for det samme hos min dyrlege her om dagen...

Har brukt mange slags brodder, men ingenting slår piggsko! Broddene mister man dessuten én etter én, så i lengden blir det neppe mye dyrere med sko ;-)

Jeg sier ikke at de er uegnet, men mange av de jeg kjenner mangler enten utholdenhet eller mentale egenskaper som gjør dem egnet til lp på høyt nivå. Særegent for heelermiljøet her jeg bor(som sikkert er Norges største med ca 15-20 individer), er at veldig mange har kjøpt dem med tanke på konkurransesatsning. Det er ingen som har kommet særlig langt innen lp på tross av år med nedlagt trening. I agility derimot, er det flere som hevder seg. Men ag krever noe annet av hunden. Jeg har selv kjøpt to heelere med tanke på lp-satsing, men har rett og slett funnet at de ikke har egnet seg i det lange løp. De er veldig trenbare, så det er andre ting det skorter på. Samtidig er det jo flere som trener sine LH mot konkurranse og er fornøyd med framgangen, og så er det mange som ikke driver konkurranserettet trening som hevder at deres heelere ville ha taklet konkurranse med glans... ;-) Jeg tenker at det er en sammenheng mellom hvilke raser som konkurrerer i elite og rasenes generelle egnethet. Det er jo f.eks ikke så mange kelpier i Norge heller, men de har flere resultater å vise til. Men du må gjerne kjøpe en heeler altså. Du vil garantert ikke angre! Jeg skal sikkert ha flere i framtiden, men uten å ha som målsetning å konkurrere med dem i de høyere lp-klassene.

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ. Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Ja, det ser ut til at den selen kan fungere bedre til trekk. Hvilke detaljer som gjør det er vanskelig å se uten å ha begge selene for hånden. Jeg har i alle fall delt min erfaring. Viktig å prøve selen før man kjøper i alle fall :-)

Nei, jeg tror dessverre den bare selges på nett :-( På Troll, der jeg kjøpte min, så hadde de en veldig presis måletabell. Er enig i at det er viktig å få pøvd seler før man kjøper...

Jeg kan ikke forstå at det skal gå an all den stund festet oppe på selen er plassert på den reima som går rundt brystet,- og ikke på den delen som går i fronten på hunden overhodet. Jeg ville i alle fall prøvd selene nøye før kjøp. Jeg kjøpte selv non-stop selen mtp å bruke den som type gå- lett trekk-sele fordi det så ut som om den satt så fint i fronten. Men drag i selen fra det øverste festet fører bare til at reima rundt brystet strammes... Det nederste festet er festet i selve selen, så den egner seg godt til spor om man bruker det festet. Kan hende de har gjort om festet siden i vår?

Jeg ville ikke valgt noen av dem. Har non-stop sin sporsele som sporsele til kelpien. Da bruker jeg festet under magen. Når man bruker festet på ryggen, fører det til at det båndet som går rundt brystet strammes,- ergo trekker ikke hunden med fronten, men får et (ubehagelig) press rundt brystkassa istedet. Den andre selen ser ut til å være laget etter samme prinsipp. Jeg er fornøyd med denne selen til kelpien, mens heelergutten rett og slett har en puppia-sele. Ellers er det ganske mange nome- og halvnomeseler å velge mellom på markedet :-)

Spennende med disse gule heelerene. Dette er hva en av rasens spesialdommere skriver om emnet. Det har altså blitt født gule valper etter sorte foreldre i Sverige, og disse kan spores tilbake til gitte individer. Färgen hos Lancashire Heeler Lancashire Heeler finns idag i två färger: dels är det den absolut vanligaste färgen som heter black and tan och dels är det den något ovanligare färgen som är liver and tan. Black and tan är den färg där hunden bär mest svart färg men har tecken av rostbrun karaktär i ansiktet, fjärilstecken på bröstet samt på benen och under svansen. Den som är liver and tan har samma typ av teckning men där är det svarta ersatt av en brun färg, med fördel mörkt brun och tanteckningen finns då kvar på samma sätt som på den som är black and tan. Det har funnits fler färger men idag är det bara dessa två färger som är godkända. Det har dock funnits andra färger som ex blue and tan, fawn and tan och den som vi kallar gul, dvs gold. I dagsläget finns det rätt många liver and tan hundar i Sverige men det har funnits och finns en hel del diskussion om den färgen. Under mina många resor till England med många samtal med uppfödare så har många, i min uppfattning, skrönor kommit fram om denna mytomspunna färg. En del av dem har sagt att orsaken till att färgen har varit så sparsamt förekommande i England skulle vara att bönderna avlivade de valpar som bar den bruna färgen. Svaret på varför man gjorde det har varit att de bruna ansågs vara svagare och vekare och en del har sagt att när den leverbruna arbetade på gårdarna så var det allt för lätt att ta miste på den och en räv.Man har till och med hävdat att bruna hundar ofta har ett mjukare temperament och därför inte hävdar sig i ex arbetet som gårdshund. Andra har sagt att det bruna anlaget skulle vara behäftat med den mutation som orsakar anlaget för PLL, linsluxation. Snart kommer vi dock att få veta om det stämmer eftersom ett test för PLL nu finns framtaget! En annan stor diskussion som pågått länge är den om huruvida man kan para liver med liver, dvs två bruna hundar med varandra. De jag känner i England har konsekvent hävdat att det bör man inte göra. Även där har teorierna varit skiftande men de flesta har sagt att färgen kan bli blaskig. Nu har vår första leverfärgade parning i Sverige ägt rum och valpar har fötts alla är friska och pigga så långt och alla är bruna. Det har nämligen påpekats att det fanns stor risk för att det kunde födas gula valpar i en sådan kombination. I England vet jag också om en kombination där två bruna hundar parade sig och där föddes det också friska valpar. Är det då en risk om det kommer fram gula valpar eller valpar av andra färger? Personligen tycker jag inte att det är en katastrof om vi får fram de gamla färgerna igen och ryktet säger också att man nu eventuellt kommer att öppna stamboksregistret igen för Heeler i England och då kommer det att komma in nya individer och bredda genpoolen. Då kan det bli en ökning av heeler med andra färger. Men det viktigaste är att komma ihåg att idag är det endast två färger som är godkända och det är black and tan och liver and tan. Vi har i Sverige haft en kull där två gula heeler föddes. Det var i en kombination med två black and tan föräldrar, Embages Merry Marx och Embages Comical Cate. Det föddes en gul hane och en gul tik. Den här gula färgen tros härröra från en hund vid namn Broadfield Chainy. Tittar man då i stamtavlan av ovanstående svenska kombination så kan man se att det faktiskt stämmer för där finns The Tramp of the Embages med i båda hundarnas stamtavla och där bakom alltså Broadfield Chainy bakom båda föräldradjuren. Jag har också hört av en del färgkunniga att man kan se på vissa LH att de har en ljusgul färg i sin tanfärg och att de då skulle kunna producera gult. Det finns dock inget säkert belägg för det. Mer historia och information kommer snart!

Jeg har ikke dårlig erfaring med gemytt hos rasen, men synes ikke det finnes belegg for å hevde at brune er mer reserverte enn svarte.

Når det gjelder bepelsing rundt øyne og på nesebrusk, så tror jeg det er mye i det JeanetteH sier: Den lyse huden skinner lettere igjennom på disse mindre bepelsede områdene hos liver-tan-heelerene (brune) enn det den gjør på de som er sort-tan (svarte),- som har svart nesebrusk og er svarte rundt øynene. Heeleren er jo også lite homogen når det gjelder pelskvalitet,- både lengde, mengde og ellers. Dette spiller også inn i hvor synlig huden på disse områdene blir. Hvordan det er med kvalitet på klør og tredeputer på brune heelere, vet jeg ikke, men dersom det er som du sier, så finnes nok en arvelig komponent. Man må ha to bærere av brunt for å få brune heelervalper, og hvorvidt en slik "svakhet" ligger på individene brukt i avl og som også er bærere av brunt, eller om det helt bestemt er knyttet opp mot det brune genet er vanskelig å si uten å ha gjort forskning på dette. Forskning på sammenheng mellom sykdom og fargegen er gjort på andre raser. Jeg har vanskelig for å tro at det finnes belegg for å hevde at det forekommer mer reserverthet hos brune heelere enn hos svarte. Rasen er lite homogen og det foretas ikke systematisk mentaltesting av individene. Når genetica, basert på MH-testing av litt over 80 individer (lite antall) viser at rasen scorer relativt høyt på reserverthet, så må man anta at de fleste testede individene er sort-tan,- all den stund dette er den dominerende fargen. I min omgang med heelere, kan jeg heller ikke si at jeg har merket noen forskjell basert på farge. De brune heelerene jeg kjenner er alle sosiale, mens de sorte (som teller langt flere individer) fordeler seg på både sosiale og reserverte,-til og med engstelige som min egen. Det virker imidlertid som om det er en tendens i avlen til å bruke mer sosiale individer, og dette vil jo sakte men sikkert endre hvordan heelergemyttet generelt er. Men endrer man på noe, så endrer man plutselig på andre ting også. Det er en annen diskusjon. Jeg har ikke hørt om at det har kommet gylne heelervalper, men ser ikke bort fra at dette har skjedd. Dersom de er gule (solid golden?),- som på bildet du har postet, så regner jeg med at det er et sjeldent reccesivt gen, slik tulip er inne på. En diluted farge skal være "utvasket" og diluted brun blir gjerne det som kalles "fawn" i andre raser. Det gjøres brun-brun-paringer både hos heeler og i andre raser,- dobermann f.eks, og dette gir normalt helbrune kull.

Ja, jeg var nok litt lite nyansert når jeg sa at apport er alfa og omega. Jeg mente ikke at man nødvendigvis må ha apprtøvelsen som man kjenner den fra lp eller bruks inne, men hunden bør ha en viss gjenstandsinteresse og en idé om at den skal komme inn til fører med det den finner. Lekapport med halsbåndstarer og uten noe større krav til avleveringen duger f.eks som en god start. Men jeg ville ikke selv ha startet å trene søksdelen i feltsøk med en hund med høy gjenstandsinteresse og stor sans for æresrunder -uten å ha trent noe apportaktig først ;-) Dessverre kjenner jeg ikke til noe litteratur på emnet, men jeg vil tro at det finnes en del i bøker om annen brukshundsport,- nesearbeid/ rundering e.l. Kanskje svensk litteratur? Jeg synes feltsøk har to viktige elementer i seg som jeg vil vektlegge i trening: at hunden skal ut på 50 m, og at den bare skal søke der det er fert. Dersom du vil ut og trene feltsøk i dag, er det bare å ta med deg 4-5 gjenstander, holde hunden mens den får se at en hjelper går ut i rett linje og legger gjenstandene spredt i sporet. Den siste gjenstanden, som legges på ca 50 meter, kan hjelperen kaste litt opp i luften og leke med før h*n legger den ned. Hjelperen følger samme spor tilbake. Når hunden slippes er sjansen stor for at den løper ut, søker og kommer inn med en gjenstand! Da blir et fest :-) Man kan så slippe hunden én gang til i samme "korridor" dersom den fortsatt viser interesse. Men feltsøk er krevende, så jeg ville ikke kjørt så mange repetisjoner,- og kanskje bare ett eller to funn før pause i begynnelsen. Senere kan man trene i fertkorridorer av ulik bredde (opptil 50 m), ofte ha gjenstander på 50 m og variere hvor mange gjenstander som skal finnes før belønning. Og så forsvinner etterhvert påvirkningen ved at hunden får se at gjenstandene legges ut osv. Et felt er som kjent 50 x 50 m. Det finnes sikkert 100 gode måter å trene inn feltsøk på, så dette er bare et forslag. Jeg har tidligere lært inn feltsøk vha canis-metoden, men synes forsåvidt ikke metoden inneholdt vesentlig mindre bruk av hjelp og påvirkning, så nå prøver jeg meg litt fram for å se hva som kan få fram ønsket atferd. Del gjerne forslag til god litteratur dersom du kommer over det!

Det var en del forslag på canis-TV. Finnes det ennå? Ellers er jo apport Alfa og Omega. Om ikke apporten er på plass, ville jeg ha begynt der

Og så må du være klar over at det å bare ha én stein nede regnes som en diskvalifiserende feil mtp utstilling; og om du ikke kan premieres med minst gul sløyfe (good) på utstilling, så kan hunden heller ikke oppnå championat i noen andre hundesporter(ag, bruks,lp, rally-lp osv). Nå vet ikke jeg hvor aktuelt det er for deg, men så vet du...

Du må rett og slett skille dem inntil dette er over, og ikke gi dem mulighet til å begynne å slåss.

Jippi :-) Mail sendt!

Er det noen som har et bringkobbel de ikke bruker lenger? Ønsker å kjøpe et av den norske typen (bi-2) i str. small/liten.

Jeg har lagt bort min lancashire heeler som elite-hund i lp, og kjøpt meg kelpie. Arbeidskapasiteten er det ikke noe å si på når det gjelder mange heelere; min jobber fra morgen til kveld og er trent i mange grener (lp, agility, viltspor, NBF-spor,NBF-rundering). Veldig trenbar. Det jeg sliter med er mye frykt kombinert med dårlig avreagering.. Høy score på fryktreaksjoner går igjen på mange av de MH'er jeg har lest på rasen. Heeleren er jo avlet for å gjete kyr, og flukt ligger langt framme i repertoaret. Ganske naturlig iom at de skal bite i hælene til kyr og dukke unna evt spark? Når man skal konkurrere i lp trenger man en hund med motor og som tåler belastningene. Jeg opplever at min heeler ikke tåler belastningen det er å først delta i fellesøvelser og deretter gå et program med det mentale trykket det krever. Hunden er konkurransetrent med positive metoder gjennom fire år. Når det er sagt,så finnes det heelere som konkurrerer i lp. Såvidt jeg vet, har bare én oppnådd championat i lp. Det sier jo også noe om dens egnethet dersom man vil ha relativt kort vei til elite. I agility er det full fart hele tiden, og der ville nok min lille fyr ha trivdes langt bedre. Av andre grunner er ikke det aktuelt. Jeg mener det er krever litt andre egenskaper for å bli en elite-lp-hund enn for å bli en agilitychampion. Jeg kjenner et par stykker som har lagt fra seg tanken om podengo pga at rasen er lite homogen. Dette kan vel forsåvidt også sies å gjelde for heeleren. En av de viktigste grunnene til at jeg valgte kelpie denne gangen er at rasen er bruksavlet gjennom generasjoner og det er en forventning om at man mentaltester dem. Det stilles også krav til mentaliteten for godkjente avlsdyr. Og når det gjelder mentaltester, forteller en MH mer om hundens egenskaper enn en BPH/karaktertest vil gjøre. Min kelpie er fremdeles valp, og foreløpig kan jeg bare si at hun er trenbar og har god motor. Hun virker balansert så langt, og jeg er veldig fornøyd med det jeg ser. Hun trenes foreløpig i agility, lp, spor og rundering og tar alt på strak labb.

Vært inne på denne fb-gruppa? https://www.facebook.com/groups/297361570376743/?fref=ts

Har nettopp fjernet en valpehjørnetann som var knekt slik at pulpa/nerve var blottet. Veterinær mente det var viktig å få ut tannen pga den økte infeksjonsfaren. Jeg valgte altså å følge hennes råd (vet. har forøvrig spesialisert seg på tenner). Vetereinær kan jo også sjekke for evt andre skader i munnhulen som har oppstått samtidig. Regner med at hjørnetennene ikke bare knakk av seg selv. Slik var det i alle fall ikke her ;-)

Et forsøk på å forklare hvorfor publikum/figurant ikke reagerte. Som sagt synes jeg det er flott at denne typen dyremishandling blir dokumentert, og at det faktisk får konsekvenser.

Men allikevel ikke den type trening vi etterstreber? Det er jo absolutt mulig å trene også disse sportene uten en systematisk (eller her kanskje usystematisk/impulsiv?) bruk av ubehag

Tror dessverre ikke dette er så uvanlig trening innenfor IPO/RIK lenger sør i Europa. Vår lokale hundeklubb fikk tidligere i år tilbud om foredrag med en "fantastisk" hundetrener med flotte resultater å vise til. Videolenkene de la ved, viste trening av hund vha strømhalsbånd. Det nye ved denne treningen, var at de ikke brukte strøm som straff, men som motivasjon !?! Edit. Jeg synes denne form for "trening" er forkastelig, og synes det er flott at FCI tar affære såpass raskt. Tror det er det som skal til for å endre holdningene,- eller i alle fall treningsmetodene til folk.

Fellesdekken er jeg faktisk veldig nøye med at hundene kan før jeg konkurrerer. I klasse 1 skjer det stadig ting som at: en hund går til eier, en hund går til hunden ved siden av,- eller til og med flere, en hund løper til eier noe som trigger en annen til å løpe etter, slagsmål mellom hunder utløst av en eller flere av disse hendelsene. Dette er helt unødvendig og kan ødelegge LP-karrieren til egen eller andres hunder. Mitt tips er derfor: still aldri til start uten at du er 100 % sikker på at hunden ligger på fellesdekk. Alle de andre øvelsene kan man feile i uten at det gir store konsekvenser for videre trening. Dette gjelder ikke nødvendigvis for fellesøvelsene.

Så mange fine bilder. Fikk ikke med meg at du hadde med kamera en gang :-D Portrettene av Qoralle og mist var helt nydelige!