Argyr

Klart de er det. Det er slemt å slå. Noen valper er også aggressive. Det er ikke slemt å veive med armene under lek og tilfeldigvis treffe noen, eller holde seg for hardt fast i en arm så det blir et klyp, hvis vi skal sammenlikne med valpebiting. Jeg føler at vi beveger oss inn i en diskusjon om hva det innebærer å være slem her, for vi ser ut til å ha forskjellige oppfatninger av begrepet. Vi forventer selvsagt mer av voksne enn av barn, f.eks. forventer vi at voksne ikke går i temper tantrum og slår fordi de ikke får mer brus. Eller at de slår forbipasserende dyr med pinner eller kaster ting på dem for moro skyld. Det gjør barn, og derfor skal foreldrene ha kontroll på dem så de ikke får anledning til å gjøre sånt. Ser jeg en unge komme strenende mot oss med en pinne i hånda, så er jeg nok rimelig på vakt. Men det burde jeg strengt tatt ikke behøve, for forelderen burde se det samme og hanke inn ungen.

Om foreldrene er med og de spør, så sier jeg ja, men forklarer at hun er en stor valp som ikke vet hvor stor hun er, og at hun kan være voldsom i iveren sin.

Da er vi uenige om hva det innebærer å være slem. Hvis man vil unngå at barnet blir påført sjelelige sår av hundeeiere som ikke vil ha hunden sin slått med pinne, så får man ha kontroll på ungen. Akkurat som at hvis man vil unngå at valpen blir usikker på unger fordi foreldre kjefter, så får man ha kontroll på hunden. Jeg forventer ikke at småbarnsforeldre skal være pedagogiske rundt ustyrlige, fremmede hunder. Jeg synes det er en uting at jeg forventes å opptre pedagogisk rundt ustyrlige, fremmede barn. Det er et annet element i dette, og det er risikoen for at ungen blir bitt. Det bør både foreldre og hundeeiere være obs på i en sånn situasjon, og det er kanskje noe av grunnen til at noen hundeeiere reagerer sterkere enn andre. Vi vet at hunden får skylda og som regel må bøte med livet om den skulle gå i forsvar.

Det var bare et eksempel. Jeg kan fint se for meg skremte, sinte og brølende foreldre som skremmer bikkja, på samme måte som skremt, sint og brølende hundeeier som skremmer ungen. Shit happens. Og så føler jeg for å påpeke at Tempus ikke kalte barnet slemt, men var uenig med mor om at han var snill. For SNILT får det jaggu ikke blitt, og jeg ser ikke at det er så himla galt. Det ville sikkert vært mer pedagogisk riktig å si "han var ikke snill nå", men igjen - ikke hundeeiers oppgave å være småbarnspedagog. At man blir oppfattet som slem når man gjør slemme ting bør foreldrene klare å forklare ungen selv.

Om valpen min går løs, går bort til en tilfeldig unge og river den overende fordi bikkja ikke eier selvkontroll, så hadde det vært min skyld. Det er ikke hundens feil, det er min. Hunden er ikke nødvendigvis slem, den er bare ukontrollert. Den skulle vært under kontroll. Bikkja ville fått korreks der og da, og kanskje lært noe. Hadde forelderen reagert og kjefta på bikkja (f.eks. "nei!" i sint stemme), så ville jeg sett på det som rimelig naturlig og passende, for barn skal ikke måtte utsettes for å bli nedløpt av fremmede hunder, og forelderens oppgave er å passe på barnet sitt, ikke oppdra hunden min. Om noens barn går løst, går bort til en tilfeldig hund i bånd og slår den med en pinne, så er det forelderens skyld. Barnet er ikke nødvendigvis slemt, bare ukontrollert. Barnet burde vært under kontroll. Barnet bør få korreks der og da, og kanskje lære noe. Om hundeeieren reagerer og kjefter på barnet (f.eks. "nei!" i sint stemme), så ser jeg på det som rimelig naturlig og passende, for hunder skal ikke måtte utsettes for å bli slått med pinner av fremmede barn, og det er hundeeierens oppgave å passe på hunden sin, ikke oppdra andres barn.

Hvor stor er han? Nei, var et falleferdig vrak på tomta til min mor. Hun er foreløpig mer varsler enn vokter. Hun knurrer og moffer på ting på avstand, biler eller folk hos naboen eller folk på avstand på tur. Og så bjeffer hun når det kommer noen, uansett hvem eller hva. Kommer de nær nok til å hilses på, så logrer hun med hele seg og alle er hennes nye bestevenn. Jeg har prøvd å forklare henne at hverken folk eller hunder får spesielt lyst til å komme og hilse når hun kjefter på dem, men det skjønner hun ikke logikken i. Hun er ganske tøff og frempå, hun kan knurre og reise bust til skumle ting (digre, svarte rotvelter i mørket, f.eks.), men så går hun og sjekker det ut med veldig lite støtte (hun går foran meg, gjemmer seg aldri bak) og så er det glemt. Hun har litt matforsvar på f.eks. margbein og slikt. Overfor hunder er det jo greit nok å si ifra, men det er ikke like greit når hun knurrer på folk fordi de går i nærheten når hun tygger. Det er ikke noe som bekymrer meg, jeg har hatt det før, og det går an å jobbe med og/eller tilpasse rundt. Men noen god egenskap er det jo ikke. Ellers er hun en kengudille, hun er veldig spretten og glad i å bite. En ganske normal unghund, altså. Hun går stort sett løs på tur, holder seg innenfor synsvidde, stopper og venter på meg og er innom og sier hei med jevne mellomrom. Hanker henne inn om jeg ser noen komme, fordi hun som nevnt kan fremstå skummel på avstand og hun blir ikke hos meg om hun ser dem først. Hun er jo venner med alle, så jeg er ikke redd for at hun skulle gjort noen noe, men folk skal få velge selv om de vil ha en liksomskummel kengudille på seg eller ikke. Stort sett rolig inne, ikke destruktiv eller tyvaktig. Liker helt tydelig ikke å være alene, under noen omstendigheter. Vil være med overalt, og mistrives når hun er alene hjemme. Det går helt fint, det skjer ingenting, men hun er ikke avslappet selv om hun ligger stille. Vil helst være sammen med meg hele tiden, kommer dog fort over det om det er andre mennesker tilstede. Middels leken (et sted mellom schäfer og KO ), litt seig å trene med. Motivert av både mat og lek, men blir fort kjedelig og ting sitter liksom ikke helt. KOen til sammenlikning kan være veldig sirup i bevegelsene og gå fort lei, men har de skjønt det så har de skjønt det. Om de gidder er en annen sak. Katla bare... Skjønner ikke helt, selv om hun kunne det de siste to dagene. Jeg er slem og sier at hun er litt dum, men det kan jo godt være at jeg forventer for mye av et stakkars unghundhode som trenes alt for sjelden med. Noen putta på en femmer, men nå får jeg vel gi meg.

Katla var 6 måneder gammel på tirsdag, veide 30,9 kg og var ca. 56,5 høy. Hun var med på nedbrenning av hus, men var ikke videre interessert Bilder fra i går Fremad marsj!

test

Men nå har de kommet! Hadde aldri sett en hjortelusflue før jeg plukka en ut av håret mitt for en uke siden. I dag kravlet det en på øret til Katla. Vanskelig å ta livet av er de også, ble jo nesten anpusten her. ....burde jeg legge meg, skulle lagt meg for lengst, så da får jeg vel gjøre det. Bare få dratt med meg den firbente potetsekken ut for å tisse først.

Nærmer seg 5 mnd, veier i overkant av 25kg og er snart ferdig med tannfelling. Kan legge inn bildene jeg tok på tur på onsdag av den alltid så elegante frøkna

Vi er nok her vi, men sikkert lurt å minne meg på det. Det er en stund til midten av november.

Lille bolla mi

Det har ordna seg!

Er det noen her inne som er enten på Hamar, Rena eller i Elverum på dagtid tirsdag og som kan tenke seg å passe Katla en time eller tre? Send meg gjerne en PM!

Tok med kamera på morgentur i dag. Hallo? Ikke vær så treig'a!

Ingen planer om utstilling (annet enn "det skal vi sikkert en gang"), men det kan jo hende.

Samme her, knehund! De ser jo normale ut på bilder? BC og malle er gå-på-veggen-hunder. Få meg til å gå på veggen, altså. Jeg er litt for træg for sånne.

Jeg omtalte en schäferhund som liten og søt en gang, han veide rundt 40 kg. Jeg synes jo han var det, ved siden av KO-hannen min. Så møtte vi turfølget for første gang, som hadde med seg en lommeterv. Da ble det litt sånne miner: Jeg synes det er nok fart i en grosser, og rottweiler blir nok litt mye brukshund for meg. Og så finnes det folk som kjøper seg malle, liksom. Med vilje!

Det kan jo hende at jeg ser på dette med vokting med litt andre øyne og glemmer at det er forskjell på folk.

Det er der jeg tenker at det kanskje blir litt mellom to stoler. Jeg skal ikke uttale meg om rottweileren, men av de grosserne jeg til nå har truffet så er det moderat og lite alvorlig vokt (men om det virkelig gjelder, så er de nok på pletten). Et sted mellom en berner og en KO, kanskje? Kan vel kanskje sammenliknes med pyreneerhund og de andre fluffy vokterhundene? Er jo ikke så veldig utbredt de heller, så kanskje er det litt størrelsen også? Samme advarselen får man vel hos boerboel, cane corso, dogo canario osv, men der er kanskje ikke grosseren tøff nok i utseende til å passe inn? De er mer "trenbare" enn KO, mer interessert i lek og samarbeid, holder seg mer ved fører, men fortsatt tunge og trege og lite glad i repetisjon og pirk, så vil man vil VM, så velger man jo noe annet. Nei, jeg vet ikke. Jeg ønsker ikke noen grosser-boom, for det ville vært uheldig, men anbefaler dem gjerne som hobbyhund, kosegris og varsler til noen som ønsker seg stor hund med stabil psyke og stødig kropp. Men hva vet vel jeg, klumpen min er knapt 3 mnd. *kremt*

Nå skal jeg som ny eier på rasen være forsiktig med å si noe for bastant (dessuten er det lite oversiktlig hvordan det står til i Sveits), men mitt inntrykk er at de er ganske friske for å være en stor rase, dog har de ikke lang levealder, etter 8-9 år kan man vel regne seg heldig (igjen, mitt inntrykk, har ingen kilde på det). Det sjekkes for HD, AD og OCD i skulder, er lite HD/AD i Norge/Sverige, sjelden med alvorlig diagnose, litt mer OCD? I tillegg finnes epilepsi (som det jobbes godt med, virker det som, tror ikke det er så utbredt), mageomdreining og miltomdreining, sistnevnte har de visstnok mye større risiko for enn andre raser, men det er fortsatt ikke vanlig. Har også hørt at enkelte kan reagere med kløe ved for mye protein i maten (?). En del øyelyser også, der er det vel først og fremst øyenvippehår som vokser innover som dukker opp og katarakt en sjelden gang. Det høres jo egentlig mye ut, men jeg tror de bare har god oversikt og er veldig åpne om hva som finnes på rasen selv om forekomsten er lav. Ja, det har jeg også tenkt over. Kanskje de faller litt mellom to stoler? Gode, allsidige hunder er de ihvertfall!

Får vel lage en egen bildetråd til den lenge etterlengtede.

Det har ordnet seg med transport!

Tusen takk for tips! Det går sånn rundt i hodet på meg nå at jeg hadde ikke tenkt så langt. Fullt i ferietider, men de skulle få det til! De skulle ringe vedkommende som har katten nå og avtale henting. Så da mangler jeg bare transport fra Arendal dyrepensjonat og til Osloområdet snarest mulig, hørtes ut som om det var plass til ham frem til fredag ihvertfall.