Argyr

Det er et stort uvær, men vi hører neppe de samme smellene, "litt" for langt i mellom til det. Jeg tvang henne inn når det begynte å bøtte ned enda mer, og la henne i et teppe til tørk. Trenger ikke prøve å bli syk, liksom.

Bikkja mi er helt kørka. De fikk hvert sitt tyggebein, men Dita er litt teit og spiser bare opp litt og skal vokte resten. Det er dust nok, men hun har altså lagt det fra seg ute, i regn og lyn og torden. Og der sitter hun og passer på beinet sitt og ser mer og mer ut som ei drukna katte. Hvem hun vokter det for vet jeg ikke, for Katla er hakket lurere og står på trappa under tak. Jeg ropte henne inn, da var hun innom og sa hei og så løp hun ut igjen. Fint de ikke er redde for uvær, da.

I helga har vi vært på grossertreff på Lillehammer og vært innom utstillingsringen. Det var et veldig hyggelig treff med trivelige folk og hunder og mye fine premier. På det meste var vi vel ti hunder, hvorav fem grossere. Dita vant hurtigløpet og Katla tapte så det sang. Hun fikk premie for kunstnerisk utførelse, hun bråsnudde nemlig rett før mållinja. Jeg og Katla vant hinderløypa og kom på fjerde plass i matchshowet. Jentene fikk også teste teltliv for første gang, så det har vært en begivenhetsrik helg. På lørdag stilte vi på NKK Lillehammer, og der fikk vi blått alle mann, utenom de to championene. Kritikken: Corr size. G skull.needs strong muzzle corr shouldr. short upperarm. corr topline enough hindquart. in movm slightl narrow in front. Knipsa noen bilder med mobilen på søndag, desverre ble det ingen bilder da alle grosserne var der på lørdag, for da var jeg så trøtt at jeg ikke visste hva jeg het (sånn blir man av å ikke sove).

...har jeg lakenskrekk. Eller er jeg mest putevar? Håhå, nå var jeg morsom. Hvis jeg legger meg med bok, så blir det kanskje litt greiere.

Nydusjet skal man helst være da, ellers er det bortkasta.

...driver Dita og klasker meg på skulderen og seeeeeeer på meg, og når jeg ser på henne, så stuper hun halvveis kråke og vifter med tenna og er generelt tullete. Mon tro om hun prøver å hinte om at hun vil ha mat?

Triste greier.

Katla heter Brisi fra Gjømle på stamtavla, Brisi er en topp i de sveitsiske alper (nærmere bestemt Appenzeller-alpene, så det hadde vel passet bedre på en appenzeller, men pytt pytt). Jeg fikk velge stamtavlenavn på B og ville ha noe som passet rasen. Vurderte å kalle henne det til hverdags også, men ble aldri helt komfortabel med det, så da ble det Katla - oppkalt etter dragen i Brødrene Løvehjerte. Det er også en vulkan på Island. Jeg tror litt på troll i ord, så var forberedt på en realt bitchy tispe. Dita het Akita da jeg fikk henne, og det er et rasenavn i min verden. Først kortet jeg det bare ned til Kita, men så ble det for mange k'er med Katla og og hundekompis Akira, så da byttet jeg til Dita. Etter Dita von Teese, såklart - synes det passer til en mørk og smekker frøken. Ville beholde lyden i siste stavelse for å ikke gjøre overgangen så merkbar.

Huff, nei! Det er litt som å legge seg i frottélaken, ting klistrer seg liksom til huden. Kan ha noe å gjøre med at jeg barberer leggene omtrent en gang i måneden om sommeren og ellers aldri, så det er veldig uvant. Jeg er en særdeles hårløs ape, så tar ikke sånt så tungt. ..har jeg lagt inn et helt lass fine og morsomme bilder i tråden til jentene. Bare se her! *reklamere skamløst* @Banshee har vært her med ordentlig kamera, da blir det fart i sakene!

Var mye morsomt og mye fint! Ja, det har vi!

Men i all verden! Det er ikke vanlig, for å si det sånn. På grossertreff så pleier de aller fleste å gå fint sammen, uavhengig av kjønn. Men så er det vel ikke så vanlig at hundeeiere bevæpner seg med stokk for å gå tur med hunden heller..

@Banshee tok noen veldig fine og morsomme bilder her, legger ut "noen" av dem, jeg! *drukne sonen i bilder*

...har jeg delt et par håndfuller bringebær med hundene. De synes godt at jeg kan slippe dem utenfor gjerdet så de kan plukke flere selv, men jeg vet at kattene gjør fra rundt der og da ville det blitt spist noe helt annet enn bringebær, vet jeg.

Nei, kunstgress vokser jo ikke. ..er jeg stolt av jentene mine. På vei hjem møtte vi en elghund som stod midt i veien og bjeffa på oss. Dita kan godt finne på å være bråkete i møtesituasjoner og Katla kan være en anelse overbegeistret, jeg skal ikke skryte på meg stålkontroll på noen av dem, særlig ikke når jeg er på sykkel, så jeg tenkte mitt om hvordan dette kom til å gå. Jeg lot dem trekke etter da den tusla oppover veien, men så stoppet den og kom mot oss i stedet. Jaja, da får det briste eller bære. Den kom helt opp i ansiktet på dem, fant ut at den ikke likte dem noe særlig og begynte å knurre, jeg sa at nå går vi, og så gikk vi, rett forbi! Katla ble en anelse forstyrra av at den kom opp ved siden av oss igjen (må jo hilse igjen da), men med litt overtalelse så satte hun nesa fremover hun og. Flinke pubertetsluser, det!

...har jeg klippet plen. Hele plenen, tilogmed. Kan ikke noen finne opp ekstremt saktevoksende gress? Som bare kommer opp om våren og må klippes maks en gang i måneden eller noe sånt? Nå skal jeg gumle focaccia og lade litt, og så skal vi ut og være fartsfantomer. Sykle fra alle insektene!

..venter jeg på at sola skal gå litt i retrett så vi kan ta en sykkeltur. Jeg burde klippe plen, men har ikke lyst, og bikkjene driver og moffer på en liten gneldrehund som er på besøk (håper jeg) et eller annet sted.

Høres ut som PostNord, ja.

PostNord kunne informere meg om at pakka befant seg under trappa mi! Ehm... Nei. At man må åpne en godt stengt port for å i det hele tatt komme til trappa mi har de visst glemt. Men det er klart, de har sikkert klart å snike seg inn uten at hverken jeg eller hundene har oppdaget det. De pleier liksom ikke reagere når det kommer noen, de. Ihvertfall ikke om de nesten kommer inn døra. Forøvrig får mine snuse og somle en hel del når vi er ute på tur, vi mosjonerer liksom ikke, vi rusler og koser oss. Det er derfor jeg blir så sur av at alle fylkets blodsugere skal surre rundt hodene våre og på oss, det tar bort hele turgleden når jeg må drive kappgang og dra med meg hundene for å ikke bli spist opp. Unntaket er når vi sykler, da er det ikke lov å surre, da er det dessuten farlig med bråstopper (det driver Dita og lærer, hun er god på å sette alle fire i bakken sånn helt plutselig).

PostNord altså.. Nå har de satt igjen pakka mi hos "naboen", dvs. noen som bor på motsatt side av feltet her. Det vet jeg kun fordi denne naboen ringte meg og sa de hadde fått en pakke som var min, antar de fant nummeret på pakken. Der skal vel adressen stå også, og det er litt forskjell på nummer 15 og 26. De har tydeligvis glemt at de ikke vil levere pakker til meg da. Eller så kom de på det oppi bakken her og valgte et tilfeldig hus eller noe. Før jeg fikk telefon fra naboen tok jeg kontakt med PN for å spørre hvor pakka mi befant seg, siden det stod at den var utlevert men ikke var hos meg. De ringte opp igjen etter at jeg hadde fått telefon fra naboen, men jeg lot som jeg fremdeles ikke visste noe jeg. For en gangs skyld kan de få stresse litt, sånn som de har tulla med meg oppigjennom fortjener de det. Jeg hadde ikke planer om å gå rundt med 30 kg tørrfor i dag. Må skaffe meg hundevogn om jeg skal bli boende her, skjønner jeg.

...lurer jeg på hvor i all verden Dita gjemmer all underulla hen. Hun hadde nesten ikke underull da hun kom, men Renavinteren har vel satt fart på ting. Satt og børsta bak i nakken hennes med furminator i over ti minutter og ble ikke ferdig. Bakpå rumpa kan jeg glemme furminator, det er ett drag og så er den helt full. Hun og katten Emil er røytemesterne i år.

Registrerte bare at hun ikke var storfan av fremmede hunder, jeg. Og at eierne kanskje muligens gjorde ting litt feil.

Tror jeg har truffet henne på miljøtrening noen ganger, hvis jeg ikke tar feil.

Nei, jeg kan ikke begripe at det er en ok måte å snakke på for noen som skal prøve å formidle informasjon til hundretusener av mennesker. Jeg vet jeg er ei sur kjerring altså, men jeg er ikke så gammel at jeg kan begynne med "da jeg var ung", så jeg synes litt skjerpings er på sin plass. ...driver jeg og pakker inn føttene mine i plastfolie og hundene ligger og sover. Det har de gjort mesteparten av dagen, vi sykla tross alt i går kveld. Det er ingen av oss vant med, da blir man sliten.

...har jeg prøvd å se på nyhetene, men måtte gi opp. Jeg blir nesten voldelig av å høre på "Det eeeeeeeeeeeeeeeeeehh er eeeeeeeeeeeeeeeeeeh Sky News eeeeh som eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeh melder ateeeeeeeeeeeeh". Snakk eller la være. Jeg er utvilsomt en sånn som har misofoni.

..har vi prøvd å gå tur. Vi kom omtrent 500 meter før jeg snudde og gikk hjem igjen. Sikkert hundre fluer holdt ansiktene våre med selskap hver eneste meter. Får prøve igjen i kveld. I går gikk vi tur i ni-ti-tida, da var det rimelig greit mesteparten av turen.