Argyr

Katla fant pinne! Kita vil også ha pinne! Den.. Den TOK pinnen! Pinneeeeeeeen! Jeg tror det står noen bak Katla. En kjapp posering på tunet før vi gikk inn

I går fylte Katla ni måneder, og da er det på tide med måling, veiing og bilder! Hun er ca 62 høy, ca 37 kg og mye finere enn på mine møkkabilder. Kita ble også veid og havnet på 22 kg, hun har gått opp halvannen kg siden hun kom og nå synes jeg hun er i fint hold. Greit om fingrene ikke bare forsvinner inn mellom ribbeina, synes jeg. Bilder fra tur i -21 i dag. Hauger og lass av dem! Middels tam valpeslamp Skogen vår er fin, den! Dum & dummere Må ha med dette også, jeg liker utsikten. *dele opp*

...synes jeg Katla kunne brukt hundeeieres universalvekkerklokke en dag jeg faktisk prøvde å stå opp tidlig og ikke den dagen jeg hadde bestemt meg for å sove ut litt. Men å få opp et ukjent objekt (muligens en stor bit av en rød gummileke jeg ikke kjenner igjen) fra magen trumfer definitivt mitt behov for søvn. Og så lurer jeg på hvorfor jeg er innhul-sulten når jeg strengt tatt skulle sovet nå, det gikk ikke SÅ lang tid mellom kveldsmat og seng. Ikke verdens mest appetittvekkende vekking heller.

Hvem, hva, hvor?

Bare å le! Jeg var fullstendig klar over at det kom til å bli minst en trynings, jeg har ikke stått på noe som likner på ski på 15 år, og bikkjene har aldri fått lov å dra før, så jeg synes det gikk overraskende bra, egentlig. Problemet er at det er en veldig svingete vei, og jeg synes vel at vi ikke trenger å svinge i ørtogførti km i timen. Ikke er den spesielt lang heller, så ikke helt egnet. Bakken hjem og bakken omtrent midt i er for bratte til at de får dra meg opp og til at de får lov å dra meg ned. Stoppe av seg selv har vi ikke hørt om. Stoppe gjør man når kjerringa bak plutselig bråstopper og skiene stikker alle veier. Ønsker meg virkelig spark, men tror lommeboka mener at vinterbudsjettet er rimelig brukt opp, så kanskje neste år. Går det an å feste sånn hundekjørerbrems på spark eller må man satse på at å bremse med en fot har noen som helst effekt?

Visste dere at miniski ikke har bremser? Det hadde ikke jeg tenkt så mye på, lur som jeg er. Tenkte jeg skulle være smart, kjøpte to miniski, gikk og fant en vei med masse snø for å starte pent, men der måtte jeg gå for egen maskin, og miniski er ikke laget for ha en på hvert bein i 30 cm snø og rett bortover. Neinei, ut på brøyta vei da. Enten gikk jeg og klabba bortover mens bikkjene surra hit og dit og lukta på tisseflekker, eller så gikk det rett frem i økende hastighet. De kommer opp i ganske god fart når det bare øker på. Rooolig! Stopp! Brems? Uhhhmmmmm... Nei, det har jeg visst ikke lært dem. Det ble to delvis kontrollerte fall og to-tre rumpebremser. En mistet sokk, to fornøyde hunder og en eier som er lettere smadra. To stk. nye miniski byttes i spark med brems.

Siden damen er hyggelig og positiv til hund, så kunne du kanskje fått lov å lage en slags rampe med underlag med godt grep? ...skal jeg gå og legge meg! Hvert øyeblikk. Snart...

Poenget var vel å være ærlig om hovedtrekkene i sin livssituasjon og løsninger man har på eventuelle problemer som måtte oppstå. Jeg har fått spørsmål om hvordan jeg planlegger å gjøre det med valp i begynnelsen, hvordan hverdagen min ser ut, hvor mye vil hunden være alene, har jeg hundepassere/hjelp om noe skulle skje, etc. Når man snakker om disse tingene så er det naturlig for meg å si at jeg er hjemme, og det er naturlig å si at det er fordi jeg er varig syk fordi det forteller at det ikke er en midlertidig situasjon som plutselig endrer seg. Det er naturlig å nevne noe generelt om hvordan det påvirker mitt hundehold og hvilke løsninger jeg har for utfordringene, f.eks. at jeg har inngjerdet tun som er en redning de dagene jeg ikke orker/klarer å gå tur. For meg er dette like selvfølgelig informasjon som at jeg er hjemmekjær, rolig og bor uti skauen. Det forteller mye om hvordan en hund vil ha det i hverdagen, og hva slags hund som vil passe inn. Dersom man egentlig er arbeidsufør, men hjelper til i mammas firma noen timer i måneden, så blir det litt feil å si at man jobber ved Mors Dataservice AS, akkurat som det blir litt feil av en oppdretter å si at man avler LP-hunder når far kan gå fot og sitte bamse og mor har gått LP1 15 ganger uten opprykk. Det har noe med hva man prøver å kommunisere. Om oppdretter ikke tror at du klarer hunden pga. en diagnose eller har fordommer mot folk på AAP, og man derfor tror at for å få hund så må man tilbakeholde informasjon/pynte på sannheten, vil man egentlig ha hund derfra? Vil ikke det gnage i bakhodet? Vil man ikke være redd for at de skal finne det ut? Jeg kan trekke en sammenlikning til en oppdretter som har en hund med en skade. Er det ikke best å informere om det på forhånd, selv om det ikke har noen verdens ting å si for valpene? For valpekjøperne kan komme til å føle at noe har blitt holdt tilbake dersom de får vite av en tredjepart senere (og det kan man nesten banne på at de får). Kanskje valpekjøperne vil frykte at det kanskje er andre ting som ikke har kommet frem også? Det handler om å legge kortene på bordet og etablere tillit, ikke om hvem som har rett på å vite hva. Strengt tatt har ikke oppdretter rett til å vite noe som helst, og du har ikke rett til å få kjøpe hund, så det kommer man ikke så langt med.

At det går an å være så trøtt da. Ta meg et glass brus og så kle på oss og gå ut, tenker jeg. Kanskje vente til de våkner, men da er jeg redd jeg sovner, jeg og. Har vært trøtt i trynet i ukevis, men noe sier meg at å ta middagslurer ikke gjør saken noe bedre.

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det. Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer. Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

Det er strikk i toppen som holder den på plass, men det går sikkert an å herje den løs. Jeg har ingen hunder å prøve på. Jeg synes prisen var såpass hyggelig at det kanskje var verdt forsøket for enkelte, billig nok til å kjøpe reserver hvis de ikke detter av for et godt ord.

Legger inn med tillatelse: "Hei alle med hannhund i kulda. Har skjønt at det er ett problem med hannhunder med baller i kulda. Jeg har løst dette problemet med og strikke en slags sokk til selve ballesekken med en "løs" strikk i toppen. Om det er ønskelig kan jeg strikke disse på bestilling i 100% ull. Pris ca 50 kr. pluss frakt." Sandra.k.soreide@gmail.com

Jeg kjøpte først S til Kita. Jeg kunne nok ha fått dem på, men jeg valgte å gi meg med å hale og dra og heller bestille i en størrelse større. På størrelse S så er "skinnputa" nesten firkanta, mens på XL går det et stort buet felt bakerst på puta som dekker mer av poten. Fant ut av dette er "ekstra" i forhold til oppgitte mål. På mellomstørrelsene er det noe av det samme, bare mindre. Oppgitte mål er altså bredden (som er som oppgitt) og lengden (som kan være litt eller en del større enn oppgitt). Vanskelig med potesokker a gitt.

Katla bruker XL og Kita bruker M i de (bestilt fra ebay opprinnelig, men finner dem ikke der lenger). Hundekjørerbutikken sine i S og M tror jeg (røde og hvite). De fra dogbooties var ikke så billige, synes jeg - prisen er per sokk og ikke per 4-pakning eller par. Hakket dyrere enn hundekjørerbutikken sine, faktisk. Men mye fancy varianter, da.

Jeg bruker enten de fra hundekjørerbutikken (og da kjøper jeg gjerne seks stykker ) eller disse: http://www.aliexpress.com/item/ASLT-2015-New-Arrivals-Pet-dog-supplies-large-dog-waterproof-boots-walking-shoes-Free-Shipping/32505199942.html Ville ha noe litt kraftigere til skare og holkeføre, synes de virker veldig fine til det siden stoffet er kraftig og det er "skinn" under. Ovtcharkaer skal tåle omtrent hur mye kulde som helst (og det gjør de jo også), men de fryser jaggu på potene de og, når de står og går på snø i et utall minusgrader. Det er sikkert en vanesak hvor mye de fryser og hvor mye de bryr seg om at de fryser, og jeg tror ikke de står først i køen for frostskader på potene, men når man vet at de synes det er ubehagelig, hvorfor ikke gjøre noe med det, liksom? "Naken" i -30 etter et bad høres ut som galskap! Jeg driver ikke og kler på mine til stadighet heller, jeg ser an vær, føre og hvordan de ter seg. Løfter de på labber og vil fort inn når vi er ute i hagen, så tar vi på sokker og evt. dekken om vi skal være ute lengre. Det er ikke veldig tjukke dekken jeg har, det er mest for å ha et ekstra lag som holder varmen inne mens vi er ute og rører oss. Det blåser sjelden her, men om vinteren blir det gjerne ned i 25-30 minus, så langt i år er kulderekorden -26,6. Skulle vi ha vært stillestående over tid i 15-20 minus og kaldere, så måtte ihvertfall den minste hatt noe betraktelig varmere som dekket bedre. Heldekkende ulldress eller sovepose. Hun kan finne på å fryse på soverommet om natta liksom, til tross for at hun ligger på dyna oppi senga (da legger jeg dyna over henne i stedet). Men så har jeg det kaldt inne, da. I det minste blir overgangen mellom inne og ute litt mindre på den måten.

Før i tida, da hunder fortsatt døde av parvo, tisper måtte ha minst ett kull, man drukna ekstravalpene i ei bøtte og potesokker var noe bare hundekjørere hadde hørt om? Det var sikkert gode tider. Har ikke hatt potesokker før nå, jeg. Delvis fordi jeg har bodd varmere og hatt hunder med masse pels, men også fordi "det tåler de sikkert". Har liksom ikke tenkt så mye over at det faktisk er helt unødvendig at de står og løfter bein og er utilpass hvis man kan hindre det. Selv hunder med masse pels, laget for polarvinter, kan fryse, spesielt på føttene. Og de klarer seg sikkert helt fint uten sokker, men det betyr jo ikke at de har det best uten. Neida, det var ikke det du mente, og man trenger ikke være hysterisk. Man trenger ikke være "uhysterisk" på trass heller.

...spiser jeg restemat og ser på vofsene inne på soverommet via fjerntilgang til den gamle laptopen min. Kameraet på den lever enda, aberet er at jeg må ha på flombelysning der inne for å se noe som helst. Kita har inntatt senga og lagt seg for å sove, ser det ut som. Katla ligger ved døra, men hun har ihvertfall lagt ned hodet i stedet for å pipe og glo på døra. Nå skulle jeg til å poste, og så gikk hun og la seg i senga sammen med Kita, nedpå med hodet og alt. Det er første gang jeg har sett henne legge seg noe annet sted enn inntil døra. Fremgang!

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Jeg tenker også kreft, dessverre.

Er mye "kinating" fra Australia også, har jeg merket. Kanskje det er brystmål? Jeg har heller ikke giddet å sende ting i retur, ga bort to pakker med potesokker i dag fordi de var for små, de var i strl XL og S (to forskjellige merker) og kjøpt til myggen på 20kg. Forresten lurer jeg på hva de tenker med, de som lager hundedekken. De må jo tro at hunder har beina til en t-rex, så store beinreimer det er på dem. ...er jeg fortsatt våken og trøtt. Ikke kald da, nå er det 13 grader og mer levelig for de bitene som stikker ut fra teppet.

@Ganzie

Nå er det 11 grader her inne. Hurra! Opp fra 9, som det var da vi kom hjem i stad. Rakk ikke å fyre før jeg dro, så det sank fra 10 til 9 på noen timer. Vi ligger i en haug, inntulla i tepper alle tre , de to med pels sover. Jeg lurer på om jeg ikke må ta en lur selv, øynene har trua med å dette igjen i hele dag. Vil helst være våken og mate ovnen, dog.

...er det 13 grader her inne. Jeg synes ikke det var så ille før vi dro ut, men når vi kom hjem igjen etter at jeg hadde fått kulda i kroppen, så var det rimelig hustrig. Må passe meg for å legge meg for godt til under varmeteppet, for da kommer jeg meg ikke opp igjen for å legge mer ved i ovnen. Fornøyde hunder da, så resten av dagen blir det vel bare tisseturer ut og jeg kan vurdere å lage middag. Biff chop suey med nudler, tror jeg.

Har lært meg å sjekke mål og ikke lese størrelser på ebay. Kinesiske størrelser er ikke de samme som europeiske når det kommer til folk, og til hunder er det gjerne snakk om ting til småhunder, og går fra størrelse chihuahua til cavalier. Har blant annet klart å kjøpe potesokker i største størrelse og de passer nesten til bikkja på 20 kilo. ...er det -22,5 ute og det er meldt kaldere de neste dagene. Miljøtrening i morgen er avlyst på grunn av kulda, så da får vi vel finne på noe annet. Finne frem dekken og sokker tror jeg, når det er 20 blå og nedover blir det nok minst noen kalde tær, bevegelse eller ei.

..er jeg irritert, men tenker også at det er jo greit å av og til få bekreftet at fordommene man har faktisk stemmer. Ble kastet ut av en gruppe for rovdyrspor fordi det ble en diskusjon om at det var utrivelig med ulv, og jeg var ikke enig. Og siden jeg bor i området de snakker om, så var det visst ikke akseptabelt å si noe sånt, hadde nok vært greiere om jeg bodde i Oslo så de kunne sagt at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt. Avreagering er for bikkjer! Og fanatisme er for idioter.