Nirm

Jeg tenker litt som med hundemat, som med menneskemat. Noen få mennesker klarer å leve på junkfood uten helseproblemer, men i det store løp er det vel ikke noe man ville fôret seg selv på i det daglige med tanke resultatene det gir. At en og annen hund fungerer fint på et fôrmerke gjør det ikke til et kvalitetsfôr, når brorparten ikke tåler det. Det vi ser, er ofte bare de ytre tegnene. Som pels, hud, avføring og hold. Hvordan noen hunder ser ut innvendig hadde egentlig vært spennende og vite også. Og ikke minst hva som skjer i det lange løp. Men jeg tviler på at det er så veldig mye forskning på akkurat den biten? På menneske vet vi jo hva visse kosthold gjør med oss mest sannsynelig. Men har dårlig tørrfôr noe innvirkning på livslengde på hunder eksempel? Fungerer ikke hunden min på et fôrmerker optimalt, bytter jeg med en gang. Nå har jeg vært igjennom ganske mange merker i løpet av livet med hund, og det jeg er mest fornøyd med, er Vom og Hundemat. Både med tanke på pels, hud, klør, avføring, energinivå og prestasjoner. Men nå trenger konkurransehunder litt nøyere oppfølging med fôring enn en famliehund, akkurat som at idrettsutøvere har et litt med nazi kostholdregime enn vi som bare sporter litt av og til for moroskyld.

Trur søren jeg skal sette meg på en C vitaminkur selv...

Fabrikkutsalget tar 600 kr for en kasse med 20 kg pølser, 550,- for det om du kjøper 5 kasser. Dvs at mange sparer overhode ikke noe ved å kjøpe fra fabrikkutsalget da. Det gir jo tross alt en pris på 15 og 13.75 per 0.5 kg. Prisen gikk forøvrig opp med 100 kr per kasse fra 1.1.12 der, så ganske drøy prisøkning synes jeg...

For franske hunder, eller for hunder som er rett og slett veldig løse og hengslete over alt?

Det er jo mulig å få kjøpt feller som fanger de levende. Så slipper du både at de ligger levende med knekt rygg eller moses, eller ha de med gift i seg. Hva du skal gjøre med de etterpå vet jeg ikke, men bære de ut i skogen kanskje? Link

Oj. Skjønner at det er noen år siden jeg brukte tørrfôr... Frister ikke å gå tilbake, selv om jeg må veie opp 100 kg mat senere idag. Edit: Da har jeg kjøpt 100 kg mat til hundene, og det kom på 1060,- kroner...

Takker for masse gode forslag. Har jo gaver til mange ganger framover nå! Skal nok dit "et par" ganger til i løpet av Noomis liv.

Veldig OT. Men ligger prisene på tørrfôr på dette nå?

Det er de bakerste som har blitt litt større. Får se hvordan ting utvikler seg videre. Husker ikke helt hvordan Vida var i løpetidene, men hu har så mye hår på magen at jeg antakelig ikke har lagt veldig merke til det. Verre med frøken nakenmage da. Føler seg som den nybegynneren til tider, og det kommer jo opp masse rare spørsmål plutselig.

Ah. Takker. Så babyen min starter egentlig å bli voksen bare? *stikke inn i fornektelsebobla igjen*

Noomi var vel ferdig med løpetiden sin for en drøy uke siden. Siden det har hun liksom fått litt mer "pupper" rett og slett. Ikke at brystvortene har blitt noe veldig større, men på en måte kjertlene og huden rundt (snart får hun sikkert hengepupper. ) Er det et tegn på innbilthet? Og når ca blir de evt innbilt? Har ikke hatt noen som er innbilt før, så der er jeg litt grønn kjenner jeg...

Om man skal sette ting litt på spissen, så er vel egentlig all atferd som ikke er direkte sykdomsrelatert (som hjernesvulst) eiers årsak, fordi vi ikke har kunnskapen nok til å veie opp for genetiske vanskeligeheter i det individet vi har. Men så skal det søren meg ikke være nødvendig og ha doktorgrad i etologi og 20 års erfaring med problemhunder for å oppdra en hund heller. Og det er ikke å komme bort fra at noen raser er superenkle å trene i forhold til andre raser, selv om de også har problemer. Det virker litt som om enkelte i denne tråden bruker situasjonen å kunne slå seg litt i brystet og si "se hvor flink jeg er". Noe som er ufattelig lett når man har et anonymt nick på nettet, for da trenger man faktisk ikke å ha eid en hund for alt vi vet. Vi har tross alt hatt folk her inne som har påstått at de har gått på kurs hos seg selv. For IWs del, så trur jeg rådet til Siri er noe jeg hadde gjort. Det blir lettere å prøve å forstå en situasjon dersom man ser det på film. I tillegg ville jeg ført en veldig nøye treningsdagbok. Få ned småting på papiret som kanskje kan være til hjelp for å komme i mål. Og er det ingen i nærheten der du kan ta kontakt med som kan hjelpe deg der borte?

Det eneste vi har av offisiell statistikk på schäferhunden, er jo leddhelse. Og selv om mange ikke ønsker det, så kommer nok bruksvarianten noe bedre ut der. Særlig om man tar hensyn til mørketall også, da det er utrolig mye mindre hos brukskennelene enn hos utstillingskennelene. For meg så er mørketall relevante, selv om de ikke er det for NKK. Har regnet ut leddstatistikk på en god del schäferhundkenneler, og det var en tydelig forskjell på bruks og utstilling etter min måte å regne på. Jeg regner med totalt fri for HD og AD ut fra hvor mange hunder de har i røntgbar alder, ikke hvor mange som er røntget. Den knekken i ryggen (regner med du tenker på den "kulen" enkelte har) finner du sikkert hos noen bruksschäfere også, men den er vel litt mer vanlig på showvarianten. Selv om det påstås at det kun er oppstillinga som skiller rygglinjen på variantene (da gjerne illustrert på en showschäfer som står rett opp og ned, og en oppstilt bruksschäfer som er veldig vinklet), så er det eksteriøret som også er med på å "bestemme" dette. Du finner bruksschäfere som er ganske "tradisjonelt schäferfarget" også, men de er vel ikke så ofte så røde som mange av showschäferne på det brune da. Men siden det er få som bryr seg så veldig mye om farge på bruksvarianten, så er det vel en del ting som ikke blir beholdt, nettopp fordi det ikke taes hensyn til i avl. Du finner også noen grå som er ganske lik disse utstillingsvariantenes gråfarge, selv om det ikke er det vanligste. Kommer du og skal ha ditt eller datt farge, så får du nok nei til valp overhode hos ganske mange. Farge er tross alt ekstremt lite viktig om man skal ha en brukshund, da egenskapene ikke sitter i den. Schäferfarger er forresten utrolig lett arvgang på de, og det er som oftest lett å forutse farger i de fleste kullene (at det kommer noen i den fargen, vet man jo likevel ikke). I Noomi sitt kull skulle det tross alt vært 1.5 valp som var sort i følge statistikken, men de ble kun grå. I Vidas kull er det både grå, sorte og sort/brune. Men nå er vel den viktigste forskjellen mellom bruks og show, det som er mellom øra...

Jeg trur ikke jeg har nerver til det. Hunden skal være borte fra deg en del minutter i klasse A. Har vært med på rapporttrening i Sverige, og egentlig er det ganske facinerende. Det er jo synd det er slutt på rapporten i Norge sånn sett. Men det er kanskje fordi det er så mange single hundefolk, for om man ser på startlistene så har nesten alle samme etternavn som hjelpefører.

Ikke alltid lett å ha tunga rett i munnen sikkert. Jeg hadde litt inntrykk av at rapport var jo bare å løpe fram og tilbake mellom eierene helt til jeg ble kjent med oppdretteren til Noomi. Jeg er liksom blitt litt miljøskadet og tvangslært om rapport. Og konklusjonen er at om noen trur det er pes å ha en sporhund i toppkondisjon, så bør de ikke satse på rapport. Edit etter din edit: Men du må ha opprykk i en annen gren fra apell til lägre for å få starte i skyddsen. Og jeg trur rapporten er likestilt med spor og rundering da.

Rapport er ikke en del av svensk skydd, men en helt egen konkurransegren. Og som 2ne nevner, en del av NBF programmet fortsatt, selv om det ikke har vært arrangert rapportkonkurranser i Norge på mange år, om man ser bort fra nordisk mesterskap. Om det konkurrerer noen i Finland eller Sverige med norskt opphav, er uvisst. I Nordisk mesterskap er det i hvert fall bare Finland og Sverige som stiller ekvipasjer. Strekningen i en klasse A konkurranse er på totalt 6100 meter, så budføring er jo bare mikroskopisk i forhold. Og i tillegg ingen egen gren, men en del av spesialøvelsene i klasse C og D. Svensk skydd består av lydighet, felt, spor, en form for rundering (der hunden må rundere med munnkurv) og bitearbeidet. Regner med at de har budføring i lägre klass ( C ) som alle andre, men det er ikke mulig å gå apell klass i skydds (D). Sverige har dessuten fått patruljehundklasse nå. Noe jeg misunner de litt, for det er moro å trene.

Hundeproblemer har vel også lett for å bli litt lokale? I "grenda mi" her i Oslo så er det ekstremt mye hundeproblemer. Det er nesten ingen som kan passere andre hunder uten å være idioter, og det ryker av og til sammen noen hunder her høres det ut som etter lydene. Derfor reiser jeg avgårde litt for å gå tur, for å komme unna disse bikkjene. Og jeg skal faktisk ikke så langt før det ikke er sånn. Da treffer jeg stort sett greie hunder. Av alle turene jeg har hatt rundt Sognsvann eksempel, så har jeg truffet på en stivbeint RR en gang, og det var bare å gå hvert til sitt og så gikk den og Nirm hvert til sitt fort. Går man litt i marka her, så treffer man jo nesten bare på løse settere synes jeg, og jeg kan ikke huske sist jeg traff en med hundeproblemer faktisk. Hundene her i "grenda" er aldri løse, selv om noen har forholdvis stor frihet i flexiline da...

Nemi har jo forutsetningene litt mer tilstede, og ikke bare være flaks. Blir spennende å følge henne.

Den er så genial. Prøvde å lete den opp, men fant den ikke.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt. Folk har jo sagt til meg at de aldri hadde giddi og brukt så mye penger jeg har for å rehabilitert Vida, og da sier de jo egentlig at de hadde gitt beng helt til korsbåndet hadde røket (og da regner jeg med at de hadde avlivet, for er man ikke interessert i å rehabilitere en hund er man ikke interessert i å operere og regner jeg med). Eneste jeg har hatt, er noen forkalkninger i ryggsøyle og låsninger. Så ville vel tatt han til en kiropraktor som du ble anbefalt, gjerne en som er virkelig god. Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...). Om du har veterinærer som har litt utstyr og er gode på slike ting, hadde jeg tatt en tur innom. Det ble eksempel brukt ultralyd på forklalkningene til Nirm (han hadde spondylose). For hans del, var det at han ble pensjonert litt tidlig fra konkurransen, for et elite program gjorde at han kjente den som satt i korsryggen litt for godt da. Ellers levde han flere år med de, og jeg merket det kun vinterstid, da han ikke kunne vasse i dyp snø lengre.

Synes bare det er litt morsomt å kunne gi de noe som ikke er i en hver butikk i Sverige bare. Ellers kan de jo bare kjøpe det selv liksom.

Grattis med den nye lille! Morsomt at det starter å komme flere bruksschäfere på sonen!

De var jo geniale! Yppelig å kunne ha med seg på rapporttreninger også. Og garantert ingen som har like. Det kan jo være noe til en annen gang jeg reiser bortover!

Og hvor ble det av posten om da Töddel fikk talerør? Den er virkelig lesbart for de som trur på dyretolker. Folk har lyst til å bli lurt, og det blir som med horoskoper. Man treffer alltid på noe. Og hvilken eier vil vel ikke bli fortalt at hunden elsker de og har lyst til å bo hos de resten av livet? Men det er litt betenkt om de skal starte å løse problematferd på denne måten evt...

Ikke sant. Og da tar vi ikke med den som ble politianmeldt, den som satt i fengsel og den som ble kasta ut av NKK en periode. Er det type spekemat? Som man får kjøpt i normale butikker? Du får si ifra om du plutselig synes det er interessant en dag, for da kan jeg sørge for at du får møte to valper derifra.