Argyr

Nei, det er ikke det. Å gjøre narr av klyser som bagatelliserer fattigdom og faktisk forventer at vi skal synes synd på dem fordi de har penger, er derimot ganske greit. Dette handler om klysefaktor og det å ikke se skogen for bare trær, ikke penger eller utseende.

...sitter jeg og vurderer om jeg skal dusje nå eller etterpå. Viktig ting å lure på, det. Og så lurer jeg på hva han heter (eller het, kan jo hende han er dau), han fyren fra Vestlandet (tror jeg) med grått, krøllete hår som jeg har fra NRK et sted (tror jeg, igjen). Fjollete fyr. Jeg så noen som likna for et par dager siden og det plager meg enda at jeg ikke husker hvem han er. Tidligere i dag lagde jeg ny variant av godbiter, endelig myke godbiter som ikke kliner eller smuler! Jentene har godkjent og jeg har plassert godbiter litt her og der for å se hvordan de holder seg under ymse forhold. Åpen skål-testen havna øverst i bokhylla, tror ikke den hadde overlevd i en høyde de når opp til, for det var populært. Og så klipte jeg klør i stad, og konkluderte med at Dita (jeg bytta visst navn på henne, ble for mange k-er for meg) er en sånn hund som ikke bør få tenke så mye selv alltid. Visst er hun lur, men ikke så lur som hun tror selv. Hun synes vi kan leke sisten i stedet for å gå inn av og til, og fortsetter å gi meg fingeren med langline på. Det funker jo kjempebra! Søte, dumme myggen.

Nei, det er kaukaseren. Sentralasiateren er kort til semilanghåret (kort med manke og faner).

Langhåret er de ikke, og de pleier å kuperes, det stemmer. Heldigvis blir det forbudt i flere og flere land, og man ser oftere og oftere at de har både ører og hale. Men at det "burde ringe noen bjeller når han er svart og hvit og har ører", som var det du skrev, det stemmer ikke. Svart og hvit er en vanlig farge. Det er vel heller pelslengde og hodeform som er dead giveaway på at hunden din ikke er en CAO.

Bør det?

...er jeg fastklemt av hunder. I dag har vi ikke gjort noe spennende, de har bare vært ute på tunet og løpt og herja, men det er greit, sier de. Da er de veldig fine.

" Mannen er i tillegg pålagt å betale daglig tvangsmulkt på 500 kroner fram til lignende forhold i hans saue- og geitehold er utbedret. " Akkurat... Lovverket eller håndhevelsen av det i dette landet når det kommer til dyrevelferd er helt, totalt og fullstendig på trynet. Han skulle vært fratatt alle dyr på flekken og ikke fått et ord med i laget på om de ble omplassert eller ei.

Det meste (alt?) som heter "krem" har vel vann i seg, og det skal man styre unna i kulda. Fettsalver, som f.eks. potevoks, vaselin eller spenefett (ikke spenol, det er en krem) er trygt. Vil man bruke krem for å tilføre fuktighet så bør det brukes i god tid før man skal ut så vannet rekker å tas opp eller fordampe, f.eks. etter kveldstur.

..er vi slitne alle mann etter å ha vært på miljøtrening og lekt med venner etterpå. Tenker jeg skal ligge her under varmeteppet mitt utover natta, og det er nok ikke mye mer liv i frøknene, de fikk en laksefilet på deling til middag og så skrudde de seg av. Kita er nok mest sliten, for så mange hunder på et sted har hun neppe sett før. Oioioi! Det var ikke så lett å prøve å røske meg avgårde for å lukte på løpetidsflekker mens man så på og prøvde å komme til alle hundene og prøvde å få godbiter ut av meg samtidig, men egentlig ikke ha tid til å vente på godbit, så man bare prøver alt på en gang. Sitt-dekk-hopp-dekk-dra-snus-dekk-snurrerundtsegselv. Enda godt hun ikke kan så mye, så fikk hun kort repertoar å gjenta.

Nå bodde du jo ikke rett over grensa, da. Men la gå! You win this time! 20 grader inne er jo varmt! Det er ok utetemperatur om sommeren, da er det levelig. Inne må det være mye kaldere. Rundt 14-16 grader er fint og så kan man regulere med klær og tepper. ...har jeg vaska gulv etter Katla, er ganske sikker på at hun har funnet en mye brukt utedo for katt, for hun SKAL bort dit og øra detter helt av. Det blir så lekkert spy av sånt.

Ja, selvsagt. Da får du ihvertfall en indikasjon på om stemningen roer seg etterhvert eller om de bare holder det gående, greit å vite hvor lista ligger.

Folk flest i Norge har vel såpass gode vinduer at de ikke tenker så mye på det, kanskje? Men noe varmetap blir det vel uansett. Enig! Vær generelt er egentig litt fascinerende. Spesielt ekstremt eller uvanlig vær. Ja, nei, altså.. Eh... *kremt* Jeg er ikke borte til faste tider, men jeg er jo stadig i butikken eller hos legen, og siden jeg ikke har bil så er det litt upraktisk å ha med hund, kan man si. Treninga har bestått mest i at jeg har vært borte i korte perioder om gangen, og økt fra å kaste søppel til å reise kollektivt til Elverum (og det tar jo sin tid) og sørga for pass de gangene alenetiden har blitt lang. Det har bare vært for lite egentlig trening mellom gangene jeg har måttet reise fra, jeg har liksom bare tura frem og tenkt at det går seg til. Kanskje du kunne begynt å gå på kaffebesøk over tunet? Da kan du kanskje låne en maskin der borte og se på dem live ved å fjernstyre mac-saken? Jeg har ikke peiling på mac, men jeg bruker et program som heter Teamviewer. Kanskje enklere å sette opp en skype-samtale mellom maskinene, det fungerte dårlig hos meg siden laptopen jeg har der inne strengt tatt er halvdau.

Såvidt jeg vet er hun det, ja. Hun er dømt for dyreplageri (blant annet) der også, og har ikke lov å drive oppdrett. Litt usikker på om hun har lov å eie hund der, men hun ser kanskje ikke poenget når hun ikke får drive oppdrett.

Hun har ingenting med denne blandingen å gjøre, hun har ikke hund lenger. Dette var noen på vestlandet som blandet sin pyreneer og ovtcharka (begge ble avlivet da far var ca 4 og mor ca 5 år), jeg antar at noen så har blandet videre med malamute/husky-blanding. Det er også noen (i sørvest?) som har blandet pyreneer/ovtcharkablandingen med rottweiler. Ville neppe gått for noen av disse blandingene, men spesielt ikke når de blander inn polarhund, det er ren idioti.

Ja, det er jo flott! Jeg har hatt den tvilsomme gleden av kunstig overgangsalder i en kort periode, komplett med hot flashes. Du har min fulle sympati. Nei, på mange måter er det nok greiere å være hund. Så lenge man havner et fornuftig sted, i alle fall. En vill bjørn med dyrepassere, det hadde vært noe å være! Jeg mente et litt bredere publikum enn kun sonen, da. Det har nok ikke gjort saken noe bedre at jeg er hjemme heller, hun har jo fått full anledning til å klenge på meg nesten hele døgnet, fått lov å bli med på badet om kvelden, sove i senga, ligger stort sett helt oppi meg, gjerne med hodet i fanget mitt, osv. Jeg synes jo det er koselig, men det er nok ikke helt sunt for en hund som i utgangspunktet er litt uselvstendig og ikke har andre hunder eller mennesker rundt seg mesteparten av tiden. Litt for mye "du och jag". I tillegg har jeg drevet og forsvunnet når hun ikke følger med på tur, for å oppmuntre til å holde seg i nærheten og følge med. Det har sikkert ikke hjulpet, det heller. Og så kan vi legge til at jeg har trent for sjelden og ikke veldig systematisk, og det har fungert på mer selvstendige hunder, men ikke Katla. Jeg visste hun var urolig, men siden hun ikke rørte noenting og ikke gjorde fra seg, så tenkte jeg at pipinga når jeg gikk bare var misfornøyd klaging over at hun ikke fikk være med, som sikkert gikk over, for det har de andre hatt også. Sutring og/eller bjeffing når jeg har gått, og så blitt stille når de skjønte at det ikke funka, og det har blitt mindre jo eldre de har blitt. Katla piper gjerne når det er noe hun vil og ikke får, om det er maten som lages for treigt, om hun er stengt borte eller om det er hund/folk/leker hun vil bort til, så vokal er hun absolutt. Og så kom jeg hjem til den maltraktere døra og en hund som var rimelig bortreist, da ramla poletten ned. Da skjønte jeg hvorfor det å være rolig når jeg gikk og kom tilbake ikke hadde noen effekt på stressnivået hun viste og at hun ikke var sleip når hun prøvde å smette ut døra når hun skjønte jeg skulle gå. Da var det bare å slå seg selv i hodet og begynne å planlegge så det ikke ble noe verre. Her ligger det til dels genetisk, jeg fikk ihvertfall tilbakemelding fra oppdretter om at de hadde en tendens til å være litt sånn - men hun selv hadde jo andre hunder, og dermed ble det ikke noe problem fordi de knytta seg til hverandre også. Så konklusjonen for Katlas del blir vel en uheldig kombinasjon av flere faktorer. Det kan jo hende du har en sånn du også, for alt vi vet? Men med andre hunder tilstede? Eller kanskje hun bare er mammas lille gull og blir fornærma over at hun ikke får være med. Det jeg synes er litt rart, er at hun trenger veldig lite støtte av meg for å sjekke ut skumle ting. Hun vil ha støtte, vite at jeg er bak henne og ikke løper skrikende i motsatt retning, men hun er hele tiden i forkant og nærmer seg verdens styggeste grantre som plutselig står på stien og er farlig. Men det er kanskje jeg som surrer med hva som er hva når det kommer til mentalitet? Hun har mot, men ikke selvstendighet kanskje? Blir spennende å gå MH etterhvert. Jeg vet ikke hva du har tilgang til av duppeditter jeg? Jeg synes livestreaming var best, siden poenget var å evaluere hvordan det gikk, kunne avbryte ved behov, finne best tidspunkt å slippe ut igjen, osv. Dermed måtte jeg ha to duppeditter som kunne kommunisere live med hverandre. Om du uansett ikke får brutt inn underveis, så kunne du kanskje satt laptopen mot der de er og satt den på opptak og sett over etterpå? Hvis du har laptop med fungerende kamera, da. Håper det går over all forventning og fortsetter i lang, lang tid!

Du bor bare såvidt i Hedmark. Jeg tror ikke været slår om så veldig i det man krysser fylkesgrensa. Men nei, -25 og kaldere er ikke noe å trakte etter, særlig i utette hus. Jeg trekker for gardinene og merker forskjell på varmetapet. Nå er vel du litt mer glad i varme inne enn det jeg er, så da er det sikkert like greit at vi bor der vi bor og ikke omvendt. Ellernosånt. ..driver Kita og vandrer, så da vil hun sikkert ut. Får bli to turer ut før sengetid da, er vel ingen som klager på det bortsett fra meg, og det bryr de seg ikke om, slemmingene.

Jeg har slutta å prøve å bli klok på været, det kan meteorologene få fortsette å prøve på. Her er det to elver som møtes, og den ene fryser gjerne til, men den andre er mye vrangere. Det har jeg lurt på hva som årsaken til, men så slutta jeg. Her er årets kulderekord -32, mens i Elverum som er en halvtime sørover er rekorden -22. For Evenstad, som er like langt unna i motsatt retning, er rekorden -28. Alle tre ligger helt inntil Glomma, så den har nok ihvertfall ingenting med saken å gjøre. Evenstad og Rena ligger i samme dalen, og da skulle man jo tro det var kaldere lenger nord, men nei.

Da blir de neppe fanga ihvertfall, men nå som det er så mye snø så skal det ingenting til for at det blir veldig ubehagelig for dem å bli oppdaga av en hund eller to. Godt hun stoppa Jeg har ikke hagegjerde, jeg har viltgjerde.

Gjerde som ikke er tett er egentlig verre enn ikke gjerde, synes jeg. Tenk om de føler seg fanget på innsiden og det plutselig kommer hund? Men du har kanskje såpass store områder der gjerdet ligger at de kommer seg lett ut? De gangene jeg har hovedporten åpen her, så åpner jeg alltid porten i motsatt ende også, så det ikke skal komme elg eller rådyr inn som bare har en utgang. Har testa elg innafor gjerdet, og det frister ikke til gjentakelse. Den kom seg riktig nok inn selv for å stjele epler og burde være glad den ble hjulpet ut, men den så det ikke helt på den måten. Hjalp ikke stort å åpne porten den kom gjennom heller, for elgen hadde hoppa over og visste ikkeno om noen port. Nå har jeg riktignok veldig mye mindre område enn den gangen, så det er nok ikke så sannsynlig at det skjer her. Ikke har jeg epletre heller.

I den korte perioden hvor jeg hadde hund men ikke gjerde, så pleide jeg å bråke veldig på vei ut døra og gjerne holde igjen hunden i døra et halvt minutt så eventuelle rådyr kunne sprette avgårde inn i skogen i eget tempo. Nå har jeg jo gjerde, og det virker som om de vet at jeg har gjerde, for de fortsetter å komme hit til tross for at det plutselig kan komme hunder på tunet. Ja, burka til deg! Eller i det minste to lags heldress i ull nå om vinteren. Du er ikke alene om det. De slipper å ta ansvar for det som etterlates og slipper å klandres for å ha tatt valget. Men til syvende og sist synes jeg det er greit å ha det valget selv. Jeg ser litt omvendt på det kanskje, det er på en måte den ultimate backup-plan, hvis absolutt alt er helt ille. Blir på en måte en slags motivasjon til å holde ut og prøve å fokusere på det som er bra. Jeg har riktignok ikke barn og er nok (ville i hvertfall vært om jeg "måtte") egoistisk nok til å sette konsekvenser for andre til side, så jeg kan se lettere på det enn en del andre tror jeg. Men jeg tenker rett som det er at jeg gjerne skulle vært avskrudd for en stund, opphøre å eksistere i minst noen måneder, det høres deilig ut. Dessverre får man ikke ta pauser, så da får man heller grave seg litt ned og vente på bedre dager. Jeg tror man har en tendens til å se det man vil se, evt. legge merke til det som en er dypt uenig i eller blir irritert av. For jeg synes nemlig majoriteten jubler over sommer, det er en og annen som klager, ja, men stort sett er det fantastisk med sol og varme og folk skal bli brune og greier. Jeg liker vinteren, og legger merke til mye snakk om at det er for kaldt og for mye snø og folk reiser på ferie til varmere strøk for å slippe unna. Jeg synes ikke jeg hører om masse folk som reiser til kaldere strøk for å slippe unna varmen. De som trives best med sesong X eller Y, gleder seg høytlytt og irriterer på seg de som hater sesong X eller Y som pesten, og sånn går no dagan. Lev og la leve, tenker jeg. Tror jeg begynner å bli gammal. Ja, det går mye bedre nå! Begynne som sagt fra scratch, og da begynte vi med at hun skulle være alene på kjøkkenet og fortsatt kunne se meg, liksom. Å være avstengt fra meg med en grind var rimelig fælt til å begynne med. Gjennomgående mangel på selvstendighet og altfor knytta til/avhengig av meg. Jeg burde nok ha tatt mer høyde for at det ikke var en ovcharkavalp jeg fikk i hus, men spist er spist og bedre sent enn aldri. Jeg fikk mye mer informasjon av å filme enn å bare lytte, ihvertfall. For eksempel fikk jeg klarhet i at dunkene jeg hørte ikke var Katla som skrapet eller hoppa på den, det var begge to som krasja litt i den fordi de lekte, det var veldig godt å se. Og jeg kan se forskjell på stillheten når det faktisk er ro der inne og når det bare er stille fordi hun ligger med øra på stilk. Hvis du har mulighet til å gjøre det og er nysgjerrig, så hvorfor ikke? Og lykke til med utprøving (?), håper det går best mulig, på den ene eller den andre måten! Flink Strider! ...skal jeg gå og fyre i ovnen, for jeg fryser. Logisk nok, siden det nå er 15-20 grader varmere ute enn det har vært i det siste.

Det gir mye ekstra varme når man er altfor varm uten klær, altså. Jeg testa blant annet lin, prøvde å finne lettest mulige klær for å beskytte mot strålinga, men alt sånt tynt og sommerlig var helt uten virkning. Lin var helt ubrukelig, måtte være tjukt og tettvevd for å kunne beskytte huden, og det var jo kjempevarmt. Derfor var tanken burka - heldekkende, men luftig (ingen kunne vel vite hva jeg hadde eller ikke hadde på under). Magen min trenger ingen grunn til å krangle overhodet, men jeg synes det er unødvendig når den setter inn ekstragir. Og så er det litt ukult, hele den følelsen av at man har blitt slått gjentatte ganger av en kjøtthammer på størrelse med en traktor og så blitt dopa sånn halvveis ned i tillegg. Tipper det er omtrent like koselig som bunnfrosten du kjenner på om vinteren. Enda godt vi ikke er bikkjer! Våren, ja! Men så kommer slemmesommeren som alle elsker og som jeg prøver hardt å være glad i, og så møkkahøsten som bare er fuktig, mørk, hustrig, rotete og møkkete. Fiiine farger, sier folk. Brun er ikke en fin farge. Det er ikke det mest interessante her i verden, nei. "Heldigvis" er jo tid noe jeg har nok av. Ja, hun var i ferd med å bli en sånn som ødelegger både huset og seg selv i ren angst. Sist hun var alene prøvde hun å tygge/klore seg gjennom en dør. Etter det har vi gått tilbake til scratch, og da har hun ikke vært hjemme alene i treningsperioden, for å unngå tilbakefall. Det er noe av grunnen til at jeg kjøpte Kita (men ikke hele grunnen, sånn i tilfelle noen får åndenød), det hjelper en del tror jeg.

Jeg vurderte seriøst å kjøpe meg burka, tynt sommerstoff som det gikk an å leve i uten å smelte kunne jeg bare glemme. Hadde begynt å se på solskjerming til hus også, jeg var rimelig forbanna på alt som het sommer og sol og ville helst flytte inn i en hule et sted. De første somrene med full effekt, storkoste jeg meg ute, lenge nok til at "anfallene" begynte å melde seg, med varmeutslett, svimmelhet/sløvhet, magekramper, diaré og verking i alle ledd og muskler. Sommeren har fått bånd på seg, men jaggu kan den enda bite om jeg ikke er forsiktig. Om vinteren blir jeg egentlig bare litt stivere og vondere der jeg allerede er stiv og vond så lenge det er stabilt kaldt, og jeg har snøfreser så det ikke er et problem heller (mens å klippe gress om sommeren medfører tidligere nevnte morsomheter). Men jeg foretrekker absolutt våren, den tida hvor det er lyst, det begynner å bli grønt, men ikke gjørmete, og før absolutt alt av insekter våkner og sikter seg inn på meg. Den tida er så kort at jeg har lært meg å nyte vinteren, det er ihvertfall fravær av en del skit for min del. Så jeg tror vi skjønner hverandre innmari godt jeg! Merkelig at man kan fryse halvt ihjel og forgå av varme i samme landet, det må være en designfeil. ...har jentene vært "alene" (de tror ihvertfall det) i to timer mens jeg har sittet musestille og spionert via webcam. Ikke akkurat rolig, men det var mest fordi de lekte og herja og det var ihvertfall ingen tilløp til angst. Katla er borte ved døra og lytter til tider, eller ligger stille med hodet hevet og lytter, men det er milevid forskjell på å gå i ventemodus og å gå i panikkmodus. Snart er vi forhåpentligvis der at de begge legger seg til å sove mens de er der inne. Nå føler jeg at jeg faktisk kan la Katla være igjen hjemme en liten time , det er snart to måneder siden sist hun faktisk var hjemme uten meg og ikke bare trodde hun var det.

Jeg var litt fargerik i beskrivelsen, men det føltes jaggu rimelig fargerikt når det stod på. Nå får jeg heldigvis bare vanlig soleksem på armer og i ansikt som blir mildere utover sommeren, solkrem og xylocain fikser biffen. Det er jo fint med alt som kan fikses, selv om medisinen som gjør det levelig å være i sola tilsier at jeg ikke bør være i sola. Vi får håpe på evig vår med stabilt tørt vær og levelig temperatur, tror jeg. Det er vel like sannsynlig som å vinne i lotto. Håper du får til noe skikkelig varme hos deg snart. Oljeovn, stråleovn, terassevarmer eller alle tre, kanskje.

Får lyst å gi deg en klem jeg. Fortrinnsvis en varm en! Og så håper jeg du ikke har så veldig lyst å slå meg helseløs selv om jeg liker vinteren. Selv har jeg ymse utslag på alt som kan kalles vær (og vi har jo litt vær i Norge, fuktig, kaldt, varmt, store omslag), men varme er verst. Prøver å ikke propagandere ovenfor andre hva de bør like eller gjøre eller "bare å ditten og datten", vi liker forskjellige ting og noen av oss har utfordringer som gjør ting annerledes. Det var verre før, da jeg var rimelig allergisk mot sollys og fikk beskjed om at jeg kunne jo bare ha på meg mindre klær hvis det var så varmt. Rent bortsett fra at jeg faktisk måtte dekke til huden med noe som var tykt nok til å beskytte mot stråling for at ikke huden min skulle boble og skrelle av. Nå kan jeg i det minste være ute i sola uten at huden detter av, men om jeg er aldri så naken, så tåler jeg fortsatt ikke temperaturen spesielt bra, det kan utløse en ganske heftig betennelsesreaksjon som gir utslag både her og der (tenker jeg sparer dere for detaljene). Håper du finner en slags løsning, om det så er å flytte til varmere strøk, for man kan ikke og skal ikke ha det sånn. Virkelig ikke!

Helt ukjent kennel for meg, far var veldig ukjent, men morslinjen har noe av samme slekta bak som Argyr, min første charkis. Tror det blir noen digre hoder på de valpene der! Bare gled deg, jeg tror ikke det finnes noe finere enn ovtcharkavalper.